Frustrert med gruppelederen i ny stilling

[AnonymBruker]

Hei! Jeg er en dame på 32 år med 7 års arbeidserfaring etter studier, jobber som analytiker i et stort selskap og har vært der i omtrent et halvt år nå. I ansettelsesprosessen ble jeg forespeilet at jeg ville få frie rammer rundt det å løse oppgavene slik jeg vil og at de var positiv til å ta i bruk ny teknologi. Det siste var spesielt viktig for meg da jeg byttet jobb, da det er noe jeg brenner for og som jeg ikke fikk utviklet meg videre innenfor i den forrige jobben. Jeg ble også lovet at arbeidsoppgavene kunne formes rundt hva jeg ville jobbe med. Jeg ble ansatt av lederen for en avdeling på 25 mennesker. Etter at jeg startet ble jeg satt inn på et stort prosjekt under ledelse/oppfølging av en medarbeider med 15 års erfaring (gruppeleder) og med lite/ingen involvering fra han som ansatte meg.  All tiden min er nå låst i prosjektet og det er for så vidt greit da det er et spennende prosjekt, men jeg fungerer altså ganske dårlig med denne gruppelederen rent faglig. Han er morsom og trivelig som person en til en, og han er godt likt og ansett i organisasjonen. Han er rundhåndet med ros til de som imponerer ham, samtidig som han snakker ned de som ikke gjør det bak ryggen deres (men aldri om de i avdelingen til oss i hvert fall). Jeg er forsiktig og introvert av meg, så jeg bruker som regel litt på å bli trygg faglig sett og sosialt i en ny jobb. 

Gruppelederen er vårt kontaktpunkt til andre deler av organisasjonen på prosjektet, har ansvar for min opplæring og er den som fordeler oppgaver i gruppen. Gruppelederen er leder for en liten gruppe som består av meg, en annen nyansatt og en annen travel og erfaren medarbeider (som ikke har verken tid eller ansvar for opplæring av meg, men som tar seg tid innimellom).

Gruppelederen avfeier meg ofte ved faglige spørsmål, enten med at han ikke vet svaret eller har dårlig tid. Når jeg får en forklaring kan det i blant være feil svar, eller så kan det være upresist og vanskelig å forstå hva han mener. Når jeg stiller oppfølgingsspørsmål får han fort dårlig tid igjen. Jeg må ofte purre for å svar flere ganger hvis jeg stiller spørsmålene skriftlig. Han gjør enkle konsepter om til vanskelige ting og dersom det finnes noen i resten av organisasjonen som kan spørres er det enklere å spørre dem (men det gjør det sjelden). I starten måtte jeg hele tiden følge med på kalenderen hans og be om å bli innkalt på møter i prosjektet som jeg burde vært med på. De siste ukene har jeg sluttet å følge med på kalenderen hans, så da blir jeg ikke innkalt til møter i prosjektet lengre. Oppgavene han gir meg er stort sett enkle og helt mekaniske klipp-og-lim oppgaver i et regneark som han har gitt uttrykk for at må gjøres på hans måte. Når jeg leverer er han ofte uenig med seg selv om hva han faktisk ba om og jeg blir nødt til å endre i tråd med det. Han er konservativ på de fleste områder i livet, men i jobben spesielt i forhold til rutiner og er glad i å løse oppgavene "slik det alltid har blitt gjort". Mekaniske oppgaver i regneark er noe jeg har vært tydelig på at jeg ikke ønsker, men han sier at jeg må lære meg hvordan han jobber for at jeg skal kunne videreutvikle rutinene (for så vidt et godt poeng). Men det er også et poeng at jeg ikke utvikler meg faglig ved å sette opp oversikter i et regneark etter hans behov og at jeg dermed ikke får noen faglig utvikling. Jeg kan ikke se for meg at jeg vil kunne jobbe på måten jeg har gitt uttrykk til ny arbeidsgiver at var årsaken til at jeg byttet jobb, så lenge han er gruppelederen min. For meg som en introvert og forsiktig person har det vært veldig slitsomt i en opplæringsfase at jeg må være så pågående for å oppnå læring og mestring. 

Jeg føler meg på en måte litt lurt av han som ansatte meg, men det skal sies at han er lite involvert i faglige ting på det nivået medarbeiderne hans jobber på og han har selvfølgelig ansatt meg med de beste intensjoner. Og han har vært veldig støttende (i motsetning til gruppelederen) i de tilfellene jeg har forsøkt å jobbe mer på "min måte". Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til gruppelederen min. Er det noen andre her på forumet som har lignende erfaringer og har løst på en god måte? Eventuelt om dere har refleksjoner rundt situasjonen min?

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre videre karrieremessig nå. Jeg er en trygghetssøkende person og de to gangene jeg har byttet jobb tidligere har jeg latt det gå en god del lengre tid enn et halvt år før jeg har sett meg om etter noe nytt. Har også investert mye tid og energi på å lære meg denne bransjen, så det frister ikke veldig å gi seg så tidlig. Jeg har tenkt ut følgende alternativ for hva jeg skal gjøre videre: 

1. Jeg søker intern omplassering til en annen avdeling eller gruppe i nåværende avdeling.

2. Jeg søker en stilling i et annet selskap, enten i en annen bransje eller et annet selskap i samme bransje. 

3. Jeg fortsetter i stillingen og "tar meg sammen". Det vil si at jeg gjenopptar masingen på gruppeleder om innkalling til møter i håp om at det kan begynne å gå på automatikk, starter igjen på igjen med faglige spørsmål til ham (har gitt litt opp her!). Eventuelt tar en prat med ham om at jeg nå ønsker å delta mer på møter igjen for egen lærings skyld. Eventuelt kan jeg mer ta ansvar for egen læring, altså pepre alle og enhver med spørsmål for å få fortgang i ting. Forhåpentligvis ville dette meg høyere mestringsfølelse og føre meg over i en bedre stilling med mer ønskede arbeidsoppgaver etter hvert. 

Hva tror dere, er det bedre å bare gi opp eller stå i det?

 

Anonymkode: b6e1e...a0c

[AnonymBruker]

Jeg hadde gått for 1 eller 2. Nå har du gjort et forsøk på å «mase» på han, så da hadde jeg ikke brukt mer krefter på det. Har lært meg etterhvert at enten så bryr de seg eller så gjør de det ikke, når det kommer til personer med en eller annen form for personalansvar i arbeidslivet. Og det har han jo faktisk som gruppeleder. 
 

Hadde fortsatt jakten på både god leder og oppgaver som forespeilet under jobbintervju.

Anonymkode: abce9...c36