Kommer du til å legge/legger du føring på hva barna dine vil studere?

[AnonymBruker]

Vet ut i fra hva folk snakker om som voksen at flere har opplevd at foreldre ville bestemme over studie/karriere/arbeidsvalgene barna deres tar, og jeg opplevde det også selv. 

Fikk lyst til å se hva dere svarer, -legger noen av dere føringer, evt. nekter, ungdommen å søke på det de vil, ta det arbeidet de vil?

Eller lar dere barna deres få lov å bestemme selv, og selv finne ut hva de ønsker å gjøre med livet sitt? 

 

Anonymkode: fb315...3a3

[AnonymBruker]

Vil ikke legge for tydelige føringer angående fagretning. Viktigste at de gjør noe og har en plan. Helst ikke hodeløst "følg lidenskapen" hvis det ikke er sannsynlig at gir trygg jobb. Det er kanskje den tydeligste føringen egentlig, tenk på hvorvidt det finnes jobb i andre enden.

Anonymkode: a3b2b...317

[AnonymBruker]

Nei. Det er vel heller ikke mulig å bestemme hva barna skal studere. De er voksne når de studerer. Men jeg kommer til å ta en prat med dem om konsekvensene av å studere/yrkesfag. Ønsker ikke at barna mine skal tape økonomisk fordi de ikke forstod at det å ta en bachelorgrad i tull ville føre til at de ville slite med å finne en god jobb. 

Anonymkode: 6f585...579

[AnonymBruker]

Nei. Mine foreldre gjorde det og det ødela så mye for meg. 

Anonymkode: 49e7b...94d

[Snok1]

Nei. Det ville ikke virlet, pg jeg ønsler heller ikke å bestemme det.

Det jeg derimot gjør er å forsøke å anspore til at de alltid setter seg mål og gjør sitt beste dor å nå målene.

[AnonymBruker]

Nei og ja... Jeg vil gjerne at de skal ta en form for utdannelse, om det er fagbrev, eller bachelor har ikke så mye å si. Så lenge de har noe og går på noe de kan trives med. Skal hvertfall legge til rette for at de skal komme igjennom skole og det de vil senere. 

Det ene barnet har en sykdom som gjør at han ikke kan velge ett tungt yrke kroppslig. Nå er han bestemt på dyrlege eller dyrepasser, og jeg tror det vil funke. Han kan jo bli en rullende dyrlege. 

Anonymkode: c1c09...2f9

[AnonymBruker]

Nei, selvsagt ikke

Anonymkode: 70c41...8b5

[Mooza]

Njaa... Jeg har hatt veldig skoleflinke ungdommer, og har vel sånn sett oppfordret dem til å bruke disse evnene. Det ligger vel en slags forventning om høyere utdannelse som alle så langt har fulgt. Jeg har vel i grunn lagt inn et press på at alle skal ha generell studiekompentanse. Utover det har de selv bestemt hva de skal gjøre. 

 

[AnonymBruker]

Moren min er sykepleier, og jeg fikk studere hva jeg vil, men ikke innenfor helse (sykepleierutdanning, legeutdanning o.l.). Dette fordi det er et utrolig utakknemlig yrke. Etter noen år som pleieassistent på sykehjem under utdanning, er jeg evig takknemlig for at hun satt de begrensingene.

Anonymkode: 31ee8...d43

[AnonymBruker]

Nei, men jeg kommer til å heie på å ikke bare ta studiespesialisering på videregående ihvertfall. Det er så mange andre veier å gå som er mer spennende! Studere høyere utdanning kan man alltids gjøre uansett. Alle i både min og mannen sin familie har tatt mye høyere utdanning, så en viss forventning om at våre barn også gjør det er det nok, men man trenger jo ikke å stake ut veien allerede i 10. på ungdomsskolen.

Jeg tok vanlig allmenne fag på vgs, og var så sykt skolelei (flink på skolen, men syntes ikke det var gøy) og ante ikke hva jeg ville studere videre. Tok så ett år på folkehøgskole og fullførte tre utdanninger på høgskole og universitet før jeg "landa". Har alltid angret på at jeg ikke startet på et spennende yrkesfag i stedet, det fristet veldig, men siden jeg hadde gode karakterer på ungdomsskolen forventet alle at jeg skulle gå allmenn 🙈

Anonymkode: 61369...e59

[AnonymBruker]

Absolutt ikke.  Det eneste jeg forventer er at de tar en utdannelse.  

Ungene her er så forskjellige at de tar totalt forskjellige yrkesvalg. 

En har fagbrev som maskinfører.  Stortrives med det, er i full jobb på 2. året og tjener like mye som meg. Jeg har fire år på høyskole og 23 års ansinitet...... så ja han tok et lurt valg. 

En annen har mange års studie foran seg. Minst seks år til. Men så lenge det er drømmen så heier jeg på han. 

Enda en annen har staket ut en tredje retning. Spennende å følge med hva det blir av han. 

Det er spennende å følge de i denne fasen i livet. 

Anonymkode: a44c6...70d

[AnonymBruker]

På ingen måte. Jeg fikk beskjed om at jeg ikke kunne ta yrkesfag fordi jeg var så skoleflink. At jeg også var skolelei spilte ingen rolle. Endte med at jeg droppet ut og ikke tok noen utdannelse i det hele tatt. Så jeg skal ikke blande meg i mine barns valg.

Anonymkode: f8726...164

[Flintis]

De får lov å bestemme selv, jeg legger ingen føringer og er spent på hvor de vil havne. De er i startfasen enda. De har et ønske om å gå videregående ihvertfall, noe jeg støtter.

[AnonymBruker]

Prøver å peile dem inn på en vei som gir dem muligheter for utvikling, jobb, ok lønn og anledning til å endre mening underveis i livet om man ønsker det.
Hadde protestert om de valgte dårlig betalte yrker med få muligheter for utvikling, eller yrker det er vanskelig å leve av. Men til syvende og sist blir det viktigere at de faktisk får seg en utdanning.

Ingen av dem har utpregende interesser mot yrkesfag, så eldste går studiespesialisering, og det håper jeg yngste velger også. 
 

 

Anonymkode: 2e9c4...2e2

[AnonymBruker]

Jeg legger ikke føringer, men vi diskuterer jo en del hva som er hans sterke og svake sider, og hva han ønsker av en utdanning/jobb. Av og til merker jeg at forventningene ikke helt står i stil med virkeligheten (f.eks; fint å være fisker, da har man mye fri og tjener sinnsykt bra - joda, men det er beinhardt og krevende arbeid når du er på jobb, og det krever fullt fokus og høy grad av effektivitet for at arbeidsplassen i det hele tatt skal være trygg). 
 

Men til syvende og sist er det selvsagt hans valg, og jeg er ikke bekymret for at han velger «feil»  Dersom han endrer retning underveis, har han fått med seg mye viktig erfaring bare i å kjenne på at noe ikke var riktig. Og det må han oppleve selv, det kan ikke jeg stå og fortelle ham. 

Anonymkode: 230ea...f1a

[AnonymBruker]

Nei, jeg legger ikke føringer.  Min eldste er akkurat ferdig med videregående.  Karakterpresset var så høyt at hovedlærer ba oss foreldre snakke med ungdommene våre om at karakterer og eksamen ikke var det viktigste i livet.  Jeg tror læreren trodde at vi foreldre presset ungdommene våre.  
Hun kom ikke inn på medisin, som hun ønsket.  Nå studerer hun fag som vil gi poeng.  Hun vet at vi foreldre vil være fornøyd med uansett valg hun gjør.  

De to yngste er fortsatt i ungdomsskole.  I motsetning til den eldste trenger de oppfølging og kontroll når det gjelder lekser.  De er alle tre helt forskjellige personligheter også, så her kan det skje mye.  
  

Anonymkode: 4ab28...6d7

[AnonymBruker]

Nei. Men jeg vil gjerne hjelpe til å informere dersom hun er forvirret. 

Forklare hva de forskjellige linjene på vgs gir muligheten til og at det kan være lurt å ta noe studier som er yrkesrettet. Er man interessert i historie, så kan man bli historielærer, arkeolog etc... 

Hun kan bli hva hun vil, men det er lurt at hun har en plan og et mål. 

Hun sa i dag at hun ville bli lege, så jrg var veldig oppmuntrende. Hun er fem da. 

Anonymkode: ba611...528

[Blomsterpiken_]

Både ja og nei. Jeg kommer ikke til å fortelle barnet mitt hvilken utdanning eller jobb h*n skal ha, men jeg kommer til å fremme viktigheten av en sikker og stabil inntekt. Jeg synes også trivsel i jobben er viktig, og da er det viktig at h*n selv velger noe som h*n trives med. 

[AnonymBruker]

Nei, men vi snakker jo om skole, utdannelse og jobbmuligheter. Hva hun liker og hva hun ikke liker, hvilke fag hun er god på osv. 

Så lenge hun har en utdannelse, får hun min støtte. 

Anonymkode: d5666...a70

[AnonymBruker]

En av mine foreldre er advokat. Han frarådet yrket da jeg skulle velge. Nå er jeg advokat uansett.

Anonymkode: 6e574...756