Bli glad i noen igjen etter en narsissist

[Ariya82]

Hei! For 2-3 måneder siden klarte jeg endelig å avslutte helt et 9 måneder langt forhold med en narsissist. Ikke et langt forhold, men helt utrolig hvor mye inni meg som har blitt rørt rundt i i løpet av de månedene. Det verste jeg sitter med nå er den manglende troen på at jeg vil kunne finne en mann igjen. En som vil meg vel og som jeg kan bli glad i. Jeg kjenner jeg trenger virkelig å høre suksesshistorier! Om andre som har vært sammen med noen så ødeleggende, hvor lang tid det tok å komme over det, og om det er mulig å finne kjærligheten på andre siden av et sånt forhold. 

[AnonymBruker]

Er nok ikke det du vil høre, men etter 5 år med en voldelig mann høyt på narsissisme spekteret, så innså jeg at jeg måtte jobbe med meg selv. For å svare på spørsmålene:

-hvordan ble vi sammen?

-hvorfor var vi sammen?

Viste seg at jeg bærer på utrolig mye traumer og smerte. Jeg gikk i terapi og var singel i rundt 5 år, bygget opp meg selv, selvfølelsen, lærte meg å klare meg uten en mann til å elske meg, osv. 

Anonymkode: ad5b8...d98

[Ariya82]

Takk for svar! Og veldig viktige spørsmål å stille seg selv! Og det er absolutt håp i det du skriver😌

[Ariya82]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Er nok ikke det du vil høre, men etter 5 år med en voldelig mann høyt på narsissisme spekteret, så innså jeg at jeg måtte jobbe med meg selv. For å svare på spørsmålene:

-hvordan ble vi sammen?

-hvorfor var vi sammen?

Viste seg at jeg bærer på utrolig mye traumer og smerte. Jeg gikk i terapi og var singel i rundt 5 år, bygget opp meg selv, selvfølelsen, lærte meg å klare meg uten en mann til å elske meg, osv. 

Anonymkode: ad5b8...d98

Kan du si noe om hvordan du bygget opp deg selv og selvfølelsen, og hvordan du lærte deg uten en mann til å elske deg?

[AnonymBruker]

Ariya82 skrev (1 minutt siden):

Takk for svar! Og veldig viktige spørsmål å stille seg selv! Og det er absolutt håp i det du skriver😌

Den gode nyheten er at ved å jobbe litt med deg selv, vil du ikke bli tiltrukket mot en sånn person igjen. Og om du blir det, og han viser deg ditt sanne jeg, så vil du klare å si Dra til helvete og gå derfra❤

Anonymkode: ad5b8...d98

[Ariya82]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Den gode nyheten er at ved å jobbe litt med deg selv, vil du ikke bli tiltrukket mot en sånn person igjen. Og om du blir det, og han viser deg ditt sanne jeg, så vil du klare å si Dra til helvete og gå derfra❤

Anonymkode: ad5b8...d98

Ja, jeg kjenner allerede at noe har endret seg i meg, har lært enormt mye om meg selv gjennom det forholdet. Det er nettopp det som gjør meg skeptisk til om jeg vil finne noen å bli glad i. Jeg har mistet mye naivitet og tro på det gode i menn. Han må virkelig være perfekt, han som skal få være med meg, og jeg tror heller jeg har fått for store forventninger. 

[AnonymBruker]

Ariya82 skrev (Akkurat nå):

Kan du si noe om hvordan du bygget opp deg selv og selvfølelsen, og hvordan du lærte deg uten en mann til å elske deg?

I mitt tilfelle var det min psykisk syke og utilgjengelige mors kjærlighet jeg søkte etter. Altså om hun/en mann elsker meg så er jeg verdt noe, jeg er noen, om du skjønner? Jeg eksisterte ikke om ikke noen elsker og vil ha meg. 

Måtte være singel og jobbe med å finne min egen verdi, måtte snu hele tankegangen og prioritere meg selv. Jeg måtte få meg selv til å føle meg elsket, og jeg måtte gjøre det. Jeg hadde en god psykolog som jeg bearbeidet traumene med, men hjemme måtte jeg bygge opp meg selv. En øvelse var å se hva jeg var villig til å gjøre for eksen min, for at han skulle elske meg. Du vet, vi gjør alt for de som driter i oss. 

Så når bursdagen min nærmet seg, som jeg vanligvis ikke markerte noe særlig.. så sa psykologen min "hva brukte du å gjøre for eksen?". Så på min egen bursdag (under korona så vi satt alle alene) så bestilte jeg en spennende kake, jeg kjøpte ballonger pynt og utstyr, jeg leide noen filmer på strømmetjenester, bestilte take out mat. Alt dette var nesten umulig for meg å gjøre for meg selv, hvorfor behandler ikke vi oss selv så godt som noen? Uansett, med å gjøre sånt for meg selv, så elsket jeg meg selv litt mer, og en manns kjærlighet blekner liksom litt i forhold til egenkjærlighet, og det er det jeg skjønte til slutt. Vær glad i ham, men elsk deg selv. 

Anonymkode: ad5b8...d98

[AnonymBruker]

Som barn av en narsissist og dens lojale flygende ape, er jeg i dag singel. Ser fortsatt for mange feil med folk som er potensielle kandidater. Folk er ansvarsløse datere som leker med hverandre. Orker ikke flere brudd. Orker ikke bli sammen med folk som egentlig driter i meg. Andre har gode relasjoner til sine familier. Jeg har ikke. Dette gjør at jeg må ha ekstra omsorg for meg selv, noe se som er fra slike trygge, nærende familier ikke forstår. Jeg tar vare på barna om jeg har fått, og bygger lykken for de få som står meg nærmest!!

Anonymkode: 067ce...78d

[Ariya82]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

I mitt tilfelle var det min psykisk syke og utilgjengelige mors kjærlighet jeg søkte etter. Altså om hun/en mann elsker meg så er jeg verdt noe, jeg er noen, om du skjønner? Jeg eksisterte ikke om ikke noen elsker og vil ha meg. 

Måtte være singel og jobbe med å finne min egen verdi, måtte snu hele tankegangen og prioritere meg selv. Jeg måtte få meg selv til å føle meg elsket, og jeg måtte gjøre det. Jeg hadde en god psykolog som jeg bearbeidet traumene med, men hjemme måtte jeg bygge opp meg selv. En øvelse var å se hva jeg var villig til å gjøre for eksen min, for at han skulle elske meg. Du vet, vi gjør alt for de som driter i oss. 

Så når bursdagen min nærmet seg, som jeg vanligvis ikke markerte noe særlig.. så sa psykologen min "hva brukte du å gjøre for eksen?". Så på min egen bursdag (under korona så vi satt alle alene) så bestilte jeg en spennende kake, jeg kjøpte ballonger pynt og utstyr, jeg leide noen filmer på strømmetjenester, bestilte take out mat. Alt dette var nesten umulig for meg å gjøre for meg selv, hvorfor behandler ikke vi oss selv så godt som noen? Uansett, med å gjøre sånt for meg selv, så elsket jeg meg selv litt mer, og en manns kjærlighet blekner liksom litt i forhold til egenkjærlighet, og det er det jeg skjønte til slutt. Vær glad i ham, men elsk deg selv. 

Anonymkode: ad5b8...d98

Takk! Du gir veldig mening! Og det siste du skriver skal jeg huske på. Vær glad i han, men elsk deg selv. Ingen vil få behandle meg som han igjen. Jeg begynner å lure på om det at jeg har blitt mindre naiv og godtroende bare er en positiv ting. Forholdet med han lært meg mye om mine grenser, hva jeg er villig til å gi og ikke. Samtidig så var de følelsene jeg fikk i lovebombinga bedre enn noe jeg noengang har opplevd, og craver å oppleve det igjen. 

Endret 23. oktober 2022 av Ariya82

[AnonymBruker]

Ariya82 skrev (1 minutt siden):

Takk! Du gir veldig mening! Og det siste du skriver skal jeg huske på. Vær glad i han, men elsk deg selv. Ingen vil få behandle meg som han igjen. Jeg begynner å lure på om det at jeg har blitt mindre naiv og godtroende bare er en positiv ting. Forholdet med han lært meg mye om mine grenser, hva jeg er villig til å gi og ikke. 

Det er en veldig positiv ting, ja! 

Anonymkode: ad5b8...d98

[AnonymBruker]

Jeg har vært i to relasjoner med med menn som jeg mener ligger høyt på det spekteret. Han siste var en sårbar narssisist, som var motsatt av han første, og også vanskeligere å spotte for min del. Jeg har traumer fra barndommen og ble psykisk og fysisk misbrukt som barn. Jeg gikk lenge i terapi og traumebehandling etter det første forholdet, men havnet rett i et nytt.Det som er viktig, er å hele tiden jobbe med seg selv. Jeg blir utrolig lett trigget av menn og kutter de nå ut for hvert minste lille røde flagg. Kan godt tenkes jeg har blitt ute av stand til å være i en relasjon igjen, men det får så være. Jeg velger meg selv først og fremst nå og jeg har ikke helse til å havne i en relasjon med en narsissist nok en gang. Dyrk deg selv, gjør gode ting for deg selv, finn glede i ditt eget selskap og hold på de gode relasjonene du har rundt deg. Tenk grundig igjennom hva som er akseptabelt for deg i et forhold, uavhengig av hva andre mener er rimelig eller urimelig. Og når du har etablert dine egne grenser, må du også stå for de. Dvs havner du i en ny relasjon og disse grensene blir tråkket over, adresserer du det. Blir du ikke møtt på det, så går du. Punktum. Det er hardt å måtte være så bastant, men det er helt nødvendig. 

Anonymkode: 46ccc...321

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg har vært i to relasjoner med med menn som jeg mener ligger høyt på det spekteret. Han siste var en sårbar narssisist, som var motsatt av han første, og også vanskeligere å spotte for min del. Jeg har traumer fra barndommen og ble psykisk og fysisk misbrukt som barn. Jeg gikk lenge i terapi og traumebehandling etter det første forholdet, men havnet rett i et nytt.Det som er viktig, er å hele tiden jobbe med seg selv. Jeg blir utrolig lett trigget av menn og kutter de nå ut for hvert minste lille røde flagg. Kan godt tenkes jeg har blitt ute av stand til å være i en relasjon igjen, men det får så være. Jeg velger meg selv først og fremst nå og jeg har ikke helse til å havne i en relasjon med en narsissist nok en gang. Dyrk deg selv, gjør gode ting for deg selv, finn glede i ditt eget selskap og hold på de gode relasjonene du har rundt deg. Tenk grundig igjennom hva som er akseptabelt for deg i et forhold, uavhengig av hva andre mener er rimelig eller urimelig. Og når du har etablert dine egne grenser, må du også stå for de. Dvs havner du i en ny relasjon og disse grensene blir tråkket over, adresserer du det. Blir du ikke møtt på det, så går du. Punktum. Det er hardt å måtte være så bastant, men det er helt nødvendig. 

Anonymkode: 46ccc...321

Nettopp det at folk ikke har grenser, som gjør at narsissistene kan blomstre og trives i vårt samfunn. Spesielt om de er ny på ett sted, kan de bare kaste seg over uskyldige mennesker og fråtse i relasjoner. Hadde det vært en liten bygd, der alle kjente alle, så ville offeret kanskje blitt advart av noen. Men i vårt samfunn, der vi hele tiden treffer nye folk og fornyer nettverkene, så er det ofte et veldig lett spill for de som er narsissister og manipulatorer. Det er rett å ha grenser, og droppe folk som prøver seg! Heier på deg!

Anonymkode: 067ce...78d

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med en som hadde sterke psykopatiske trekk og en som hadde sterke narsissistiske trekk, han siste tror jeg er narsissist istedefor psykopat fordi han var ikke like utspekulert som han første, han drev ikke med ulovlige ting men var meeget fokusert på seg selv og egne prestasjoner. Jeg er blitt litt likegyldig til menn egentlig, jeg føler ikke for å ha en kjæreste fordi jeg ikke klarer det følelsesmessige aspektet ved et eventuelt brudd, jeg knytter meg ekstremt mye og blir så utrolig glad i de, og det blir aldri gjengjeldt. Jeg ble såkalt "love bombet" med han siste jeg var sammen med, han lovet meg alt mulig.. men jeg fikk ikke en brøkdel. Jeg fikk et barn og må for alltid ha en relasjon til dette menneske som lurte meg trill rundt. Jeg sliter med å tilgi meg selv da magefølelsen sa hele veien at det var for godt til å være sant. Det er litt over tre år siden og jeg er på en bedre plass men langt fra der jeg ønsker å være. det er tøft å være aleine og egentlig er jeg en ganske trygghetssøkende person. Men av en eller annen grunn så klaarer jeg ikke date og alt dette her, syns det koster for mye emosjonelt. så vet ikke, jeg har håp om at jeg finner en snill man til slutt vet bare ikke hvordan...

Anonymkode: 6d550...954

[AnonymBruker]

Det er hvertfall for tidlig å tenke på etter bare 2-3 måneder. Ikke gå inn i ond sirkel der du gjør deg avhengig av en mann igjen. Dyrk deg selv og selvstendighet, lær å elske livet som singel og fri fra manipulasjon og vold, så kommer kjærligheten på ny en dag! 

Jeg fokuserte på healing og terapi i flere år før jeg begynte å date og tenke på menn igjen 

Anonymkode: a0c7b...683

[AnonymBruker]

Jeg har vært gjennom akkurat det samme som deg, TS. Ni måneders forhold med en narsissist. Det tok meg omtrent like lenge som forholdet varte, før jeg klarte å date noen igjen. Nå snart ett år etter går ting fint. Føler jeg har et ekstra sett redskaper til å kjappere kunne sile fra de menn som manipulerer, gaslighting og prosjekterer. Jeg er nok blitt mindre nådig. 

Anonymkode: 3305c...4d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Jeg har vært sammen med en som hadde sterke psykopatiske trekk og en som hadde sterke narsissistiske trekk, han siste tror jeg er narsissist istedefor psykopat fordi han var ikke like utspekulert som han første, han drev ikke med ulovlige ting men var meeget fokusert på seg selv og egne prestasjoner. Jeg er blitt litt likegyldig til menn egentlig, jeg føler ikke for å ha en kjæreste fordi jeg ikke klarer det følelsesmessige aspektet ved et eventuelt brudd, jeg knytter meg ekstremt mye og blir så utrolig glad i de, og det blir aldri gjengjeldt. Jeg ble såkalt "love bombet" med han siste jeg var sammen med, han lovet meg alt mulig.. men jeg fikk ikke en brøkdel. Jeg fikk et barn og må for alltid ha en relasjon til dette menneske som lurte meg trill rundt. Jeg sliter med å tilgi meg selv da magefølelsen sa hele veien at det var for godt til å være sant. Det er litt over tre år siden og jeg er på en bedre plass men langt fra der jeg ønsker å være. det er tøft å være aleine og egentlig er jeg en ganske trygghetssøkende person. Men av en eller annen grunn så klaarer jeg ikke date og alt dette her, syns det koster for mye emosjonelt. så vet ikke, jeg har håp om at jeg finner en snill man til slutt vet bare ikke hvordan...

Anonymkode: 6d550...954

Jeg tror alle oss som har vært vært i relasjoner med menn som har sterke narsissistiske trekk har til felles at vi knytter oss ekstremt emosjonelt. Det er jo det som heter traumebånd. Jo mer manipulering og dårlig oppførsel, jo mer knytter vi oss. Det er, sett utenifra, helt sykt. Men båndet skapes bevisst av motparten. Det er lovbombing og speiling inni bildet her, som sår det første frøet hos oss. Da er vi hektet. Vi må lære oss og ikke falle for alt det flotte de overøser oss med i starten og som gjerne kommer etter å kun ha tilbragt et par dager sammen. Det er ikke normalt. Det må vi gjenkjenne med én gang. Så må vi dekke det vi søker hos oss selv. Ikke hos en annen en. Så er det rett og slett super viktig å stole på magefølelsen som de fleste av oss får med én gang. Vi er ofte utviklet med en ekstremt god intuisjon de av oss som har opplevd mye dritt i oppveksten. Den skal vi lytte på. Jeg har troen på at møter man en "frisk" person, så koster det ikke emosjonelt å date. Ting kjennes godt og trygt og du vet sånn nogenlunde hvor du har han. Narsissister vil nemlig ikke at du føler deg trygg. 

Anonymkode: 46ccc...321

[AnonymBruker]

Ariya82 skrev (4 timer siden):

Takk! Du gir veldig mening! Og det siste du skriver skal jeg huske på. Vær glad i han, men elsk deg selv. Ingen vil få behandle meg som han igjen. Jeg begynner å lure på om det at jeg har blitt mindre naiv og godtroende bare er en positiv ting. Forholdet med han lært meg mye om mine grenser, hva jeg er villig til å gi og ikke. Samtidig så var de følelsene jeg fikk i lovebombinga bedre enn noe jeg noengang har opplevd, og craver å oppleve det igjen. 

Da er du ikke helt kurert mot narsissisme. Det som skjer under lovebombingen ER ikke dem og det er IKKE ekte. Først og fremst bør du jobbe med deg selv, oppsøk behandling om så og ikke oppsøk andre menn før du har kommet deg vesentlig mye lengre enn der du er nå. 

Anonymkode: 21f06...a5b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har vært sammen med en som hadde sterke psykopatiske trekk og en som hadde sterke narsissistiske trekk, han siste tror jeg er narsissist istedefor psykopat fordi han var ikke like utspekulert som han første, han drev ikke med ulovlige ting men var meeget fokusert på seg selv og egne prestasjoner. Jeg er blitt litt likegyldig til menn egentlig, jeg føler ikke for å ha en kjæreste fordi jeg ikke klarer det følelsesmessige aspektet ved et eventuelt brudd, jeg knytter meg ekstremt mye og blir så utrolig glad i de, og det blir aldri gjengjeldt. Jeg ble såkalt "love bombet" med han siste jeg var sammen med, han lovet meg alt mulig.. men jeg fikk ikke en brøkdel. Jeg fikk et barn og må for alltid ha en relasjon til dette menneske som lurte meg trill rundt. Jeg sliter med å tilgi meg selv da magefølelsen sa hele veien at det var for godt til å være sant. Det er litt over tre år siden og jeg er på en bedre plass men langt fra der jeg ønsker å være. det er tøft å være aleine og egentlig er jeg en ganske trygghetssøkende person. Men av en eller annen grunn så klaarer jeg ikke date og alt dette her, syns det koster for mye emosjonelt. så vet ikke, jeg har håp om at jeg finner en snill man til slutt vet bare ikke hvordan...

Anonymkode: 6d550...954

Signerer denne. Så lenge jeg ikke la meg oppi hva han ville eller gjorde var han helr fantastisk! Jeg utslettet meg helt selv og alt var min feil og han e den største kverulanten jeg har møtt. Synd jeg fikk barn med han! Uansett nå snart 10 mnd etter at det ble slutt klaree jeg ikke tanken på nytt forhold eller menn! Det minste lille røde flsgget får meg til å løpe fortere enn svindt! Jeg jobber med meg selv og ser tydelig at jeg ikke klarte sette grenser i forholdet. Jeg godtok alt for mye for husfreden sin skyld! 

Anonymkode: 8f3cb...a2e

[Ariya82]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg har vært i to relasjoner med med menn som jeg mener ligger høyt på det spekteret. Han siste var en sårbar narssisist, som var motsatt av han første, og også vanskeligere å spotte for min del. Jeg har traumer fra barndommen og ble psykisk og fysisk misbrukt som barn. Jeg gikk lenge i terapi og traumebehandling etter det første forholdet, men havnet rett i et nytt.Det som er viktig, er å hele tiden jobbe med seg selv. Jeg blir utrolig lett trigget av menn og kutter de nå ut for hvert minste lille røde flagg. Kan godt tenkes jeg har blitt ute av stand til å være i en relasjon igjen, men det får så være. Jeg velger meg selv først og fremst nå og jeg har ikke helse til å havne i en relasjon med en narsissist nok en gang. Dyrk deg selv, gjør gode ting for deg selv, finn glede i ditt eget selskap og hold på de gode relasjonene du har rundt deg. Tenk grundig igjennom hva som er akseptabelt for deg i et forhold, uavhengig av hva andre mener er rimelig eller urimelig. Og når du har etablert dine egne grenser, må du også stå for de. Dvs havner du i en ny relasjon og disse grensene blir tråkket over, adresserer du det. Blir du ikke møtt på det, så går du. Punktum. Det er hardt å måtte være så bastant, men det er helt nødvendig. 

Anonymkode: 46ccc...321

Veldig nyttig dette du sier med å finne ut av hva som er akseptabelt i et forhold uanvhengig av hva andre mener. Har blitt styrt av en innbildt oppfatning om hva man burde eller ikke burde tåle i et forhold fremfor å kjenne etter på hva som føles bra og ikke. Takk!

[Ariya82]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det er hvertfall for tidlig å tenke på etter bare 2-3 måneder. Ikke gå inn i ond sirkel der du gjør deg avhengig av en mann igjen. Dyrk deg selv og selvstendighet, lær å elske livet som singel og fri fra manipulasjon og vold, så kommer kjærligheten på ny en dag! 

Jeg fokuserte på healing og terapi i flere år før jeg begynte å date og tenke på menn igjen 

Anonymkode: a0c7b...683

Jeg er rastløs og utålmodig. Vil det skal gå fortere. Men aldri i livet om jeg vil gjøre meg avhengig av noen igjen. Har det ikke travelt med å «finne» noen, men kjennes som han jeg var med har ødelagt en grunnleggende evne til å være glad i noen, og trenger lånt håp om at det vil skje. Du gir meg det her. Takk❤️