AnonymBruker Skrevet 20. oktober 2022 #1 Skrevet 20. oktober 2022 Han har fått flere diagnoser, etter at jeg ba om utredning for det. Jeg tror at han feilaktig har fått diagnosene borderline, unnvikende personlighetsforstyrrelse og sosial angst. Han har i tillegg diagnosen ADHD som jeg tror er rett. Jeg tror derimot at dette andre med angsten osv kan være autismespekterforstyrrelse. Han har ikke blitt utredet for dette. Han sliter med sosiale koder, tolker ting feil, leser ikke tonefall "korrekt", og hans eget kroppspråk er sånn helt i vildens sky med hva han mener. Feks. kan han si at han gleder seg virkelig til noe, mens kroppsspråket hans sier det motsatte. Jeg kan smile og si "det gjør ingenting", mens han tror jeg gjør narr av han. Han blir fort sint og sliten, men dette bedret seg jo kraftig etter han fikk medisiner for ADHD. Og psykiateren snakker om at det er borderlineren i han som ikke klarer å tolke ting riktig. Men han sliter seg ut sosialt. Han forstår ting så lenge man forklarer greit (ikke sånn som han var da han var umedisinert, da gikk det ikke an å snakke med han, da var alt sort-hvitt). Han reflekterer greit, men svarer veldig rart på ting. Han sier selv han sliter med sosiale koder. Og både han og psykiateren mener det har med angst å gjøre. Jeg opplever ikke at han har angst, men mer at han må jobbe for å forstå. Ofte han kommer fra jobb/sosiale ting og gjenforteller som om den andre var sint eller sur eller mente noe merkelig, og av det han gjenforteller så skjønner jeg lett at det ikke var ment sånn. Han innser ikke selv hvordan han fremstår heller. Veldig ofte ser han fly forbannet ut, med "svarte øyne", og når jeg spør så viser det seg at han bare tenkte på noe. Har opplevd at andre har virket redde når de har fått blikket hans på seg, men han skjønner ikke sånne ting selv. Har også opplevd han i sosiale sitasjoner hvor han går helt inn for overtenning på en måte. Der han tror at stemninga er dårlig, så han finner ut at han skal dra den opp. Gjerne når det virkelig ikke passer seg, fordi folk samtaler om noe annet, selv om de har det koselig så er det ikke heisastemning. Men det klarer ikke han å "lese", så han tror folk er i dårlig humør og at han må underholde. Så hvordan ta opp dette uten å såre? Jeg tenker jo det er vesentlig for å lettere få hjelp, forstå seg selv, og ikke minst akseptere seg selv? Han jobber intenst med å "bli bedre", men det blir vel litt i feil ende hvis diagnosen er feil? Han sier mye selv at han vet han reagerer og tenker og tolker feil, og at han synes det er bra at psykiateren kan fortelle hva som er riktig osv. Men hvis det er hans forståelse av ting i stedet for reaksjon på ting som er problemet, så må jo også behandlingen være annerledes? Og gå mer på å forstå, ikke overreagere? Anonymkode: 6aeda...704 1
Gjest vilkåret Skrevet 21. oktober 2022 #2 Skrevet 21. oktober 2022 (endret) Virker det som han har veldig overfladiske følelser som kan forsvinne ganske raskt? Eller, raskere enn man føler er naturlig? I min erfaring bruker det være et av tegnene som skiller borderline fra annet. Borderline kan vise sterke følelser, men de svinger raskt eller forsvinner. Med autisme kan man ha sterke følelser som gjør at man får meltdowns eller mister kontroll. De kan klare roe seg etter at meltdown-et er over, men det vil fortsatt være noen svakere kjipe følelser som ligger der. Følelsene kan noen ganger ligge og gnage lenge. De kan ha vanskeligheter med å legge ting fra seg. De kan noen ganger gå uker og gruble på noe som skjedde med en kompis, som kompisen har glemt for lenge siden. Hvordan er han med deg? Er han frekk, lyver, manipulerer? Når du gir han tilbakemelding om ting, hvordan reagerer han på det? Om du vil ta det opp, så kanskje du kan begynne med å spørre om hva han tenker om å ha borderline diagnose, om han syntes det passer. Det virker ikke helt ute å kjøre at han kanskje har asperger. Siden han virker ha traumer og ADHD, så kan det være vanskeligere for en psykolog å se forskjell. Endret 21. oktober 2022 av vilkåret
AnonymBruker Skrevet 21. oktober 2022 #3 Skrevet 21. oktober 2022 Jeg må bare spørre. Hvorfor er du gift med ham? Dette høres ut som oppskriften på destruksjon. Hvordan kan du i dette ekteskapet være et eget individ uten å miste eller forsake deg selv? Uansett om han aldri så mye ikke mener det, bare diagnosene du ramser opp som borderline og unnvikende, bare at han har oppførsel som minner om det er jo ødeleggende for deg som partner. Nå er jeg ikke ute etter å snakke ham ned eller negativt, om du bare skal si sannheten om hvordan dette påvirker deg, hvordan har du det egentlig? Anonymkode: f300d...d27 4 1
AnonymBruker Skrevet 21. oktober 2022 #4 Skrevet 21. oktober 2022 1. Hvorfor tror du at det hjelper å få diagnosen? Er det fir å fjerne andre som han muligvis får det du mener feil behandling for og medisiner for eller er det for autisme diagnosen skal forklare alt. 2. Jeg har ikke autisme men sliter med sosiale koder og sosiale forventinger pga jeg fikk ikke lært de når jeg var liten . Det var mobbing og traumer. Har adhd da den gjør meg bare sliten men gjør at jeg faktisk funker bra 3 . Mitt barn har autisme. Mere venner enn meg dønn ærlig . Har et overaktiv nervesystem så kjenner ikke kulde men varme er grusom. Dusj er vondt og små prat er teit. Overgjenomsittet smart men add og dysleksi følger ofte med. Så vil han ha diagnosen ? Du er kona ikke morra så han må nok bestemme det selv? Anonymkode: dd644...8a9 1
AnonymBruker Skrevet 21. oktober 2022 #5 Skrevet 21. oktober 2022 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): 3 . Mitt barn har autisme. Mere venner enn meg dønn ærlig . Har et overaktiv nervesystem så kjenner ikke kulde men varme er grusom. Dusj er vondt og små prat er teit. Overgjenomsittet smart men add og dysleksi følger ofte med. Anonymkode: dd644...8a9 Er dette med å ikke kjenne kulde et personlighetstrekk bare, eller er det noe som går igjen hos personer med autisme? Vet du noe om det? Jeg ble bare litt grepet av det du skrev om det med varme/kulde, for det passet perfekt til beskrivelsen av min sønn også. Men har det med autismen å gjøre? Anonymkode: 4df2a...d3f
Gjest vilkåret Skrevet 21. oktober 2022 #6 Skrevet 21. oktober 2022 5 minutter siden, AnonymBruker said: Er dette med å ikke kjenne kulde et personlighetstrekk bare, eller er det noe som går igjen hos personer med autisme? Vet du noe om det? Jeg ble bare litt grepet av det du skrev om det med varme/kulde, for det passet perfekt til beskrivelsen av min sønn også. Men har det med autismen å gjøre? Anonymkode: 4df2a...d3f De kan være oversensitive eller undersensitive for fysisk stimuli. Det inkluderer varme og kulde. Om du kan engelsk finnes det en del info på nett https://www.autismspeaks.org/sensory-issues
AnonymBruker Skrevet 21. oktober 2022 #7 Skrevet 21. oktober 2022 Har han tatt AQ-testen? https://www.google.com/amp/s/www.tengel.no/asperger-syndrom-test/ Ta med resultatet til fastlegen eller privat utreder. Anonymkode: b2929...723
AnonymBruker Skrevet 21. oktober 2022 #8 Skrevet 21. oktober 2022 42 minutter siden, AnonymBruker said: Er dette med å ikke kjenne kulde et personlighetstrekk bare, eller er det noe som går igjen hos personer med autisme? Vet du noe om det? Jeg ble bare litt grepet av det du skrev om det med varme/kulde, for det passet perfekt til beskrivelsen av min sønn også. Men har det med autismen å gjøre? Anonymkode: 4df2a...d3f Ja har noe med autisme. Nervesystemet funker ikke som det vi ser på som normalt. Det er jo nerver som gjør at vi reagerer på smerte osv. Autisme er jo nevrologis lidelse. Anonymkode: dd644...8a9
AnonymBruker Skrevet 21. oktober 2022 #9 Skrevet 21. oktober 2022 AnonymBruker skrev (1 time siden): Jeg må bare spørre. Hvorfor er du gift med ham? Dette høres ut som oppskriften på destruksjon. Hvordan kan du i dette ekteskapet være et eget individ uten å miste eller forsake deg selv? Uansett om han aldri så mye ikke mener det, bare diagnosene du ramser opp som borderline og unnvikende, bare at han har oppførsel som minner om det er jo ødeleggende for deg som partner. Nå er jeg ikke ute etter å snakke ham ned eller negativt, om du bare skal si sannheten om hvordan dette påvirker deg, hvordan har du det egentlig? Anonymkode: f300d...d27 Det er ikke lett. Hadde vi ikke hatt barn hadde jeg aldri vært her. Det har vært veldig ødeleggende spesielt før han kom til behandling. Prøver å finne rom til meg selv oppi dette her. Vi har det ganske godt sammen nå, men det krever jo jobbing. Jeg må presisere at jeg ser egentlig ingen tegn til borderline etter han fikk adhd-medisiner. Bare umodenhet og litt umodne tanker om ansvar etc. Med støtte er han en veldig god far. (Og ja, jeg må da gi den støtten.) Men jeg opplever at når han jobber med følelsesregulering og det å tåle å bli såret/ha skyldfølelse uten å gå i forsvar/angrep, så blir det litt tåpelig, når han heller burde fokusert på å ikke misforstå eller tolke alt i verste mening i utgangspunktet. For om han ikke hadde tolket feil hadde han heller ikke hatt disse negative følelsene å håndtere. Det blir en veldig omvei. Anonymkode: 6aeda...704 1 1
AnonymBruker Skrevet 21. oktober 2022 #10 Skrevet 21. oktober 2022 AnonymBruker skrev (1 time siden): 1. Hvorfor tror du at det hjelper å få diagnosen? Er det fir å fjerne andre som han muligvis får det du mener feil behandling for og medisiner for eller er det for autisme diagnosen skal forklare alt. 2. Jeg har ikke autisme men sliter med sosiale koder og sosiale forventinger pga jeg fikk ikke lært de når jeg var liten . Det var mobbing og traumer. Har adhd da den gjør meg bare sliten men gjør at jeg faktisk funker bra 3 . Mitt barn har autisme. Mere venner enn meg dønn ærlig . Har et overaktiv nervesystem så kjenner ikke kulde men varme er grusom. Dusj er vondt og små prat er teit. Overgjenomsittet smart men add og dysleksi følger ofte med. Så vil han ha diagnosen ? Du er kona ikke morra så han må nok bestemme det selv? Anonymkode: dd644...8a9 1. For korrekt behandling som hjelper mer enn den behandlingen han har nå. 2. Han slet mye med angst som barn, uten noen forståelse fra voksne. Tvunget fysisk på skole feks. Omsorgssvikt. 3. Han har mange venner, men ikke veldig nære. Men mange festvenner, er med i vennegjeng, stor omgangskrets. Blir sett på som sosial. Han går helst i shorts hele året, hater varme. Anonymkode: 6aeda...704 1
AnonymBruker Skrevet 21. oktober 2022 #11 Skrevet 21. oktober 2022 AnonymBruker skrev (2 timer siden): Ja har noe med autisme. Nervesystemet funker ikke som det vi ser på som normalt. Det er jo nerver som gjør at vi reagerer på smerte osv. Autisme er jo nevrologis lidelse. Anonymkode: dd644...8a9 Takk for svar! Sønnen min har fått diagnosen autisme i voksen alder, men jeg har alltid lurt på hvordan han klarer å ha rommet sitt så iskaldt og samtidig mene det er mest komfortabelt. Han har vinduet nesten på vidt gap selv nå i oktober og det bare er 2-4 grader ute! (og ingen varmeovn påslått på rommet sitt) Han har alltid vært sånn mht varme og kulde, og dersom det kan ha sammenheng med det nevrologiske ved autismen, så forklarer det jo litt hvorfor han er sånn. Anonymkode: 4df2a...d3f
AnonymBruker Skrevet 21. oktober 2022 #12 Skrevet 21. oktober 2022 Det høres ut som om det er DU som trenger hjelp og ikke han. Oppsøk en terapaut for din egen del. Han fortjener bedre, og du bidrar til utfordringen hans på en negativ måte. Anonymkode: 8d034...6ea 1
AnonymBruker Skrevet 21. oktober 2022 #13 Skrevet 21. oktober 2022 AnonymBruker skrev (1 time siden): Det høres ut som om det er DU som trenger hjelp og ikke han. Oppsøk en terapaut for din egen del. Han fortjener bedre, og du bidrar til utfordringen hans på en negativ måte. Anonymkode: 8d034...6ea Hvorfor tenker du det? Hva er det han fortjener bedre med? Anonymkode: 6aeda...704 2
Laraa Skrevet 21. oktober 2022 #14 Skrevet 21. oktober 2022 (endret) AnonymBruker skrev (5 timer siden): Er dette med å ikke kjenne kulde et personlighetstrekk bare, eller er det noe som går igjen hos personer med autisme? Vet du noe om det? Jeg ble bare litt grepet av det du skrev om det med varme/kulde, for det passet perfekt til beskrivelsen av min sønn også. Men har det med autismen å gjøre? Anonymkode: 4df2a...d3f Jeg kan kun svare for meg selv, men jeg har også autisme og kjenner ikke kulde. Eneste grunnen til at jeg slutter å gå med shorts er fordi det nærmer seg november og det ser rart ut. Jeg kunne gått tynt kledd hele året. Jeg elsker å isbade og der andre får gåsehud av kulde, kjenner jeg behagelig prikking i huden Endret 21. oktober 2022 av Laraa 1 1
AnonymBruker Skrevet 21. oktober 2022 #15 Skrevet 21. oktober 2022 AnonymBruker skrev (7 timer siden): 1. For korrekt behandling som hjelper mer enn den behandlingen han har nå. Anonymkode: 6aeda...704 Det finnes ingen behandling for autisme.. Synes for øvrig ikke måten du beskriver ham på "roper" autisme. Anonymkode: 26dd2...0c4 2
AnonymBruker Skrevet 21. oktober 2022 #16 Skrevet 21. oktober 2022 AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Det finnes ingen behandling for autisme.. Synes for øvrig ikke måten du beskriver ham på "roper" autisme. Anonymkode: 26dd2...0c4 Trodde de trente på å forstå sosiale greier? Anonymkode: 6aeda...704 1
AnonymBruker Skrevet 21. oktober 2022 #17 Skrevet 21. oktober 2022 7 minutter siden, AnonymBruker said: Trodde de trente på å forstå sosiale greier? Anonymkode: 6aeda...704 Barn når de går på skolen og ting blir litt mere tilrette lagt. Ikke i voksen alder . Anonymkode: dd644...8a9 1
AnonymBruker Skrevet 21. oktober 2022 #18 Skrevet 21. oktober 2022 Hvordan reagerer du dersom han gjennomgår en autismeutredning og ikke oppfyller kravene til en diagnose? Hvordan reagerer du dersom han får en diagnose, og reagerer med å bruke det som en unnskyldning for at du skal tilpasse deg i ett og alt? Synes ikke dette forholdet høres ut som det er liv laga uansett, beklager. Anonymkode: e17b1...768 1
AnonymBruker Skrevet 21. oktober 2022 #19 Skrevet 21. oktober 2022 Det høres ut som utredning for autisme kunne være en ide ja. Anonymkode: 47421...ecf
AnonymBruker Skrevet 22. oktober 2022 #20 Skrevet 22. oktober 2022 Jeg vet du ikke spør om råd vedrørende om du skal leve med han eller ikke. Men jeg fikk så vondt av deg at jeg allikevel vil skrive litt om det. Jeg har selv akkurat skilt meg fra en mann med unnvikende personlighetsforstyrrelse. Jeg ønsket å gjøre det i mange år, men klarte ikke. Vi har barn sammen, og han har også mange gode sider. Det har vært et hardt liv sammen med han. Sånn som deg har jeg lurt mye på hva som feiler han, hjulpet han med å få hjelp osv. Det var en lettelse å få diagnosen, å forstå hva det egentlig var. Det er mulig det er mer enn bare unnvikende personlighetsforstyrrelse som feiler han, eventuelt at han er hardt rammet. I mange år har jeg vært løsningsorientert, lagd unnskyldninger, og forsøkt å få det til å fungere. Men nå for bare et par mnd siden sa jeg at jeg ville skilles. Det har gått veldig fint, og han er også glad for at det ble sånn. Det er en enorm lettelse å ha gjort det! Jeg får ikke beskrevet det med ord egentlig. Alle problemer og utfordringer forsvant for meg på et blunk. Nå er det hans eget problem, ikke mitt. Jeg kan leve det livet JEG vil. ❤️ Og det unner jeg deg også. Anonymkode: 0bbcf...e3b 3
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå