Spille med det lag man har, eller jakte på grønnere gress

[Fremmed fugl]

I arbeidslivet er der ikke å bare dumpe sitt lag hvis man syns ting skurrer. Men bortsett fra alvorlige tilfeller av plikt eller lojalitetsbrudd, så handler det om å spille det lag man har så godt som mulig.

I samlivet virker det som mange kjører motsatt. Møter man problemer, eller bare ikke er helt fornøyd, så dømmer man ut sin medspiller eller laget, og jakter på mer flaks med neste laguttak.

Syns dette egentlig er litt omvendte verden. Burde ikke samliv være mer viktig?

Alle mennesker kommer med feil og mangler og ingen forhold vil objektivt være perfekte.

Til dere som har kjørt en arbeidslivsmodell, å prøve å spille laget så godt som mulig, også når det har vært ting som ikke har vært helt tipp topp.... fungerte det... eller er det jeg som er på jordet?

[AnonymBruker]

Min mann og jeg har vært sammen i 18 år. Jeg gikk inn i dette forholdet med tanken om at det ville vare livet ut og det er også tanken jeg har fortsatt.

Jeg elsker min mann. Etter 18 år får jeg sommerfugler i magen hvis jeg f.eks er hos venninner og ser han kommer og henter meg. 

Vi har selvsagt hatt våre uenigheter og problemer, men aldri så store at noen av oss har vurdert å gå. Vi er vår familie og i det ligger det en utrolig solid og god trygghet.

Anonymkode: fdbfe...c7a

[AnonymBruker]

Fremmed fugl skrev (9 minutter siden):

I arbeidslivet er der ikke å bare dumpe sitt lag hvis man syns ting skurrer. Men bortsett fra alvorlige tilfeller av plikt eller lojalitetsbrudd, så handler det om å spille det lag man har så godt som mulig.

Jo. Folk bytter jobb hele tida. 

Anonymkode: 432ad...cfc

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet i helse, og jeg dumpet glatt "mitt lag" da jeg fant ut at bemanningen og arbeidsvillkårene aldri kommer til å bli bedre. I alle fall ikke i mitt yrkesaktive liv.

Min X og jeg gjorde egentlig bare hverandre ulykkelige, for vi ville helt ulike ting; han ville på hytta og game alene, mens jeg ville på øyhopping i Hellas med brevvenner fra andre siden av kloden. Fikk han aller nødigst med meg på biltur i Norge, men det var det. Så vi skiltes som venner mens vi fortsatt var venner, og det føler jeg var klokere enn å fortsette å prøve til vi begge var sinte og bitre på hverandre. Å kaste inn håndkleet tror jeg noen ganger er en god ting.

Anonymkode: 2dd2b...061

[AnonymBruker]

Men til det du spør om. Eksen og jeg var sammen i 13 år med store ord og visjoner, inntil han plutselig stakk. Så da skjønte jeg at evnen til å lire av seg ting som høres bra ut, ikke har sammenheng med lyst og vilje til å bli værende sammen og skape en familie og et team.

Sleit skikkelig med det etterpå, med å skulle slippe noen inn og droppe kynismen. Vet ikke om jeg er 100 % der ennå, men har funnet meg en kar uten sterke visjoner og som sier alt rett fra levra. Han liker meg og jeg tror det koker ned til noe så enkelt og nesten barnlig.

Anonymkode: 432ad...cfc

[Fremmed fugl]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jo. Folk bytter jobb hele tida. 

Anonymkode: 432ad...cfc

Hei, dette var fra et arbeidsgiver perspektiv. Fra det perspektivet så spiller man med det lag man har, prøver å få det beste ut av folk. Som ansatt er det annorledes. Beklager at jeg ikke var tydelig nok på det.

[AnonymBruker]

Eh.. at man ikke kan forlate om noe skurrer i arbeidslivet er jo bare tull. Det er noe man selv bestemmer seg for at er umulig. På samme måte som i samlivet.

Anonymkode: 40063...fae

[Fremmed fugl]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Eh.. at man ikke kan forlate om noe skurrer i arbeidslivet er jo bare tull. Det er noe man selv bestemmer seg for at er umulig. På samme måte som i samlivet.

Anonymkode: 40063...fae

Beklager at jeg var utydelig, var fra arbeidsgiver perspektivet.

[AnonymBruker]

Kommer an på situasjonen.

Arbeidslivet er langt i fra like viktig som familie, for meg. Så jeg hadde kjempet så lenge jeg kunne for mannen min.
Men samtidig hvis mannen min hadde vært en idiot i lang tid står jo livet mitt på spill.. da ville jeg nok vurdert det.

Har litt lavere terskel hvis det handlet om å bytte jobb(om jeg ikke trivdes der i det heletatt).

Anonymkode: a92fc...277

[AnonymBruker]

Jeg syns du tar feil. De fleste jobber mye mer med å få et forhold til å fungere enn å bli bestevenn med kollegaen sin 

Anonymkode: 5690f...d40

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg syns du tar feil. De fleste jobber mye mer med å få et forhold til å fungere enn å bli bestevenn med kollegaen sin 

Anonymkode: 5690f...d40

Her må du vel ha misforstått noe? 

Anonymkode: 2c029...74f

[AnonymBruker]

joa, men er det en gressplen man kan ligge på for lenge?

har kastet bort fem år av livet mitt på menn som egentlig ikke var interessert i det samme som meg. men de tok til takke for hva jeg hadde tilby kun midlertidig

måtte kaste meg tilbake til mitt lag i tide. går bedre her, men kanskje jeg var litt seint ute

Anonymkode: 87538...813

[AnonymBruker]

I arbeidslivet, i lagindrett og annet organisasjonsliv, er det å prøve å «spille hverandre så gode som mulig» ofte en god strategi, og som TS sier har man av og til ikke annet valg. Et romantisk samliv kan man imidlertid ikke basere på en sånn tankegang. Passer man ikke sammen, eller har man en partner med feil og mangler, er det mye bedre å avslutte enn å prøve å gjøre gull av gråstein.

Anonymkode: 0dbb5...86b