Flere som føler de blir dullet for mye med av psykologen?

[AnonymBruker]

Jeg går til psykolog(DPS) fordi jeg sliter med depresjon. Føler psykologen ofte duller med meg i stedet for å bare gi meg et spark bak når det kommer til tiltak for å få meg ut av depresjonen. Har prøvd å forklare at jeg ikke trenger å bli dullet med. Men virker ikke som det går inn. 

Anonymkode: 34f58...109

[AnonymBruker]

Hvorfor skal psykologen gi deg et spark bak, kan du ikke gjøre det selv når du er frisk nok til å ha den selvinnsikten?

Anonymkode: 81964...b94

[AnonymBruker]

Be om ny psykolog. Å dulle med pasientene har ingenting for seg. 

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Hvorfor skal psykologen gi deg et spark bak, kan du ikke gjøre det selv når du er frisk nok til å ha den selvinnsikten?

Anonymkode: 81964...b94

Tåpelig svar! 

Anonymkode: b03ff...8f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg går til psykolog(DPS) fordi jeg sliter med depresjon. Føler psykologen ofte duller med meg i stedet for å bare gi meg et spark bak når det kommer til tiltak for å få meg ut av depresjonen. Har prøvd å forklare at jeg ikke trenger å bli dullet med. Men virker ikke som det går inn. 

Anonymkode: 34f58...109

Da sier du som foreslått under. 
«metoden din fungerer ikke for meg. Jeg ønsker en psykolog som er mer handlingsrettet og som ikke har for vane å dulle med pasientene sine. Jeg bad om at du endret metode, men det hjalp ikke, så nå kaster vi begge bort tiden. Hvordan bytter vi?» 

Og så bytter dere. 

En hel mengde personer elsker å bli dullet med. De ser det som hyggelig og hjelpsomt. Trolig derfor så mange helsearbeidere duller med pasienter, selv om det jo, som du påpeker, er skikkelig irriterende og absolutt ikke produktivt. 

Anonymkode: 8a17c...29f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor skal psykologen gi deg et spark bak, kan du ikke gjøre det selv når du er frisk nok til å ha den selvinnsikten?

Anonymkode: 81964...b94

Det er som regel omvendt. Hadde man ikke trengt noen som pushet en så hadde man ikke trengt psykolog. Deprimerte folk har normalt ikke noe problem med å synes synd på seg selv eller finne unnskyldninger for hvorfor de ikke skal gjøre tingene som kreves for å komme ut av depresjonen. 

Anonymkode: 7ca95...896

[AnonymBruker]

Aldri opplevd. 

Hadde en som satt og så på meg med hodet på skrå og gjentok «det må ha vært utrolig vanskelig/vondt/trist for deg!» Utrolig ubehagelig, det virket påtatt og påtrengende, som om hun syntes synd på meg. 

En annen satt bare og glodde. Ingen av oss sa noe, føltes som å få silent treatment av min voldelig eks. 

Anonymkode: ebbef...dd4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Aldri opplevd. 

Hadde en som satt og så på meg med hodet på skrå og gjentok «det må ha vært utrolig vanskelig/vondt/trist for deg!» Utrolig ubehagelig, det virket påtatt og påtrengende, som om hun syntes synd på meg. 

En annen satt bare og glodde. Ingen av oss sa noe, føltes som å få silent treatment av min voldelig eks. 

Anonymkode: ebbef...dd4

Og så skal de ha det til at de gjør en så god og viktig jobb 😂Samfunnskritisk hevder noen at de er også. 

Har truffet på mange psykologer opp gjennom årene i kraft av arbeid, godt over halvparten av de har ingen plan med pasientene sine, de sitter bare der i sine egne tanker, helt uten noen retning og formål. 

Jeg spurte en psykologspesialist etter utallige timer med pasienten (brukeren jeg var ansvarlig for) hvorfor det ikke var noen progresjon. Fikk til svar at slike ting tok tid(relasjonsbygging på 10ende timen), og at vi måtte ta tiden til hjelp. Jeg satt i en posisjon hvor jeg kunne ta enkelte valg for denne brukeren(samtykkekompetansen) - så etter denne samtalen skiftet jeg til en annen psykologspesialist. 

På første behandlingstime fikk den nye psykologspesialisten mer progresjon enn den første hadde fått på 10 timer, og best av alt. Brukeren(pasienten) følte endelig at de fikk den utfordringen som måtte til for å komme ut av det sporet hen var i. 

Tenker det at de pasientene som kun ønskes å bli dullet med heller aldri kommer til å ha en progresjon, de blir stående på stedet hvil, med psykologens velsignelse. 

Anonymkode: 23aff...073

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Og så skal de ha det til at de gjør en så god og viktig jobb 😂Samfunnskritisk hevder noen at de er også. 

Har truffet på mange psykologer opp gjennom årene i kraft av arbeid, godt over halvparten av de har ingen plan med pasientene sine, de sitter bare der i sine egne tanker, helt uten noen retning og formål. 

Jeg spurte en psykologspesialist etter utallige timer med pasienten (brukeren jeg var ansvarlig for) hvorfor det ikke var noen progresjon. Fikk til svar at slike ting tok tid(relasjonsbygging på 10ende timen), og at vi måtte ta tiden til hjelp. Jeg satt i en posisjon hvor jeg kunne ta enkelte valg for denne brukeren(samtykkekompetansen) - så etter denne samtalen skiftet jeg til en annen psykologspesialist. 

På første behandlingstime fikk den nye psykologspesialisten mer progresjon enn den første hadde fått på 10 timer, og best av alt. Brukeren(pasienten) følte endelig at de fikk den utfordringen som måtte til for å komme ut av det sporet hen var i. 

Tenker det at de pasientene som kun ønskes å bli dullet med heller aldri kommer til å ha en progresjon, de blir stående på stedet hvil, med psykologens velsignelse. 

Anonymkode: 23aff...073

Ikke rart det blir evig lange psykologkøer om halvparten av psykologene ikke har noen annen plan enn relasjonsbygging. 
 

Skjønner at ting tar tid, men å bare dulle med pasientene er som du skriver oppskriften på at ting står på stedet hvil. Og til slutt avslutter psykologen behandlingen og sier at det ikke er noe mer hun kan gjøre… 

Anonymkode: 7ca95...896

[Embla Othea]

Ja. Psykologen min bare jatter med og jeg haaater det.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Aldri opplevd. 

Hadde en som satt og så på meg med hodet på skrå og gjentok «det må ha vært utrolig vanskelig/vondt/trist for deg!» Utrolig ubehagelig, det virket påtatt og påtrengende, som om hun syntes synd på meg. 

En annen satt bare og glodde. Ingen av oss sa noe, føltes som å få silent treatment av min voldelig eks. 

Anonymkode: ebbef...dd4

Jeg ble faktisk verre av en slik psykolog. Gikk fra å fungere greit til ikke i det hele tatt. Begynte jo pokker meg å synes synd på meg selv 😬 og gråt hele tiden. Boblet over av følelser. 

Var bare midlertidig, og veldig glad for det. Nå har jeg en psykolog med bein i nesa som både sparker meg bak, opp og frem. 

Anonymkode: b03ff...8f7

[Gjest supernova_87]

Noen psykologer er sånn, og for noen hjelper det jo. Men for svært mange, som ikke har den selvinnsikten du har, så blir de avhengige av hjelpen og støtten, og blir fastlåst i en rolle der de får bare støtte i stedet for hjelp til hvordan de selv kan ta tak i livet sitt. 

Si til henne enda en gang dette med dulling, at hvis det ikke blir bedre så blir du ikke bedre og at du da vil bytte. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg går til psykolog(DPS) fordi jeg sliter med depresjon. Føler psykologen ofte duller med meg i stedet for å bare gi meg et spark bak når det kommer til tiltak for å få meg ut av depresjonen. Har prøvd å forklare at jeg ikke trenger å bli dullet med. Men virker ikke som det går inn. 

Anonymkode: 34f58...109

Å gi folk et spark bak er helt krise i 2022. Søksmål, drama osv osv. Ingen tåler å høre sannheten. Finnes x antall videoer på youtube over hvor fryktelig det er for de som blir bedt om å ta seg sammen. Da FORSTÅR man ikke situasjonen. 

Anonymkode: 80372...f6e

[AnonymBruker]

Min første psykolog (og den beste jeg har hatt) startet også med noe som kunne minne om dulling. Jeg syntes det var bortkastet tid, så jeg forberedte meg før neste time der jeg fortalte hvordan jeg opplevde det - og så sa jeg at jeg ønsket at han skulle være mye mer PÅ, stille spørsmål og gjerne stille meg til veggs om det krevdes. Denne mannen klarte å snu behandlingen slik at den ble så godt som perfekt for meg. Sorgen var derfor stor da han (som nesten alle gode behandlere) sluttet. Dette er 20 år og utallige behandlere siden, men jeg har ikke møtte en jeg har hatt slik kjemi med. 

Essensen er at vi som er pasienter må tørre å si hva som fungerer og ikke.

Anonymkode: 88410...794

[AnonymBruker]

Nei det opplever jeg ikke. Kanskje du bør vurdere å bytte psykolog?

Anonymkode: d552c...1db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Å gi folk et spark bak er helt krise i 2022. Søksmål, drama osv osv. Ingen tåler å høre sannheten. Finnes x antall videoer på youtube over hvor fryktelig det er for de som blir bedt om å ta seg sammen. Da FORSTÅR man ikke situasjonen. 

Anonymkode: 80372...f6e

Da lever man i offerrollen og trives der. Men å ta seg sammen er ikke noe en psykisk syk person kan. Det krever masse hardt arbeid, gode verktøy, men også aksept og selvomsorg. 

Anonymkode: b03ff...8f7

[AnonymBruker]

Takk, ja jeg bør bytte psykolog og kanskje var denne tråden sparket bak jeg trengte for å foreta et bytte. 

TS

Anonymkode: 34f58...109

[AnonymBruker]

supernova_87 skrev (På 20.10.2022 den 19.39):

Noen psykologer er sånn, og for noen hjelper det jo. Men for svært mange, som ikke har den selvinnsikten du har, så blir de avhengige av hjelpen og støtten, og blir fastlåst i en rolle der de får bare støtte i stedet for hjelp til hvordan de selv kan ta tak i livet sitt. 

Si til henne enda en gang dette med dulling, at hvis det ikke blir bedre så blir du ikke bedre og at du da vil bytte. 

Nå er ikke jeg psykolog, men har vært pasient. Tipper det å finne rette balansegang mellom trøst og å presse litt for å få dem til å gjøre det riktige er noe av det vanskelige med å være psykolog. Spesielt med de litt mer krevende pasientene som kun ønsker sympati og ikke har noe vilje til å komme seg ut av situasjonen de er i.

Anonymkode: 7ca95...896

[Gjest supernova_87]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Nå er ikke jeg psykolog, men har vært pasient. Tipper det å finne rette balansegang mellom trøst og å presse litt for å få dem til å gjøre det riktige er noe av det vanskelige med å være psykolog. Spesielt med de litt mer krevende pasientene som kun ønsker sympati og ikke har noe vilje til å komme seg ut av situasjonen de er i.

Anonymkode: 7ca95...896

Definitivt. Samtidig skal man ikke se vekk fra at en del psykologer har egne problemer og har et behov for å trenges. Det heter noe, men husker ikke akkurat nå hva det var. Man gjør den andre avhengig av deg, så føler man seg viktig og mektig. Og på den måten saboterer man for bedringen hos pasienten. 

En del psykologer synes vel også at det er vanskelig å konfrontere, fordi de selv er konfliktsky og frykter at pasienten skal bli sint. 

[AnonymBruker]

supernova_87 skrev (11 timer siden):

Definitivt. Samtidig skal man ikke se vekk fra at en del psykologer har egne problemer og har et behov for å trenges. Det heter noe, men husker ikke akkurat nå hva det var. Man gjør den andre avhengig av deg, så føler man seg viktig og mektig. Og på den måten saboterer man for bedringen hos pasienten. 

En del psykologer synes vel også at det er vanskelig å konfrontere, fordi de selv er konfliktsky og frykter at pasienten skal bli sint. 

I første tilfellet så er man åpenbart uskikket til å være psykolog. Men samme gjelder og i det siste tilfellet. Å være for konfliktsky til å være ærlig med pasienten er en forferdelig egenskap som psykolog. Og jeg skjønner at det å kan være tungt å konfrontere pasienten om pasienten når pasienten har opplevdt forferdelige ting og/eller har det forderdelig vondt. Men det er jobben til psykologen. 

Men tviler ikke på at slike psykologer finnes og at det kan være mange av dem. Man ser folk som jobber som sjefer som er for konfliktskye til å stoppe konflikter på arbeidsplassen selv dette er jobben deres. 

Anonymkode: 7ca95...896

[AnonymBruker]

Jeg tror dessverre at mange har denne erfaringen i møte med psykiatrien, men ønsker deg masse god bedring og lykke til! ❤️

For min del tok det tre psykologer før jeg fant en som var helt fantastisk i jobben sin. Hun lyttet, analyserte, utfordret meg og klarte samtidig å beholde et fantastisk overblikk med røde tråder gjennom alle problemene mine. Hun kom med konstruktive tilbakemeldinger på betrakningene og handlingene mine, og evnet å la meg utforske på egenhånd, men selvfølgelig med støtte og samarbeid fra henne, alternative tankeganger og handlingsmønstre for å bryte de negative tankene mine. Samtidig krevde hun mye egeninnsats av meg og jeg måtte alltid stille godt forberedt opp til timene.

Jeg skjønner at det kan være vanskelig å ta opp med psykologen at metoden ikke fungerer, men kanskje det hadde vært lettere dersom du kom med konkrete ønsker? For eksempel at dere setter opp en behandlingsplan sammen, og at den evalueres og eventuelt justeres etter et visst antall timer. Eller at du undersøker ulike behandlingsmetoder og finner ut om det er noe du kan tenke deg å prøve, slik at du kan foreslå det (f. eks. kognitiv terapi, interpersonlig terapi, EMDR-terapi eller lignende).

Ellers anbefaler jeg deg å legge ned masse egeninnsats hjemme. Reflekter over hva du ønsker å bruke timene på, hva som er utfordringene dine konkret og ikke minst hva som er målet ditt med terapien.

Anonymkode: ada08...af8