Er det nesten umulig å få venner i en alder av 40?

[AnonymBruker]

Til jeg var rundt 30, bodde jeg litt her og litt der. Mye på grunn av studie og noe pg av forhold/ utforsking. Fikk stort sett venner, men disse varte aldri lengre en den tiden jeg oppholdte meg på stedet. Nå har jeg samboer og barn. Vi har bodd i lag rundt 10 år og vi bor da på hennes sted. I løpet av disse 10 årene har jeg bare blitt litt kjent med folk igjennom jobb og slikt. Men ingen venner og har for eksempel ikke blitt bedt på en fest. 

 

Har egentlig ikke hatt store problemer med dette før nå, da jeg liker å være for meg selv. Men etter koronaen så ser jeg at folk møtes i hytt og gevær. Mange drar på fest. Samboer har noen venner, men disse er kvinnfolk. Hun er svært aktiv og blitt mer aktiv i det siste. Noe av dette handler nok om at hun er lei av å treffe meg heletiden. Så jeg sliter litt med at jeg har ingen og dette er en bygd, hvor de fleste kjenner til de fleste. Men jeg sliter veldig med å få innpass. 

 

Er det noen andre som har klart å finne seg vennekrets på en mirakuløs måte i voksen alder?

Anonymkode: 9e5a6...069

[AnonymBruker]

Norge er det neste vanskeligste landet å få seg venner i. Det eneste landet hvor det er enda vanskeligere å få seg nye venner i er Qatar. 

Det er nok ikke deg det er noe galt med, men heller den norske kulturen. 

Anonymkode: cb305...782

[AnonymBruker]

Tøv, jeg er 41 og har møtt mange nye venner de siste årene gjennom barn og frivillige aktiviteter. Man må gi for å få.

Anonymkode: a939c...7d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Tøv, jeg er 41 og har møtt mange nye venner de siste årene gjennom barn og frivillige aktiviteter. Man må gi for å få.

Anonymkode: a939c...7d5

Ja mulig det er tøv og at jeg ikke er god på å hoppe inn i det. Men hvis jeg er med ungene på idrettsakt så kjenner de andre hverandre. Så jeg blir stående der da, vettu. 

Anonymkode: 9e5a6...069

[AnonymBruker]

Jeg har fått mange nye venner og helt nytt nettverk etter jeg fylte 40, da jeg ble aktiv innen hobbyer/fritidsinteresser.

Anonymkode: a8fa0...ea9

[Gjest Strømfyren]

13 hours ago, AnonymBruker said:

Ja mulig det er tøv og at jeg ikke er god på å hoppe inn i det. Men hvis jeg er med ungene på idrettsakt så kjenner de andre hverandre. Så jeg blir stående der da, vettu. 

Anonymkode: 9e5a6...069

Da får du presentere deg. Verre er det ikke.

[Turtellure12]

Det kommer litt an på hva slags type menneske er, vil jeg tro. Er du innadvendt og ikke går så mye ut så blir det vanskelig. Er du sosial og prater lett med folk vil jeg si sjansen er større. Nå er ikke jeg i 40-årene, men jeg fant en av mine beste venner som 29 åring. Så det må ikke alltid være venner fra barndommen 😊

[AnonymBruker]

Tenker at det tar lengre tid. Jeg orker ikke omgås de jeg ikke "netter "med 100%. Jeg forlanger mere av en relasjon i dag som 40-åring enn i 20-årene. Har fått flere venner i voksen alder. Vi har alle blitt kjent igjennom jobben.

Anonymkode: eec86...e10

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg har fått mange nye venner og helt nytt nettverk etter jeg fylte 40, da jeg ble aktiv innen hobbyer/fritidsinteresser.

Anonymkode: a8fa0...ea9

Hvilke hobbyer da?

Anonymkode: 6b02d...bc4

[AnonymBruker]

Ja, det er vanskelig når alle er etablert på sin kant og har sine nettverk og sine særheter. 

Anonymkode: e3f98...c1f

[AnonymBruker]

Støtter gi og ta. Man må faktisk være genuint åpen og interessert i andre om man skal klare å skape mye gode forhold. Har ikke akkurat ordnet ny omgangskrets, men noen nye veldig gode vennepar har det blitt de siste årene, som vi gleder oss til å treffe hver gang. 

Anonymkode: 33676...95d

[AnonymBruker]

Nå er jeg litt yngre (36), men flere av vennene jeg har fått de siste årene er mellom 40 og 50. 

Men hvor ofte har du invitert til fest, eller en kopp kaffe? Hvor mye initiativ har du tatt med disse folkene du har blitt litt kjent med? 

Anonymkode: 8bf00...624

[AnonymBruker]

Jeg er fra bygda. 

En voksen innflytter, mann, gråt til meg fordi han ikke fant en eneste venn, og det etter 10 år. 

Men da han starta å kjøre drosje fikk han mange. Han sa at nå når han visste "alt" om bygdefolket holdt de seg inne med han. 

Det var litt komisk å se. Hvor enn han kjørte eller gikk hilste folk på han😅

Ta deg ei lita stilling som sjåfør, bartender eller dørvakt? 

Anonymkode: 48de4...aed

[AnonymBruker]

Meld deg på innebandy eller gamlis fotball eller hva nå enn som finnes av grupper med menn, damer kan skravle seg innpå de andre foreldrene, men det er ikke like lett for menn har jeg inntrykk av, men felles hobby fungerer.

Anonymkode: 0a2de...1e9

[AnonymBruker]

Det er jo noe det har vært snakket om i mange år at det er vanskeligere å få seg venner når folk rundt seg er etablert med sitt. Møtte på en mann ifjor som hadde prøvd å få kontakt med barna sine foreldre gjennom å være frivillig i deres aktiviteter, men ikke sjans. Han er innflytter og disse foreldrene har selv spilt sammen i ungdommen og nå følger de opp barna sine igjen. Blitt bedre kjent med han det siste året og han er virkelig fin. Møtte han igjennom frivillig arbeid og han er en stor ressurs. Han fortalte ikke dette med en gang vi møttes, men etter vel ett halvt år eller noe. Han delte det som at han satt pris på å nå være en del av et miljø, så ingen klaging. Jeg traff han igjennom turistforeningen hvor vi begge er frivillige. 
 

Noen ganger gir en av seg selv, men det blir ikke gitt i retur. Folk har sin klikk og slipper ikke folk inn. En forblir på stadiet med at en er på hils og smalltalk, men ikke så mye mer enn det.  Jeg vil likevel anbefale å prøve å bli aktiv i noe. Utnytte de hobbyer og interesser du har. Er mange organisasjoner som trenger frivillige, og en blir ofte litt sammensveiset når en jobber sammen for et felles mål. 
 

Jeg er introvert og trenger lite sosial kontakt, men vi alle trenger jo å føle vi er en del av noe, bli regnet med osv samme hvor lite eller mye en er med folk. Jeg har mye kontakt med folk online, samt jeg er frivillig/hjelper til litt ulike steder, inkludert online. 
 

Jeg forstår godt det er vanskelig og ikke er noen quick fix.

Anonymkode: f368b...34a

[Illuminatum]

AnonymBruker skrev (På 22.10.2022 den 22.13):

Ja mulig det er tøv og at jeg ikke er god på å hoppe inn i det. Men hvis jeg er med ungene på idrettsakt så kjenner de andre hverandre. Så jeg blir stående der da, vettu. 

Anonymkode: 9e5a6...069

Men det går an å prate med de andre.

[AnonymBruker]

Er du mann siden dere ikke kan dele venner? Er det ikke bare å se etter en motor og titte ned i den sammen med andre menn og så bonder dere uten ord? 🤪 Man blir best kjent med andre gjennom interesser eller å være nyttig. 

Anonymkode: 38920...ee8

[AnonymBruker]

Illuminatum skrev (5 timer siden):

Men det går an å prate med de andre.

Det går an, men det er ikke sikkert de blir gode venner. Ikke alle er mestere på småprat, og ikke alle andre har nok plass i kalenderen til å ta seg av nye venner. Jeg kjenner mange i den alderen som ikke en gang har tid til de vennene de har. Jeg har mer tro på trening for voksne, bli med på en hobby med andre eller jobbe frivillig. 

Anonymkode: 8c77d...5c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.10.2022 den 22.03):

Tøv, jeg er 41 og har møtt mange nye venner de siste årene gjennom barn og frivillige aktiviteter. Man må gi for å få.

Anonymkode: a939c...7d5

Enig. Både jeg og mannen har fått nye venner i den tiden vi var aktive i idretten til barna. Til og med nå som vi er i midten av førtiårene har vi klart å stifte nye vennskap (vennepar).

Det var nå i covid perioden vi fant ut at vi trengte nye venner. Noen vennepar har vi faset litt mer ut og nye venner er blitt stiftet.

Men vi måtte gjøre en innsats selv. Vi har ikke vært desperate, men folk som vi har truffet har også vært litt ‘på’ og ønsket å bli kjente med oss

Vi trengte sårt nye venner pga enkelte gamle vennskap var kjørt seg litt fast og kanskje litt destruktive. Jeg har beholdt de gode venninne mine og venneparene 

Anonymkode: eba6d...3fe

[AnonymBruker]

Jeg syns også det er klin umulig. Folk flest er ikke interessert, fordi de har venner fra før. For meg som innflytter er det utrolig vanskelig. 

Jeg har gitt av meg selv. Jeg har invitert på barseltreff, og det er så koselig atte, men så snart ungene i barnehage gidder ikke folk mer, da har de nok med å treffe sine egne, gamle venner. Gjennom barnas aktiviteter? Folk har ikke tid til å treffes utenom. Å snakke mens man fryser og ser på ungene spille fotball er bekjentskap, ikke vennskap. 

Jeg har en nabo jeg stortrives sammen med, men hun sukker åpenbart hvis noen (også jeg) prøver å invitere. Livet er så travelt osv, og i helgene er det etablerte venner som prioriteres. 

Jeg er svært aktiv i en frivillig organisasjon. Dette har gitt meg noen overfladiske venner, men vi har jo aldri tid til å diskutere noe annet enn frivilligheten. 

Jeg savner å ha venner jeg kan gå på kafé med, gå på tur med, eller ringe når jeg har hatt en teit krangel med deg mannen. Ikke en gang min egen søster har tid fordi hun skal prioritere tre turer i uka med turvennene sine. 

Jeg har en haug av overfladiske bekjentskaper, men nesten ingen nære venner (har vel to...). Ble ikke akkurat tidenes utdrikningslag da jeg gifta meg foråsidetsånn. 😂 

Av og til suger det å være voksen. 😒

Jeg har til og med deltatt i vennegrupper opprettet via KG! To forskjellige! Funka dårlig når det eneste vi hadde tilfelles var få venner. 🙈

Anonymkode: 06ae2...c3a