Hva betyr det "å ha et privatliv" i et forhold?

[Fremmed fugl]

Brukes litt ulike begreper om det samme. Men handler å ha lov å ha rett til autonomi og selvbestemmelse også når man er I et seriøst langvarig kjæreste forhold. Men tror folk legger svært forskjellig i dette. Både mellom ulike personer, forhold, og over tid.

Hvordan er det med deg?

Hvor viktig er dette for deg?

Hva legger du i dette?

Har du opplevd noen problemer med en partner som ikke aksepterer at du har et "privatliv"?

Har du hatt problemer med enn kjæreste som har stilt så høye krav på et "privatliv" at det har vært vanskelig for deg å håndtere?

[Gjest supernova_87]

Jeg legger i det at det er opp til meg om jeg vil dele hva jeg skal til legen for f.eks. Eller at man ikke må dele alt av tanker, bekymringer og traumer. For meg er det naturlig at dette blir et tema og man åpner seg opp litt etter litt, og blir kjent, også med de triste delen, men at hvis man ikke vil dele må det også være greit. Og det samme også med fine ting, om jeg vil onanere til jeg blir blå i trynet så er det min sak, og jeg ville ikke akseptert en partner som la seg opp i dette, med mindre det gikk utover parforholdet eller ham. 

Privatliv er ekstremt viktig for meg. Altså min definisjon av det. Å opprettholde følelsen av et jeg. Være selvstendig selv om man lever i et parforhold, og bor sammen. 

Med eksen så var problemet at selv om vi aksepterte hverandres privatliv, ble vi enmeshed. Vi passet ikke på å ha nok "fysisk privatliv", altså pusse tennene hver for oss, lukke døra når vi er på do, ha egne venner. Vi var så tett sammen at vi ble helt kvelt begge to. 

Ikke hatt problem med en kjæreste som gikk over mine grenser for mitt privatliv (annet enn fysisk, vi ble for godt vant), men faktisk hatt en venninne som ikke aksepterte at jeg ville holde noen minner og opplevelser for meg selv. Brukte en del guilting "Blir veldig vanskelig for meg å støtte deg når jeg ikke vet den tingen som skjedde for 10 år siden! Men jaja, det er jo opp til deg hvis du ikke vil ha hjelp" og så var den tingen fullstendig irrelevant fordi jeg var såret over noe helt annet. Det var veldig merkelig. 

Jeg har også hatt litt problem med en kjærestes behov for privatliv, f.eks behovet for at telefonen skal være superprivat som jeg bare ikke fatter (jeg ville jo uansett bare brukt den for googling, kalkulator o.l). Men prøver selvsagt å respektere det selv om jeg selv ikke forstår det. 

 

[AnonymBruker]

supernova_87 skrev (16 minutter siden):

 

Med eksen så var problemet at selv om vi aksepterte hverandres privatliv, ble vi enmeshed. Vi passet ikke på å ha nok "fysisk privatliv", altså pusse tennene hver for oss, lukke døra når vi er på do, ha egne venner. Vi var så tett sammen at vi ble helt kvelt begge to. 

 

Uff. Da hadde jeg fått litt panikk og følt meg kvelt også 😅

Anonymkode: 12674...e89

[Gjest supernova_87]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Uff. Da hadde jeg fått litt panikk og følt meg kvelt også 😅

Anonymkode: 12674...e89

Haha, ja, ikke sant. Vi var såååå forelska i begynnelsen, og ville gjøre absolutt alt sammen, men forelskelsen ble jo så intens at det gikk på bekostning av andre behov. Gjør aldri det igjen!

[AnonymBruker]

Privatliv skal det høy terskel til for å ha i et samliv. I et samliv er man en tosomhet og ikke to enheter. 

Men egentid er viktig.  

Anonymkode: a5b92...d0b

[AnonymBruker]

Det betyr at kjæresten ikke får lese dagboka mi, ikke lese mailene mine eller lytte til private samtaler med mine venner/nær familie, ikke får vite alt om meg, ikke fri tilgang til mobilen min og mye mer. Vi har hver våre nære venner selv om vi har noen felles bekjente knyttet til hobbier. 

Vi går også på do hver for oss, og vasker oss/dusjer hver for oss, unntaket er at vi iblant ser den ene av oss sminke seg, tørke seg etc. Vi har snakka om å en gang dusje sammen men vi trenger større dusj i så fall. 

Anonymkode: 5012e...99a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Privatliv skal det høy terskel til for å ha i et samliv. I et samliv er man en tosomhet og ikke to enheter. 

Men egentid er viktig.  

Anonymkode: a5b92...d0b

Uenig. Man er 2 individer med ulike behov som er sammen. Man tilpasser seg, inngår kompromiss og finner balanser. Men man er fortsatt 2 ulike mennesker og individ.

For mange er et visst privatliv et minimum, uavhengig av hvor bra forholdet er.

Anonymkode: 12674...e89

[AnonymBruker]

Jeg synes det er veldig viktig at vi har tid alene, tid sammen med andre uten partner, tid til egne hobbyer osv, men det skal ikke være hemmelig. Man forteller hverandre (i grove trekk!) hvor man er og hva man gjør. Det er trygt å vite at min mann vil melde meg savnet hvis jeg er ute for en ulykke, og det er godt å kunne fortelle barna omtrent hvordan kalenderen til pappa er når de venter på noe han har lovet dem. Jeg ser likevel på tiden uten partner som noe av det som er viktig med et privatliv.

Vi har felles økonomi og kan ordne praktiske ting for hverandre, også de som ligger bak innlogging, men dette gjøres jo aldri uten å si ifra. I situasjoner er det ofte bare én av oss som tar bilder, og begge har tilgang til de bildene, men vi ser jo ikke på andre bilder vi har liggende uten å bli vist dem. Vi kan dusje sammen og stelle oss foran hverandre, men går nesten alltid på do alene. 

Men tanker kan være hemmelige (jeg trenger ikke å vite alt han tenker om meg eller andre, om alle hans sexuelle fantasier osv, og jeg ønsker heller ikke å fortelle om alle mine tanker). Og samtaler vi har med andre kan også være private. 

Dette gjelder når vi har vært sammen lenge og stoler fullstendig på hverandre. Ikke alt dette gjelder etter noen få år.

Anonymkode: 46ee3...f07

[AnonymBruker]

Privatliv betyr at man ikke trenger å gjøre absolutt alt sammen med partner. Det værste jeg hører om er folk som har null interesser, venner eller noe annet å drive på med enn partner. Og alt som skjer i livet skal gjøres sammen med partner. Det høres både ufattelig kjedelig ut og skikkelig kvelende. Hadde tatt livsgnisten fra meg om alt skulle gjøres sammen med partner. Det holder at man gjør logistikk, barneoppdragelse og husarbeid sammen. Resten er morsommere sammen med andre. 

Anonymkode: 086ba...40f

[AnonymBruker]

supernova_87 skrev (14 timer siden):

Haha, ja, ikke sant. Vi var såååå forelska i begynnelsen, og ville gjøre absolutt alt sammen, men forelskelsen ble jo så intens at det gikk på bekostning av andre behov. Gjør aldri det igjen!

Mannen min og jeg pusser tenner sammen, vi går på do samtidig om det passer seg.

Men det betyr ikke at vi absolutt er sammen om alt, er bare tilfeldig at vi legger oss likt, da pusser vi gjerne tenna samtidig. 

 

Anonymkode: 1f985...d3a

[AnonymBruker]

Dette spørsmålet har jo litt med alder å gjøre også. Når du er 22 og har kjæreste er det normalt å ha egne venner, eget miljø og egne folk man henger med. Når du er 44, har samboer, 2 barn og familielivet tar det meste av tiden, så er det viktig å gjøre noe hyggelig sammen. At ikke det eneste man har til felles er AS Familien.

Som 22--åring er det også naturlig at du holder en del opplysninger for deg selv. Når man er 44 og har opplevd fødsler, gleder, sorg og har vært gjennom det meste, så er det ingen hensikt lengre å holde ting hemmelig. Privatliv er ikke lengre viktig, men egentid derimot, det er det man trenger.

Anonymkode: 56ae1...0e5

[AnonymBruker]

Privatliv for meg handler om at jeg fortsatt er et individ selv om jeg er i et forhold. Det handler ikke om å bevisst skjule noe fra samboer eller ha "hemmeligheter". Men det jeg har mine tanker, mine interesser og min tid uavhengig av ham. Og han har det samme.

Vi har mitt privatliv, hans privatliv og vårt liv sammen.
Vi har min seksualitet, hans seksualitet og vår seksualitet sammen.

Vi er fortsatt to individer selv om vi har et liv sammen.

Vi har vært sammen i 18 år.

Anonymkode: bb1eb...d65

[tussi680]

Det er litt hvis man ønsker å lese litt, være rolig og høre på musikk, eller at man må til legen sin. 

At partneren bør respektere dette. samtidig som vi må respektere akkurat det samme hos ektefelle/samboer. At de må ta seg en halv times tids søvn på sofaen el.lign. 

[AnonymBruker]

Den korte versjonen: egentid ja, privatliv i begrenset grad. 

Den litt lengre versjonen: Har til tider et ganske stort behov til å gjøre mine ting, være meg selv. Det kan være alenetid, for tid til å puste og tenke. Har behov for stillhet i blant. Lytte på musikk i fred, lese, skravle tull med noen få utvalgte venninner. Men ikke noe av dette er hemmelig, så det er ikke privatliv på den måten at det skal skjules for noen. 

Anonymkode: 0622d...f44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Dette spørsmålet har jo litt med alder å gjøre også. Når du er 22 og har kjæreste er det normalt å ha egne venner, eget miljø og egne folk man henger med. Når du er 44, har samboer, 2 barn og familielivet tar det meste av tiden, så er det viktig å gjøre noe hyggelig sammen. At ikke det eneste man har til felles er AS Familien.

Som 22--åring er det også naturlig at du holder en del opplysninger for deg selv. Når man er 44 og har opplevd fødsler, gleder, sorg og har vært gjennom det meste, så er det ingen hensikt lengre å holde ting hemmelig. Privatliv er ikke lengre viktig, men egentid derimot, det er det man trenger.

Anonymkode: 56ae1...0e5

Dette! Jeg blir veldig overrasket over familiefolk i 40-årene som nesten ikke tilbringer tid med partner, fordi trening, hobbyer og venner er svært viktig og må pleies hver eneste uke. Så sitter de der som et spørsmålstegn når partneren ikke lenger gidder og bryter ut av forholdet. Ikke misforstå, det er viktig å ha egen personlighet, egne interesser og vennskapsbånd, men når man gifter seg med noen, så har man jo valgt den personen for å TILBRINGE livet sitt med. Man tilbringer jo ikke livet med sin ektefelle hvis man er sammen 10 minutter i uka som par. 

Jeg har svært mye på timeplanen - full jobb og en ekstrajobb en gang i blant, fire barn, en hobby/næring i startgropa som går ut på kreativitet og tar MYE tid, grubling og krefter. Så studerer jeg i tillegg akkurat nå for å komme dit jeg vil jobbmessig. Barna må følges opp, så har vi enda dyr som må ha tid og oppmerksomhet. Mannen jobber skift (mandag-torsdag borte). Han har ikke noen utprega hobbyer, men kikker litt på fotball og gamer. Vi har også hobbyer sammen - fjellturer, konsert, kino. 

Her prøver vi å få unna det meste av hobbyer og "alenetid" når han er borte på jobb og jeg er hjemme med barna. Da har vi kveldene hver for oss (vi ringes selvfølgelig hver kveld, men prater max 15 minutter), og kan få unna mye av hobbyer. Han er venn med flere av kollegaer, og får det sosiale ved å bo sammen med dem på brakke og omgås etter jobb. Jeg har dessverre ikke opparbeidet meg noen vennekrets her jeg bor nå, og den tidkrevende hobbyen er svært utmattende, så jeg har heller ikke overskudd til det i denne fasen av livet. Når han kommer hjem, følger vi opp barna og konsentrerer oss om å ha tid sammen i helgene. Men enkelte helger er vi også hver for oss - jeg kan dra på idrettsstevne med barna, eller han kan dra til hjemlandet for å besøke familie. 

Anonymkode: 3193e...c86

[AnonymBruker]

Må innrømme at jeg er ikke noe særlig opptatt av privatliv, det er heller ikke mannen min. Egentid er viktig, at vi kan gjøre hver våres ting uten at det skal være noe press om samhandling og samtale, at vi kan henge med venner og være med på ting uten at den andre må være med osv. Men jeg har ikke noe behov for å holde f.eks. mobil, post, onanering, dype tanker osv for meg selv, det deles med hverandre. Mener ikke at vi driver å snoker på telefoner og åpner hverandres post uten at den andre vet om det, men med samtykke.

Anonymkode: eed29...13d

[AnonymBruker]

Håper dere er klar over at om man f. Eks bruker andre sine bank id så kan det føre til at kontoen blir stengt? 

Er privatliv må til for tenk hvor mye jævelskap en forsmådd eks kan gjøre med alle koder og passord til motparten! Da har du ikke noe å stille opp med. 

Anonymkode: 3f50c...efa

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Privatliv skal det høy terskel til for å ha i et samliv. I et samliv er man en tosomhet og ikke to enheter. 

Men egentid er viktig.  

Anonymkode: a5b92...d0b

Enig med deg. Føler ikke at jeg har eller trenger privatliv egentlig, men egentid trenger jeg. Privatlivet jeg har er kanskje at jeg vil gå på toalettet alene. Det betyr ikke at jeg ikke kan ta selvstendige avgjørelser angående det som gjelder mine interesser, mine venner og min egentid. 

Vi har lik kode på mobiler, og ingenting hemmelig der heller. Det har bare alltid vært slik. Venner vet det, og ber meg slette ting de ikke vil han skal se. Det gjør jeg, men han leser heller aldri mine meldinger. Lurer han på noe er det jo bare å spørre, så får han svar. Jeg har ikke noe behov for en hemmelig og skjult side av meg. 

[AnonymBruker]

Å kunne ha fortrolige samtaler med venner og familie uten at den andre krever fullt sammendrag. Bare,,, Sandra har det ikke helt bra, jeg må være der litt for henne, og så stryker samboer meg på armen og sier, så fint at hun har deg. I stedet for å bli sur for at han ikke får vite alle detaljer.

Jeg har også en klubb jeg drar alene på. Med en fin omgangskrets der jeg setter pris på. Samboer blir inkludert når vi treffer på de på senteret f.eks, og når vi har julebord og sommeravslutning.

Vi har låste mobiler. Ikke for å stenge ute den andre. Men mobilen er privat for alle andre enn oss selv.

Jeg kan sitte i armkroken hans mens han ser fotball på TV og så ser jeg på jentefilm på ipaden. Egentid.

Og så dusjer vi og går på do hver for oss.

Jeg går også tur i marken alene. Og når jeg shopper klær vil jeg også være i fred uten hans og andres meninger. Selv om jeg sikkert hadde trengt litt mote-ekspertise 😂

Anonymkode: 3ba46...798

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Dette! Jeg blir veldig overrasket over familiefolk i 40-årene som nesten ikke tilbringer tid med partner, fordi trening, hobbyer og venner er svært viktig og må pleies hver eneste uke. Så sitter de der som et spørsmålstegn når partneren ikke lenger gidder og bryter ut av forholdet. Ikke misforstå, det er viktig å ha egen personlighet, egne interesser og vennskapsbånd, men når man gifter seg med noen, så har man jo valgt den personen for å TILBRINGE livet sitt med. Man tilbringer jo ikke livet med sin ektefelle hvis man er sammen 10 minutter i uka som par. 

Jeg har svært mye på timeplanen - full jobb og en ekstrajobb en gang i blant, fire barn, en hobby/næring i startgropa som går ut på kreativitet og tar MYE tid, grubling og krefter. Så studerer jeg i tillegg akkurat nå for å komme dit jeg vil jobbmessig. Barna må følges opp, så har vi enda dyr som må ha tid og oppmerksomhet. Mannen jobber skift (mandag-torsdag borte). Han har ikke noen utprega hobbyer, men kikker litt på fotball og gamer. Vi har også hobbyer sammen - fjellturer, konsert, kino. 

Her prøver vi å få unna det meste av hobbyer og "alenetid" når han er borte på jobb og jeg er hjemme med barna. Da har vi kveldene hver for oss (vi ringes selvfølgelig hver kveld, men prater max 15 minutter), og kan få unna mye av hobbyer. Han er venn med flere av kollegaer, og får det sosiale ved å bo sammen med dem på brakke og omgås etter jobb. Jeg har dessverre ikke opparbeidet meg noen vennekrets her jeg bor nå, og den tidkrevende hobbyen er svært utmattende, så jeg har heller ikke overskudd til det i denne fasen av livet. Når han kommer hjem, følger vi opp barna og konsentrerer oss om å ha tid sammen i helgene. Men enkelte helger er vi også hver for oss - jeg kan dra på idrettsstevne med barna, eller han kan dra til hjemlandet for å besøke familie. 

Anonymkode: 3193e...c86

Med holdninga om at vennskap er barnslig, og den utmattende timeplanen du har lagd for deg selv, er det vel like greit at du ikke holder deg med så mange venner.

Anonymkode: 5012e...99a