Å date når man drasser på "bagasje" og sliter med intimitet og sex

[Hjertefisk]

Kvinne i 30-årene her. Som dessverre har vært litt uheldig i 20-årene. Jeg har vært i et par vonde forhold. Særlig i seksuelle settinger. Jeg har blitt tvunget til å gjøre ting jeg ikke liker, blitt ydmyket, kjeftet på, avvist, kalt stygge ting og opplevd utroskap. I tillegg ble jeg utsatt for et overfall på åpen gate der en fremmed mann prøvde å voldta meg. Jeg ble klemt i bakken, revet klærne av og fikk skader.

Jeg har jobbet mye med å legge alt dette vonde bak meg, men det bærer preg enda. Jeg har hatt et forferdelig selvbilde. Og har kanskje hatt litt forskrudde tanker om sex. Av og til kommer tankene tilbake igjen. De blir trigget i visse situasjoner og det er ikke alltid jeg vet hva før det skjer. 😕

Hadde datet en mann i et par måneder. Så gikk det skikkelig galt etter at vi hadde sex en kveld. Siden da har han vært kald mot meg. Og jeg føler meg som en stor mislykkelse. 😔

Det begynte med at vi hadde hatt sex, men han kom ikke. Ting var litt rart etterpå og jeg var forvirra. Ingenting galt skjedde, men jeg tok til tårene allikevel. Fordi jeg følte meg så mislykket. Fordi i tidligere forhold har det betydd at jeg ikke er bra nok/må gjøre ting jeg ikke liker/kommer til å oppleve noe vondt. Jeg var bare dum som tenkte dette. Men det var nok mer bare en følelse fra fordums tid. Jeg tenkte ikke klart.

Han blir forfjamset og satt ut. Men så lener han seg over meg og ser sint ut. Han er en stor mann og er bestemt i ansiktet. Og da blir jeg redd og gjemmer meg under dyna. Jeg tåler dårlig aggresjon når jeg er naken eller i en seksuell setting. Pga overfallet, der en mann var over meg på samme måte. Eller fordi jeg er så redd for å få kjeft/bli fortalt stygge ting.

Han fortsetter å være bestemt og ber meg om å forklare hva som har skjedd. At han ikke har det bra med seg selv. Han er kjempeoppgitt og ser helt sjokkert ut. Jeg sier vent litt, mens jeg samler meg. Sier han har ikke har gjort noe galt, det er bare meg. Men jeg sliter med å snakke. Føler at jeg nå er tvunget til å åpne min skitne bagasje og vise han at jeg er umulig å elske. For det er slik jeg føler meg: at når jeg forteller om det vonde jeg har opplevd og hvordan jeg er og min usikkerhet og litt rare tanker, så vil ingen ha meg mer. Det er min største sårbarhet her i livet. 😕Jeg stotrer allikevel ut noen setninger. Prøver å forklare i korte trekk. Men jeg klarer ikke å snakke om det uten å gråte en del. Jeg sier "nå har jeg ødelagt alt". Da sier han litt nedlatende "ro ned såpeopraen". Jeg sier "det er kanskje en såpeopera for deg". Og slik ender kvelden.

Siden da har jeg følt på stor skam. Er litt lei meg fordi jeg skulle ønske jeg ble møtt med mer forståelse/omsorg. Men hva kan jeg egentlig forvente..? Jeg hadde fortalt han litt på forhånd, at jeg slet med sex og at jeg hadde blitt utsatt for overfall og slikt. Men han hadde nok ikke forventet det som skjedde. Helt ut av det blå, fra hans ståsted.

Ting er veldig rart mellom oss nå. Jeg føler han ser ned på meg/ikke liker meg mer. Og det kan jeg forstå veldig godt. Ikke alle vil ha en som meg i sitt liv...

Det er bare det at jeg elsker sex ellers. Når jeg føler meg trygg, så er jeg ganske leken, sensuell, lidenskapelig, selvsikker. Men av og til dukker det opp usikkerhet. Eller fortiden innhenter meg. Sex er en sårbar ting for meg. Samtidig som det er så viktig for meg.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal håndtere "bagasjen" min nå som jeg dater. Jeg har følt meg så ødelagt, så lenge. Og følt at jeg nesten burde "advare" menn i forkant, ved å gi små hint. Men nå lurer jeg på om det er best å bare holde alt for meg selv, så lenge som mulig. Og aldri si noe, men heller prøve å takle mine dumme tanker helt på egenhånd.

Samtidig så kjenner jeg at jeg så gjerne vil ha en kjæreste som kan gi meg trygghet. Som ikke ville hatt problem med å gi litt ekstra bekreftelse eller vise forståelse når jeg bare tenker dumme ting eller reagerer litt emosjonelt, en sjelden gang.
Finnes det i det hele tatt en sånn mann? Eller burde jeg legge bort den forventningen fra en partner?

Hvordan kan jeg fortelle menn om min "bagasje" uten at det skal bli turn-off? ... og burde jeg? 

Har forøvrig vært i terapi for dette. Men det hjelper bare til et visst punkt når man ikke er i et forhold og ikke blir eksponert for intimitet.

Noen som har vært i lignende situasjon?

Endret 23. oktober 2022 av Hjertefisk
Skriveleif

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Hjertefisk said:

Men jeg sliter med å snakke. Føler at jeg nå er tvunget til å åpne min skitne bagasje og vise han at jeg er umulig å elske. For det er slik jeg føler meg: at når jeg forteller om det vonde jeg har opplevd og hvordan jeg er og min usikkerhet og litt rare tanker, så vil ingen ha meg mer. Det er min største sårbarhet her i livet. 😕Jeg stotrer allikevel ut noen setninger. Prøver å forklare i korte trekk. Men jeg klarer ikke å snakke om det uten å gråte en del. Jeg sier "nå har jeg ødelagt alt". Da sier han litt nedlatende "ro ned såpeopraen". Jeg sier "det er kanskje en såpeopera for deg". Og slik ender kvelden.
 

Dette er noe av det verste jeg har lest. Vanskelig å finne noe trøstende å si, men i det minste kan du få et forferdelig menneske ut av livet ditt og noen bedre inn.

Anonymkode: 9d7a9...715

[Sjokoladefruen]

Har selv opplevd voldtekt, og har en del bagasje etter det. Når jeg datet valgte jeg å være veldig åpen om dette fra første stund, det føltes lettest for min del. Reaksjonene jeg fikk var varierende, menn som reagerte med at “det er du som er problemet“ holdninger avsluttet jeg fort kontakten med. 
Å være ærlig funktet for meg, hva som funker for deg må du bare prøve å finne ut av, selv om jeg vet at det ikke er lett❤️
 

Når det er sakt, synes jeg at reaksjonen til denne mannen er drøy, han virker ikke til å vise særlig mye respekt, og du fortjener mye bedre enn det❤️
 

Håper det ordner seg for deg. Husk at du er bra nok som du er, for det finnes bare en av deg - det pleier alltid min paykolog å si til meg.

 

Endret 23. oktober 2022 av Sjokoladefruen
Skrivefeil

[AnonymBruker]

Min anbefaling til deg er å nevne at du har blitt utsatt for ting og at du går / har gått i terapi, men ikke gjør mer ut av det. Å forvente at vanlige menn skal vite hvordan de skal gå frem på en god måte er ønsketekning.

Selv har jeg gjort feilen om å fortelle kvinner om min bagasje og en etter en har de løpt. Du kan kanskje fortelle han hva du ønsker han skal gjøre og gi han litt opplæring, men utover det så tror jeg du forventer for mye av vanlige menn. 

Ellers hørte han ut som en tulling, og jeg mistenker du har en unik evne til å gå etter slike tullinger. Var det ikke du som hadde vært på besøk hos en fyr som endte opp med å sitte med kompisgjengen og snakke om krigshistorie? 

Prøv å finne litt mer balanserte og snille menn, så kanskje du slipper å slite for mye med de plagene dine på egenhånd

Anonymkode: dccdb...c2c

[AnonymBruker]

Du har opplevd mye vondt og det er naturlig at du følte som du gjorde når han fikk deg til å føle deg utilstrekkelig og atpå til ble truende i kroppsspråk og væremåte. 

Jeg syns det er tydelig at det du trenger er terapi og ikke å søke bekreftelse og trygghet i menn. Jeg brukte mange år etter forhold med vold og overgrep på å få opp selvfølelsen min igjen med hjelp av terapi og da var det å date menn noe som motarbeidet oppbygging av selvfølelsen siden jeg ble usikker på meg selv ved den minste ting og ikke følte meg bra nok siden jeg hadde vært gjennom så mye dritt. Høres helt klart ut som å få profesjonell hjelp til å bearbeide det du har vært gjennom og å bygge opp selvfølelsen din er det du trenger aller mest også så da vil jeg råde deg til å sette dating på vent i noen år ellers vil det alltid fortsette i ond sirkel at du føler deg utilstrekkelig og det er ikke sånn det skal være ❤️

Anonymkode: 6ccf4...ef0

[AnonymBruker]

Sjokoladefruen skrev (7 minutter siden):

Når det er sakt, synes jeg at reaksjonen til denne mannen er drøy, han virker ikke til å vise særlig mye respekt, og du fortjener mye bedre enn det❤️
 

Håper det ordner seg for deg. Husk at du er bra nok som du er, for det finnes bare en av deg - det pleier alltid min paykolog å si til meg.

 

 

Anonymkode: 6ccf4...ef0

[AnonymBruker]

Enig det over at reaksjonen hans var drøy og respektløs 

Anonymkode: 6ccf4...ef0

[AnonymBruker]

Det du trenger er en rolig partner som forstår at du har traumer.

Traumer kan komme tilbake og spesielt i situasjoner med intimitet. 

Ja, det fins mennesker som forstår og som takler dette. 

Anbefaler deg å bygge trygghet med partner før du har sex. 

Ja, du burde kommunisere om dette hvis du ønsker en trygg og god relasjon. Antagelig kom det som et sjokk på ham, og han mestret det deretter. 

Og gi deg selv tid og forståelse. Du har kommet langt i å bearbeide det du har vært utsatt for. Og det er som du skriver, når man åpner opp for intimitet så kan det komme tilbake. Det kan være bevegelser, lukter, ord, osv som trigger traumene. Dette kan du ikke noe for, og med videre bearbeiding så vil du bli enda sterkere. 

Omfavn deg selv. Ikke definer deg selv som "dette er slik jeg er". Du forandrer deg og utvikler deg, og det er ikke en konstant opplevelse. 

Anonymkode: 187fa...f9c

[Hjertefisk]

Sjokoladefruen skrev (6 minutter siden):

Har selv opplevd voldtekt, og har en del bagasje etter det. Når jeg datet valgte jeg å være veldig åpen om dette fra første stund, det føltes lettest for min del. Reaksjonene jeg fikk var varierende, menn som reagerte med at “det er du som er problemet“ holdninger avsluttet jeg fort kontakten med. 
Å være ærlig funktet for meg, hva som funker for deg må du bare prøve å finne ut av, selv om jeg vet at det ikke er lett❤️
 

Hvordan legger du det frem? Jeg føler meg så dum/liten/sårbar når jeg snakker om disse tingene.  Jeg vil heller ikke at menn skal ta ekstra hensyn til meg. Eller behandle meg som en "sart" ting. Samtidig som jeg kanskje vil ha behov for ekstra trygghet, av og til...

Ts

[Sjokoladefruen]

Hjertefisk skrev (3 minutter siden):

Hvordan legger du det frem? Jeg føler meg så dum/liten/sårbar når jeg snakker om disse tingene.  Jeg vil heller ikke at menn skal ta ekstra hensyn til meg. Eller behandle meg som en "sart" ting. Samtidig som jeg kanskje vil ha behov for ekstra trygghet, av og til...

Ts

Jeg sier det rett ut “Når det kommer til sex synes jeg at dette og dette er utfordrende da jeg har vært gjenom voldtekt for noen år siden“

Men det tok meg mange år å komme dit, kjenner meg igjen i det å føle seg dum/liten. Har du tenkt på å gå i terapi igjen? For meg har psykologen min vært gull verd, det er nå 5,5 år siden jeg opplevde min traume og jeg møter henne fremdeles en gang i måneden. 

[norw]

Det der er ikke en mann du vil være i et forhold med. Virker ikke som at han skjønner noe, ikke vet hvordan man behandler et menneske med respekt og forståelse.

Endret 23. oktober 2022 av norw