Hvem av oss er kontrollerende??

[AnonymBruker]

Samboer vil ofte snakke om store, vanskelige temaer. Han går på, og vil diskutere, konfrontere meg. Jeg blir overveldet, og ber om at vi tar praten senere, og trekker meg unna. Han går mer på, jeg ber ham om å stoppe. Han mener jeg er kontrollerende fordi jeg "prøver å styre hva han sier". Jeg mener han er kontrollerende fordi han ikke respekterer når jeg sier nei. Hvem har rett? Kjør debatt 

Anonymkode: 80b2a...a19

[AnonymBruker]

Ut ifra det lille du sier. Ingen. Bare ilike

Anonymkode: 9b00d...1c1

[Gjest Anonym Brukar0]

Ingen av dere.

[AnonymBruker]

Høres ut som min eks. Gud bedre så irritert jeg ble til slutt. 

Ingen av dere er kontrollerende, med dere passer ikke sammen. 

Anonymkode: 5d2b1...c9a

[Kaisada]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Samboer vil ofte snakke om store, vanskelige temaer. Han går på, og vil diskutere, konfrontere meg. Jeg blir overveldet, og ber om at vi tar praten senere, og trekker meg unna. Han går mer på, jeg ber ham om å stoppe. Han mener jeg er kontrollerende fordi jeg "prøver å styre hva han sier". Jeg mener han er kontrollerende fordi han ikke respekterer når jeg sier nei. Hvem har rett? Kjør debatt 

Anonymkode: 80b2a...a19

Dere har et vidt forskjellig kommunikasjonsmønster. Er han en generell kranglefant som gjør hvert tema til politisk kvarter, ala fiskedropp i Barentshavet, eller går det på personlige konflikter dere imellom skal opp i rådet?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Høres ut som min eks. Gud bedre så irritert jeg ble til slutt. 

Ingen av dere er kontrollerende, med dere passer ikke sammen. 

Anonymkode: 5d2b1...c9a

Hah. Takk – jeg er enig 🙄😅

Anonymkode: 80b2a...a19

[AnonymBruker]

Kaisada skrev (1 minutt siden):

Dere har et vidt forskjellig kommunikasjonsmønster. Er han en generell kranglefant som gjør hvert tema til politisk kvarter, ala fiskedropp i Barentshavet, eller går det på personlige konflikter dere imellom skal opp i rådet?

Dette er en vaskeekte kranglefant ja, som havner i krangel med alle og en hver – togkonduktører og bakeriansatte og alt mulig. All verdens urett er hans misjon å ta tak i. Men også personlige ting. Ting jeg burde gjøre annerledes, forbedre meg på ditt og datt. Jeg har et unnvikende mønster og vil helst bare slippe.

Hvis ting virkelig må opp til diskusjon takler jeg det hvis vi setter oss ned i ro og mak og går saklig til verks. Hvis jeg konfronteres av samboer samtidig som treåringen bruker meg som klatrestativ, topper det seg for meg og jeg får panikk – som om lufta forsvinner ut av rommet.

Parterapi har gjort oss klar over mønsteret. Men what to do! Jeg får hetta av ham. Det at vi ikke passer sammen er selvsagt et tema han vil diskutere – om jeg bare gjør mer sånn eller slik så vil jeg tåle mer! Jeg får fnatt 😑

Anonymkode: 80b2a...a19

[Helene]

Jeg er kontrollerende. Trenger forutsigbarhet i hverdagen. Så ja, kontrollfrik. Derimot, i diskusjoner er jeg helt åpen. Liker å høre for og imot. Lærer av det selv. Andre synspunkter. X sambo har da satt meg ettertrykkelig på plass, jeg kan ikke være engasjert, jeg kan ikke stille spørsmål. Er så glad nå. Har kommet meg ut. Ferdig med kritisering til enhver tid. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Samboer vil ofte snakke om store, vanskelige temaer. Han går på, og vil diskutere, konfrontere meg. Jeg blir overveldet, og ber om at vi tar praten senere, og trekker meg unna. Han går mer på, jeg ber ham om å stoppe. Han mener jeg er kontrollerende fordi jeg "prøver å styre hva han sier". Jeg mener han er kontrollerende fordi han ikke respekterer når jeg sier nei. Hvem har rett? Kjør debatt 

Anonymkode: 80b2a...a19

Hvordan vil du ta opp store tema, da? Tar du initiativ til å prate om dem kort tid etterpå? 

Anonymkode: 9b5e7...27a

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Dette er en vaskeekte kranglefant ja, som havner i krangel med alle og en hver – togkonduktører og bakeriansatte og alt mulig. All verdens urett er hans misjon å ta tak i. Men også personlige ting. Ting jeg burde gjøre annerledes, forbedre meg på ditt og datt. Jeg har et unnvikende mønster og vil helst bare slippe.

Hvis ting virkelig må opp til diskusjon takler jeg det hvis vi setter oss ned i ro og mak og går saklig til verks. Hvis jeg konfronteres av samboer samtidig som treåringen bruker meg som klatrestativ, topper det seg for meg og jeg får panikk – som om lufta forsvinner ut av rommet.

Parterapi har gjort oss klar over mønsteret. Men what to do! Jeg får hetta av ham. Det at vi ikke passer sammen er selvsagt et tema han vil diskutere – om jeg bare gjør mer sånn eller slik så vil jeg tåle mer! Jeg får fnatt 😑

Anonymkode: 80b2a...a19

Høres ut som en relasjonstyrann. Som er konfliktsøkende det meste av sin våkne tid . Kjenner et par sånne som han . Holder meg på avstand . Syns kranglefanter er slitsomme og uinteressant 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Men også personlige ting. Ting jeg burde gjøre annerledes, forbedre meg på ditt og datt. Jeg har et unnvikende mønster og vil helst bare slippe.

Sitat

Hvis ting virkelig må opp til diskusjon takler jeg det hvis vi setter oss ned i ro og mak og går saklig til verks

Sitat

Hvis jeg konfronteres av samboer topper det seg for meg og jeg får panikk Jeg får hetta av ham.

Sitat

Det at vi ikke passer sammen er selvsagt et tema han vil diskutere – om jeg bare gjør mer sånn eller slik så vil jeg tåle mer! Jeg får fnatt 

 

Hva slags ting tar han opp som han mener du bør forbedre deg på? Det kan være nedbrytning om han hele tiden får deg til å føle deg utilstrekkelig. At kroppen din reagerer med panikk fordi han hisser seg opp istedet for å ta en rolig diskusjon er også et faretegn på at han bruker frykt for åkontrollere og underkue deg. Du har fra før unnvikende personlighet og det er typisk da man har lett for å sitte fast i forhold med kontrollerende partnere som ikke er bra for en

Anonymkode: bb318...5dc

[AnonymBruker]

Kanskje dere kunne enes om å ha en diskusjonstime til fast tid, og ikke mens treåringen klatrer på deg? 

Så kan begge ytre seg fritt der, og i ro og mak? 

Det høres ut som om han trenger å jobbe med impulskontrollen sin, og at han ikke forstår at ditt reaksjonsmønster. Det er ikke greit å bli angrepet hele tiden heller. Det høres ut som mangel på respekt. 

Anonymkode: 4068a...da2

[AnonymBruker]

Nåjaaa, jeg kunne kjent meg igjen i ham før du skrev om at han søker konflikter også i det hverdagslige med mennesker. Det er et veldig lite flatterende trekk.

Men jeg var nok litt som din partner på det med store ting. Jeg vil gjerne få lov å reagere, som når jeg ser nyheter eller tenker på noe fordi det skjer noe - jeg reagerer der og da og kan bli veldig engasjert. Min eks ble da passiv og jeg syntes det var vondt å bli avvist i samtalen, uansett hva det var, så følte jeg at han trakk seg unna. Så jeg tenker at du også har noe å jobbe med, og at det finnes en sårhet også for ham når du avviser hans engasjement. Det merker han jo. Men samtidig har jeg en slik far som hauser seg opp slik at jeg blir unnvikende så jeg kan også forstå din side, og da har jeg også tenkt på hvordan jeg fremstår når jeg er engasjert.

Litt mer parterapi? Ha en oppgave klar. I dag skal vi gå ut av døra og du skal ikke initiere konflikt med NOEN rundt deg. Og ha en dag der du skal være åpen for hans reaksjoner og faktisk gå i debatt. Gjør det oppgavebasert - det kan være enklere å løse opp i noen ting hvis man ser på det som en oppgave man har over et visst tidspunkt. Dere kan jo prøve?

Anonymkode: f9278...de8

[Kaisada]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Dette er en vaskeekte kranglefant ja, som havner i krangel med alle og en hver – togkonduktører og bakeriansatte og alt mulig. All verdens urett er hans misjon å ta tak i. Men også personlige ting. Ting jeg burde gjøre annerledes, forbedre meg på ditt og datt. Jeg har et unnvikende mønster og vil helst bare slippe.

Hvis ting virkelig må opp til diskusjon takler jeg det hvis vi setter oss ned i ro og mak og går saklig til verks. Hvis jeg konfronteres av samboer samtidig som treåringen bruker meg som klatrestativ, topper det seg for meg og jeg får panikk – som om lufta forsvinner ut av rommet.

Parterapi har gjort oss klar over mønsteret. Men what to do! Jeg får hetta av ham. Det at vi ikke passer sammen er selvsagt et tema han vil diskutere – om jeg bare gjør mer sånn eller slik så vil jeg tåle mer! Jeg får fnatt 😑

Anonymkode: 80b2a...a19

Ok, når han innleder med å blåse opp en stor rød ball som han veldig gjerne vil at du skal ta imot, ikke gjør det. Ta pallen, og plasser den tilbake hos han der aggresjonen hører hjemme. Han prøver å få ut noe frustrasjon/sinne og lar det gå ut på deg. Om du er (tilnærmet) følelsesnøytral i disse situasjonene og svarer med at du ikke går inn i det nå. Evt ikke kommenterer han på hissige utsagn ut mot verden, som han vil at du skal stå til ansvar for. 

Du beskriver det så bra hvordan du trigges i de situasjonene, med at du får panikk. Kroppen din går i freeze-modus, flukt eller kamp-modus. Du reagerer med frys-modus og tuner ut?  

Kjenner du hvilke følelser dette bunner i? Frykt, sorg eller sinne? 

Hvis du klarer å finne ut av følelsene som blir satt i gang i situasjonene, kan du få kontroll over deg selv, følelsene og ikke minst situasjonen. Han kan kaste så mange rød baller han vil. Men du står fjellstøtt for du blir ikke redd av følelsene han vekker.

[AnonymBruker]

Vel, nå har jo vi kun fått servert din historie. Så det tar jeg med en klype salt. At du har behov for å komme hit å få bekreftet at du er friskmeldt og det er din menn som er slemmingen dytter meg ytterligere i retningen om at det er du som i realiteten er den kontrollerende. 
 

Har du vurdert at mannen din kanskje vil ta opp ting med deg fordi han ikke slipper til? Og du skal diktere hva som skal diskuteres.

Anonymkode: eadb0...92f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vel, nå har jo vi kun fått servert din historie. Så det tar jeg med en klype salt. At du har behov for å komme hit å få bekreftet at du er friskmeldt og det er din menn som er slemmingen dytter meg ytterligere i retningen om at det er du som i realiteten er den kontrollerende. 
 

Har du vurdert at mannen din kanskje vil ta opp ting med deg fordi han ikke slipper til? Og du skal diktere hva som skal diskuteres.

Anonymkode: eadb0...92f

Hehe ja, jeg ventilerer her fordi jeg rett og slett er i tvil selv på om jeg er gal eller ei 😅 Vi er nok «slemmingen» begge to - eller evt som AB skrev over her, at vi rett og slett ikke passer sammen 🤷‍♀️ Resultatet er i hvert fall at det er fryktelig kjipt for oss begge. -TS

Anonymkode: 80b2a...a19

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Resultatet er i hvert fall at det er fryktelig kjipt for oss begge. -TS

Anonymkode: 80b2a...a19

Hvorfor vil du fortsette å bli i et så giftig forhold? 

Anonymkode: bb318...5dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Kanskje dere kunne enes om å ha en diskusjonstime til fast tid, og ikke mens treåringen klatrer på deg? 

Så kan begge ytre seg fritt der, og i ro og mak? 

Det høres ut som om han trenger å jobbe med impulskontrollen sin, og at han ikke forstår at ditt reaksjonsmønster. Det er ikke greit å bli angrepet hele tiden heller. Det høres ut som mangel på respekt. 

Anonymkode: 4068a...da2

Ja, det er en strålende ide syns jeg, også foreslått i parterapi, men det fungerer ikke i praksis. Om jeg minner om at vi har avtalt en spesifikk tid til å diskutere, bestemt i felleskap i parterapi, kan det lett skje at han klikker og kaller meg ting som uintelligent eller et kjøtthue - og at det er en «dustete ide» som han kun gikk med på der og da for å gjøre meg fornøyd 🤷‍♀️

Anonymkode: 80b2a...a19

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvis ting virkelig må opp til diskusjon takler jeg det hvis vi setter oss ned i ro og mak og går saklig til verks. Hvis jeg konfronteres av samboer samtidig som treåringen bruker meg som klatrestativ,

Han velger jo feil tidspunkt å ta opp ting på når han tror at du er mottakelig for en slik samtale når barnet krever oppmerksomhet. Anbefaler at dere avtaler at ingen av dere får lov til å klage over parforholdet eller ta opp samlivsting mens barna er til stede. Avtal også gjerne et fast tidspunkt for å ta opp slike ting på, og skaff barnevakt til disse tidene.
Eventuelt kan dere også teste ut skriftlig kommunikasjon. Det gir dere bedre tid til å velge ord med omhu, og bedre tid til å tenke ut hva som faktisk er viktig å si. 

Anonymkode: 97722...c78

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvorfor vil du fortsette å bli i et så giftig forhold? 

Anonymkode: bb318...5dc

Jeg vil ikke egentlig det. Men strever med å komme meg ut. Har felles barn, lite nettverk, felles hus etc. De gangene jeg har gjort det slutt før, har han tatt det mildt sagt ille opp, argumenterer og sier ting som får meg til å tvile på om det er jeg som er koko. Jeg har også begynt å slite med panikkangst fordi jeg ikke vet hvordan jeg skal klare meg alene med barnet - har altså så sterk tvil på mine egne evner at jeg føler meg nødt til å bli. Og såklart når jeg leser det jeg skriver her, ser jeg hvor sprøtt det er. Mulig det å skrive her og få respons fra noen som ikke ser det fra innsiden slik jeg gjør det kan gi meg den oppvekkeren jeg trenger.

Anonymkode: 80b2a...a19