Kan man gå fra en kreftsyk kjæreste?

[AnonymBruker]

Kjæresten er kreftsyk men ser ikke syk ut, og er ikke avmagret eller skallet slik som mange på cellegift er.

Han eksperimenterer mye med kosthold i tillegg til skolemedisin og har effekt av det, men det gir også mye stress å holde på med de forskjellige diettene og det gir mye sinneutbrudd mot meg.

Jeg har nok med bekymringen over at han har kreft, om jeg ikke skal bli skjelt ut omtrent daglig i tillegg.

Han er mye frustrert og redd på dårlige dager, mye stresset, krisemaksimerer mye ting jeg gjør og bjeffer over bagateller.

Han har minimal med selvinnsikt og ser ikke selv at han har blitt veldig irritabel, mildt sagt.

I dag ble han sá sint på meg over bagateller, og innbiller seg at jeg har gjort ting jeg ikke har gjort, og det er grunnen til at jeg vurderer sterkt å gå fra han, for jeg orker ikke mer.

Vi har ikke felles barn med hvert vårt barn.

Jeg blir nok baksnakket for å gå fra en syk mann, for han er jo blid som en lærke til venner og familie.

Oppdaget også nylig at han var utro mot meg for 2 år siden, og han mener det skal bagatelliseres siden det er såpass lenge siden, og at jeg ikke skal snakke noe mer om det enn det vi har gjort de to siste ukene siden jeg fant det ut.

Man kan fint være drittsekk og ha kreft samtidig!

Anonymkode: 2f50e...8ea

[visp]

Sykdom kan få fram det jævligste i mennesker, så du er nok ikke den første som lider under en syk partner. Utifra disse tingene her, så skal du ikke ha dårlig samvittighet i det hele tatt. Du har et barn å tenke på og forholdet dere går ikke lengre. Jeg hadde uansett gått ved utroskap.

[AnonymBruker]

Du har all rett og grunn til å gå fra en som ikke behandler deg bra. Det skal du ikke ha dårlig samvittighet over 

Anonymkode: c0a19...f90

[Blåpille]

Vel, ekstrem stress kan få frem det verste i folk. Er det gode prognoser på kreftsykdommen hans? Generelt syns jeg man skal være rause med hverandre når livet butter i mot i et forhold. Det er menneskelig å være emosjonell når man gjennomgår noe. Dette sier jeg på generell basis. Du har ikke beskrevet hvordan han er ellers.

Det eneste jeg reagerer på er at han bagatelliserer at han var utro mot deg. Det blir noe separat, og syns han bør møte deg her. Om dette er en deal breaker for deg, så syns jeg ikke sykdom er et argument for at du skal bli.

[Gjest Karamelis]

Du har selvsagt lov til å gå. Du er kjæreste, ikke hjemmesykepleie. Nå har du ikke lyst til å være kjæreste lengre, så da avslutter du. 

Og la folk slarve. Du vet best, ikke de. 

[AnonymBruker]

Blåpille skrev (7 minutter siden):

Vel, ekstrem stress kan få frem det verste i folk. Er det gode prognoser på kreftsykdommen hans? Generelt syns jeg man skal være rause med hverandre når livet butter i mot i et forhold. Det er menneskelig å være emosjonell når man gjennomgår noe. Dette sier jeg på generell basis. Du har ikke beskrevet hvordan han er ellers.

Det eneste jeg reagerer på er at han bagatelliserer at han var utro mot deg. Det blir noe separat, og syns han bør møte deg her. Om dette er en deal breaker for deg, så syns jeg ikke sykdom er et argument for at du skal bli.

I utgangspunktet er jeg enig i at man skal stå ved hverandres side selv når livet butter i mot. I gode og onde dager osvosvosv. Men å være kreftsyk eller syk generelt er noe man kan være i mange år! Jeg kjenner en som har vært 14 år inn og ut av kreftbehandling og er man en sur dust mot partneren sin fordi man hater at man fikk kreft og er sint på livet så blir det noe veldig anderledes om man blir syk på en måte som gjør at man enten dør om et år eller blir frisk av behandling om 6 mnd. 

Anonymkode: c0a19...f90

[AnonymBruker]

Det virker jo som at du har bestemt deg så hvorfor laget du denne tråden?

Anonymkode: e5094...047

[AnonymBruker]

 

Det er ingen som stiller spørsmål om en kreftsyk forlater en egoist, så hvorfor skal det være spørsmål i ditt tilfelle?

Anonymkode: 6f0a3...a5a

[Elle Melle]

Hvis han har vært utro, har du verdens beste grunn til å gjøre det slutt som alle vil ha forståelse for. Uavhengig av kreft eller ikke. 

[Gjest Dævendøtte]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Oppdaget også nylig at han var utro mot meg for 2 år siden, og han mener det skal bagatelliseres siden det er såpass lenge siden, og at jeg ikke skal snakke noe mer om det enn det vi har gjort de to siste ukene siden jeg fant det ut.

Her er en god grunn til at du ikke gidder mer. Selv hadde jeg gått på dagen, selv om det var min partners siste uke. 

[Gjest vilkåret]

Gå fra han og si han var utro om familie og venner er et problem

[AnonymBruker]

Har lest lignende tråd tidligere,  hvor mange skal du opprette?Gjør dere begge en tjeneste og dra.

Anonymkode: 86b61...2d9

[AnonymBruker]

Jeg mistet nylig min datter i dødfødsel og det får frem d værste i meg. Tro meg, det er forferdelig, er jævlig grusom. Så kan forstå stressmomentet hans. Jeg mener at man står i det tykt og tynt om kjærligheten er sterk nok og tåler det. Har selv levd med kreftsyk far som fikk frem det ALLER værste i han ovenfor meg om nettene. Fælt. Men gjort er gjort. Man kan tilgi, men ikke glemme.  Jeg syns å gå fra han midt i dette er veldig dårlig. Spørs jo prognosene hans for hvilken vei det går. Man sparker ikke en som allerede ligger nede. Er du glad i han, stå i det. Snakk med barnet åpent og forklar situasjonen med partner og vær tålmodig. Få profesjonell hjelp til han og deg og barnet. 

Anonymkode: 419db...877

[AnonymBruker]

Det er opp til deg, men om det var min mann, hadde jeg vært tålmodig. Lenge. Vet ikke hvor lenge, men det er snakk om år. Hadde oppsøkt all mulig hjelp og avlastning gjennom helsevesenet/psykolog/kreftforeningen/pårørendeforeningen/eller et eller annet, og fortsatt forsøkt å få han til å innse at hans sykdom også går utover meg. 

Anonymkode: 5e6b0...351

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Det virker jo som at du har bestemt deg så hvorfor laget du denne tråden?

Anonymkode: e5094...047

Jeg  skrev at jeg vurderer det men sitter på gjerdet og har ikke sagt noe til han om det.

Vet ikke om jeg skal si jeg ønsker særbo eller at det skal være slutt.

Jeg vet jo at sinneutbrudd er pga sykdommen, men jeg begynner å bli ganske så sliten mentalt, og så kom denne "gamle" utroskapen på toppen som han ikke takler å snakke om fordi han angrer sånn på det han har gjort sier han, men har samtidig lite forståelse for at jeg har behov for å snakke om det i lang tid eller gå til familierådgivningskontor.

Ts

Anonymkode: 2f50e...8ea

[visp]

Dere som mener at hun bør holde ut. Jeg får nå veldig inntrykk av at dette er et forhold uten særlig dype røtter. Det er to uker siden hun fikk vite at han var utro mot henne for to år siden og han vil feie det under teppet. Det aller viktigste her er allikevel hennes barn. Barnet bør være viktigere enn noen annet her.

[AnonymBruker]

Jeg mener du fint kan snakke med han om oppførselen hans. Ja, det er forståelig at han reagerer som han gjør. Men det er ikke greit å la det gå ut over sin kjæreste. Man må kunne sette seg ned og fortelle hvordan dette er for partneren. Da må han heller gå til psykolog. 

Om du går er helt opp til deg, sykdom eller ikke sykdom. Det er helt greit å gå i fra kjæresten sin selv om han har kreft.

Anonymkode: 315bc...189

[Mt3]

Hvor godt var egentlig forholdet før sykdommen, iom at han var utro.

Å i første omgang bli særbo er muligens ikke så dumt, da får du sluppet en del av kritikken samtidig som hans barn også kan søke tilflukt hos deg og ditt barn om de er så små at de bor hjemme. Kan jo begrunnes med at du trenger tid til å bearbeide utroskapen som ham mener det bare skal settes strek over.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg mistet nylig min datter i dødfødsel og det får frem d værste i meg. Tro meg, det er forferdelig, er jævlig grusom. Så kan forstå stressmomentet hans. Jeg mener at man står i det tykt og tynt om kjærligheten er sterk nok og tåler det. Har selv levd med kreftsyk far som fikk frem det ALLER værste i han ovenfor meg om nettene. Fælt. Men gjort er gjort. Man kan tilgi, men ikke glemme.  Jeg syns å gå fra han midt i dette er veldig dårlig. Spørs jo prognosene hans for hvilken vei det går. Man sparker ikke en som allerede ligger nede. Er du glad i han, stå i det. Snakk med barnet åpent og forklar situasjonen med partner og vær tålmodig. Få profesjonell hjelp til han og deg og barnet. 

Anonymkode: 419db...877

Veldig trist å lese om din datter ❤️Kondolerer.

Jeg hadde nok taklet dette bedre hvis jeg var helt frisk selv (har kronisk sykdom), men det som gjør det ekstra vanskelig er utroskapen for drøyt 2 år siden.

Han bagatelliserer det og forstår ikke at jeg trenger mer tid til å reflektere og prate om det, enn et par uker.

Ts

Anonymkode: 2f50e...8ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Det er opp til deg, men om det var min mann, hadde jeg vært tålmodig. Lenge. Vet ikke hvor lenge, men det er snakk om år. Hadde oppsøkt all mulig hjelp og avlastning gjennom helsevesenet/psykolog/kreftforeningen/pårørendeforeningen/eller et eller annet, og fortsatt forsøkt å få han til å innse at hans sykdom også går utover meg. 

Anonymkode: 5e6b0...351

Ikke mye hjelp å få for pårørende i helsevesenet når man er pårørende til kreftpasienter.

Pasienten selv får masse tilbud og oppfølging, men ikke de som lever sammen med pasienten og sliter seg selv ut, uten å kunne klage eller si høyt at dette er jævlig.

Utroskap på toppen av det hele gjør det enda verre.

Ts

 

Anonymkode: 2f50e...8ea