Noen som kan forklare hvorfor midsommar filmen visstnok skal være så skummel?

[AnonymBruker]

Jeg har sett filmen sammen med noen venninner og vi ble sittende igjen som noen spørsmålstegn og forstod egentlig svært lite. Men jeg har lest at mange har listet opp denne filmen som den verste de har sett og at de ble direkte kvalme av å se den. Er det noen som har sett denne filmen og følt på ubehaget? 

Anonymkode: 69df8...8f7

[AnonymBruker]

Jeg skjønte heller ikke hva som var så veldig skummelt med den. Creepy og litt ekkel, ja, men langt fra den skumleste filmen jeg har sett. 

Anonymkode: 30852...641

[AnonymBruker]

Syns ikke den var så veldig skummel akkurat, men folk blir jo redd forskjellige ting.
Den har endel grafiske element som kan trigge noen. For noen er tanken på en sekt og slik gruppetenkning være veldig skummelt. Den bruker også endel effekter når de har tatt dop, frivillig og ufrivillig så kan gjøre det ubehagelig å se på.

Anonymkode: 87319...362

[Ella-2]

Jeg tenker at det uhyggelige med filmen er at i motsetning til andre grøssere, som er veldig mørke og dystre i utgangspunktet, så virker Midtsommer på overflaten veldig lys og lett med smilende folk, sommer og blomster. Alle folkene virker så hyggelige og imøtekommende, samtidig som vi etter hvert skjønner at det skjer forferdelige ting

[AnonymBruker]

Snikskryt.

Anonymkode: 9451e...40b

[Melpomene]

TS, å forklare hva som er skummelt med Midsommar (2019) når du ikke synes den er skummel blir som å prøve å forklare en vits du ikke synes er morsom - det blir neppe noe skumlere av en forklaring. Horror fungerer litt på samme måte som komedie i at det gir kroppslige reaksjoner som ikke alltid er kontrollerbare, og det spiller gjerne på ting som er ekstremt subjektive og ofte personlige for hver enkelt publikummer. I Midsommar er det mange referanser til The Wicker Man (1973), og den spiller på tilsvarende strenger - frykt for sekter og for menneskelig atferd som virker unheimlich fordi spillereglene i samfunnene som portretteres er helt ukjente for oss, frykt for rurale områder hvor det er langt til nærmeste "normale" nabo, frykt for menneskeofring og ritualer og ikke minst frykten for å miste kontroll enten gjennom rusmidler eller massesuggesjon i en sekt. Alt dette er innrammet av den falske tryggheten som ligger i lange, lyse sommernetter og smilende, hyggelige mennesker, som noen andre nevnte over. Vi assosierer lettere skrekk med "mørk og stormfull aften" enn sterkt sollys og friske farger. Men om man ikke synes noen av disse tingene er så veldig skumle, vel, da er det en overhengende sannsynlighet for at Midsommar ikke vil oppleves som så intenst skummel heller.

Beste rådet jeg kan gi deg og venninnene hvis dere vil ha en skikkelig skummel opplevelse med film er å bli enige om hva dere er aller mest redd for, og gå for en horror som handler om akkurat det 👻 Og hvis dere er mer påvirket av jump scares enn av tematikk og stemningsbygging, kan du ta en titt på det uhøytidelige prosjektet Science of Scare (link her), hvor pulsmålere har blitt brukt for å avgjøre hvilke filmer som får publikum til å skvette mest.

[AnonymBruker]

Sekter er jo dritskumle, ikke bare de som dreper og ofrer. Har hatt en millimeter av tåa nær slike miljøer selv og vet hvor "snille" de fremstår selv om folk er rundmanipulert. Crazy shit! Går opplevd nok manipulasjon i mitt eget liv til å noen gang tørre å bli med inn i miljøer som tar sektlugnende tendenser, spesielt når det kommer til det spirituelle. 

Anonymkode: ae88c...7a6