Pappaen har så dårlig tålmodighet…

[AnonymBruker]

Vi fikk barn for 3 mnd siden. Hun har vært en «lett» baby fra start. Sovet godt om natten fra hun ble født og våkner kun for mat. De siste kveldene har vi hatt litt større utfordringer med å legge henne. I går var hun overstimulert. Gråt mye og klarte ikke å finne søvnen. Faren la henne, mens jeg ryddet på kjøkkenet. Etter bare 5 minutter hører jeg han sier: nei da får du bare ligge der å gråte da siden du ikke gidder å sove. Så kom han ned… babyen gråt hysterisk. jeg er stor motstander av å la barn gråte seg i søvn så jeg gikk opp og bysset henne i en halvtime frem til hun endelig sovnet. Etterpå prøvde jeg å forklare at det handler ikke om å «gidde» å sove. Skjønner at han ble frustrert for det blir vi alle av og til. Men det er en baby som trenger hjelp av oss til å sove, regulere seg etc, og at det IKKE er ok å gå fra et hysterisk gråtende barn på den måten. Han var så irritert at det var som å snakke til en vegg. Nå er jeg bekymret for at far har så dårlig tålmodighet. Jeg skal treffe en venninne en kveld denne uken. Første gang jeg får barnefri siden hun ble født og det er sårt tiltrengt, men nå kjenner jeg at jeg ikke tør å gå i fra i redsel for at han lar henne ligge å gråte😢 

noen andre her som har litt forskjellig syn på sånne ting? Hvordan løser dere det? Jeg ønsker kun konstruktive kommentarer, ikke tilbakemeldinger om å dumpe han som jeg ser blir slengt rundt her inne😳

Anonymkode: 53b9e...fcc

[AnonymBruker]

Hvordan er han generelt å snakke med da, pleier han å være interessert i dine meninger og synspunkter? Hvis ikke kan det være vanskelig, men kanskje du kan vise han artikler eller bøker som "bekrefter" din mening i denne saken? Et cos kurs vil kanskje også være nyttig for han, da vil dere sannsynligvis bli mer samstemt i fremtiden også. 

Anonymkode: ed381...cee

[AnonymBruker]

Dette kalles weaponized incompetence. Les deg opp på det.

Anonymkode: d250a...39b

[AnonymBruker]

11 måneder gammel baby her, og jeg føler jeg har vært i din situasjon, uten at jeg kan huske en spesifikk situasjon😅

De første månedene tok jeg meg selv i å hoppe inn i mange situasjoner og ta over, for det var jeg som var hjemme med baby på det tidspunktet, så jeg visste alltid hva baby trengte og hvordan man gjorde det. Min samboers måte var jo ikke feil, og hadde kanskje fungert, men det hadde tatt litt lengre tid og var jo ikke min måte.

Jeg har også kviet meg for å dra ut før legging fordi jeg følte på det samme som du gjør, og var redd for at han ikke møtte babys behov mens jeg var borte.

Det er ikke greit å gå fra en gråtende baby, og det kan dere ta en prat om. Likevel synes jeg det er bedre at man går ut og roer seg hvis man kjenner at frustrasjonen tar overhånd. Kanskje han hadde gått inn igjen hvis du ikke tok over? Kanskje han demonstrerte på den måten fordi han visste at du ville gå inn og ta "drittjobben"? Det er dermed ikke sikkert han vil gjøre det samme når du ikke er hjemme.

Ta en prat med han når det har roet seg, og fortell han at en så liten baby ikke bare kan overlates til seg selv når den gråter hysterisk. Man legger selvsagt fra seg baby og går ut for å trekke pusten hvis man er på randen til å "klikke", men man må inn igjen og vise baby nærhet og trygghet. 

Siden baby er tre måneder så er det kanskje ikke helt tiden å introdusere svøping da de snart snur seg, men i et desperat øyeblikk så ville jeg kanskje prøvd det. Eller gi en koseklut som han kan ta bort når baby sovner. Alt for å gjøre det lettere hvis han virkelig sliter med tålmodigheten.

Uansett, ta en prat, og ta det derfra😊 Hvis du fortsatt føler at du snakker til en vegg, eller at han virkelig mener at baby bare må gråte det ut, så har jeg ingen tips.

Anonymkode: ad3a4...3b5

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen. Min mann er også veldig utålmodig, han prøver et par ting (gjerne smokk og svøp) og funker ikke det så gir han opp og går fra eller legger fra seg baby på nærmeste egnet sted i nærheten av meg (vippestol, Stokke nyfødt etc) og sier ifra at det er umulig og at jeg må ta over. 

I går kveld satt jeg og pumpet pga brystspreng og baby som ikke var sulten. Avtalen var at baby skulle være sammen med pappa de 20 min det tar. Baby begynte å gråte. Pappa skiftet bleie og prøvde smokk, baby roet seg ikke. Jeg sa han var trøtt og at pappa måtte bysse, men da havnet baby illskrikende i vippestolen sin. Jeg måtte bare avbryte pumpingen og ta baby. Bysset i under 5 min og baby sov de neste 2 timene.

Jeg tror mest det er frustrasjonen over å ikke få til som tar min mann. Han vil bare få slutt på gråten og da er det lettere å gi baby til meg. Tror oppriktig han er mye «flinkere» når jeg ikke er hjemme. Da må han bare prøve selv til han finner ut hva baby trenger.

Ta en skikkelig prat med mannen din i forkant av venninnekvelden og forklar at det er viktig for deg å vite at barnet ikke blir liggende alene og gråte. Jeg pleier også å bruke helsestasjonen, si f.eks at helsestasjonen har sagt at det ikke er bra for barnet å gråte alene, det pleier min å forholde seg til hvertfall 😊

 

Anonymkode: e839e...4a2

[IDGAF]

Å herregud. Dere har jo tidenes enkleste baby. At en vanskelig legging varer i kun 30 minutter høres jo ut som en drøm!! Hvor enkelt trodde han egentlig at det skulle være å ha baby??? Min baby er 4 mnd, og har siden hun sluttet å sovne på puppen da hun var 3-4 uker gammel tatt 2-3 timer å legge. Nå som hun er 4 mnd har det begynt å løsne, og jeg er overlykkelig over at legging bare tar en time. Du kan spørre han hvordan det hadde vært for han om dere fikk en slik baby. Eller en baby med kolikk! En baby skal ALDRI ligge og gråte alene over tid. Hvis han ikke forstår det må han snakke med HS. 
 

Jeg hadde ikke turt å dra fra babyen hvis jeg ikke stolte på pappen. Synd for deg, men her må pappaen skjerpe seg først.

[AnonymBruker]

Stort rødt flagg at han blir sint på babyen. Man kan bli frustrert og sliten i situasjonen, men å vise sinne mot babyen, etter kun fem minutter også, det er ikke bra. 

Anonymkode: 603c6...e20

[AnonymBruker]

Tror jeg hadde sendt ut mannen og hatt denne jentekvelden hjemme istedet, så slipper du å bekymre deg. Åpenbart at han ikke har kapasitet eller kunnskap angående spedbarn. Eller tatt med babyen til venninnen. Hadde ikke latt han være alene med baby, og jeg hadde satt opp et møte med HS så hun kunne utdanne mannen din litt. Om han ikke tåler noe så lite som dette, hvordan vil han reagere på noe større da? Rødt flagg all the way dessverre. 

Anonymkode: 86cac...eb4

[AnonymBruker]

Det er jo ikke sikkert han hadde latt henne ligge der å gråte hvis du ikke var tilgjengelig? 
Det er lov å bli oppgitt, men nå har du jo snakket til han? Hvordan er han ellers? 
 

Føler at ofte så mestrer pappaene ting helt fint om de ikke har noe annet valg. Men det er lett å kaste ballen videre når du er hjemme. 
 

Om ikke, så forklarer du han at han må ut av huset så du kan ha jentekvelden hjemme fordi du ikke stoler på at han gir henne den nærheten og trøsten hun trenger for å sovne. 

Anonymkode: 66612...ac0

[mingus]

Dette er ikke greit i det hele tatt. Mannen min kan og være utålmodig og ha kort lunte til tider, men hvis hun ikke vil sove mens jeg er på senvakt, finner jeg han alltid småfortvilet stuck i sofaen hvor hun har fått sove oppå han i 2-3 timer selv om han er sliten og lei. Han hadde aldri latt henne ligge og skrike selv om han er sur og lei og skulle gjort egne ting. 

Mannen din må skjønne at sånn er det bare å ha baby avogtil, og du skal ikke være redd for å forlate huset fordi du stresser med at han ikke kan ta vare på babyen. For en egoist..

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Det er jo ikke sikkert han hadde latt henne ligge der å gråte hvis du ikke var tilgjengelig? 
Det er lov å bli oppgitt, men nå har du jo snakket til han? Hvordan er han ellers? 
 

Føler at ofte så mestrer pappaene ting helt fint om de ikke har noe annet valg. Men det er lett å kaste ballen videre når du er hjemme. 
 

Om ikke, så forklarer du han at han må ut av huset så du kan ha jentekvelden hjemme fordi du ikke stoler på at han gir henne den nærheten og trøsten hun trenger for å sovne. 

Anonymkode: 66612...ac0

Jeg holder en knapp på dette. Hos oss ble det nok ofte til at jeg også tok over, fordi det var lettere for meg, og da fikk han aldri prøve ordentlig da jeg var der. Sluttet med det til slutt altså, men den perioden var det lettere for han å bare gi opp og vente til jeg tok over.

Er ikke helt enig i at dette er et rødt flagg som mange skriver, men det er selvsagt fordi jeg tror det uthevede er grunnen til at det ble sånn, og at han selvfølgelig ikke gjør det når han er alene.

Anonymkode: ad3a4...3b5

[AnonymBruker]

Dette er grunnen for at kommende foreldre bør lese seg opp på barns utvikling og behov før eget barn kommer. 

Hadde mannen til trådstarter visst at babyer som blir liggende og gråte for seg selv skiller ut store mengder stresshormoner som (i store nok mengder og over lang nok tid) vil føre vil varige endringer i hjernestrukturen, hadde han neppe gått fra barnet på den måten.

Man legger også grunnlaget for en utrygg tilknytning ved å ikke møte babyens behov- som ofte i slike tilfeller er nettopp trygghet og nærhet.

Hjernen til en baby er så utsatt for påvirkning utenfra at det er overraskende at dette ikke blir informert om på helsestasjoner under svangerskapsoppfølgingen. 

(Noen jordmødre her som vil kommentere dette?)

Anonymkode: e4064...f88

[~white lady~]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dette er grunnen for at kommende foreldre bør lese seg opp på barns utvikling og behov før eget barn kommer. 

Hadde mannen til trådstarter visst at babyer som blir liggende og gråte for seg selv skiller ut store mengder stresshormoner som (i store nok mengder og over lang nok tid) vil føre vil varige endringer i hjernestrukturen, hadde han neppe gått fra barnet på den måten.

Man legger også grunnlaget for en utrygg tilknytning ved å ikke møte babyens behov- som ofte i slike tilfeller er nettopp trygghet og nærhet.

Hjernen til en baby er så utsatt for påvirkning utenfra at det er overraskende at dette ikke blir informert om på helsestasjoner under svangerskapsoppfølgingen. 

(Noen jordmødre her som vil kommentere dette?)

Anonymkode: e4064...f88

Mente ikke å være anonym.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Dette er grunnen for at kommende foreldre bør lese seg opp på barns utvikling og behov før eget barn kommer. 

Hadde mannen til trådstarter visst at babyer som blir liggende og gråte for seg selv skiller ut store mengder stresshormoner som (i store nok mengder og over lang nok tid) vil føre vil varige endringer i hjernestrukturen, hadde han neppe gått fra barnet på den måten.

Man legger også grunnlaget for en utrygg tilknytning ved å ikke møte babyens behov- som ofte i slike tilfeller er nettopp trygghet og nærhet.

Hjernen til en baby er så utsatt for påvirkning utenfra at det er overraskende at dette ikke blir informert om på helsestasjoner under svangerskapsoppfølgingen. 

(Noen jordmødre her som vil kommentere dette?)

Anonymkode: e4064...f88

Ikke jordmor, men føler dette er noe vi "alle" vet nå, og derfor er ikke "gråtekur" veldig vanlig lenger. Samtidig mener jeg nylig å ha lest at ekspertene er litt delt i sine meninger, og noen mener at det ikke gir skade. Jeg tror mest på den første, og møter derfor barnets behov når det gråter.

Har utallige ganger fått høre at barnet ikke har vondt av å gråte litt, og at man ikke må skyndte seg å plukke de opp hele tiden, de må jo ikke bli bortskjemt. Dette kommer typisk fra mine foreldres generasjon, eller eldre. De samme som mener at alt var bra før, og at alle "nymotens" råd er teite. Har valgt å overse alle disse, og av de jeg kjenner med barn i dag så er det ingen som bare lar baby gråte alene.

Som jeg har skrevet tidligere så er det ikke nødvendigvis sånn at mannen til TS ikke vet dette, men at han kanskje visste at hun ville ta over, så han bare ga opp. Dette er det jo bare TS som kan finne ut av ved å ta en prat med mannen. 

Anonymkode: ad3a4...3b5

[Musis]

Hadde ikke reist fra en 3mnd gml baby i dette tilfellet. Mor må bli bedre kjent med fars reaksjonsmønster. Kanskje hun kan la barnet være alene med far om 6mnd, et år, to år eller kanskje aldri.

[AnonymBruker]

Musis skrev (6 minutter siden):

Hadde ikke reist fra en 3mnd gml baby i dette tilfellet. Mor må bli bedre kjent med fars reaksjonsmønster. Kanskje hun kan la barnet være alene med far om 6mnd, et år, to år eller kanskje aldri.

Kanskje aldri? Herlighet. Jeg tenker man må stole på hverandre, man har valgt å få barn sammen - og her ville jeg tenkt det er ren frustrasjon, av å ikke strekke til. Og barnegråt gjør det verre. Hadde mannen min kommet opp og sagt at «han vil ikke roe seg, han er bare så vanskelig, hvis han skal være sånn får han gråte, jeg orker ikke». Da hadde jeg tatt det som et tegn på at han ikke får det til og er lei seg av å ikke få det til, fremfor at han har tenkt å mishandle babyen. Og at han vet jeg går ned og tar over om det er nødvendig. Det er mye mye enklere å gi opp når man vet den andre parten er der. Ellers tar man seg stort sett sammen. Hadde heller brukt litt tid på og snakke sammen, prøve gjøre det sammen et par ganger, finne en god rutine med legging osv. Jeg er mamma, og fikk en gang nok ved et bleieskifte. Ropte på mannen og sa at han måtte ta over nå for det går ikke. Jeg gadd ikke mer, der og da. Kanskje han aldri skulle forlatt meg med babyen igjen?

Anonymkode: 219aa...419

[Sofakona]

Husker mannen min også hadde lite tolmodighet med nr 1...husker han tilogmed kjefter på meg på natten at jeg måtte gi han mer mat...

Men med nr 2 ble ting anderledes. Kan si at vi har nå vært sammen i 18 år. 

Husk at vi mammaer har helt annen følelse en mannfolk, vi bærer i 9 mnd, vi har masse hormoner etc. Vi føler ofte en helt annen tilknytning til barnet.

Husk at din mann kan føle at han ikke helt vet hvordan han skal gjøre dette...dette er helt nytt for han å...stor sjanse for at han ikke er sur på babyen...men på seg selv...sett deg litt i hans sko

[Musis]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kanskje aldri? Herlighet. Jeg tenker man må stole på hverandre, man har valgt å få barn sammen - og her ville jeg tenkt det er ren frustrasjon, av å ikke strekke til. Og barnegråt gjør det verre. Hadde mannen min kommet opp og sagt at «han vil ikke roe seg, han er bare så vanskelig, hvis han skal være sånn får han gråte, jeg orker ikke». Da hadde jeg tatt det som et tegn på at han ikke får det til og er lei seg av å ikke få det til, fremfor at han har tenkt å mishandle babyen. Og at han vet jeg går ned og tar over om det er nødvendig. Det er mye mye enklere å gi opp når man vet den andre parten er der. Ellers tar man seg stort sett sammen. Hadde heller brukt litt tid på og snakke sammen, prøve gjøre det sammen et par ganger, finne en god rutine med legging osv. Jeg er mamma, og fikk en gang nok ved et bleieskifte. Ropte på mannen og sa at han måtte ta over nå for det går ikke. Jeg gadd ikke mer, der og da. Kanskje han aldri skulle forlatt meg med babyen igjen?

Anonymkode: 219aa...419

En lett 3mnd gammel baby som ikke sover i løpet av 5min…

Mor er bekymret for fars reaksjon og at han er irritert i lang tid. Hvorfor ikke ta det på alvor?

Hadde det vært min baby, hadde jeg ikke forlatt den med denne mannen for en venninne. Jeg ville ha ventet å sett mer av reaksjonsmønsteret hans rundt barnet. Det fins fortsatt babyer som blir utsatt for vold feks. Shaken baby syndrome.
 

Alle foreldre tråkker litt feil innimellom, det er de store overtrampene man vil unngå. 

[AnonymBruker]

Musis skrev (1 time siden):

En lett 3mnd gammel baby som ikke sover i løpet av 5min…

Mor er bekymret for fars reaksjon og at han er irritert i lang tid. Hvorfor ikke ta det på alvor?

Hadde det vært min baby, hadde jeg ikke forlatt den med denne mannen for en venninne. Jeg ville ha ventet å sett mer av reaksjonsmønsteret hans rundt barnet. Det fins fortsatt babyer som blir utsatt for vold feks. Shaken baby syndrome.
 

Alle foreldre tråkker litt feil innimellom, det er de store overtrampene man vil unngå. 

Men babyen er nettopp 3 mnd gammel og det virker ikke som om det har vært noe spesielt før. Altså de har hatt baby i tre måneder og ved første situasjon som oppstår litt utenfor hva man forventer, skal man mistenke far og ikke tillate egentid? Det er ikke kun din baby. Det er faren sin også. Den eies ikke av mor. 

Anonymkode: 219aa...419

[Musis]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Men babyen er nettopp 3 mnd gammel og det virker ikke som om det har vært noe spesielt før. Altså de har hatt baby i tre måneder og ved første situasjon som oppstår litt utenfor hva man forventer, skal man mistenke far og ikke tillate egentid? Det er ikke kun din baby. Det er faren sin også. Den eies ikke av mor. 

Anonymkode: 219aa...419

Har du lest at mor er bekymret?Hadde det vært en far som var bekymret hadde jeg ment det samme.
Babyens trygghet kommer langt foran egentid med venninner. Få heller besøk hjemme. 

Barn eies ikke av noen, men de er i første omgang foreldrenes ansvar.