Kommer du til å legge/legger du føring på hva barna dine vil studere?

[AnonymBruker]

Moren min holdt i alle fall på sånn, når jeg gikk på videregående. 

"du må gjøre sånn, og gjøre sånn!" selv om jeg var så til de grader lei av hele skolen etter ungdomsskolen. Resultatet burde selvfølgelig ikke komme særlig "overaskende" på noen: helt rævva karakterer, pluss en del fravær. Innenfor et område jeg overhodet ikke hadde noen særlig interesse av å arbeide de neste femti årene av mitt liv.

Men når man er femten eller seksten år gammel (og ikke har noe særlig "peiling" på hva man egentlig ønsker å bruke resten av livet sitt på) så blir det alt for enkelt å la seg kontrollere av foreldrene, som egentlig burde vite mye bedre. Senere har heg i alle fall følt at jeg fullstendig kastet bort de årene av livet mitt, og at jeg egentlig burde ha studert noe helt annet. 

Anonymkode: ab15f...d1c

[MariDalen]

Mannen min lot sønnen vår velge utdanning selv, men han krevde at han skulle drive med kampsport fra han var liten. Det gjør sønnen min fortsatt i dag.

[AnonymBruker]

De skal få lov å velge selv. Men vi som foreldrene er her for å veilede, støtte og komme med råd. Vi snakker utdannelse, jobb og økonomi mye i vår familie da vi begge foreldrene har høye utdannelser. Vi lærer barna at det er viktig med utdanning, men at det er like viktig å gjøre noe de liker. Mulig de føler på en viss press også siden vi foreldrene har utdannelse og vi snakker om hvor viktig det er med utdannelse. Vår eldste går på videregående og har sånn ca plan om hva han vil. Men veien blir til mens en går, kanskje han finner ut at han ønsker å gå en annen vei underveis. Hvis han gjør det, så er vi her for å vise vår støtte. 

Anonymkode: 605dd...845

[AnonymBruker]

Jeg vil veilede, være tilgjengelig for råd og si min mening, men aldri si nei. Jeg blir bekymret om barnet velger en utdanning innen kommunal omsorg, for eksempel lærer, barnevern, barnehage. Det er underprioriterte sektorer, som det er vanskelig å utvikle seg innen og som man har stor sjanse for å møte veggen. Vil også fraråde typiske kvinne-fagbrev som frisør og barne- og ungdomsarbeider. Men om barnet insisterer, så må det få prøve seg.

Vi er heldige når det gjelder utdanning i Norge. Om man tar fagbrev først, vil man alltid kunne bygge på med høgskole/universitet etterpå. 

Anonymkode: a7731...400

[AnonymBruker]

Jeg vil absolutt prøve å påvirke i riktig retning, og sørge for at barnet mitt har nok kunnskap om de ulike retningene. Når jeg skulle velge utdanning, var det ingen som påvirket eller ga meg nok info, så jeg valgte helt feil, og måtte ta opp ny utdanning i voksen alder. Ingenting galt i å hjelpe barna med å finne riktig vei, men jeg synes ikke man skal fremsnakke bare høyskoleutdanninger, slik at de føler at ingenting annet er bedre enn å bli f.eks lege.

Anonymkode: a8a34...5f0

[AnonymBruker]

Jeg kommer til å be ungene min holde seg unna lavtlønnsyrker. Har selv jobbet i slike yrker i mange år, og fått problemer med kropp og sinn i ettertid. Nå studerer jeg som godt voksen og har allerede fått en relevant godt betalt jobb for første gang i mitt liv. Det er ikke veldig viktig for meg hva ungene mine studerer så lenge de ikke ender opp med et slikt liv som jeg har hatt. Skal oppfordre dem til å studere noe som gir greie arbeidsforhold og grei lønn. 

Anonymkode: 1650d...1e2

[AnonymBruker]

Jeg ble sterkt påvirket til å velge studiespesialisering på vgs og gjorde det. Ville egentlig gå helsefag. Jeg fullførte to år studiespesialisering og to år design og håndverk (interiør og utstillingsdesign). Sistnevnte valgte jeg fordi jeg var skolelei og trodde det ville bli enklere.

Nå i en alder av 31 sitter jeg på skolebenken igjen og går helsesekretær på voksenopplæringen, men slipper så klart fellesfagene. De har jeg allerede bestått tidligere.

Jeg ser mer enn noen gang hvor viktig det er å støtte barnet mitt når han skal velge studieretning. 

Anonymkode: 8af3a...43a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.10.2022 den 9.34):

Jeg er en milennial som var "offer" for å kunne velge helt selv uten innblanding og ble oppfordret til å følge lidenskap og drøm. Det resulterte i tegning form og farge på vgs og flere år med kunstskole etterpå. Da jeg var 25 år hadde jeg et gigantisk studielån, som fortsatt koster meg mange tusen hver måned, og stilte ikke noe bedre til jobb enn de som sluttet etter ungdomskolen. Jeg hadde 10 ekstremt slappe år som jeg kastet bort på å sove, for det er hva en ung person gjør når det ikke settes noen krav.

Mitt krav til mine barn blir å i det minste oppnå generell studiekompetanse innenfor normert tid på vgs. Og om de ikke har noen plan eller er skikkelig skoleleie ved slutt av videregående så synes jeg de burde bruke noen år i forsvaret, på folkehøyskole, reise eller jobbe og vokse litt før de evt starter på høyere utdanning. Det er mye mer matnyttig og billigere enn å gjøre som meg med å fullføre et helt studeløp som ender ingensteds.

 

 

Anonymkode: 4a466...9a9

Hvorfor generell studiekompetanse? Høyere utdanning er overhode ikke det beste for alle, og yrkesfaglinjer kan være mye mer matnyttig enn å ta en bachelorgrad i f.eks. historie. Enn hvis de ønsker å arbeide praktisk og bli elektriker/mekaniker/prosessoperatør? Dette er gjerne yrker der utviklingsmulighetene er svært gode, i tillegg til at lønnen ofte er mye høyere enn for mange vanlige bachelorutdannelser. Jeg har fagbrev, bachelor og mastergrad innenfor samme felt. Mannen min, som "kun" har samme fagbrev som meg, tjener fort 5-600.000 mer enn meg i året. 

TS - nei, barna får ingen føringer og kan gjøre akkurat hva de vil. Hvis de ikke brenner veldig sterkt for noe så vil jeg nok prøve å hjelpe de i riktig retning og komme med innspill til hva som kan lønne seg på lang sikt, men det vil uansett være deres valg. 

Anonymkode: b94f0...d6a

[AnonymBruker]

Jeg kommer i hvert fall til å komme med anbefalinger, som å kanskje fraråde studier hvor man utdanner seg til arbeidsløshet, om han skulle vise interesse for noe sånt. Kommer også til å fraråde å gå samme vei som meg og faren hans, dvs. fagbrev innen skipsindustrien og lignende, med mindre han tenker å ta videreutdanning. Å jobbe på gulvet på verft er tungt for kroppen, helseskadelig og derfor ikke noe jeg unner noen, og i hvert fall ikke mitt eget barn. Kommer også til å fraråde å utdanne seg til noe innen helsesektoren med mindre det skjer noe drastisk de neste årene.

Men han bestemmer jo så klart selv.

Anonymkode: cc20e...025

[PetterKanin]

Selvsagt ikke. Er ikke psykopat.

[AnonymBruker]

Jeg har vært innom noen yrker og kommer til å advare mot flere av de (helse). 

Anonymkode: eaa47...408

[Kittykat]

Hvorfor skal vi foreldre bestemme hva barna skal utdanne seg til? Vi har 3 barn og de har alle valgt seg noe de vil utdanne seg til, ikke hva mamma og pappa vil. De har også valgt seg utdannelse ut ifra interesser. Det eneste vi påpeker til dem som er veldig viktig, er at de får seg en utdannelse og en inntekt. Hva utdannelsen er, er helt opp til dem. 

[Nøkkelen]

AnonymBruker skrev (På 23.10.2022 den 22.13):

Moren min er sykepleier, og jeg fikk studere hva jeg vil, men ikke innenfor helse (sykepleierutdanning, legeutdanning o.l.). Dette fordi det er et utrolig utakknemlig yrke. Etter noen år som pleieassistent på sykehjem under utdanning, er jeg evig takknemlig for at hun satt de begrensingene.

Anonymkode: 31ee8...d43

Hva endte du opp med da ?