Svikter familien ved å ikke få barn

[AnonymBruker]

Mest lufting, men ønsker også råd om noen har vært i lignende situasjon.

For noen år siden var jeg i et langt forhold med drømmemannen. Familien min ble også svært glad i ham. 
 

Pga psykiske problemer gjorde jeg det slutt i håp om å få orden på meg selv. Det har gått sånn passe, men nå har jeg så sykt dårlig samvittighet:

Jeg er 40 og foreldrene mine får ikke barnebarn 

Søsteren min med lett ut utviklingshemming får ikke bli tante

Familien blir ikke viderført, men slutter med meg, som ikke kan date med god samvittighet siden jeg bare vil ha eksen 

Jeg kan ikke kontakte eksen, for tror han endelig har truffet noen og er lykkelig. Vil ikke ødelegge det

Hvordan fikser jeg dette?

Anonymkode: 853a1...f12

[AnonymBruker]

Hva mener du med fikse? Det er ikke ditt ansvar å gi foreldre barnebarn eller søsken tantebarn.

Anonymkode: 880db...ca8

[AnonymBruker]

Du snakker om alle andre enn ungen og deg selv.

Hvis du ikke er psykisk på plass er det vel ikke bra for verken deg å få barn eller en eventuell unge å bli født ...? Ikke foreldrene dine heller om de må overta mye for deg? 

Anonymkode: 25c9c...be4

[Anononyma]

Det enkle svaret er at du ikke får fikset det.

Familien din må akseptere at det ble som det ble. Du er jo også kommet opp i såpass alder at om du hadde funnet tilbake til eksen/møtt en ny mann, kunne det blitt vanskelig å bli gravid.

Se fremover og lev livet ditt for deg på den måten du ønsker å leve! 

[AnonymBruker]

Du trenger ikke fikse noe som helst. Ikke noe er ødelagt. Du har ikke et ansvar om å gi foreldrene dine barnebarn eller søstra di tantebarn, ei heller trenger du å tenke på ‘å føre familien videre’. Det er skikkelig gammeldags tenkning. 
 

Hvis du ikke ønsker barn, så lar du vær. Så enkelt. 

Anonymkode: 641a9...4f7

[AnonymBruker]

Om det er familien din som har sagt noe som gir deg dåelig samvittighet over dette, så er det nok ikke du som har psykiske problemer. Sender deg en klem❤️

Anonymkode: 51477...457

[AnonymBruker]

Det er tøft for psyken å få barn, og ikke noe man gjør av pliktfølelse.  Lev et godt liv for deg selv siik du ønsker 💕

Anonymkode: d9bd6...7a5

[AnonymBruker]

Du trenger ikke fikse noe. Du skal prøve å legge bort ansvaret at du skal videreføre familien. At du har ansvaret å gi foreldrene dine barnebarn eller søsteren din tantebarn. Ingen bør ha det ansvaret hvilende på seg. Og om noen har sagt at du svikter dem, så bør du revurdere hvorvidt de er oppriktig glad i deg. Hvis dette er bare følelser du sitter med, uten at noen har ytret noe, ville jeg anbefalt å ta kontakt med helsepersonell for å snakke om det, så du kan komme deg bort fra disse følelsene ❤️ 

Anonymkode: 67e38...16c

[AnonymBruker]

Det er ikke ditt ansvar å gjøre noen andre til besteforeldre eller tante. Ønsker du ikke barn så er det helt greit. Om du ønsker barn, hva med spermdonasjon? Kan være vanskelig men avhengig av hvor mye du ønsker det kan det jo være verdt et forsøk. Eller adopsjon?

Anonymkode: a3d6a...8f3

[AnonymBruker]

Takk til dere som har svart. Det er ingen som har sagt at det er mitt ansvar eller vært stygge med meg, men jeg ser jo at det må være en sorg for mine foreldre å se at vi blir alene. Og jeg ser det jo selv, at jeg kunne hatt en familie som også hadde gitt mitt søster en familie.

Jeg har ingen psykisk diagnose, men hadde en dårlig periode som dels var en underliggende usikkerhet hos meg og dels ble utløst av en langvarig stressende situasjon på jobb kombinert med bekymring for familiemedlem. Jeg har senere fått hjelp med litt av dette (kjøpt privat psykolog). Har imidlertid ikke råd til det på en stund etter å ha kjøpt leilighet. 
 

Uansett, takk. Jeg ser at dette egentlig ikke var egnet for diskusjon på et forum, det ble mest for å si det til noen. De nærmeste vennene mine har dessverre ekte problemer, så det er vanskelig å komme med det som kun skyldes egne valg og tankespinn der.

Jeg kommer nok til å be om at tråden slettes, men skal tenke litt på rådene jeg har fått først. 

Anonymkode: 853a1...f12

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg ser at dette egentlig ikke var egnet for diskusjon på et forum, det ble mest for å si det til noen. De nærmeste vennene mine har dessverre ekte problemer, så det er vanskelig å komme med det som kun skyldes egne valg og tankespinn der.

Jeg kommer nok til å be om at tråden slettes, men skal tenke litt på rådene jeg har fått først. 

Tror jeg skal gi det ett råd jeg.

Slapp av og ikke bry deg om hva andre gjør, tenker eller tror. 

Hvorfor i alle dager skal tråden slettes? Ikke gjør deg så stakkarslig, reis deg opp og få litt ryggrad, lev livet DITT, kos deg, vær litt useriøs! 

Anonymkode: a338a...460

[AnonymBruker]

Dette får du ikke gjort noe med, vær heller glad for at du har innsett egne begrensninger og ikke satt barn tiol verden dersom du ikke var frisk nok. Du skal ikke ha dårlig samvittighet for at din søster ikke blir tante eller at dine foreldre blir besteforeldre. Når det er sagt så er det ikke for seint, er du frisk nå og ønsker deg barn så finns det hjelp å få både i Norge og utlandet for single. Lykke til❤️

Anonymkode: 9a334...894

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg, ts. Jeg er i slutten av 30-årene og har ikke barn. Har ikke lyst på det heller. Det hender at jeg har dårlig samvittighet. Mamma er pensjonist nå, og kjeder seg. Jeg tenker at hun ville få det bedre med et barnebarn. Pappa forstår ikke mitt valg. Heldigvis har jeg en bror. Håper han får barn! Vennene mine hadde også likt meg bedre om jeg fikk barn. Jeg begynner å falle utenfor fordi jeg ikke har barn. 

Du må stå for den du er. Gjøre det beste ut av situasjonen. Som barnløs har du mulighet til å gjøre mye, mye, mye som de med barn ikke kan 

Anonymkode: 59282...a4a

[AnonymBruker]

Ikke bry deg om samfunnets moderskapsmas!

Og husk; andres problemer er ikke mere "ekte" -hva nå det skulle bety, enn dine. Lev ditt liv og ikke bry deg om hva eventuelt slekt og venner skulle mene!♥️

Anonymkode: 81b34...f81

[AprilLudgate]

Høres ut som en veldig stor og tung oppgave for et barn dette her? 

[AnonymBruker]

Det er ikke noe å fikse. Toget for barn har reist, så dette må dere bare akseptere nå. 

Anonymkode: dcd6e...3a5

[AnonymBruker]

Som mor så hadde jeg kjent på en skuffelse over å ikke bli bestemor. Men jeg hadde aldri sagt noe. Og jeg ønsker at barna mine skal ha det bra og har de det bedre uten barn, ja da blir det uten barn. Det er helt greit. 

De må få lov å kjenne på følelsen over å ikke få barnebarn, det er helt normalt. Men det er ikke ditt ansvar å gi dem barnebarn. Har du snakket med dem om dette? Kanskje sitter de ikke med denne følelsen i det hele tatt? Kanskje er de mer bekymret for deg? Hva med å lufte litt sammen med dem? 

Anonymkode: 523f2...f96

[AnonymBruker]

Nei dette er ditt valg,ingen andres

Anonymkode: aa76b...f95