Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Gjest Jalileh
Skrevet

Min eks var veldig flørtete av seg.

Han kunne ofte småflørte med damer rett foran meg, uten at jeg gjorde noen sak av det.

Grunnen til at jeg aldri ble såret eller gjorde noen sak av det var fordi jeg visste han var flørtete av seg. Det var hans "egenskap" (kan jeg kalle det, det?).

Men alle aksepterer jo ikke denne "egenskapen".

Så jeg lurte... Lar du mannen din få flørte?

Grunnen til at jeg lurer er fordi jeg har møtt en som er litt flørtete (igjen ja, hehe...)...

Og noen ganger så tenker jeg: Skal jeg bare la han få lov?

Så lenge man ikke går over streken? For min tankegang er som så: At det er nok mange av de som "skjerper" seg imens dama står ved siden av, men så fort de er alene på byen, da flørter de jo vilt.

PS: Nei. han er ikke en stor-flørt som får meg til å se dum ut. ;)

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Flørting er greit (skjønt heftig flørting ville jeg kanskje syntes var litt ubehagelig). Nå er ikke min samboer av den flørtete typen. Kanskje jeg hadde endret mening hvis jeg til stadighet måtte se ham "i aksjon".

Skrevet

Jeg lurer på hva du legger i ordet flørter?

Som jeg tolker ordet, ville jeg ikke akseptert at min mann gjorde det fremfor meg, ei heller med viten og vilje uten meg. Det er totalt mangle på respekt for partneren, og jeg ville tolket det slik at han hadde kjempe problemer med selvtilliten.

Skrevet

Nei det gjør jeg ikke. Ikke foran meg ihvertfall. Han er ikke en flørtete type, men om han danser og prater med ei jente ute på byen, ok. Jeg gjør det selv når jeg er på byen, men det skjer aldri noe mer..

Gjest Jalileh
Skrevet
Jeg lurer på hva du legger i ordet flørter?

Som jeg tolker ordet, ville jeg ikke akseptert at min mann gjorde det fremfor meg, ei heller med viten og vilje uten meg. Det er totalt mangle på respekt for partneren, og jeg ville tolket det slik at han hadde kjempe problemer med selvtilliten.

Jaha... Mulig vi ser på ordet flørte totalt forskjellig.

Flørte for meg er: Smile litt ekstra, blunke litt... den "stilen" der.

Noen er jo mer flørtete enn andre, imens andre er det ikke. Grunnene kan jo være så mange. Den ene kan være som du sier, at han ikke eier respekt og at han har problemer med selvtilliten sin, imens den andre kan være at det rett og slett ligger i hans natur...uten at det er noen som helst årsak bak dette.

Og det er vel ikke mangel på respekt for meg så lenge det ikke er noe problem for meg? :)

Jeg er nesten mer redd mannen som ikke flørter, enn han som viser det offentlig.

Hvor mange menn ser man ikke som omtrent går ved siden av dama i bånd? Og når de endelig slipper løs, så er det klart de vil ha seg litt morro da?

Nei da, neida... det finnes maaaaange tilfeller (les:ditt forhold) på at menn ikke er sånn.

Skrevet

Kjæresten min er veldig sjarmerende og utadvendt, men jeg tenker ikke på ham som flørtete. Jeg "tillater" ham hvertfal å være seg selv til en hver tid, og jeg liker å se ham le og kose seg når vi er ute. Nå blir ikke jeg lett sjalu heller så han skulle måtte gått veldig langt før jeg hadde reagert, og han har heller aldri gjort noe jeg ikke liker.

Gjest GreenSky
Skrevet

Det er greit. Men ikke når jeg er tilstede.

Gjest Jalileh
Skrevet
Det er greit. Men ikke når jeg er tilstede.

Hva er grunnen til at det er greit når du ikke er tilstede? *nysgjerrig* :)

Skrevet
Jeg lurer på hva du legger i ordet flørter?

Som jeg tolker ordet, ville jeg ikke akseptert at min mann gjorde det fremfor meg, ei heller med viten og vilje uten meg. Det er totalt mangle på respekt for partneren, og jeg ville tolket det slik at han hadde kjempe problemer med selvtilliten.

Signerer.

Jeg ser forskjell på å være hyggelig og smile og snakke med folk og det å flørte.

Skrevet

Jeg vet at mannen min flørter på jobben - jeg har hørt ham snakke med kvinnelige kollegaer på telefonen ;)

Selv jobber jeg i en avdeling med overvekt av menn og liker at vi har en litt flørtende tone - det er faktisk noe som er med på å gjøre jobben trivelig. Flørt er herlig så lenge man ikke "går over streken"..

Skrevet

Babyer flørter hele tiden....så jeg tror det ligger litt i vår natur for å få folk til å tenke positivt om oss...men det finnes selvfølgelig en grense for hva som er seksuell/kjønnsrelatert flørting og uskyldig vennskapsknytting.

Jeg takler at min kar flørter så lenge det er verbalt og ikke-seksuelt relatert (herregud skulle tro jeg hadde gått på fremmed-ord kurs :sjarmor: ) men føles det som at han er på sjekker'n...nope :riste:

Skrevet

Jeg legger ingen begrensninger på ham. Han er voksen og fullt ut i stand til å ta egne valg.

Skrevet

Enig med Retz.

Jeg tillater ikke kjæresten min noe som helst. Vi snakker om ting, men i siste innstans er det jo han som må bestemme hva som er rett og galt for ham. Men hvis han flørter (og det gjør han), så er det helt ok.

Piglet

Skrevet

Det å prate, smile til, le, fleipe og være sosial med et annet menneske regner jeg ikke som flørting.

Verre er det om han gir en annen kvinne inntrykk av at han er tent på henne.

Det er respektløst mot meg.

Vi har vært igjennom et tillitsbrudd fra hans side, og han vet at det jeg er mest redd for er at en annen kvinne skal vite at han har lyst på henne.

For meg er det neste like ille som fysisk utroskap.

Men jeg kan ikke gjøre noe annet enn å stole på at han respekterer det.

Han gjør som han vil.

Skrevet

Hvir trekker dere grensen mellom koselig sosialt samvær og flørt som går over streken? Å danse med andre må da være lov. Men det spørs måten man gjør det på da.. eller?

Skrevet

Er litt inkonsekvent når det kommer til slikt.

Har aldri hatt noe imot at partneren flørter, jeg har alltid stolt på dem jeg har vært sammen med.

Men samtidig synes jeg mannfolk som jeg vet er opptatt som flørter uhemmet virker skikkelig "teite". Det er greit med litt flørting, feks en setning med en flørtete kommentar. Men når de flørter hele tiden, og med alt som kan krype og gå av damer virker det bare så sleskt....

Men det er kanskje en måte å få dekket oppmerksomhetsbehovet på...

Skrevet

Mannen min kan nok oppfattes som ganske flørtete av andre jenter. Han er veldig oppmerksom og flink til å gi komplimenter uten at det bør oppfattes som at han er på sjekkern. Dette gjør han også når jeg er tilstede og jeg har ikke noe problem med det. Han er ikke typen til å være utro og jeg er ikke redd for å slippe han alene på by'n en kveld selv om han er slik mot andre jenter. Det handler om tillitt. ;)

Skrevet

Tillater?

Et forhold hvor en mener å ha rett til å bestemme over den andre er døfødt.

Skrevet
Flørting er greit (skjønt heftig flørting ville jeg kanskje syntes var litt ubehagelig). Nå er ikke min samboer av den flørtete typen. Kanskje jeg hadde endret mening hvis jeg til stadighet måtte se ham "i aksjon".

Enig. Min samboer er heller ikke av den flørtete sorten. Han er mer den typen som noen kan tro flørter litt av og til, selv om han faktisk bare vil være hyggelig og hjelpsom. :ler:

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...