Snakke med små barn om døden

[AnonymBruker]

Jeg ble litt overrumplet av 4-åringen i leggingen her en kveld da han plutselig lurte på om det er sånn at alle dør? En voksen i barnehagen hans hadde vært i begravelse til bestefaren sin, og derfor hadde de snakket om dette. Jeg svarte så godt jeg kunne men kjente at jeg faktisk synes det var vanskelig å finne gode svar på spørsmålene, selv om jeg vanligvis ikke har problemer med slike tema. Det virket bare så rått og brutalt plutselig da han bla spurte "kan barn også dø?", "skal du dø en gang mamma?“ og “skal jeg dø?" "må jeg ligge nedi jorda da?“. Det værste var at han virket så bekymret og litt redd/usikker for dette med døden. Alle instinktene mine skrek jo etter å si at han aldri kom til å dø, og at de som dør er veldig gamle mennesker som kommer til himmelen der alt er bare fryd og gammen🙈

Men jeg endte opp med en "vi vet ikke sikkert hva som skjer.. osv.. Noen tror man kommer til himmelen og noen tror blabla..." og svarte så enkelt og ærlig jeg kunne (utelot selvfølgelig de mest brutale skildringene hehe) . Så spurte jeg hva han trodde, og han sa at han trodde de fikk vinger og satt på stjernene, også snakket vi om det med kom litt bort fra tema etterhvert.

I ettertid føler jeg at jeg burde vært mer forberedt på disse spørsmålene, og svart på en bedre måte men synes det er innmari vanskelig tema. Noen her som har noen erfaringer og tanker rundt dette? Hvor dirkete/ærlig burde man være med såpass små barn? Personlig er jeg ateist, men må si det aldri har vært mer fristende å kjøre "religionsversjonen" enn akkurat når det kommer til dette 😅

Anonymkode: 6e0e5...926

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg ble litt overrumplet av 4-åringen i leggingen her en kveld da han plutselig lurte på om det er sånn at alle dør? En voksen i barnehagen hans hadde vært i begravelse til bestefaren sin, og derfor hadde de snakket om dette. Jeg svarte så godt jeg kunne men kjente at jeg faktisk synes det var vanskelig å finne gode svar på spørsmålene, selv om jeg vanligvis ikke har problemer med slike tema. Det virket bare så rått og brutalt plutselig da han bla spurte "kan barn også dø?", "skal du dø en gang mamma?“ og “skal jeg dø?" "må jeg ligge nedi jorda da?“. Det værste var at han virket så bekymret og litt redd/usikker for dette med døden. Alle instinktene mine skrek jo etter å si at han aldri kom til å dø, og at de som dør er veldig gamle mennesker som kommer til himmelen der alt er bare fryd og gammen🙈

Men jeg endte opp med en "vi vet ikke sikkert hva som skjer.. osv.. Noen tror man kommer til himmelen og noen tror blabla..." og svarte så enkelt og ærlig jeg kunne (utelot selvfølgelig de mest brutale skildringene hehe) . Så spurte jeg hva han trodde, og han sa at han trodde de fikk vinger og satt på stjernene, også snakket vi om det med kom litt bort fra tema etterhvert.

I ettertid føler jeg at jeg burde vært mer forberedt på disse spørsmålene, og svart på en bedre måte men synes det er innmari vanskelig tema. Noen her som har noen erfaringer og tanker rundt dette? Hvor dirkete/ærlig burde man være med såpass små barn? Personlig er jeg ateist, men må si det aldri har vært mer fristende å kjøre "religionsversjonen" enn akkurat når det kommer til dette 😅

Anonymkode: 6e0e5...926

Bra du svarte ærlig, fireåringer skjønner mer enn man er klar over. Synes du svarte fint. Det eneste vi vet er at vi alle skal dø. 

Anonymkode: 086aa...f01

[AnonymBruker]

Synes du svarte fint ❤️ 

Min svigermor (datteren vår sin bestemor) døde for en stund siden, og så døde hamsteren vår, så naturligvis hadde hun noen som, alt skjedde da hun var 3/4..

Vi kjørte religionsversjonen. Alle skal dø en dag, og mange dør fordi de er gamle eller får en sykdom som legene ikke kan hjelpe dem med lenger. Og bestemor og bolla er på et fint sted hos Gud i himmelen.. Gud ville ha dem tilbake og hentet dem, og det er helt naturlig å bli trist og lei seg fordi vi savner dem. Det er en del av livet. Alle blir født, og alle dør. 

Hun har ikke virket redd, men nå er hun fem år og har hatt én kveld hvor hun gråt og ikke ville at vi skulle dø. Jeg forklarte henne igjen at de fleste dør fordi de er gamle. Og vi dør nok ikke riktig enda. Da var det greit. 

Anonymkode: d3191...31a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Synes du svarte fint ❤️ 

Min svigermor (datteren vår sin bestemor) døde for en stund siden, og så døde hamsteren vår, så naturligvis hadde hun noen som, alt skjedde da hun var 3/4..

Vi kjørte religionsversjonen. Alle skal dø en dag, og mange dør fordi de er gamle eller får en sykdom som legene ikke kan hjelpe dem med lenger. Og bestemor og bolla er på et fint sted hos Gud i himmelen.. Gud ville ha dem tilbake og hentet dem, og det er helt naturlig å bli trist og lei seg fordi vi savner dem. Det er en del av livet. Alle blir født, og alle dør. 

Hun har ikke virket redd, men nå er hun fem år og har hatt én kveld hvor hun gråt og ikke ville at vi skulle dø. Jeg forklarte henne igjen at de fleste dør fordi de er gamle. Og vi dør nok ikke riktig enda. Da var det greit. 

Anonymkode: d3191...31a

Spm som i spørsmål skulle det stå.. 

Anonymkode: d3191...31a

[AnonymBruker]

Jeg har en fireåring som snakker en del om døden, og svarer omtrent som deg. Jeg ble litt overrumplet og satt ut av spørsmålene første gang jeg også, og tenkte at dette skulle jeg vært mer forberedt på. Men jeg tenker egentlig at det beste er som å være ærlig, og å trøste. 

Jeg husker at jeg var veldig redd for at mamma skulle dø en periode som barn. Og jeg husker at dette var noe jeg ikke snaket om, fordi jeg ble født med "nei, huff, det kommer heldigvis ikke til å skje" eller fra en nabofamilie "det er ikke noe farlig, når hun dør kommer hun til himmelen og møter igjen sin alle andre som er døde". Jeg vet jeg hadde trengt både trøst og å snakke mer rundt det. 

Anonymkode: 4d96b...ebc

[Embla Othea]

Jeg synes du svarte fint ❤️

[AnonymBruker]

Her mistet vi mamma brått, ingen mulighet til å forberede oss. Så mange små var plutselig uten bestemor, Vi er heller ikke en religiøs familie. 

Barn er utrolig flinke til å bearbeide faktum. Selv når vi måtte forklare hvordan mommo fikk plass i en liten urne, at de hadde brent henne, så var det "ok", og mulig et-par spørsmål til. Når det gjelder hva som skjer etter døden forklarer vi hva ulike mennesker tror på, jeg synes det blir for brått å si at jeg mener det er slutten, men det er et av synene jeg presenterer. Men med døde kjæledyr har jeg brukt historien om regnbuebroen. Den synes jeg selv er så fin. 

Anonymkode: 2ceb4...bbb

[AnonymBruker]

Mormora til 6åringen døde i sommer. Hver natt nå har han hatt spørsmål hvor er hun, skal hun komme tilbake, hvor mye han savner henne osv. Jeg har sagt at hun er med Guden nå og at hun har det godt. Så spurte han om Gud skal la henne komme til oss. Jeg var ærlig og sa nei men hun kan besøke oss når vi drømmer og hun får alle våre tanker. 

Anonymkode: d941d...bef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg ble litt overrumplet av 4-åringen i leggingen her en kveld da han plutselig lurte på om det er sånn at alle dør? En voksen i barnehagen hans hadde vært i begravelse til bestefaren sin, og derfor hadde de snakket om dette. Jeg svarte så godt jeg kunne men kjente at jeg faktisk synes det var vanskelig å finne gode svar på spørsmålene, selv om jeg vanligvis ikke har problemer med slike tema. Det virket bare så rått og brutalt plutselig da han bla spurte "kan barn også dø?", "skal du dø en gang mamma?“ og “skal jeg dø?" "må jeg ligge nedi jorda da?“. Det værste var at han virket så bekymret og litt redd/usikker for dette med døden. Alle instinktene mine skrek jo etter å si at han aldri kom til å dø, og at de som dør er veldig gamle mennesker som kommer til himmelen der alt er bare fryd og gammen🙈

Men jeg endte opp med en "vi vet ikke sikkert hva som skjer.. osv.. Noen tror man kommer til himmelen og noen tror blabla..." og svarte så enkelt og ærlig jeg kunne (utelot selvfølgelig de mest brutale skildringene hehe) . Så spurte jeg hva han trodde, og han sa at han trodde de fikk vinger og satt på stjernene, også snakket vi om det med kom litt bort fra tema etterhvert.

I ettertid føler jeg at jeg burde vært mer forberedt på disse spørsmålene, og svart på en bedre måte men synes det er innmari vanskelig tema. Noen her som har noen erfaringer og tanker rundt dette? Hvor dirkete/ærlig burde man være med såpass små barn? Personlig er jeg ateist, men må si det aldri har vært mer fristende å kjøre "religionsversjonen" enn akkurat når det kommer til dette 😅

Anonymkode: 6e0e5...926

Jeg synes du svarte veldig fint. Døden er et uunngåelig faktum, og det er fint å ufarliggjøre den overfor ungene. Det er trist og leit, men det kommer til å skje.

Når det faller jentungen inn å bekymre seg for døden, minner jeg henne på at 'oldemor ble 97, hennes mor ble 95, vi har sannsynligvis lenge igjen med den arven'.

Jeg synes også det var fint å presentere religiøse alternativer til 'evig borte' og la ham selv finne sin versjon. Tanken på et paradis etter døden kan være en fin trøst for mange - her har jentungen trøstet seg med at døde katter (vi har bare hatt én, men kjenner mange som har/hatt) møter oldemor i himmelen og får kos og godis. Hun skal få leve i troen så lenge hun trenger den.

Anonymkode: c20b0...8a1

[AnonymBruker]

Jeg er dønn ærlig og kanskje for brutal. Begge barna har hatt faser der døden har vært tema. Vi har snakket om at alt levende skal dø. Om noe blir født, enten som celler(de vet at alt levende er bygget av celler) i en mammas mage eller som frø fra en mamma-plante i jorda, så vil det engang dø. Det er bare ting som ikke lever som ikke dør, ting som ikke har celler, fjell, stein, vann, plast. Og vi har snakket om nedbrytning og forråtnelse (om mat(kjøtt fra dyr, frukt og korn fra planter) som blir dårlig og råtner når det blir plukket eller drept(dyr drepes før vi spiser dem)) og bakterier som del av dette. Jeg har fortalt at når vi dør så vet vi ikke helt hva som skjer med personen vi er, men at kroppen vår må graves ned eller brennes. Hjertet slår ikke mer og cellene våre får ikke det de trenger for å leve, vi dør. Det skjer når man blir gammel, noen ganger brått og noen ganger etter sykdom. Og det kan skje når man er yngre og barn kan også dø. Jeg har besvart så godt jeg kan og barna får stille de spørsmål de ønsker. Mulig jeg er for hard, men opplever barna som trygge og at det er lett å snakke med dem om andre vanskelige tema også(krig, sult og fattigdom). Fasen var i 3-4 årsalderen og de er 5 og 8 nå.

Anonymkode: 8beb1...aa1

[AnonymBruker]

Jeg er også veldig ærlig når vi snakker om død. Ung som gammel. Tiden før og etter. 

Hos oss så snakker vi om det meste og jeg opplever at mine barn ikke ønsker den rosenrøde versjonen av temaer vi snakker om, de vil ha sannheten. Vi har barn i alderen 5 til 16 og de har alle et forhold til døden i ulike grader. Enten pga dødsfall i nær relasjoner eller via andre. De begravelsene til største har vært i har opplevdes fine til tross for det triste. De har fått følge oldeforeldre til det siste og de har fått tatt sitt farvel, samt er innforstått med hva som skjedde/og skjer videre. Det eneste jeg ikke kan svare på pga er hva som skjer etter døden når de er litt forvirret mellom kristendom og ikke-religiøse. Vi voksene er ikke-religiøse. Barna får velge hva de vil definere seg som, men de vet at hvis de spør oss så får de vårt syn på det. F.eks så spurte mitt mellomste barn hva skjer etter døden og jeg svarte at når vi døde så er vi død. Mitt barn mente at vi kommer til himmelen. Og det er helt greit. De godtar mitt svar og jeg erkjenner dems svar. Mitt eldste barn er ikke-religiøs og har alltid definert seg som det så lenge han kan huske. Mellomste vil være litt av alt.. Og minste har ikke noe forhold til religion. 

Å snakke om døden kan være veldig fint og naturlig dersom foreldre klarer å forholde seg til det på en fin måte og svarer på faktisk det barna spør om. Noen dødsfall er helt grusomme og andre skjer av naturlige årsaker, som lengre sykdom og alderdom. 

Anonymkode: ea225...f67

[AnonymBruker]

Er selv vokst opp i en ikke-religiøs familie, og husker jeg syntes det var så trist at de døde ikke kom til himmelen da jeg var liten. Så jeg lar mine egne barn tro det de vil, og begge har hørt fra andre at de døde kommer til himmelen og finner trøst i det. Tenker det er fint å ha et litt uskyldig syn på sånt som småbarn, realiteten innhentet oss til slutt uansett. 
 

 

Anonymkode: b3ac4...4ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg er dønn ærlig og kanskje for brutal. Begge barna har hatt faser der døden har vært tema. Vi har snakket om at alt levende skal dø. Om noe blir født, enten som celler(de vet at alt levende er bygget av celler) i en mammas mage eller som frø fra en mamma-plante i jorda, så vil det engang dø. Det er bare ting som ikke lever som ikke dør, ting som ikke har celler, fjell, stein, vann, plast. Og vi har snakket om nedbrytning og forråtnelse (om mat(kjøtt fra dyr, frukt og korn fra planter) som blir dårlig og råtner når det blir plukket eller drept(dyr drepes før vi spiser dem)) og bakterier som del av dette. Jeg har fortalt at når vi dør så vet vi ikke helt hva som skjer med personen vi er, men at kroppen vår må graves ned eller brennes. Hjertet slår ikke mer og cellene våre får ikke det de trenger for å leve, vi dør. Det skjer når man blir gammel, noen ganger brått og noen ganger etter sykdom. Og det kan skje når man er yngre og barn kan også dø. Jeg har besvart så godt jeg kan og barna får stille de spørsmål de ønsker. Mulig jeg er for hard, men opplever barna som trygge og at det er lett å snakke med dem om andre vanskelige tema også(krig, sult og fattigdom). Fasen var i 3-4 årsalderen og de er 5 og 8 nå.

Anonymkode: 8beb1...aa1

Dette syns jeg var utrolig fint skrevet. Fint å ta barns vitebehov på alvor og ikke pakke inn alt. 

Anonymkode: 4cd57...4d0

[AnonymBruker]

Synes du svarte fint.  Ingen vet hva som skjer når vi dør. Enig med deg at av og til ville det vært fint å være religiøs. Kjørte selv versjonen om at ingen vet sikkert, og at noen tror vi kommer til himmelen, og at noen tror vi blir til jord til trær og blomster. 

Anonymkode: 602e0...ed3

[AnonymBruker]

Tok også med at når vi dør, så har kroppen helt sluttet å virke og vi tenker ingenting osv så vi merker ingenting av at vi ligger under jorda. Fordi min lurte på om det ikke ble kjedelelig. 

Anonymkode: 602e0...ed3

[AnonymBruker]

Synes du svarte helt fint, lignende jeg har sagt. Det med å ligge i jorda, da forklarte jeg at man blir til jord, at de bitte små cellene kan brukes til noe annet, kanskje vokser det opp et tre eller en blomst.

Jeg har også sagt at noen tror at de døde kommer til himmelen. Har vært nøytral til det, men ærlig på at jeg ikke tror det. 

Det har fungert fint å være ærlig.

Anonymkode: 2eea7...7e8