Om å "stå i det" når jobben på skolen blir for tøff.

[AnonymBruker]

Jobber i barneskolen og har noen flotte arbeidsdager innimellom. Men mange av dagene preges av roping, krangling mellom elever, stygge kommentarer og masing. Elever som ikke vil gjøre det som klassen får i oppgaver. Elever som ikke vil være i klasserommet men stikker ut på gangen og bråker og forstyrrer for mange andre også.

Jeg er en tålmodig person, men kjenner at jeg blir lei meg og oppgitt over situasjonen i jobben min. Jobben er meningsfull og viktig, men jeg sliter meg ut mentalt av å prøve å veilede disse elevene som "ikke vil" og som bråker, krangler og lager kvalm for andre.

Har noen andre her inne lignende erfaring? Har noen tips om hvordan jeg skal klare å "stå i det" som noen av mine kollegaer sier. 

Hvordan holde ut de siste 10 år av arbeidslivet?

Anonymkode: 28fbe...013

[AnonymBruker]

Har du jobbet i skolen i mange år, og fortsatt ikke helt takler dette, tror jeg det blir noen harde 10 år. Jobben blir ikke akkurat lettere, og det virker som at det blir mer og mer uro blandt barna. 

Jeg har jobbet 16 år i skolen. Vart mye mer sliten av dette før. Har nå med erfaring lært hvordan forebygge bedre at slike timg skjer, og hvordan møte elever som utagerer. Vi følger prosedyren kommunen vår har for "hvordan forebygge vold og trusler", som også sier en del om hvordan følge opp tilsette som har møtt vold og trusler en dag. 

 

Det er viktig å snakke med kollega etter episoder som er utfordrende, både for å sammen finne løsninger og for å "snakke av seg" spenninger og uro man har fått etter episoder eller dager. 

Jeg synest det hjelper veldig å se eleven bak oppførselen. Har lært meg å virkelig være glad i alle elever -uro er som regel et rop om hjelp eller behov for oppfølging. Jeg synest det er spennende og motiverende å finne ut hva eleven trenger av hjelp for å bedre oppførsel.

Anonymkode: 0ed5a...973

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jobber i barneskolen og har noen flotte arbeidsdager innimellom. Men mange av dagene preges av roping, krangling mellom elever, stygge kommentarer og masing. Elever som ikke vil gjøre det som klassen får i oppgaver. Elever som ikke vil være i klasserommet men stikker ut på gangen og bråker og forstyrrer for mange andre også.

Jeg er en tålmodig person, men kjenner at jeg blir lei meg og oppgitt over situasjonen i jobben min. Jobben er meningsfull og viktig, men jeg sliter meg ut mentalt av å prøve å veilede disse elevene som "ikke vil" og som bråker, krangler og lager kvalm for andre.

Har noen andre her inne lignende erfaring? Har noen tips om hvordan jeg skal klare å "stå i det" som noen av mine kollegaer sier. 

Hvordan holde ut de siste 10 år av arbeidslivet?

Anonymkode: 28fbe...013

Gikk over til å undervise på vgs. Helt annen og bedre hverdag. Som å gå fra helvete til himmelen

Anonymkode: a27f6...c05

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Gikk over til å undervise på vgs. Helt annen og bedre hverdag. Som å gå fra helvete til himmelen

Anonymkode: a27f6...c05

Så bra at du fikk en mye bedre jobbsituasjon.

Jeg er barne-og ungdomsarbeider. Det er vel ikke så mange BUA-stillinger på vgs?

Anonymkode: 28fbe...013

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så bra at du fikk en mye bedre jobbsituasjon.

Jeg er barne-og ungdomsarbeider. Det er vel ikke så mange BUA-stillinger på vgs?

Anonymkode: 28fbe...013

Jo, det er miljøarb. stillinger. Eks. følge opp elever med særlige behov eller arb.liv trening.  

Anonymkode: f1597...008

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jo, det er miljøarb. stillinger. Eks. følge opp elever med særlige behov eller arb.liv trening.  

Anonymkode: f1597...008

Jeg jobber som det på vgs. Veldig behagelig. Hadde ikke trivdes med små barn

Anonymkode: 2b951...dde

[Gjest supernova_87]

Finnes det noen kurs du kan ta, eller bøker du kan lese om konflikthåndtering? Dersom du føler du har bedre verktøy og strategier for å håndtere disse situasjonene er det ikke sikkert de tærer så på hos deg? 

Har dere også gode strategier for å snakke med noen om hvordan dette tærer på?

Å jobbe i skole er veldig krevende for hjernen, det er menneskearbeid, i en fase der barna skal lære veldig mye om hvordan være sosial. Samtidig skal du jo være lærer! 

Boken til Per Isdal "Smittet av vold" handler om sekundærtraumatisering, for de som jobber nært mennesker utsatt for traumer, eller som driver vold (gjerne i psykisk helse) men kan godt hende at mange av de tiltakene det står om i den boken også vil hjelpe deg for å forebygge utbrenthet eller utmattelse. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jo, det er miljøarb. stillinger. Eks. følge opp elever med særlige behov eller arb.liv trening.  

Anonymkode: f1597...008

Takk for svar😊

TS

Anonymkode: 28fbe...013

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg jobber som det på vgs. Veldig behagelig. Hadde ikke trivdes med små barn

Anonymkode: 2b951...dde

Takk for svar😊

Anonymkode: 28fbe...013

[AnonymBruker]

supernova_87 skrev (1 time siden):

Finnes det noen kurs du kan ta, eller bøker du kan lese om konflikthåndtering? Dersom du føler du har bedre verktøy og strategier for å håndtere disse situasjonene er det ikke sikkert de tærer så på hos deg? 

Har dere også gode strategier for å snakke med noen om hvordan dette tærer på?

Å jobbe i skole er veldig krevende for hjernen, det er menneskearbeid, i en fase der barna skal lære veldig mye om hvordan være sosial. Samtidig skal du jo være lærer! 

Boken til Per Isdal "Smittet av vold" handler om sekundærtraumatisering, for de som jobber nært mennesker utsatt for traumer, eller som driver vold (gjerne i psykisk helse) men kan godt hende at mange av de tiltakene det står om i den boken også vil hjelpe deg for å forebygge utbrenthet eller utmattelse. 

Tusen takk for nyttige tips😊.

TS

Anonymkode: 28fbe...013

[AnonymBruker]

Det som har fungert for meg:

Være jævla streng. Ikke slem, men til tider mer militært opplegg enn skole for å sette det litt på spissen😅. Hadde en periode med klassen hvor alle måtte sitte rett i stolen, se frem og hendene i fanget mens jeg ga beskjeder. Når de gikk inn i klasserommet, skulle de være musestille. Ut og sette seg på gangen og prøve igjen hvis det var en eneste lyd! Ikke lov til å ha vannflasker på pulten. Ikke lov til å gå fra pulten uten lov. Kun en elev om gangen på do. Ingen fikk gå ut til friminutt før det var helt stille og jeg sa vær så god. Det funket VELDIG fint. Klassen mistet også en hel HAUG med friminutt første året jeg hadde dem, for vi sto bare og ventet på de som tulla og bråkte og krangla. En gang venta jeg i en halvtime. 

Hadde en time i uka hvor vi snakket om følelser og vennskap. Hadde MYE om følelsen sint og om konfliktløsning. Snakket MYE om å passe på seg selv og ikke blande seg opp i hva alle andre drev med. Snakket MYE om toleranse, at folk er forskjellige og at vi alle har ulike behov. 

Hadde noen perioder med belønningssystem for å oppføre seg fint.

En periode der HVER time startet med å jobbe i et hefte. Samme, faste, kjedelige start HVER time. Som jeg hadde de i hvertfall. 

Masse rutiner. Tydelige lister med ordenselev. Lister over hvem som skulle styre hangman og andre leker. Lister over hvem som fikk vise supernytt på ipad. 

tydelig dagsplan hver dag med fag, tidspunkter og hvilke lærere de skulle ha. 

Ble det ekstremt, ringte jeg til ledelsen/ miljøterapeut.

Ringte hjem for hver lille ting i starten. Viktig å ringe, ikke bare sende melding.

Var dønn ærlig på utviklingssamtaler. Sa det rett ut: "du er mye urolig og forstyrrer i timene. Dette må vi lage en plan på nå". Fulgte opp og ga elevene påminnelser. 

Vi hadde lekegrupper i friminutt en periode, fellesleker som man kunne melde seg på. Lister over hvem som får ta ut fotballen. De klarte ikke følge denne lista plutselig noen dager, og det ble krangling. Da tok jeg fotballen og låste den inn resten av uka. 

Elever som nekta å jobbe i timen måtte sitte inne med meg i friminuttet og jobbe. 

Jeg var beinhard. Og jeg ga meg ikke. I dag er de en fin gjeng som fremdeles er noe urolige, men det er stor forskjell. De har mye mer frihet nå, så nå kan de gå inn i klasserommet mens de prater litt, og det er lov til å sitte og tegne litt mens jeg gir en beskjed. Men de vet at om de tråkker over grensen, da kommer obersten fram! 😅 

Jeg ser at de liker tydelige grenser og en konsekvent lærer. Da vet de hvor de skal være og hva de skal gjøre. 

 

Anonymkode: 1e582...639

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Det som har fungert for meg:

Være jævla streng. Ikke slem, men til tider mer militært opplegg enn skole for å sette det litt på spissen😅. Hadde en periode med klassen hvor alle måtte sitte rett i stolen, se frem og hendene i fanget mens jeg ga beskjeder. Når de gikk inn i klasserommet, skulle de være musestille. Ut og sette seg på gangen og prøve igjen hvis det var en eneste lyd! Ikke lov til å ha vannflasker på pulten. Ikke lov til å gå fra pulten uten lov. Kun en elev om gangen på do. Ingen fikk gå ut til friminutt før det var helt stille og jeg sa vær så god. Det funket VELDIG fint. Klassen mistet også en hel HAUG med friminutt første året jeg hadde dem, for vi sto bare og ventet på de som tulla og bråkte og krangla. En gang venta jeg i en halvtime. 

Hadde en time i uka hvor vi snakket om følelser og vennskap. Hadde MYE om følelsen sint og om konfliktløsning. Snakket MYE om å passe på seg selv og ikke blande seg opp i hva alle andre drev med. Snakket MYE om toleranse, at folk er forskjellige og at vi alle har ulike behov. 

Hadde noen perioder med belønningssystem for å oppføre seg fint.

En periode der HVER time startet med å jobbe i et hefte. Samme, faste, kjedelige start HVER time. Som jeg hadde de i hvertfall. 

Masse rutiner. Tydelige lister med ordenselev. Lister over hvem som skulle styre hangman og andre leker. Lister over hvem som fikk vise supernytt på ipad. 

tydelig dagsplan hver dag med fag, tidspunkter og hvilke lærere de skulle ha. 

Ble det ekstremt, ringte jeg til ledelsen/ miljøterapeut.

Ringte hjem for hver lille ting i starten. Viktig å ringe, ikke bare sende melding.

Var dønn ærlig på utviklingssamtaler. Sa det rett ut: "du er mye urolig og forstyrrer i timene. Dette må vi lage en plan på nå". Fulgte opp og ga elevene påminnelser. 

Vi hadde lekegrupper i friminutt en periode, fellesleker som man kunne melde seg på. Lister over hvem som får ta ut fotballen. De klarte ikke følge denne lista plutselig noen dager, og det ble krangling. Da tok jeg fotballen og låste den inn resten av uka. 

Elever som nekta å jobbe i timen måtte sitte inne med meg i friminuttet og jobbe. 

Jeg var beinhard. Og jeg ga meg ikke. I dag er de en fin gjeng som fremdeles er noe urolige, men det er stor forskjell. De har mye mer frihet nå, så nå kan de gå inn i klasserommet mens de prater litt, og det er lov til å sitte og tegne litt mens jeg gir en beskjed. Men de vet at om de tråkker over grensen, da kommer obersten fram! 😅 

Jeg ser at de liker tydelige grenser og en konsekvent lærer. Da vet de hvor de skal være og hva de skal gjøre. 

 

Anonymkode: 1e582...639

Dette er arbeidskrevende klasseledelse. Imponerende at du greier å være så konsekvent og ikke ettergivende når det blir uro osv. Tror du har ei god oppskrift her på å få en klasse til å være et godt sted å være både for de rolige og de urolige elevene.

Så bra for ungene å ha en så tydelig lærer som viser hvor grensene går. Dette skaper trygghet.

Flott at all innsatsen din gav så bra resultat. 

👍👍👍

TS

 

Anonymkode: 28fbe...013

[AnonymBruker]

14 hours ago, AnonymBruker said:

Dette er arbeidskrevende klasseledelse. Imponerende at du greier å være så konsekvent og ikke ettergivende når det blir uro osv. Tror du har ei god oppskrift her på å få en klasse til å være et godt sted å være både for de rolige og de urolige elevene.

Så bra for ungene å ha en så tydelig lærer som viser hvor grensene går. Dette skaper trygghet.

Flott at all innsatsen din gav så bra resultat. 

👍👍👍

TS

 

Anonymkode: 28fbe...013

Det er arbeidskrevende i starten. Men når rutinene er inne så går mye av seg selv til slutt. Det er absolutt verdt det! 

Anonymkode: 1e582...639

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Det som har fungert for meg:

Være jævla streng. Ikke slem, men til tider mer militært opplegg enn skole for å sette det litt på spissen😅. Hadde en periode med klassen hvor alle måtte sitte rett i stolen, se frem og hendene i fanget mens jeg ga beskjeder. Når de gikk inn i klasserommet, skulle de være musestille. Ut og sette seg på gangen og prøve igjen hvis det var en eneste lyd! Ikke lov til å ha vannflasker på pulten. Ikke lov til å gå fra pulten uten lov. Kun en elev om gangen på do. Ingen fikk gå ut til friminutt før det var helt stille og jeg sa vær så god. Det funket VELDIG fint. Klassen mistet også en hel HAUG med friminutt første året jeg hadde dem, for vi sto bare og ventet på de som tulla og bråkte og krangla. En gang venta jeg i en halvtime. 

Hadde en time i uka hvor vi snakket om følelser og vennskap. Hadde MYE om følelsen sint og om konfliktløsning. Snakket MYE om å passe på seg selv og ikke blande seg opp i hva alle andre drev med. Snakket MYE om toleranse, at folk er forskjellige og at vi alle har ulike behov. 

Hadde noen perioder med belønningssystem for å oppføre seg fint.

En periode der HVER time startet med å jobbe i et hefte. Samme, faste, kjedelige start HVER time. Som jeg hadde de i hvertfall. 

Masse rutiner. Tydelige lister med ordenselev. Lister over hvem som skulle styre hangman og andre leker. Lister over hvem som fikk vise supernytt på ipad. 

tydelig dagsplan hver dag med fag, tidspunkter og hvilke lærere de skulle ha. 

Ble det ekstremt, ringte jeg til ledelsen/ miljøterapeut.

Ringte hjem for hver lille ting i starten. Viktig å ringe, ikke bare sende melding.

Var dønn ærlig på utviklingssamtaler. Sa det rett ut: "du er mye urolig og forstyrrer i timene. Dette må vi lage en plan på nå". Fulgte opp og ga elevene påminnelser. 

Vi hadde lekegrupper i friminutt en periode, fellesleker som man kunne melde seg på. Lister over hvem som får ta ut fotballen. De klarte ikke følge denne lista plutselig noen dager, og det ble krangling. Da tok jeg fotballen og låste den inn resten av uka. 

Elever som nekta å jobbe i timen måtte sitte inne med meg i friminuttet og jobbe. 

Jeg var beinhard. Og jeg ga meg ikke. I dag er de en fin gjeng som fremdeles er noe urolige, men det er stor forskjell. De har mye mer frihet nå, så nå kan de gå inn i klasserommet mens de prater litt, og det er lov til å sitte og tegne litt mens jeg gir en beskjed. Men de vet at om de tråkker over grensen, da kommer obersten fram! 😅 

Jeg ser at de liker tydelige grenser og en konsekvent lærer. Da vet de hvor de skal være og hva de skal gjøre. 

 

Anonymkode: 1e582...639

Syntes du gjør riktig. Elevene vet utmerket godt når de kan tøye strikken og når en lærer er inkonsekvent. 

Det vet jeg av egenerfaring. En lærer jeg hadde på barneskolen var snill, men streng. Hun krevde disiplin og var konsekvent. Elevene hørte alltid etter og gjorde sitt beste. Damen gikk av med pensjon etter et par år og ny lærer kom på banen. Skulle være mer kamerat og så igjennom fingrene med ting. Det var herjing i timene, ting ble kastet ut vinduene og stadig var jeg og et par til sendt for å få tilsnakk på rektors kontor. Uten rammer og regler overtar tanken om at det er valgfritt med skolearbeidet og sosiale konflikter skjer i klasserommet. Læreren ble gjort narr av stadig vekk. Vedkommende sluttet og ville aldri jobbe som lærer igjen. Så kom en yngre dame som skulle være mer kamerat. Ting ble litt bedre fordi hun var en person mange ble glad i, men deg virket fremdeles til at skolearbeid var litt valgfritt. Etter noen år kom ny lærer som var for disiplin, konsekventhet og konsekvens. Plutselig gjorde alle som de skulle. 

Noen lærere tror visst det hjelper å være kamerat og se igjennom fingrene med ting. Være litt kul. Det hjelper ikke. Det er rammer og forutsigbarhet barn trenger og har godt av. 

 

Anonymkode: 0648a...f47

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Syntes du gjør riktig. Elevene vet utmerket godt når de kan tøye strikken og når en lærer er inkonsekvent. 

Det vet jeg av egenerfaring. En lærer jeg hadde på barneskolen var snill, men streng. Hun krevde disiplin og var konsekvent. Elevene hørte alltid etter og gjorde sitt beste. Damen gikk av med pensjon etter et par år og ny lærer kom på banen. Skulle være mer kamerat og så igjennom fingrene med ting. Det var herjing i timene, ting ble kastet ut vinduene og stadig var jeg og et par til sendt for å få tilsnakk på rektors kontor. Uten rammer og regler overtar tanken om at det er valgfritt med skolearbeidet og sosiale konflikter skjer i klasserommet. Læreren ble gjort narr av stadig vekk. Vedkommende sluttet og ville aldri jobbe som lærer igjen. Så kom en yngre dame som skulle være mer kamerat. Ting ble litt bedre fordi hun var en person mange ble glad i, men deg virket fremdeles til at skolearbeid var litt valgfritt. Etter noen år kom ny lærer som var for disiplin, konsekventhet og konsekvens. Plutselig gjorde alle som de skulle. 

Noen lærere tror visst det hjelper å være kamerat og se igjennom fingrene med ting. Være litt kul. Det hjelper ikke. Det er rammer og forutsigbarhet barn trenger og har godt av. 

 

Anonymkode: 0648a...f47

Jeg er helt enig med deg.

Men vi sliter med å få dette til i mange av klassene på skolen der jeg jobber. 

Er alltid noen elever som ingen greier å "få skikk på" og som ødelegger for et godt læringsmiljø.

TS

Anonymkode: 28fbe...013

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg er helt enig med deg.

Men vi sliter med å få dette til i mange av klassene på skolen der jeg jobber. 

Er alltid noen elever som ingen greier å "få skikk på" og som ødelegger for et godt læringsmiljø.

TS

Anonymkode: 28fbe...013

Jeg ser den. Noen elever gir seg liksom aldri. Jeg underviser i en klasse nå som jeg syns er rimelig tøff. Har de bare to timer i uka, og jeg har ikke hatt de før. Så de tester grenser så det holder. Jeg gir rett og slett bare blaffen I mye. Her om dagen satte en elev seg ut i gangen uten lov. De er flinke til å bare gå ut av klasserommet. Noen spiller på ipaden i stedet for å gjøre oppgaver. Noen bråker, det er ikke god arbeidsro der. Det får bare være. Har sendt noen meldinger hjem, det bare fortsetter jeg med. Så vet de der hjemme hvordan det går. 

Bryr meg mest om de som faktisk gidder å gjøre noe. Om Jens er sur på meg fordi jeg måtte bli streng og satt seg i hjørnet og gidder ikke gjøre noe, eller vandrer rundt, så får han gjøre det da. Jeg har faktisk ikke kapasitet til å fotfølge han hele timen. Og hvis jeg får kritikk for det, fra foreldre eller ledelsen (har ikke fått det, men kan jo skje), så vil jeg mene at en legitim grunn er at jeg er én person med 25 elever, jeg skal undervise, ikke passe på at 4 elever som har slått seg vrang skal gjøre noe. Da må det flere ressurser inn. 

Det handler litt om å sette grenser for seg selv også. Og ikke ta alt personlig. Det er til syvende og sist dem selv de ødelegger for, elevene. Vil de stikke av ut i gangen og kødde rundt der, så er det dem det går ut over. Noen ganger har jeg vært jævlig, og slått til med noe kjempegøy,  delt ut godteri til klassen eller noe om en elev bare kødder rundt. (Fks sagt: de som jeg ser jobber godt de neste 15 min får en overraskelse) Så har ikke eleven fått være med/ få noe. "Du valgte å ikke følge beskjeden, så da får du ikke", sier jeg da. Jeg hadde også en elev en gang, som bare tulla og klovna da vi hadde keramikk. Han endte opp med å ikke lage noe. Noen dager senere hadde jeg en fritime, og kom inn i klassen og hentet Noen som hadde vært borte i keramikktimen, og noen som hadde fått sine knust, for å lage keramikk med meg. Eleven jeg nevnte i stad , spurte pent om å få bli med. Men jeg sa at det kunne han ikke. Han valgte sist å leke med leira, gå rundt og forstyrre de andre, og ikke lage noe. Den sjansen sløste han bort. Så selvfølgelig kunne han ikke være med meg nå og lage. 

Noen vil sikkert mene at sånt er for strengt eller slemt mot et barn. Men de er nødt til å forstå konsekvensene av valgene de tar. Den klassen jeg har to timer I uka nå, oppfører seg mye bedre når de har kontaktlærer. Så det er ikke sånn at de ikke klarer. Så jeg vet at mye av oppførselen bare er tull. 

Anonymkode: 1e582...639

[AnonymBruker]

Her tror jeg det er viktigere at du klarer å endre situasjonen enn at du klarer å stå i det. Dersom klassen ikke fungerer bør det endres for flere enn din skyld. Håper du kan få hjelp til det, om ikke annet så på nett.

Anonymkode: 3714b...795