Jeg svarte ærlig på spørsmål om selvmordstanker, skulle jeg ha løyet? ​😬​ Hva gjør du?

[AnonymBruker]

Jeg var hos legevakten i dag for noe fysisk, men ikke en skade som kan misforstås eller noe. 
Under behandlingen så fikk jeg en kommentar fra sykepleieren og av legen at jeg ser nedstemt og medtatt ut. Fikk spørsmål rett ut om det går bra med meg. Jeg sa enkelt og greit at jeg er i en dyp depresjon og går til psykolog to ganger i uken for det. Begge to gikk inn i standard rutinen og stilte de samme spørsmålene, hver for seg. 
Jeg fikk spørsmål om selvmordstanker og om jeg har tanker om selvskading akkurat nå. Jeg fikk også spørsmål om hva jeg skulle etterpå og om jeg har et nettverk i byen. Helt standard og etter rutinene. 

Jeg svarte ærlig på spørsmålene og sa ja jeg har slike tanker, og at jeg skal til pappa på middag etter legevakten.
Min mentale helse er ingen hemmelighet, litt flaut om fastlegen får en epikrise fra legevakten hvor det står at jeg løy på de spørsmålene også. 
Jeg forklarte enkelt og greit at jeg blir fulgt opp av psykologen min. Jeg ble utskrevet fra døgnavdeling på onsdag denne uken etter en ukers frivillig innleggelse. Innleggelse og utskrivelse var i samråd med psykologen min. De vet hvor jeg er mentalt og jeg har avtale om å kontakte akutt ambulant teamet ved behov. Både de på døgnavdelingen og psykologen er klar over selvmordstankene og det jeg sliter med, og jeg svarte det samme på de samme spørsmålene på utskrivningssamtalen på onsdag. Jeg hadde sist time til psykologen min i går. 

Det var som en vanlig samtale mens jeg ble undersøkt og behandlet for noe helt annet. Jeg føler selv at jeg forklarte meg godt og rolig for sykepleieren og legen. Så fikk jeg plutselig beskjed om at jeg måtte vente nesten 4 ekstra timer for en vurdering av en psykolog! Jeg gjentok det samme som nevnt over til psykologen, og sa rett ut at han kunne ringe opp til akutteamet på DPS og be om å få snakke med en av de som har behandlet meg i en uke om han ikke tror på meg. Først da fikk jeg lov til å gå hjem. 

Jeg føler ikke jeg gjorde noe galt ved å svare ærlig på spørsmålene, egentlig. Hadde jeg sagt nei så hadde jeg jo løyet. Jeg vet ikke hva legevakten har tilgang til av journaler, men min psykiske helse og selvmordsproblematikk er ingen hemmelighet og det er ikke vanskelig å finne ut om jeg lyver om selvmord og selvskading. Så hvorfor lyve og ikke å være ærlig tenker jeg. 🤷‍♀️
Når de ser at jeg ser nedstemt ut, så forstår jeg at de føler at de må spørre. Det å tilkalle en psykolog for en selvmordsvurdering er litt vell overreaksjon og bortkastet tid og energi føler jeg. Jeg var helt rolig og vanlig, ikke hysterisk og gråt og jeg sa ikke at jeg skal hjem å dø akkurat nå eller noe dramatisk. Jeg kan ikke noe for at de ser at jeg ser nedstemt og sliten ut når jeg er det. 🙄

Jeg lurer da på... burde jeg ha løyet og bare sagt nei? Hva gjør eller hadde du gjort i en slik situasjon? 
Jeg forstår og kjenner til rutinene godt, at de må spørre... men da må de tåle et ærlig svar uten å overreagere også da tenker jeg. Føler nå jeg kanskje gjorde noe galt og skulle ha bare løyet?  

Anonymkode: fd06d...ba9

[AnonymBruker]

Det er ikke lov å snakke om selvmord her inne! Håper du får den hjelpen du trenger❤️

Anonymkode: 9894f...288

[AnonymBruker]

Jeg synes det burde være lov å snakke om selvmordstanker uten at alle må lage så mye drama ut av det, så jeg synes det er bra du var ærlig. Imidlertid synes jeg det ofte medfører masse slitsomme ekstrarunder i helsevesenet, så personlig tror jeg ikke at jeg hadde fortalt det. Jeg tror ikke jeg hadde løyet direkte, men prøvd å svare noe uforpliktende og litt utydelig. 

Anonymkode: 79034...3d9

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt reaksjonen til legevakta. En ypperlig håndtering om du ser lenger enn din egen situasjon. Om et menneske som ikkje var i behandling/hadde et tilbud så kunne samtalen med psykologen vært avgjørende.

Anonymkode: 32d29...ad7

[AnonymBruker]

Ved fare for liv så har de retningslinjer. Du forstår dette. Det føltes kanskje som en overreaksjon, men utifra det jeg leser at du skriver, så forstår du også at dette var rett. 

Anonymkode: 2604a...875

[AnonymBruker]

Du gjorde ingenting galt, det fikk bare litt større konsekvenser enn du hadde trodd. For folk som plutselig får det i fanget, så forstår jeg hva de gjør. Mulig de ikke helt oppfattet at dette ikke var akutte tanker? En annen gang ville jeg (i den grad jeg kan sette meg inn i i det..) kanskje underdrevet litt. Altså vært ærlig forsåvidt om at tankene finnes, men gjerne si rett ut at du ikke har konkrete planer eller ønske om å handle på tankene.

Anonymkode: 46461...d92

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er ikke lov å snakke om selvmord her inne! Håper du får den hjelpen du trenger❤️

Anonymkode: 9894f...288

Dette går ikke imot reglene. Ikke så lenge dere ikke gjør om tråden og avsporer den. 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg skjønner godt reaksjonen til legevakta. En ypperlig håndtering om du ser lenger enn din egen situasjon. Om et menneske som ikkje var i behandling/hadde et tilbud så kunne samtalen med psykologen vært avgjørende.

Anonymkode: 32d29...ad7

Men nå er jeg i behandling og har en plan, og har et tilbud og har åpen kontakt med ambulantteamet på DPS. Noe jeg fortalte både sykepleieren og legen. Som jeg skriver, jeg forstår rutinene og spørsmålene og hvorfor de spør, det er ikke problemet. Hadde jeg svart nei, som er løgn, så endrer det ikke på noe som helst og da kunne de jo ha blitt mer skeptisk når de allerede reagerer på at jeg ser deprimert ut. Om de finner ut at jeg har vært innlagt, og lyver på spørsmålet, når jeg på onsdag og på fredag har svart psykologer "ja" på spørsmålene, så hadde det vært mer grunn til å reagere tenker jeg. 


TS

Anonymkode: fd06d...ba9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du gjorde ingenting galt, det fikk bare litt større konsekvenser enn du hadde trodd. For folk som plutselig får det i fanget, så forstår jeg hva de gjør. Mulig de ikke helt oppfattet at dette ikke var akutte tanker? En annen gang ville jeg (i den grad jeg kan sette meg inn i i det..) kanskje underdrevet litt. Altså vært ærlig forsåvidt om at tankene finnes, men gjerne si rett ut at du ikke har konkrete planer eller ønske om å handle på tankene.

Anonymkode: 46461...d92

Må ærlig si jeg er litt overrasket over overreaksjonen. Jeg forstår rutinene og spørsmålene, men å måtte ha en hel selvmordsvurdering av en psykolog så jeg ikke komme. 

Jeg sa at det går helt fint, at jeg har og får hjelp, og at det er ikke fare for noe som helst. 

TS

Anonymkode: fd06d...ba9

[AnonymBruker]

Flott at du var ærlig. De har vel ikke overreagert akkurat, bare fulgt rutinene sine. Slik er det for kroppslige plager også, kanskje kommer man inn på detaljer i samtalen som gjør at man må ta en viss undersøkelse eller prøve og så blir man sittende noen timer og vente på å få det gjort. Kjedelig å måtte vente, satt selv på legevakten i nærmere 12 timer for ikke så lenge siden og en god del av tiden ventet jeg på en lege som var opptatt med å operere. Det er drittkjedelig så klart, men sånn er det på legevakten noen ganger.

Anonymkode: c1c06...14a

[AnonymBruker]

Forsøk å legg det bort. Du fikk en runde ekstra i helsevesenet, men for andre så kunne denne runden ha reddet liv. 

Flott at du får hjelp. Og kanskje du kan bruke denne opplevelsen til å se hvor sterk og trygg du egentlig er💞 Du har jo bare vært ærlig, du har sagt at du har tankene, men at du vil leve, og at det ikke er akutt fare nå. 

Hvis det var fare for en du elsker, hva ville du ønsket for denne? At det ble forsikret fra legen at man ble ivaretatt, eller at vedkommende bare ble ignorert? 

Ja, det var litt mye, men du taklet det kjempebra👍

Anonymkode: 2604a...875

[Matas]

Kjære trådstarter,

Jeg må dessverre stenge tråden din fordi vi ikke tillater at man skriver om selvmordstanker på Kvinneguiden. Dette er ikke for å tabubelegge disse følelsene, men fordi vi ikke kan vite hvem som har kompetanse til å hjelpe og hvilke svar som kan være skadelige (les mer her om hvorfor vi har denne regelen). 

Vi vil oppfordre deg til å ta kontakt med din fastlege/lege for samtale eller henvisning videre. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg å kontakt med legevakt på tlf.: 116 117 eller ringe nødnummer 113.

Alternativt kan du også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor du vil treffe mennesker du kan prate med, som ønsker å hjelpe deg og som kan gi råd i den situasjonen du er i.

• Mental Helse: 116 123
• Røde Kors: 800 33 321 (man-fre 14-22 for de under 18 år)
• Kirkens SOS: 22 40 00 40

Med vennlig hilsen,

Matas, mod.