Kronisk sykdom og kjærlighet

[AnonymBruker]

Hvordan opplever dere at kronisk sykdom påvirker dere i ekteskapet? 

Hos oss er det en før og ettertid hvor det nå er langt i mellom de gode dagene
Smerter og mangel på energi gjør livet vanskelig

Dette ødelegger kjærligheten og vi har blitt fiender istedet 

Hva tenker dere? 

Anonymkode: a595b...6c3

[Mezzosoprena]

Jeg har det bare fint sammen med ektemannen min, til tross for en kronisk sykdom som hemmer meg mye i dagliglivet. 

 

[Sofakona]

Har en kronisk sykdom, depresjon og angst...har 2 barn og gift. Vi har det bra...jeg prøver vel mest mulig måte og ikke la dette gå uten familie....pluss jeg snakker med mannen min om det er noe.  Har mye smerter i ryggen, går hjemme. Sliter ofte med energi, men tar alt etter min dag. Men nå innrømme at jeg gjør kanskje mer en jeg burde innimellom 

 

[AnonymBruker]

Om dere har blitt "fiender" pga sykdom så er det noe annet som er galt. Sykdom samarbeider man om, det kan skje alle
Man skal ikke ende opp som fiender av en slik grunn - da har egentlig forholdet allerede havarert og det er sikkert mange år igjen å leve? Skal dere ha det slik i 1-3-5 år? 10 år ? Det går jo ikke og da må dere vurdere skilsmisse 

Anonymkode: a595b...6c3

[AnonymBruker]

Min ene eks forlot meg pga fysisk sykdom. Kanskje like greit, tror ikke han elsket meg høyt nok eller passet godt nok sammen med meg? Vet flere som er blitt forlatt pga samme diagnose. Vi ble skilt og det var en vanskelig skilsmisse. Ironisk nok fikk bestekameraten hans samme sykdom og ble dårligere enn meg (jeg er nå tilbake i arbeidslivet), men de hadde ikke problemer i ekteskapet pga dette. Ifølge min eks går det ikke an å være sammen med og få barn med noen som "er så syk" som meg. Han har ingen forklaring på hvorfan vennens kone klarer det.

Anonymkode: 8b84d...7e7

[Blåjojo]

Her har kronisk sykdom bare styrket forholdet vårt. Jeg er den som er syk, og han har enorme mengder tålmodighet og omsorg for meg. 
 

Vet ikke hvorfor dere er blitt "fiender", ts.. Men kanskje dere burde avklare hvilke forventninger dere har til hverandre når det kommer til å bidra hjemme? 
Vi har kjøpt oss ut av en del ting. Har vaskehjelp, og det sparer meg som går hjemme en del for mye energi-bruk. Så da kan jeg heller bruke den på noe som er positivt og gir meg noe tilbake. 

[AnonymBruker]

Har en veldig forståelsesfull og omsorgsfull samboer som tar i et tak hjemme med hus og barn de dagene jeg ikke klarer. Kveldene når barn er lagt prioriterer vi på oss. Ser en film/serie sammen, lager noe god mat, ser sport osv. For vår del er det viktig å gjøre noe sammen som jeg klarer, selvom jeg er syk. Så her blir det mye «kosetid» i sofaen på kveldene. Tror det er viktig å prioritere tid sammen. 

Anonymkode: 5b005...2a4

[AnonymBruker]

Interessant å lese om erfaringene deres og hvordan dere har det. Jeg er selv singel. Har ulike kroniske smertetilstander og er mye sliten, som gjør livet vanskelig. Jeg har så lyst å dele livet sammen med en partner, men tør ikke begi meg ut på datingen, i frykt for å at dette skal ødelegge. I dårlige perioder klarer jeg ikke en gang å date, hvordan skal man starte et nytt forhold på denne måten? Jeg ville trodd det var lettere når man er i et etablert forhold, og har hatt gode perioder sammen, da tåler man sikkert bedre de dårlige periodene også? Og kan støtte of hjelpe hverandre? Dere er heldige som har partnere❤️

Anonymkode: 83ceb...626

[AnonymBruker]

Jeg har kronisk sykdom, som bla gjør meg utmattet, jeg har mye smerter "over alt" og har ofte dårlige dager og da er jeg også nede psykisk. 

Min mann er helt fantastisk, han støtter meg alltid, han fikser alt jeg ikke klarer, og mer til. Dette går jo begge veier, bare at jeg ikke kan hjelpe han med praktiske ting.

Sexlivet er litt labert for tiden, men han sier han ikke tenker noe særlig på. Han sliter med bla prolaps, samt slitasje der i ryggen,  og i tillegg er det ganske mye på jobben hans, han jobber nesten døgnet rundt, jeg tror dette er endel av grunnen.

Men, vi er veldig, veldig flink til å alltid se den andre, fortelle hvor viktig den den er for den andre, hvor mye man elsker den andre, får og gir komplimenter osv. Samtidig er vi ganske fysisk med hverandre, vi kysser, stryker, klemmer bare vi passerer hverandre i stuen feks. Så her er sex ikke et problem, det kommer når det kommer. Vi har jo litt sex, men det er bare ca 2 ganger i snitt i mnd.

Anonymkode: 78d6e...e15

[AnonymBruker]

Jeg hadde MS i 10 år før jeg traff han som er mannen min. Jeg vet ikke helt om det påvirker oss? 

Boligen vår flyter jo over av hjelpemidler og dosetter, og jeg er MYE hos helsevesenet. Han har aldri sagt noe om det? Enda til har jeg synlig MS. 

Så jeg vil si at det ikke påvirker oss. 

 

Anonymkode: 2e941...5c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg ville trodd det var lettere når man er i et etablert forhold, og har hatt gode perioder sammen, da tåler man sikkert bedre de dårlige periodene også?

Anonymkode: 83ceb...626

Det skulle man kanskje tro, men på en måte er det lettere å vite hva man går til. 

Anonymkode: 8b84d...7e7

[AnonymBruker]

Komplisert.

Fikk diagnosen MS for  5 år siden , jobber ennå 50%.

Prøver ikke å klage og si nei så mye - selv med smerter og fatuige. 

Han blir irritert og himler med øya og syns synd på seg selv som har en syk kone  .og må jobbe ekstra for det jeg har gått ned i lønnsinntekt.vært sammen  i 10 år.

Han er i fornektelse ( selv etter pårørendekurs) planlegger fremdeles hytte vi skal bygge på fjellet . 

 Jeg Har bedt om å slå opp ( for både hans  og min skyld) eller bli særboere  men det er flaut med de 2 barna vi har mener han.( og han vet ikke bak frem  husmorplikene i huset/ aktivitene  til ungene)

Så leker mye happy wife ja.

 

Anonymkode: e9d0d...f7f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Min ene eks forlot meg pga fysisk sykdom. Kanskje like greit, tror ikke han elsket meg høyt nok eller passet godt nok sammen med meg? Vet flere som er blitt forlatt pga samme diagnose. Vi ble skilt og det var en vanskelig skilsmisse. Ironisk nok fikk bestekameraten hans samme sykdom og ble dårligere enn meg (jeg er nå tilbake i arbeidslivet), men de hadde ikke problemer i ekteskapet pga dette. Ifølge min eks går det ikke an å være sammen med og få barn med noen som "er så syk" som meg. Han har ingen forklaring på hvorfan vennens kone klarer det.

Anonymkode: 8b84d...7e7

For en stygg ting å si og gjøre mot noen. Dette er ikke på deg. Dette er på ham, det er han som ikke evnet å godta at du ble syk og kanskje trengte mer. Jeg ble fortalt av eksen min at slike som meg kan man ikke bo med, eller legge planer med, for det er så kjedelig når noe går i vasken fordi jeg blir syk. Han kunne ikke bo med meg fordi han visste aldri hva han kunne komme hjem til etter jobb. Like greit det ble slutt, det tok lang tid å komme over det han sa, jeg ble frisk og tilbake i jobb, bedre enn før. Tror ikke hverken jeg eller du gikk glipp av et forhold med noen som løper ved første tegn til behov om omsorg. 

Anonymkode: cf271...937

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

For en stygg ting å si og gjøre mot noen. Dette er ikke på deg. Dette er på ham, det er han som ikke evnet å godta at du ble syk og kanskje trengte mer. Jeg ble fortalt av eksen min at slike som meg kan man ikke bo med, eller legge planer med, for det er så kjedelig når noe går i vasken fordi jeg blir syk. Han kunne ikke bo med meg fordi han visste aldri hva han kunne komme hjem til etter jobb. Like greit det ble slutt, det tok lang tid å komme over det han sa, jeg ble frisk og tilbake i jobb, bedre enn før. Tror ikke hverken jeg eller du gikk glipp av et forhold med noen som løper ved første tegn til behov om omsorg. 

Anonymkode: cf271...937

Det må også være lov til å si at man ikke takler at partner blir kronisk syk.

Nei, du kan ikke noe for at du ble syk, du har trukket ett uheldig lodd, men vil du virkelig at partneren din skal være sammen med deg BARE FORDI de synes synd på deg?

Når man blir kronisk syk så endrer mye seg, ofte blir hverdagen snudd på hodet, og man er ikke lenger den samme personen som man en gang var. Eller, man har ikke mulighet til å være den samme personen som før. Jeg klarer ikke å være der for kjæresten like mye som jeg kunne, jeg orker ikke sex, vi reiser sjeldent på noe sammen lenger, for jeg har ikke den muligheten lenger. 

Jeg som kronisk syk, vil heller at forloveden min forlater meg, enn at han er sammen med meg fordi "han synes synd på meg". 

Anonymkode: a4c65...531

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det må også være lov til å si at man ikke takler at partner blir kronisk syk.

Nei, du kan ikke noe for at du ble syk, du har trukket ett uheldig lodd, men vil du virkelig at partneren din skal være sammen med deg BARE FORDI de synes synd på deg?

Når man blir kronisk syk så endrer mye seg, ofte blir hverdagen snudd på hodet, og man er ikke lenger den samme personen som man en gang var. Eller, man har ikke mulighet til å være den samme personen som før. Jeg klarer ikke å være der for kjæresten like mye som jeg kunne, jeg orker ikke sex, vi reiser sjeldent på noe sammen lenger, for jeg har ikke den muligheten lenger. 

Jeg som kronisk syk, vil heller at forloveden min forlater meg, enn at han er sammen med meg fordi "han synes synd på meg". 

Anonymkode: a4c65...531

Forskjellen er at eksen min visste jeg var syk når han traff meg, og han jaktet veldig på meg. Så ut i forholdet var jeg ikke bra nok plutselig og han begynte å bli veldig slem. En av sårbarhetene mine var nettopp sykdommen, jeg hadde nylig blitt syk og både skammet meg og var redd, alle de følelsene man føler når man er redd.  Så brukte han det mot meg. Noe av det styggeste noen har gjort mot meg. 

Anonymkode: cf271...937

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.10.2022 den 13.22):

Hvordan opplever dere at kronisk sykdom påvirker dere i ekteskapet? 

Hos oss er det en før og ettertid hvor det nå er langt i mellom de gode dagene
Smerter og mangel på energi gjør livet vanskelig

Dette ødelegger kjærligheten og vi har blitt fiender istedet 

Hva tenker dere? 

Anonymkode: a595b...6c3

Tenker at det er noe drit. Holdt ut i 5 år etter at mannen ble kronisk syk. Ble helt uutholdelig i lengden. Kjærligheten døde. Det var bare klaging og dårlig stemning. Ingenting var bra nok. Følte meg aldri sett og hørt. Opplevde at det ikke var plass til meg i livet hans

Anonymkode: 94ebe...69e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

For en stygg ting å si og gjøre mot noen. Dette er ikke på deg. Dette er på ham, det er han som ikke evnet å godta at du ble syk og kanskje trengte mer. Jeg ble fortalt av eksen min at slike som meg kan man ikke bo med, eller legge planer med, for det er så kjedelig når noe går i vasken fordi jeg blir syk. Han kunne ikke bo med meg fordi han visste aldri hva han kunne komme hjem til etter jobb. Like greit det ble slutt, det tok lang tid å komme over det han sa, jeg ble frisk og tilbake i jobb, bedre enn før. Tror ikke hverken jeg eller du gikk glipp av et forhold med noen som løper ved første tegn til behov om omsorg. 

Anonymkode: cf271...937

Nei, jeg sa det faktisk til ham, at jeg aldri hadde tord å få barn med ham (som vi planla) om vi hadde blitt sammen igjen, eller kunnet stole på at han var der for meg/oss, når han bare kunne svikte. Det tok lang tid å komme over det han sa til meg, jeg ble turbo for å bevise at jeg ikke var "lat", "syk" og "ustabil" og etter jeg ble frisk har flere sagt til meg at de blir stressa av aktivitetsnivået mitt, så nå har jeg roa mer ned.

Han jeg er med nå har ikke perfekt fysisk helse selv, men viktigere er det at han ser på min karakter/innsats og ikke på det ytre. Jeg vet at hvis noe skjer, er han der. Og jeg er der for ham, uansett hva. I min verden er ikke det oppsiktsvekkende, men normalt.

Iblant synes jeg litt synd på eksen pga standarden han har satt på livet sitt. Men han er oppdratt med fasade, så det gir kanskje mening for ham å ha det fokuset. Eller kanskje han bare ikke har stamina nok til å tåle smerte og til å tøyes når livet endrer seg. 

Anonymkode: 8b84d...7e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Komplisert.

Fikk diagnosen MS for  5 år siden , jobber ennå 50%.

Prøver ikke å klage og si nei så mye - selv med smerter og fatuige. 

Han blir irritert og himler med øya og syns synd på seg selv som har en syk kone  .og må jobbe ekstra for det jeg har gått ned i lønnsinntekt.vært sammen  i 10 år.

Han er i fornektelse ( selv etter pårørendekurs) planlegger fremdeles hytte vi skal bygge på fjellet . 

 Jeg Har bedt om å slå opp ( for både hans  og min skyld) eller bli særboere  men det er flaut med de 2 barna vi har mener han.( og han vet ikke bak frem  husmorplikene i huset/ aktivitene  til ungene)

Så leker mye happy wife ja.

 

Anonymkode: e9d0d...f7f

Jeg har MS. 

Og jeg blander meg ikke opp i fremmede menneskers forhold her inne. Men nå gjør jeg det. 

Forlat han. Så fort du kan. For han vil gjøre deg sykere. Å leve slik som du gjør nå vil sørge for at du mister de 50% du har nå. Du vil få mer fatigue. Du vil bli deprimert og du vil få angst. Og det i tillegg til MS? Nei TS, slik skal du ikke bruke livet ditt. 

Du vet, mange menn forlater sin kvinne når de blir syke. Jeg vet ikke hvorfor, men det er en gang det de gjør. Din mann vil ikke ha den du har blitt. Han skulle nok ønske det, men han får det ikke til. Så nå plager han deg. 

Så bryt opp og la kjærligheten finne deg. Menn som ikke bryr seg om kronisk syke kvinner er de fineste mannfolka. De er rolige, stresser aldri, liker livet, tar det som det kommer og kunne ha brydd seg mindre om at du har MS. De bare elsker deg, slik du er. 

Anonymkode: 2e941...5c4

[AnonymBruker]

Jeg har mange diagnoser og det er klart det påvirker oss. Men mannen er kjærlig, tålmodig, oppmuntrende og tar gjerne i et tak ekstra om jeg trenger det. Vi har det bra!

Anonymkode: 4b8b2...cd4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Du vet, mange menn forlater sin kvinne når de blir syke. Jeg vet ikke hvorfor, men det er en gang det de gjør.

Fordi mange menn klarer ikke og har det ikke i seg å se behovene til andre. Egoet deres står i sentrum, og en syk person er bare en byrde. Narsissistisk tankegang.

Anonymkode: cf271...937