Noen her som lever lykkelig i langdistanseforhold?

[AnonymBruker]

Jeg er i ferd med å innlede et forhold til en mann som bor 400 km unna. Han bor i Oslo, jeg i Molde. Jeg har barn fra før som bor hos meg annen hver uke, han har ikke. Vi har en fantastisk kjemi, og ringes/chattes/meldes hver dag. Noen dager chatter vi hele dagen, andre dager ringes vi og skravler hele kvelden. Jeg ønsker å ta neste steg med han snart, og jeg tror han er keen på det med meg og. Det eneste som holder meg igjen er dette med avstanden. Noen her som er i langdistanseforhold og lever godt med det? Hvor ofte møtes dere? Blir det mye savn? Er det verdt det?

Anonymkode: d6ad1...7d4

[AnonymBruker]

Jeg er i et avstandsforhold og er lykkelig i den forstand at jeg er innmari forelsket og har det svært fint med mannen min, men jeg vil ikke si at jeg lever godt med avstandsbiten av det. Syns det er helt grusomt å savne han hele tiden. Man fokuserer jo på det positive, teller ned dagene til man sees igjen og gleder seg, men når man aller helst skulle lagt seg og stått opp med kjæresten sin hver dag så er det ikke optimalt å bo på hver sin side av landet. 

For vår del er det en midlertidig situasjon, vi skal flytte sammen etterhvert, så da er det selvsagt verdt det. Men jeg kunne aldri vært i et avstandsforhold hvor ikke planen var å flytte sammen til slutt, jeg hadde blitt for ulykkelig av det i lengden.

Vi er flinke til å chatte gjennom dagen og tilbringer mye tid på telefonen. I blant skravler vi lenge, andre ganger sitter vi i timer og holder på med hver våre greier i stillhet, men finner selskap i at personen er på telefonen likevel. Lager oss filmdates osv hvor vi starter filmen samtidig og snakker på telefonen. Har mye telefonsex 😅

Treffes så ofte vi får til med jobb osv, i snitt én ukes besøk hver 6. uke tipper jeg.

Anonymkode: 903f4...a90

[AnonymBruker]

Lykkelig i avstandsforhold, tja - jeg var lykkelig med mannen jeg var kjæreste med, men ikke for avstanden. Den gjorde jo alt vanskeligere. Vi bodde med to flyturer mellom oss, tok 6-10 timer å reise. Vi møttes vel ca annenhver måned, som var for sjeldent, men jeg var student og han jobbet mye. 

Det gikk for et par år, men er glad vi nå bor sammen. Det var verd det. Det ble mye savn, men jeg passet på å bruke en del tid på egne hobbyer, venner og familie. Ikke sitte hjemme og kjenne på det. Det hjalp mye.

Anonymkode: 2492b...e20

[AnonymBruker]

Takk for innspill. Jeg er virkelig forelsket i han, så jeg har vel ikke noe reelt valg. Skal det bli oss må vi takle avstanden. På sikt kan man jo drømme om å flytte nærmere hverandre - da må de i såfall bli han som flytter hit. Han har hintet til at det bør gå i orden, så satser på det. ❤️
TS

Anonymkode: d6ad1...7d4