kosmo Skrevet 23. oktober 2022 #1 Skrevet 23. oktober 2022 (endret) 2022: hva tenker dere om psyisk terror? Jeg og min mann har fått en del beskyldinger i år, mn vet ikke om d ligger under psykisk terror. Noen av beskyldninger er at vi er : sur, irritert, lat, sinneproblem, går dårlig kledd, bor i ett hus som ikke er pusset opp nok , egner oss som ikke foreldre, eg og min mann har kranglet mye( noe jeg kan bekrefte at ikke stemmer, vi har vært uenig ja, d stemmer, mn helt normalt, gitt husarrest( vi har sagt at våre barn skulle gå på rommet når de va ulydig, mn det var det( tru mg de var ikke lenge der ), våre barn går å prater til andre om hvordan vi er og setter ett rykte ut om oss , vi har ikke pratet nok om deres følelseliv( vi har selvsagt sport om alt er bra, og når vi har sett at det var noe som plaget de har vi sport hva, vi har ikke åpnet oss nok til familie og venner om vårt liv og økonomi. Jeg husker ærlig talt ikke alt. Vi har 3 barn. 28 år: hun kjenner seg ikke igjen i beskyldningene vi har fått fra de 2 yngste barna. Hun sier til meg og far at dette er bare tull. 18 år: han sier at han hører på det datter 24 år sier, og derfor er han så stygg mot oss. 24 år: det er denne datra som har sagt alt dette. Vi har alltid fulgt våre barn opp. Med trening, skole, lån av bil, mat, klær, hjulet m penger osv. Det skal sies at hun på 28 år har fått sitt første barn. Jeg og min mann er selvsagt superstolt. Hun på 24 år sier at hun ikke har tid til å bli tante. Hun prioritere venner, skole og trening. vi har aldri slått eller gjort noe mot våre barn. Vær så snill å ikke påstå noe annet når jeg skriver det. Vi har ingenting å skjule for noen. Alle disse beskyldningene har gjort at vi holder oss for oss selv. Vi føler oss som verdens verste mennesker og foreldre. Vi har ikke energi til noe og er deprimert. Vi vil gjerne finne tilbake til en bedre hverdag. Mn vet ikke helt hvordan vi ska komme oss ut følelsemessig. Ja nå triller tårene igjen. Dette er ikke for å få empati hos dere. Håper på svar. Takk dere fine folk. Endret 23. oktober 2022 av kosmo
AnonymBruker Skrevet 23. oktober 2022 #2 Skrevet 23. oktober 2022 Det er veldig ødeleggende for et barn og menneske å ikke ha følelsesmessig tilstedeværende foreldre som viser emosjoner. Det sier du selv at dere er dårlig på. Om barnet oppfatter at dere har sinneproblem er dette også noe dere virkelig bør ta til dere. Psykisk mishandlende foreldre vet ikke alltid at de er det selv og det er ikke alltid mishandling betyr en spesiell oppførsel men det kan også bety fraværet av trygg og omsorgsfull oppførsel Anonymkode: a8447...42e 1 1
AnonymBruker Skrevet 23. oktober 2022 #3 Skrevet 23. oktober 2022 Hvordan reagerer dere når datteren deres ønsker å snakke med dere om dette? Avviser dere henne? Eller setter dere ned sammen med henne og lytter til det hun sier? Spør dere om eksempler, og kan dere diskutere de situasjonene hun viser til? Kan dere innrømme at i de situasjonene kunne dere valgt annerledes? Anonymkode: c46db...ee3
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå