Har så lyst på kjæreste. Men jeg er uføretrygdet

[AnonymBruker]

Livet er så urettferdig. Jeg er snill og lojal, opptatt av å se stelt ut, flink til å lage god variert hjemmelaget mat, trener, bor i et hus som alltid er rent og ryddig. 

Og likevel; hver gang når en mann viser interesse og et nysgjerrig på meg. Og spørr meg hva jeg jobber med, så rygger han unna/blir nølende/forsvinner diskret når jeg forteller han at jeg er ufør. 

Hvorfor skal det være så vanskelig? Kjenner jeg blir så lei meg og trist

Anonymkode: e5c95...6c2

[AnonymBruker]

Jeg er også ufør men forteller det ikke på første date. Har ikke noe problem med å få meg kjæreste men ja det er mange fordommer mot uføre så da sier jeg det senere så de blir kjent med meg først istedet for å avfeie meg pga det 

Anonymkode: c2a49...e92

[AnonymBruker]

Jeg fikk kjæreste etter jeg ble trygda. Men det var en jeg kjente fra før, så han kjente meg som en person og ikke som "hu uføretrygda dama". 

Anonymkode: feaff...d42

[AnonymBruker]

Jeg har ei venninne som har null problemer med å treffe menn og få kjæreste selv om hun er ufør. Og hun er ikke noen skjønnhet (hun er nydelig i mine øyne, men objektivt sett). Er det ikke usikkerheten din som lyser gjennom? 

Anonymkode: a8c2f...1ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Og likevel; hver gang når en mann viser interesse og et nysgjerrig på meg. Og spørr meg hva jeg jobber med, så rygger han unna/blir nølende/forsvinner diskret når jeg forteller han at jeg er ufør. 

Hvorfor skal det være så vanskelig? Kjenner jeg blir så lei meg og trist

Anonymkode: e5c95...6c2

Skjønner at det er skikkelig kjipt, men skjønner dem litt også. Det er et stort steg å skulle involvere seg med noen som er for syke til å stå i arbeid. Det første man tenker er jo at personen har mange begrensninger, hva kan vedkommende klare og ikke klare? Hvordan må den potensielle kjæresten endre sitt liv og sine vaner for å være kompatibel med den uføre? For å endre hverdagen må man sannsynligvis. Hvordan vil det være å inngå et partnerskap med en med varig lav inntekt? Ofte må da den ene partneren bidra mer til den felles økonomien. Om man har valgmuligheter, hvorfor velge dette?

Det er fort det man ser om man får høre "uføretrygdet" før man blir godt kjent med deg. Er det da verdt innsatsen, liksom.

Om de blir kjent med deg og dere har god kjemi og tenker at dere passer sammen, FØR vedkommende får vite at du er uføretrygdet, ville det kanskje vært annerledes. Men det er jo litt vanskelig/dumt å skjule det over lengre tid og. 

Anonymkode: facc8...b3a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Skjønner at det er skikkelig kjipt, men skjønner dem litt også. Det er et stort steg å skulle involvere seg med noen som er for syke til å stå i arbeid. Det første man tenker er jo at personen har mange begrensninger, hva kan vedkommende klare og ikke klare? Hvordan må den potensielle kjæresten endre sitt liv og sine vaner for å være kompatibel med den uføre? For å endre hverdagen må man sannsynligvis. Hvordan vil det være å inngå et partnerskap med en med varig lav inntekt? Ofte må da den ene partneren bidra mer til den felles økonomien. Om man har valgmuligheter, hvorfor velge dette?

Det er fort det man ser om man får høre "uføretrygdet" før man blir godt kjent med deg. Er det da verdt innsatsen, liksom.

Om de blir kjent med deg og dere har god kjemi og tenker at dere passer sammen, FØR vedkommende får vite at du er uføretrygdet, ville det kanskje vært annerledes. Men det er jo litt vanskelig/dumt å skjule det over lengre tid og. 

Anonymkode: facc8...b3a

Syns jo det her er ganske merkelig og krisemaksimerende. Det er ikke vanlig å måtte endre livet og livsstilen sin betraktelig bare fordi man får seg kjæreste, enten en er frisk eller syk. Det er ikke sånn at alle uføre er lamme rullestolbrukere som trenger hjelp til å spise og løftes opp i senga. De fleste uføre er helt vanlige mennesker men istedet for å være 100% frisk så er de kanskje bare 10-50% frisk og den tiden de er syk og begrenset kan den friske gjøre hva de vil og drive med sine hobbyer eller jobb, akuratt som i forhold der begge er friske at man har alenetid og forskjellige interesser man driver med. Å pleie egen helse blir da det den syke gjør istedet for å gå på aerobic mens mannen er på sjakk klubben 

Anonymkode: c2a49...e92

[AnonymBruker]

Har du husket å skru ned litt på attraktivitets- skalaen? Juster ned for uføretrygd. (Hilsen ei som selv er ufør, så det er ikke vondt ment)

Anonymkode: 28fbb...997

[Blåjojo]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Skjønner at det er skikkelig kjipt, men skjønner dem litt også. Det er et stort steg å skulle involvere seg med noen som er for syke til å stå i arbeid. Det første man tenker er jo at personen har mange begrensninger, hva kan vedkommende klare og ikke klare? Hvordan må den potensielle kjæresten endre sitt liv og sine vaner for å være kompatibel med den uføre? For å endre hverdagen må man sannsynligvis. Hvordan vil det være å inngå et partnerskap med en med varig lav inntekt? Ofte må da den ene partneren bidra mer til den felles økonomien. Om man har valgmuligheter, hvorfor velge dette?

Det er fort det man ser om man får høre "uføretrygdet" før man blir godt kjent med deg. Er det da verdt innsatsen, liksom.

Om de blir kjent med deg og dere har god kjemi og tenker at dere passer sammen, FØR vedkommende får vite at du er uføretrygdet, ville det kanskje vært annerledes. Men det er jo litt vanskelig/dumt å skjule det over lengre tid og. 

Anonymkode: facc8...b3a

Men du sitter jo der å er full av fordommer mot uføre da. 
Det finnes mange grunner til å være ufør, og ikke alle betyr at man er hemmet på noe slags vis i forhold til barn, reiser, aktiviteter osv. 

Det finnes også uføre med millioner på kontoen, så økonomi vil ikke nødvendigvis være et problem. 
 

Det må jo være bedre å bli kjent med mennesket og vedkommendes situasjon før man vraket de pga. at man er ufør?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Livet er så urettferdig. Jeg er snill og lojal, opptatt av å se stelt ut, flink til å lage god variert hjemmelaget mat, trener, bor i et hus som alltid er rent og ryddig. 

Og likevel; hver gang når en mann viser interesse og et nysgjerrig på meg. Og spørr meg hva jeg jobber med, så rygger han unna/blir nølende/forsvinner diskret når jeg forteller han at jeg er ufør. 

Hvorfor skal det være så vanskelig? Kjenner jeg blir så lei meg og trist

Anonymkode: e5c95...6c2

Okei. Hvorfor forteller du dette til menn på første samtale/første date? 🧐

Sier seg selv at man trekker seg unna da, de kjenner deg ikke engang. Hadde vært akkurat det samme, hvis du fortalte at «nei, jeg er kronisk syk». Uten mer forklaring, dette er jo ganske alvorlige temaer som man ikke tar opp før man er bedre kjent og kjenner seg litt tryggere på hverandre. 

Anonymkode: 9b763...c52

[Antiviruset]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Livet er så urettferdig. Jeg er snill og lojal, opptatt av å se stelt ut, flink til å lage god variert hjemmelaget mat, trener, bor i et hus som alltid er rent og ryddig. 

Og likevel; hver gang når en mann viser interesse og et nysgjerrig på meg. Og spørr meg hva jeg jobber med, så rygger han unna/blir nølende/forsvinner diskret når jeg forteller han at jeg er ufør. 

Hvorfor skal det være så vanskelig? Kjenner jeg blir så lei meg og trist

Anonymkode: e5c95...6c2

Ja men er du ærlig på dette ? Det er første bud, så kan det være veldig mange som ikke vil ha en partner som er uføretrygdet av 1000 forskjellige grunner. Kanskje mest av alt på grunn av økonomi og det at den som er uføretrygdet ofte har mye tid til overs og ikke er bundet av en jobb. Det kan være positivt, men i andre settinger negativt. Så hvem er det du ser etter ? Kraake søker make er det et ordtak som heter. Så det er jo nok av potensielle partnere der ute som er i samme situasjon som deg, og som søker en partner. Dere kan jo finne hverandre og passe sammen. Andre bryr seg lite om akkurat dette her om de har jobb eller ikke, de ser på din personlighet og om dere passer sammen angående interesser og personlighet og om det lar seg forene angående det å være ufør. Så mulighetene er der! Men du må treffe den rette som passer sammen med deg.

[AnonymBruker]

Ikke si: "Jeg er uføretrygdet." Si: "Jeg jobber ikke" eller: "Nei, akkurat nå så jobber jeg ikke."

Anonymkode: 5ea15...0ad

[AnonymBruker]

Du må nok senke kravene litt.

På sjekkemarkedet har alle en ”markedsverdi“, høres for jævlig ut, men sånn er det dessverre. Det er en kjæreste der ute som er perfekt for deg, men let på riktige steder

Anonymkode: 55bea...f21

[AnonymBruker]

Ufør da blir jeg skeptisk . 
min x kone er på vei til ufør . 
( ikke derfor vi ble skilt  - hun var utro ) 

men for min del var det 10 timers jobb for å komme hjem til husarbeids oppgaver . 
Hun hadde tid til egen hest og god gang med shopping og venninner . 
migrene anfallene pleide komme når det var husarbeid så da måtte jeg ta det når jeg kom hjem. 

Anonymkode: aac4f...c5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du må nok senke kravene litt.

På sjekkemarkedet har alle en ”markedsverdi“, høres for jævlig ut, men sånn er det dessverre. Det er en kjæreste der ute som er perfekt for deg, men let på riktige steder

Anonymkode: 55bea...f21

Er ikke enig. En ufør dame er drømmen for mange rike karriere menn som kan komme hjem til dekket bord , rent hus og blid dame med overskudd som ikke har en jobb som tapper henne og gjør henne sur å være med og for sliten til sex eller som hindrer henne fra å bli med på ting og reiser han vil når han vil og de slipper krangelen om hvem som skal ofre karrieren sin for å ta vare på barna. Mannen får alle sine behov dekket uten diskusjon og får den perfect housewife fra 50 tallet som mange menn drømmer om men klager på at ikke fins lenger. En ufør dame med mindre hun er pleietrengende er et kjempecatch for den gjennomsnittlige mannen, men passer ikke med sportsfreaken som vil ha en partner som løper opp og ned trappene i holmenkollbakken hver dag med han. For den vanlige sportsfreaken som liker å trene alene og uten dama så er ikke en ufør dame noe som hindrer hans livsstil så det er ganske få type menn som ville hatt negativ effekt av å være med en ufør dame 

Anonymkode: c2a49...e92

[Antiviruset]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ufør da blir jeg skeptisk . 
min x kone er på vei til ufør . 
( ikke derfor vi ble skilt  - hun var utro ) 

men for min del var det 10 timers jobb for å komme hjem til husarbeids oppgaver . 
Hun hadde tid til egen hest og god gang med shopping og venninner . 
migrene anfallene pleide komme når det var husarbeid så da måtte jeg ta det når jeg kom hjem. 

Anonymkode: aac4f...c5a

Joda men ikke vend speilet mot alle som er uføretrygdet her da ! Noen har kanskje bare et fysisk men som gjør at de ikke kan jobbe. Jeg hadde aldri utestengt en for dating som var uføretrygdet alene som årsak. Hva er galt, hvilke begrensinger setter det!  Har man økonomien sånn noenlunde på plass ? Passer man sammen med verdier, interesser og ikke for mye begrensninger ? Det er avgjørende og at man er dønn ærlige. Så gifter man seg ikke etter 2 dager! Date , bli bedre kjent, utforske hverandre over litt tid? Ja da kan mye falle på plass. Kamme aller over samme kam er bare latterlig. Danne seg et trangsynt bilde over uføretrygdede er bare ufint. De er minst like forskjellige som alle oss andre. Den perfekte av utseende, økonomi, interesser og kanskje verdier ? Der alt bare er fake og det er en psykopat man står ovenfor ? Er jo 100 ganger verre en det vi diskuterer.

[c_buk]

En ting er om nåværende partner blir ufør. Men for å snu flisa, og her mener jeg ikke noe vondt. Hvorfor skulle jeg frivillig gå inn i et forhold med en person som

1: ikke deltar aktivt i arbeidslivet, og dermed ikke fyller hverdagene med interessante problemstillinger som vi kan diskutere. Det er jo ofte en spennende del av dagen. Snakket med partneren om arbeidsdagene utfordringer. 

2: i de alle fleste tilfeller vil gi meg langt færre muligheter økonomisk

3: og dette er nok den viktigste. Ikke kan bruke helger og ferier på fysisk krevende aktiviteter. Jeg elsker å bruke feriene på å oppleve ting, og da ting som gjerne innebærer mye gåing i varmen, aktivitet og lange innholdsrike dager.

Dette betyr ikke at det ikke finnes noen for single uføre. På ingen måter. Men som en arbeidsfør person er dette ting som gjør at jeg nøler. Men klart, ikke alle uføre begrenses i hverdagen på samme måte. Og hadde jeg datet noen som drev med interessante verv i hverdagen, hadde god økonomi (f.eks. tegnet uføreforsikring før hen ble ufør) og hadde interesse og mulighet for fysiske utflukter, så hadde det vært samme for meg om vedkommende var ufør eller ikke. Men da forstår jeg ærlig talt ikke hvorfor personen var ufør i utgangspunktet. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ufør da blir jeg skeptisk . 
min x kone er på vei til ufør . 
( ikke derfor vi ble skilt  - hun var utro ) 

men for min del var det 10 timers jobb for å komme hjem til husarbeids oppgaver . 
Hun hadde tid til egen hest og god gang med shopping og venninner . 
migrene anfallene pleide komme når det var husarbeid så da måtte jeg ta det når jeg kom hjem. 

Anonymkode: aac4f...c5a

Flaks at vi uføre ikke er like da. Jeg er også ufør pga migrene (står ikke spesifikt at det er migrene din ekskone er ufør pga, men antar det siden du nevner det) og husarbeid og at alt er i orden er det jeg prioriterer høyest. Trening, hest (!!), egne hobbyer og lignende kommer nederst på lista fordi jeg aldri vet akkurat når jeg blir syk. Da er det greit at det er mat i kjøleskapet, huset er rent og ryddig og ungene har tilgang på noe enkelt de kan lage. 

Jeg har dessuten innsett at det ikke nødvendigvis må være strøkent til en hver tid. Så han som ender opp med meg trenger ikke gjøre mye husarbeid etter jobb. Men bare for å ha det sagt, å jobbe med helsa er mer krevende enn vanlig arbeid.

Anonymkode: 66eea...9b8

[Leselusa]

Tråden er ryddet for nedsettende innhold, spekulasjon, latterliggjøring og svar til dette.

Mvh. Leselusa, mod.

[Gjest Made4u]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Livet er så urettferdig. Jeg er snill og lojal, opptatt av å se stelt ut, flink til å lage god variert hjemmelaget mat, trener, bor i et hus som alltid er rent og ryddig. 

Og likevel; hver gang når en mann viser interesse og et nysgjerrig på meg. Og spørr meg hva jeg jobber med, så rygger han unna/blir nølende/forsvinner diskret når jeg forteller han at jeg er ufør. 

Hvorfor skal det være så vanskelig? Kjenner jeg blir så lei meg og trist

Anonymkode: e5c95...6c2

Fordi menn også har ambisjoner, å slå seg sammen med noen som er uføretrygdet vil utelukkende gi begrensninger i alle fall økonomisk og gjerne ofte på andre områder også.

Ingen burde være overrasket over at noen fortrinnsvis vil ha noen som er i jobb og bidrar til både samfunnet og ikke minst husholdningen,

Det betyr derimot ikke at du ikke kan finne deg noen, bare at det er noe vanskeligere i din situasjon og mulighetene dine må ansees færre.

Hva med å søke mot andre som er i samme situasjon, er nok av uføre menn også som sliter like mye som deg med å finne seg noen.

[AnonymBruker]

Made4u skrev (8 minutter siden):

Hva med å søke mot andre som er i samme situasjon, er nok av uføre menn også som sliter like mye som deg med å finne seg noen.

Jeg er ikke ts, men for min del blir en mann som også er ufør uaktuelt. Det er ikke fordi vedkommende er ufør eller pga økonomi eller sånne ting. Det er rett og slett fordi jeg er avhengig av egentid og trenger at han drar ut av huset hver dag. Det hadde ikke holdt lenge om vi skulle gått oppå hverandre hver dag. Herregud, kjenner meg nesten kvalt bare ved tanken.

Anonymkode: 66eea...9b8