Grensen mellom naiv og paranoid for utroskap

[AnonymBruker]

Eks var utro i flere år. I etterpåklokskapen så burde jeg reagert lenge før men jeg stolte 100% på han så tanken om utroskap slo meg ikke engang. Når alt kom for en dag følte jeg meg så utrolig naiv og godtroende og dum også ble jeg paranoid og kontrollerende i nye relasjoner for å ikke være like dum og blind som jeg hadde vært.. Ingen av de nye relasjonene fungerte og jeg begynte i terapi for å stole på menn igjen og har lagt det nesten helt fra meg nå men det er fortsatt en følelse der om at jeg vil ikke være naiv igjen men jeg vil ikke ødelegge flere relasjoner på å være paranoid heller. Hvor går balansegangen? Hvordan forholder dere dere til partner eller daten når dere ikke har kontroll på hva han driver med? Hvordan vet man om mistanken er berettiget eller om man er paranoid og hvordan kan man sikre seg mot å ikke bli bedratt igjen når man ikke gidder å bruke energi på å lure på hva han driver med når man ikke er med han eller når det tar tid å få svar på melding etc? 

Anonymkode: a89b3...93b

[AnonymBruker]

Høres utrolig slitsomt ut for deg å ha det slik. Jeg har ikke opplevd utroskap (som jeg vet om) men ville blitt DYPT sjokkert om min mann var utro. Men jeg kan ikke kaste bort tiden eller være redd for at han er det. 

Kanskje du bør prate med noen profesjonelle om dette?

Anonymkode: 22182...d70