Er ikke klar for at poden skal flytte hjemmefra

[AnonymBruker]

Har en sønn på 17 år som har fått seg lærlingplass til neste år. Er superglad på hans vegne, og han er kjempeflink både på skolen og ellers. Men.. lærlingplassen er 4 timer unna, og det river i hjertet at god gutten min skal flytte langt unna. Plutselig har det gått opp for meg at han er på vei ut av rede, og jeg er ikke klar i det hele tatt 💔 

hvordan er det for dere da barna flyttet ut for å studere? 

Anonymkode: a2dbc...c78

[AnonymBruker]

Føler med deg ❤️ Har en 16-åring som heldigvis valgte vgs i nærheten. Og etter det er jeg sikkert heller ikke klar for at hun drar.. 😔

Anonymkode: 04422...07e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Føler med deg ❤️ Har en 16-åring som heldigvis valgte vgs i nærheten. Og etter det er jeg sikkert heller ikke klar for at hun drar.. 😔

Anonymkode: 04422...07e

Hadde han fått seg leilighet her i byen hadde det vært noe annet. Får jo katastrofetanker om at han finner seg en kjæreste og blir boende der og får jobb der. 
det viktigste er jo at han har det bra ❤️ Samtidig så ønsker jeg at han skal oppleve noe annet enn det stedet vi bor på, se noe nytt og møte nye mennesker. 

Anonymkode: a2dbc...c78

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Hadde han fått seg leilighet her i byen hadde det vært noe annet. Får jo katastrofetanker om at han finner seg en kjæreste og blir boende der og får jobb der. 
 

Anonymkode: a2dbc...c78

Katastrofetanker om at han får et godt liv?  

Anonymkode: 8c34b...3ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Katastrofetanker om at han får et godt liv?  

Anonymkode: 8c34b...3ae

En mister jo litt barna når de flytter langt har unna da. Og det er jo trist, samtidig som det er naturlig og normalt. 
lov å kjenne på den 

Anonymkode: a2dbc...c78

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker said:

En mister jo litt barna når de flytter langt har unna da. Og det er jo trist, samtidig som det er naturlig og normalt. 
lov å kjenne på den 

Anonymkode: a2dbc...c78

Fullt forståelig å kjenne på det, reagerte bare på "katastrofetanker". Det ville vært å tenke at han aldri får seg jobb, blir ensom hele livet, ufør eller verre.

Anonymkode: 8c34b...3ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Fullt forståelig å kjenne på det, reagerte bare på "katastrofetanker". Det ville vært å tenke at han aldri får seg jobb, blir ensom hele livet, ufør eller verre.

Anonymkode: 8c34b...3ae

Det er din tanke.. min tanke er at jeg får se han sjelden, og det er min katastrofetanke.. 

ikke alle tenker ufør og ensomhet når de bekymrer seg 

Anonymkode: a2dbc...c78

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Det er din tanke.. min tanke er at jeg får se han sjelden, og det er min katastrofetanke.. 

ikke alle tenker ufør og ensomhet når de bekymrer seg 

Anonymkode: a2dbc...c78

Helt normalt å føle på "empty nest syndrome" når ungene vokser til og skal komme seg på flyttefot ❤️. Det er vonde følelser, som man gjerne er helt alene med fordi det er litt tabu å snakke om. Samtidig ville det vært både usunt og ødeleggende å la ungene merke det, for man vil jo selvfølgelig at de skal spre vingene sine og leve sine egne liv på sine egne premisser, selv om det gjør vondt på en sånn bittersøt måte. Tanken på at han evt. skulle etablere seg langt vekk fra deg kan nok virke litt "katastrofalt" her og nå, men det hører med livet at ungene kan flytte langt bort fra hjemstedet sitt, og dette er noe man må gjøre regning med kan skje. Unger er bare til låns som man sier, man eier dem ikke. Og skulle han, som du sier, finne seg en kjæreste og bli boende der og få jobb der, så vil du nok synes at det er godt at han lever livet sitt, tar sine egne valg og er lykkelig 😊

Anonymkode: 35809...603

[Kittykat]

Det var vanskelig for meg når datteren vår flyttet 3 timer unna for å studere. Men hun flyttet ikke ut for godt da. Hun flyttet hjem igjen i sommer etter å ha studert i 3 år. Så hun blir nok boende hjemme i et par år til. Eldste sønnen vår har flyttet ut. Det var lettere for meg når han flyttet ut, for da hadde jeg blitt vant med tanken på at datteren vår var flyttet ut.

Men når alle barna har forlat redet, så blir det nok annerledes. Med barna hjemme, så er det jo mer liv og leven. Så når de alle har flyttet ut, for godt, så blir det nok litt vanskelig for meg og jeg vil slite med "empty nest syndrome". Men samtidig så blir jeg jo glad også, de skal stå på egne bein og bygge seg et liv utenfor hjemmet til mamma og pappa. Skaffe seg bolig, få seg kjæreste, få barn, få jobb og mer. Det blir trist og spennende på samme tid 😅

[AnonymBruker]

Kittykat skrev (1 time siden):

Det var vanskelig for meg når datteren vår flyttet 3 timer unna for å studere. Men hun flyttet ikke ut for godt da. Hun flyttet hjem igjen i sommer etter å ha studert i 3 år. Så hun blir nok boende hjemme i et par år til. Eldste sønnen vår har flyttet ut. Det var lettere for meg når han flyttet ut, for da hadde jeg blitt vant med tanken på at datteren vår var flyttet ut.

Men når alle barna har forlat redet, så blir det nok annerledes. Med barna hjemme, så er det jo mer liv og leven. Så når de alle har flyttet ut, for godt, så blir det nok litt vanskelig for meg og jeg vil slite med "empty nest syndrome". Men samtidig så blir jeg jo glad også, de skal stå på egne bein og bygge seg et liv utenfor hjemmet til mamma og pappa. Skaffe seg bolig, få seg kjæreste, få barn, få jobb og mer. Det blir trist og spennende på samme tid 😅

Så enig med deg. Og etterhvert vil oss som sitter igjen i tomt hus fylle dagene våre med ting vi ellers ikke gjør. 
Jeg liker å være mamma og liker å være en viktig person i livet deres. Liker å ta vare på de osv. men mine ønsker for barna mine er jo at de skal følge sine drømmer og klare seg selv. 
Folk som blir boende her og aldri har bodd andre steder blir både forutinntatt og trangsynt. Jeg ønsker for deres del at de opplever verden og andre steder og får utviklet seg. 
Litt ambivalent egentlig. Men håper jo selvfølgelig de kommer tilbake og bosetter seg her som voksen. 

Anonymkode: a2dbc...c78

[AnonymBruker]

Har en 21 åring boende hjemme ennå. Gruer meg til han flytter. Er så koselig å ha han hjemme 

Anonymkode: e6643...cf6

[AnonymBruker]

Jeg har "empty nest syndrome", og det er tungt😐

Jeg har vært alene med han, og da er det verre tror jeg.

Han fikk kjæreste allerede som 18 åring, og flyttet omtrent ut da og inn til jenta og hennes familie.

Ser han kun innimellom i farten.

Vi har et godt forhold og han sier han elsker meg, men har valgt henne og hennes familie å være hos.

De kommer tilbake senere sies det, så håper det.

Tenker mye på kjærestens mor som ser sin datter og min sønn daglig, og hvor heldig hun er.

Anonymkode: 5017b...e6a

[Gjest dreamstar]

Jeg slet med empty nest syndrom etter yngste flyttet ( ikke like ille da de andre flyttet for man hadde alltid noen igjen hjemme). Hen har nå bodd alene på hybel 1 time unna i over et år og det har gått kjempefint for hen.

Du skal være glad da at din 17 åring har fått læreplass. Dette vil gå seg til etter hvert ❤️

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (På 20.10.2022 den 22.27):

Har en sønn på 17 år som har fått seg lærlingplass til neste år. Er superglad på hans vegne, og han er kjempeflink både på skolen og ellers. Men.. lærlingplassen er 4 timer unna, og det river i hjertet at god gutten min skal flytte langt unna. Plutselig har det gått opp for meg at han er på vei ut av rede, og jeg er ikke klar i det hele tatt 💔 

hvordan er det for dere da barna flyttet ut for å studere? 

Anonymkode: a2dbc...c78

Synes det er topp men trist.
Savner de men oppmuntrer de til å studere utenlands for å få nye impulser.