Barna synes stefar er for streng.

[AnonymBruker]

Barna som nå er ungdommer synes stefar ofte er sur og kritisk mot dem. Deres far er død for mange år siden og det har vært meg og dem alene siden de var små. Jeg vet at de innimellom er krevende, ene barnet har en diagnose i tillegg som ikke gjør det noe enklere. Jeg synes det er vanskelig å skulle endre så mye på oppdragelse, vaner og uvaner nå som de er så store. Innimellom digger de han, synes han er morsom og de finner på ting ilag. Men så skjer det noe og han blir irritert. Det har ikke blitt bedre over tid så, ser liksom ikke helt hva jeg kan gjør med det heller..?

Anonymkode: 324b0...57d

[AnonymBruker]

Det er vel stefar som må gjøre noe…. 

Anonymkode: 8195f...3a7

[AnonymBruker]

Hvor lenge har dere to vært sammen? Hvor vant er barna til at noen andre enn deg sier fra til dem? Hva er det han reagerer på hos barna dine, og hvordan kommer irritasjonen hans til uttrykk? Hva tenker du selv om det hele - synes du han er for streng?

Anonymkode: 6fccf...588

[Gjest tullerikke]

Kaste han ut🤷‍♀️

[AprilLudgate]

Hva reagerer de på?

[AnonymBruker]

Det høres ikke ok ut at han blir sur, kritisk og irritert. Selv blir jeg aldri det på mitt barn. Jeg sier i fra hvis noe ikke er ok og ber ham om å gjøre ting hvis han blir for latsabb, men sur? Irritert? Nei. Da tenker jeg at denne mannen har noen humørproblemer. Jeg hadde ikke orket en sånn type oppførsel, ihvertfall.

Blir han sur, irritert og kritisk mot deg også, hvis du ikke oppfører deg sånn som han vil? Hvis han ikke blir det, hvorfor tenker han at det er ok å behandle barn på den måten, men ikke voksne? 

Ungdommer er ungdommer og barn er barn. Det er vi voksne som skal gå foran og være gode eksempler. Og det går helt fint an å si ifra om ting på en ordentlig måte.

Anonymkode: 9bb24...96d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvor lenge har dere to vært sammen? Hvor vant er barna til at noen andre enn deg sier fra til dem? Hva er det han reagerer på hos barna dine, og hvordan kommer irritasjonen hans til uttrykk? Hva tenker du selv om det hele - synes du han er for streng?

Anonymkode: 6fccf...588

Vi har vært sammen i 3 år, bodd et år sammen. Barna mine er nok ikke så vant til at andre sier i fra til dem, sånn bortsett fra lærere ol. Har ikke bodd sammen med noen annen etter at barna kom. Han reagerer på at det blir mye styr på det barnet som har adhd, det barnet er veldig temperamentsfullt, urolig og i tillegg mye tenåringshormoner. Han synes barna er for bortskjemte og dårlige til å høre etter. Dem kan protestere og vil gjerne diskutere om det er noe dem er uenige i. Han er mer sånn at jeg er voksen og bestemmer, ingen diskusjon. Irritasjonen kommer til utrykk ved at han blir tydelig irritert og sur i stemmen og gjerne sier at da blir det ikke ukepenger eller noe annet.

Anonymkode: 324b0...57d

[AnonymBruker]

Det var omtrent akkurat samme oppfatning min tenåring hadde av stefar her i huset.. dårlige vibber, følelse av krav og at alt aldri er bra nok.. jeg tok de begge med til familievernkontoret for samtale for sånn skulle vi ikke ha det. Ungdommer er følsomme, ja, helt klart. Men enkelte ting skal man ta på alvor. Man skal stille krav til ungdom, men man skal også vise de høflighet, respekt, omsorg, humor, oppmerksomhet, gi råd på en velmenende måte. Min mann er alt det der, men viser kjærlighet på en helt annen måte enn hva min tenåring er vant med. Min mann er oppdratt annerledes. Han stiller opp på idrett, skole, lekser osv, og er veldig engasjert. Og det er hans måte å vise at han bryr seg. Men min sønn er sprudlende, veldig fysisk, vant med klemmer, åpen om følelser osv. Dette er ukomfortabelt for min mann. Så vi har hatt lange samtaler om at folk er forskjellige og at det er greit. Men man skal likevel ikke gjøre dagene til resten av husholdningen dårlige bare fordi man er i dårlig humør, og vi skal bestandig si hei. 

Gubben fikk likevel beskjed om å slutte å være sur, og at for en periode var det jeg som skulle ta meg av oppdragelse og de skulle finne en felles interesse å gjøre sammen, kun for moro og være kompis.

Anonymkode: 4c8dd...d5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Vi har vært sammen i 3 år, bodd et år sammen. Barna mine er nok ikke så vant til at andre sier i fra til dem, sånn bortsett fra lærere ol. Har ikke bodd sammen med noen annen etter at barna kom. Han reagerer på at det blir mye styr på det barnet som har adhd, det barnet er veldig temperamentsfullt, urolig og i tillegg mye tenåringshormoner. Han synes barna er for bortskjemte og dårlige til å høre etter. Dem kan protestere og vil gjerne diskutere om det er noe dem er uenige i. Han er mer sånn at jeg er voksen og bestemmer, ingen diskusjon. Irritasjonen kommer til utrykk ved at han blir tydelig irritert og sur i stemmen og gjerne sier at da blir det ikke ukepenger eller noe annet.

Anonymkode: 324b0...57d

Bodd sammen ett år og han forsøker å oppdra dine store barn? Tenåringer? Nei kjære vene. Gå over til å være særboere til barna dine flytter ut. Man kommer ikke inn og deltar som grensesetter på så store barn. Det er din jobb, og det er du som bestemmer hvor mye barna har lov til å protestere. Ikke han. Lar du han holde på slik kommer ungene dine til å miste tilliten til deg også, når du tydeligvis godtar sånt. 

Anonymkode: 382fc...57e

[AnonymBruker]

Det er helt umulig å mene noe om dette når vi ikke kan være flue på veggen i ditt hjem og se hvordan det utspiller seg.

Det kan godt hende han er for streng. Det kan også godt hende at sønnene dine er litt bortskjemte, og ikke har hatt tydelige nok rammer. Kanskje er de også vant med å snakke tilbake til mamma, og blir utilpass av at det plutselig er en voksen mann de også skal ta hensyn til.

Jeg mistet forøvrig faren min som liten og har vokst opp med stefar, og han var ganske streng. Men han var i mitt liv siden jeg var liten, så han ble en "etablert" farsfigur. Det er oppskrift på trøbbel å først bringe noen inn når barna er tenåringer.

Anonymkode: 619c5...c6d

[AnonymBruker]

Helt urimelig at en tilnærmet fremmed plutselig kommer inn i hjemmet og begynner å kjefte i hytt og vær. Bli særboere igjen! Sett barna først. 

Anonymkode: 26a78...c85

[AnonymBruker]

18 hours ago, AnonymBruker said:

Vi har vært sammen i 3 år, bodd et år sammen. Barna mine er nok ikke så vant til at andre sier i fra til dem, sånn bortsett fra lærere ol. Har ikke bodd sammen med noen annen etter at barna kom. Han reagerer på at det blir mye styr på det barnet som har adhd, det barnet er veldig temperamentsfullt, urolig og i tillegg mye tenåringshormoner. Han synes barna er for bortskjemte og dårlige til å høre etter. Dem kan protestere og vil gjerne diskutere om det er noe dem er uenige i. Han er mer sånn at jeg er voksen og bestemmer, ingen diskusjon. Irritasjonen kommer til utrykk ved at han blir tydelig irritert og sur i stemmen og gjerne sier at da blir det ikke ukepenger eller noe annet.

Anonymkode: 324b0...57d

Det var meg du siterte, takk for svar! Da skjønner jeg barna dine godt når de synes stefar er streng: både fordi du og barna har så lang tid sammen med kun dere, og fordi han som har flyttet inn virker lite fleksibel i måten han møter dem på, spesielt når det gjelder barnet med ADHD.

Det er uansett helt normalt at tenåringer er trassige, opponerer og ikke minst: vil diskutere når de er uenige med voksne. Men det virker som stefar ikke skjønner dette, og bare krever å bli adlydt fordi han er voksen. Det virker også som om han lager sine egne regler for hvordan barna skal oppdras, noe som i såfall også er respektløst overfor deg som mor. Han sjefer visst med dere alle. En slik holdning vil skape enda mer trass i neste omgang, i verste fall at barna føler seg overkjørt av en som er ganske fersk i deres liv og ikke har "ansiennitet" til å være far. Det er ikke bra for barna.

Om han ikke tar et skritt tilbake og heller blir en støtte for hovedoppdrageren - deg - så bør dere bo hver for dere. Barna er viktigst; og tiden med dem hjemme mens de vokser opp, kommer ikke tilbake. Bruk den tiden med deres beste som nr. 1 på prioriteringslisten.

Anonymkode: 6fccf...588

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Vi har vært sammen i 3 år, bodd et år sammen. Barna mine er nok ikke så vant til at andre sier i fra til dem, sånn bortsett fra lærere ol. Har ikke bodd sammen med noen annen etter at barna kom. Han reagerer på at det blir mye styr på det barnet som har adhd, det barnet er veldig temperamentsfullt, urolig og i tillegg mye tenåringshormoner. Han synes barna er for bortskjemte og dårlige til å høre etter. Dem kan protestere og vil gjerne diskutere om det er noe dem er uenige i. Han er mer sånn at jeg er voksen og bestemmer, ingen diskusjon. Irritasjonen kommer til utrykk ved at han blir tydelig irritert og sur i stemmen og gjerne sier at da blir det ikke ukepenger eller noe annet.

Anonymkode: 324b0...57d

Vær stolt av barna dine for at de tør å protestere, diskutere og stiller spørsmål. Du ønsker vel selvstendige barn og ikke daltere? 

Anonymkode: dbaaa...f14