Mannen mener det ikke er farlig å bli sint.

[AnonymBruker]

Mannen sliter med humøret. Han klarer ikke å kontrollere seg. Han blir sur, slamrer i dører og sier det utroligste. 
 

Har han gjort eller sagt noe slemt, (han kan finne på å si at jeg er masete, at han vil ha mer fri fra meg osv.. han drar på ferie og juger med hvem han er sammen med.. sannheten er at vi ser hverandre nesten ikke i uka fordi jeg jobber, studerer og har barn.. jeg blir jo trist fordi jeg vil jo ikke at han skal være lei av meg osv)  og jeg sier i fra, så gjør han som regel dette; 

- han vil uttdype og forklarer hvordan han føler, og hvorfor han ble sint.. og det er gjerne min feil at han ble det. F. Eks så maser jeg elle provoserer. Men jeg får aldri unnskyldning for hans oppførsel, han ser ikke seg selv.. og ja.. han kan smelle i dører og går midt i samtalen fordi han er sur.. 
 

- Han vil snakke om mine feil og hva jeg må bli bedre på for at han ikke skal bli sint. 
 

- jeg må altså hjelpe han, slik at han ikke mister kontroll. 
 

Hva gjør man med sånne? Jeg er utslitt av dette.

Anonymkode: f4f55...b25

[visp]

Han kvitter du deg lett med så lenge dere ikke har felles barn. Du skylder faktisk barnet ditt å ikke dra noe sånt inn i livet. Dette er IKKE en bra person.

[AnonymBruker]

Han juger

Han har sinneproblemer

Han sier at det er deg det er noe galt med

.... 

Du er sammen med en aggressiv manipulator og bør komme deg ut av forholdet før du blir syk av det 

Anonymkode: c4e86...8f5

[AnonymBruker]

Gå

Anonymkode: 0cc0e...673

[AnonymBruker]

visp skrev (13 minutter siden):

Han kvitter du deg lett med så lenge dere ikke har felles barn. Du skylder faktisk barnet ditt å ikke dra noe sånt inn i livet. Dette er IKKE en bra person.

Vi har barn sammen.
 

Jeg opplever egentlig at jeg lever på siden av oss. Jeg ser at han er der, men jeg er ikke lenger involvert i han. Selv om det ikke var slik jeg ville det skulle være. Men når jeg prøver så blir jeg såret, fordi han er ikke interessert. Jeg føler meg ikke spesielt ivaretatt, fordi når jeg trenger ham, så blir han jo sur… 

Anonymkode: f4f55...b25

[visp]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Vi har barn sammen.
 

Jeg opplever egentlig at jeg lever på siden av oss. Jeg ser at han er der, men jeg er ikke lenger involvert i han. Selv om det ikke var slik jeg ville det skulle være. Men når jeg prøver så blir jeg såret, fordi han er ikke interessert. Jeg føler meg ikke spesielt ivaretatt, fordi når jeg trenger ham, så blir han jo sur… 

Anonymkode: f4f55...b25

Ok, på måten du skrev på fikk jeg inntrykk av at dere var særboere og du hadde et eget barn. Har dere felles barn så blir det mer komplisert.

Han kommer til å ødelegge deg. Men om han ikke er fysisk så har du mye bedre kort på hånda i allefall. Hvordan er han mot barnet/barna?

[Carrot]

Med barn sammen bør du i alle fall sette tydelige grenser tenker jeg, si at det ikke er ditt ansvar at han har et problem med sitt temperament, og du bør stille klare krav til han som en del av familien AS. Hvis ikke er det bare å sette strek å ikke videreføre denne dårlige egenskapen til neste generasjon slik at barnet vokser opp og tror dette er normal oppførsel og at det er greit å behandle andre dårlig.

[mangolassie]

Har dere gått til familievernkontoret? Hvis ikke, gjør det med det samme. Han burde også benytte seg av tilbud de har som sinnemestringskurs. Hvis dere har prøvd og det ikke hjelper, eller han ikke vil, så sett deg selv og din egen fysiske og mentale helse først - for dette er slikt som man blir syk av. Jeg er i noe lignende situasjon selv, med en mann som blir sint, kaller meg ting, utøver materiell vold og truer med og utøver selvvold. Det er helt grusomt slitsomt, og over tid blir man syk. Jeg sliter med panikkangst og depresjon pga dette og er på vei ut - skulle ønske jeg hadde gått for lenge siden.

[AnonymBruker]

Han hører ut som eksen min. Han var ikke bra for psyken min, for det var alltid min feil at han var sur (selv om jeg ikke gjorde noe), så endte opp med at jeg følte jeg måtte gå på eggeskall rundt ham. Generelt en veldig manipulativ type. Eneste som funket her var å gjøre det slutt, og fant meg heller en skikkelig god mann som ikke kjefter osv. 
 

Anonymkode: 34d7b...12d

[AnonymBruker]

Hans ansvar å regulere sinne. At han skylder på deg er et megastort rødt flagg. Gjør det helt klart at han har ansvar for å regulere sine følelser selv.

Gå videre, du vil få det mye bedre alene. Ikke bra for barn å leve med slike foreldre heller, uberegnelig sinne er skadelig.

Anonymkode: 9e539...188

[AnonymBruker]

visp skrev (5 minutter siden):

Ok, på måten du skrev på fikk jeg inntrykk av at dere var særboere og du hadde et eget barn. Har dere felles barn så blir det mer komplisert.

Han kommer til å ødelegge deg. Men om han ikke er fysisk så har du mye bedre kort på hånda i allefall. Hvordan er han mot barnet/barna?

Han er veldig glad i barnet sitt. 😊 Men han kan fint glemme tannpussen hvis du skjønner.. Han har ikke orden, og det er tydelig hvis han må organisere til barnehage osv.  Han er generelt litt rotete. Han har prøvd i mange år å strukturere seg, og blir ikke bedre på dette. Han er fornøyd så lenge han kommer seg på jobb. Rydd og vask er ikke en prioritering. 

Det er jo generelt vemmelig det her. Og alle hans «mangler» dvs det han ikke mestrer (som å rydde og ha oversikt over barnehage osv) går på bekostning av noe annet hvis han prioriterer dette. Og jeg kan på ingen måte være bedre enn han 😳
 

 Ja det hele er tragisk, og jeg kan alle argumentene hans utenat. Det er aldri noe nytt, og rådene han får tar han ikke til seg. Det er altså den samme krangelen uke etter uke, og han glemmer 90% av det vi snakker om

Anonymkode: f4f55...b25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hans ansvar å regulere sinne. At han skylder på deg er et megastort rødt flagg. Gjør det helt klart at han har ansvar for å regulere sine følelser selv.

Gå videre, du vil få det mye bedre alene. Ikke bra for barn å leve med slike foreldre heller, uberegnelig sinne er skadelig.

Anonymkode: 9e539...188

Jeg tenker også det… at han må lære seg dette.

Anonymkode: f4f55...b25

[visp]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Han er veldig glad i barnet sitt. 😊 Men han kan fint glemme tannpussen hvis du skjønner.. Han har ikke orden, og det er tydelig hvis han må organisere til barnehage osv.  Han er generelt litt rotete. Han har prøvd i mange år å strukturere seg, og blir ikke bedre på dette. Han er fornøyd så lenge han kommer seg på jobb. Rydd og vask er ikke en prioritering. 

Det er jo generelt vemmelig det her. Og alle hans «mangler» dvs det han ikke mestrer (som å rydde og ha oversikt over barnehage osv) går på bekostning av noe annet hvis han prioriterer dette. Og jeg kan på ingen måte være bedre enn han 😳
 

 Ja det hele er tragisk, og jeg kan alle argumentene hans utenat. Det er aldri noe nytt, og rådene han får tar han ikke til seg. Det er altså den samme krangelen uke etter uke, og han glemmer 90% av det vi snakker om

Anonymkode: f4f55...b25

Om du føler at barnet har det trygt hos han, så hadde jeg gått fra han. Så får han heller glemme tannpuss og litt sånne ting om han er snill mot barnet ellers. Han kommer ikke til å bedre seg når han skylder på deg for sinneutbruddene sine. Om et brudd kan gjennomføres uten at alt eksploderer, så kommer du ut i den andre enden og kan puste ut:)

[AnonymBruker]

mangolassie skrev (18 minutter siden):

Har dere gått til familievernkontoret? Hvis ikke, gjør det med det samme. Han burde også benytte seg av tilbud de har som sinnemestringskurs. Hvis dere har prøvd og det ikke hjelper, eller han ikke vil, så sett deg selv og din egen fysiske og mentale helse først - for dette er slikt som man blir syk av. Jeg er i noe lignende situasjon selv, med en mann som blir sint, kaller meg ting, utøver materiell vold og truer med og utøver selvvold. Det er helt grusomt slitsomt, og over tid blir man syk. Jeg sliter med panikkangst og depresjon pga dette og er på vei ut - skulle ønske jeg hadde gått for lenge siden.

Ja😊Vi går dit. 
 

Men han sa i sta at han ikke var redd for å «avsløre» at han ble sint. For det er normalt å bli sint mener han. Jeg mener det ikke er normalt å bli så sint at man ikke klarer å «legge sammen 2+2. det han gjør er jo åpenbart slemt, og jeg vil jo avslutte forholdet hvis det vedvarer. Og det ønsker han tydeligvis, for nå er han jo klar over at det er i ferd med å skje.. Men han fortsetter likevel å ødelegge for oss. 
 

klem til deg❤️

Anonymkode: f4f55...b25

[AnonymBruker]

visp skrev (8 minutter siden):

Om du føler at barnet har det trygt hos han, så hadde jeg gått fra han. Så får han heller glemme tannpuss og litt sånne ting om han er snill mot barnet ellers. Han kommer ikke til å bedre seg når han skylder på deg for sinneutbruddene sine. Om et brudd kan gjennomføres uten at alt eksploderer, så kommer du ut i den andre enden og kan puste ut:)

🥰 Jeg vurderer det. Det hadde vært fint å fjerne flisa som har ligget å verkebyllet i åresvis. Det har blitt skapt sår i forholdet, som jeg tenker blir vanskelig å sy sammen, ettersom det nå er så mange sår, og de er dype.

Anonymkode: f4f55...b25