Baby 5,5 mnd ekstremt mammadalt

[AnonymBruker]

Vi har et barn på 5,5 mnd som er ekstremt mammadalt. Ingen andre duger, det blir bare gråt. Selv pappaen er ikke godkjent om dagen.

Hvordan løse det?

Pappaen er i utgangspunktet ekstremt flink. Han gjør nesten like mye med barnet som meg, men nå blir alt bare vondt verre hvis han prøver bidra. Baby gråter så snart det kommer i armene på noen andre (far, besteforeldre, tanter,onkler..egentlig alle), og gråter helt frem til jeg tar barnet tilbake.

Jeg lurer oppriktig på hva som er riktig å gjøre. Vi vet begge at dette sannsynligvis bare varer en periode og at det vil gå over. Men bør pappaen likevel stelle, leke, prøve trøste- selv om baby gråter konstant og helt tio jeg overtar? Eller bør jeg bare ta støyten en periode til det går over? Jeg føler det blir så feil ovenfor pappaen😌 Han prøver jo alltid hjelpe, men har sålangt løst det med at jeg har overtatt så snart vi har skjønt at det er meg baby ønsker være hos.

 

Anonymkode: 46f14...34e

[AnonymBruker]

Ingen? 😔

 

Ts

Anonymkode: 46f14...34e

[AnonymBruker]

Vi hadde det litt sånn i en periode da barnet begynte å få tenner husker jeg, og når det er nye utviklingstrinn. Er kjipt følelse for pappaen å ikke strekke til, og ville vurdert i forhold til hvor stresset babyen blir om du skal gripe inn eller ikke. Bruk magefølelsen. Som hvis babyen hylgråter hos far, så kanskje du skal ta deg av det meste i denne perioden. De varer ikke så lenge av gangen som regel, selv om det er krevende når det står på. 

Anonymkode: beb91...0c2

[AnonymBruker]

Vår har vært sånn siden hun ble født, er 4 mnd nå. Har ingen råd til deg, vi har ikke funnet ut av det selv enda. Kjempesynd for pappaen, han ordnet det slik at han skulle få 6 uker hjemme for at babyen skulle knytte seg like mye til begge. Og så gråt og gråt bare babyen hos han 😬

Anonymkode: 4f358...a52

[AnonymBruker]

Jeg har ingen råd til hva dere bør gjøre, men kan fortelle litt om hvordan det er hos oss.

Jenta vår er snart 4 måneder. Far var hjemme med oss de 5 første ukene. Stelte like mye med babyen som det jeg gjorde - byttet bleie, koste, gav flaske når jeg var for sår til å amme, hadde henne sovende på fanget osv. Etterhvert merket vi at hun foretrakk meg i større og større grad. Nå som han er tilbake på jobb har det vært kun mamma. Kun av og til, når hun har vært helt uthvilt, mett og rolig så har det vært greit hos pappa en liten stund.

Vi har ikke presset henne på dette. Jeg har tatt veldig mye av stellet, mating, legging, trøsting, kos og lek. Far er med når han er hjemme. Vi lar de være alene sammen mens jeg er i et annet rom eller ute et ærend (bor midt i en storby så det er kort vei hjem igjen). Han har vært til stede når jeg har stelt eller lagt henne, evt. at jeg har vært ved siden av når han har stelt eller lekt. Jeg har ikke løpt til dersom babyen har sutret, men jeg har tatt henne i det vi hører på gråten at hun ikke føler seg helt trygg. Hun sier også "mama" og da tar jeg henne. 

Det vi ser nå den siste uken er at hun mer og mer "godtar" far. Han kan til og med legge henne og trøste dersom hun våkner. Det er fremdeles slik at jeg ofte må ta henne til slutt fordi hun kun vil til meg, men det blir altså mindre av det. Og vi ser at det er utelukkende fordi hun er tryggere på han, ikke at "mamma kommer ikke uansett så jeg gir opp".

Det har med andre ord hjulpet å vise at "mamma er her selv om du er med pappa nå". De skjønner jo ikke at noe finnes selv om de ikke ser det, så det at hun har kunnet se meg når pappa har stelt eller trøstet har nok kanskje bidratt til at vi har overført noe av tryggheten fra meg til han.

Det hjelper også at faren har blitt roligere med henne - han ble veldig stresset når hun bare gråt og gråt med henne. Vi har også jobbet litt med dette at han ikke akkurat trenger å gjøre ting hun ikke liker akkurat når hun er trøtt, sulten osv. (som f.eks å ta snørr).

Anonymkode: 7b7d4...669

[AnonymBruker]

Er helt normalt. ingeting å stresse med. Går seg til etterhvert. 

Anonymkode: 9cd4b...597