Selvmord

[AnonymBruker]

Jeg sliter med selvmordstanker grunnet ensomhet. 

Har ingen å prate med. nå finnes det ulike tjenester der man kan ta kontakt, men det er ofte vanskelig å komme igjennom. Samtidig synes jeg ofte responsen man får ikke er veldig menneskelig. Da de helt sikkert har et manus eller lignende å forholde seg til. 

Samtidig er de i de fleste normale fora strenge regler på snakk om selvmord. Slik som det er her. Skjønner at det er ment får å beskytte personer som har det vanskelig fra responser som kan være lite hjelpsom. Men det å bli behandlet som spedalsk når man forteller hvordan man har det er heller ikke spesielt hyggelig. 

Samtidig har jeg inntrykk av at de fleste ønsker å ta innover seg hvordan det er når man faller utenfor. Har ført så mange ganger når folk har tatt sitt liv eller forsøkt å gjøre det at de bare skulle spurt om hjelp eller pratet med noen. 

Men sannheten er det at ikke alle har noen å prate med, og helsevesenet vårt har ikke kapasitet til å hjelpe så det å spørre om hjelp betyr ikke at du får hjelp. Det virker på meg som om de fleste "normale" mennesker ikke ønsker å ta dette innover seg. Å heller vil skylde på personen som sliter istedet.

Jeg lurer på om det er en måte for folk å beskytte seg selv på. De skylder på personen som sliter, fordi dem ikke gjøre det riktige. Slik at de slipper å konfrontere det at ikke alle har de samme mulighetene sil å få hjelp. Da de mangler et sosialt nettverk og ressurser samtidig som at helsevesenet vårt er underdimensjonert i forhold til de oppgavene det er satt til. 

Tror også det kan ha en sammenheng med at de fleste ikke ønsker å hjelpe da de har nok mitt sitt eget liv, men samtidig ikke ønsker å konfrontere at det betyr at endel folk aldri vil få hjelp og aldri klare å finne seg et liv de synes er verd å leve. 

Hva tenker dere? 

Anonymkode: 6d5d4...19c

[AnonymBruker]

Det er vel ikke lov å snakke om selvmord her inne, men ring mental helse på 116 123

Anonymkode: 5c5a9...0ea

[AnonymBruker]

Denne tråden kommer til å bli stengt. Om du vil diskutere temaet anbefaler jeg å ikke ta med innledningen og gjøre det mer generelt. 

Jeg synes det er synd at døden er så tabu.

Anonymkode: 9046c...cc6

[AnonymBruker]

Ellers er jeg ganske enig med deg. Har inntrykk av at folk sier at de bryr seg, men det er ingen substans og egentlig vil de heller gjøre noe helt annet. Det er ikke innafor å ha sånne tanker. Heller ikke å snakke om dem. Jeg lurer på hvem de er, de folkene som synes de har fått hjelp av å være åpen om slike tanker. 

Anonymkode: 9046c...cc6

[AnonymBruker]

Godt skrevet.
Sliter med det samme selv pga livssorg. 

Når skal man oppgradere helsevesenet til alle??  Fra nyttår får det offentlige alle pasienter fra det private. Det blir snart umulig å få hjelp til noe

Anonymkode: 20c9a...8cf

[AnonymBruker]

Har du vurdert katt? Regner med det ikke er en kommentar du hadde forventet å få, men det er mye mer selskap i de små pelsdottene enn man tror.

Anonymkode: 9d747...7e0

[AnonymBruker]

Det eneste sikre vi vet om fremtiden er at den ikke statisk. Sånn som du har det nå, trenger ikke å vare evig. Du kan få det bedre. Det kreves at du åpner deg opp, for hjelpen er der når du har selvmordstanker. Ta kontakt med fastlegen din, og bli henvist videre. I mellomtiden har du bare en oppgave. Å overleve. Husk at du har stor verdi! Noen vil sitte knust tilbake om du velger å forlate livet. Hold ut! Og søk hjelp nå! 

Anonymkode: 28740...381

[AnonymBruker]

Prøvde å gjøre innlegget mitt litt generelt men samtidig tenkte jeg det var greit å ta med mitt perspektiv på sitasjonen. Men er klarvær at jeg risikerer at tråden blir stengt pågrunn av det. Men det demonstrerer egentlig også endel av poenget mitt. 

Helsevesenet sliter med underbemanning på de fleste områder. Samtidig som denne underbemanningen gjør at folk ikke lenger ønsker å jobbe der. Dermed får man stor utskifting av arbeidskraft. 

Nesten så jeg mistenker at politkerene ønsker en snik privatisering av helsevesne.t 

 

Anonymkode: 6d5d4...19c

[AnonymBruker]

Har vurdert et kjæledyr men bosituasjonen gjør det vanskelig. Har vært i kontakt med helsevesenet, men som jeg skriver over de sliter med mangel på kapasitet. 

Anonymkode: 6d5d4...19c

[AnonymBruker]

Veldig vondt å lese at du sliter med dette ts. Håper du søker hjelp, mental helses telefonnummer er skrevet over. Det er desverre/helldigvis bare du som kan ta grep om, og endre deg og ditt liv. Ønsker deg alt godt. 

Anonymkode: 3ea4e...468

[AnonymBruker]

Ser at det nok var en feil å ta med så mye om min egen situasjon da fokus i alt for storgrad blir på meg, å ikke på folks generelle holdninger og reaksjon  til selvmord. 

Anonymkode: 6d5d4...19c

[AnonymBruker]

Jeg synes at du er klok og reflektert, og det du sier er sant. Synd at man blir behandlet slik. Kanskje prøve blogformat? Jeg har kjent på knusende ensomhet selv, det kan bli bedre.

Anonymkode: 3638d...c8c

[AnonymBruker]

Jeg prøvde. Det var ikke verdt det. 

Livet kan alltid bli bedre! 

Anonymkode: 8bca1...aa0

[Baktus2024]

Var i samme situasjon , men det var kun opptatt på linja..jeg ble flyforbanna og reiste ned til kontoret dems og kranglet og kjeftet hele dagen etterpå.. tok det videre i systemet , skal faen ikke gi meg..p

[AnonymBruker]

Ja, er helt enig med deg. "Vi har ingen å miste" deles over en lav sko i sosiale medier, men så holder folk seg på avstand fra den som eventuelt blir borte. Samtidig sier mange som sliter det ikke til de rundt seg enten for å ikke skremme noen eller støte noen fra seg, eller fordi man er redd for å bli møtt med reaksjoner som gjør situasjonen vanskeligere. 

Jeg har utelukkende diskutert det med psykologen, han får heldigvis betalt for å høre på det. For min del hjelper det å si ordene, for ellers snurrer det bare fortere enn en karusell rundt inni hodet, og det gjør ingenting bedre. 

Anonymkode: ad61a...709

[AnonymBruker]

Kjenner til den redselen om at vist jeg deler tankene min med enkelte så risikerer jeg å bli mer isolert. Da jeg er redd ærligheten min vil skremme de bort. 

Anonymkode: 6d5d4...19c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kjenner til den redselen om at vist jeg deler tankene min med enkelte så risikerer jeg å bli mer isolert. Da jeg er redd ærligheten min vil skremme de bort. 

Anonymkode: 6d5d4...19c

Trist å høre at du har det slik, hvis det er noen trøst så vet mange rett og slett ikke hva de skal si når man møter folk i sorg eller depresjon

Anonymkode: 2574b...3ba

[Gjest Gromjinta]

Kjære deg som sliter med selvmordstanker!

Du må søke hjelp snarest. Snakk om tankene dine med noen som du stoler på.

Ta kontakt med fastlegen din og vær åpen om hvordan du har det.

Du har det vondt og trenger hjelp. Det er hjelp å få.

Lykke til og god bedring!

[AnonymBruker]

Opplever samme selv. De hjelpetelefonene er helt håpløse å snakke med. Utrolig synd at forumet legger lokk på samtaler om dette.

Anonymkode: 6cabc...e5e

[_popcorn_]

Kjære trådstarter,

 

Jeg må dessverre stenge tråden din fordi vi ikke tillater at man skriver om selvmordstanker på Kvinneguiden. Dette er ikke for å tabubelegge disse følelsene, men fordi vi ikke kan vite hvem som har kompetanse til å hjelpe og hvilke svar som kan være skadelige (les mer her om hvorfor vi har denne regelen). 

 

Vi vil oppfordre deg til å ta kontakt med din fastlege/lege for samtale eller henvisning videre. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg å kontakt med legevakt på tlf.: 116 117 eller ringe nødnummer 113.

 

Alternativt kan du også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor du vil treffe mennesker du kan prate med, som ønsker å hjelpe deg og som kan gi råd i den situasjonen du er i.

 

Mental Helse: 116 123

Røde Kors: 800 33 321 (man-fre 14-22 for de under 18 år)

Kirkens SOS: 22 40 00 40

Med vennlig hilsen

_popcorn, adm