Hvor ensom må man være før det kan bli skadelig for helsen?

[AnonymBruker]

Jeg er 36 år og kommer etter all sannsynlighet til å forbli barnløs. Noe som egentlig er helt greit, lysten på barn har aldri vært konstant og jeg kjenner at det skulle virkelig ha klaffet med en fantastisk mann før det hadde blitt aktuelt. Jeg har rett og slett ikke nok lyst på barn til at jeg kunne fått det med "hvem som helst". 

Har ikke nære venner. Det skyldes dårlige vennerelasjoner i barne og ungdomsår og som jeg valgte å bryte, og at jeg studerte i utlandet. Kunne forsåvidt karakterisert noen av studiekompisene mine som venner men ingen bor i Norge og de begynner å bli opptatt med familieliv osv. Så vi ses kanskje 1 gang i året.

Har også et søsken som bor i utlandet med samboer, ingen barn enda. Vi har ikke noe spesielt nært forhold men vi treffes i blant til jul og andre høytider og har det jo hyggelig når vi er sammen. Men vi henger aldri sammen på eget initiativ. Vi har eldre foreldre og jeg tenker nok at når de en dag er borte vil kontakten mellom oss søsken også minske ytterligere siden "limet" mellom oss er borte. 

Jeg har mange gode kollegaer da og gleder meg stort sett alltid til å gå på jobb. Jeg føler selv at det sosiale behovet blir oppfylt på jobb og gjennom at vi omgås på fritiden(ikke kjempeofte men i snitt en gang i måneden) men er det nok? Høres det ut som jeg er skadelig mye ensom? Jeg føler det ikke selv og det har sikkert noe å gjøre med at jeg elsker å være sosial i begrensede mengder, men at jeg fort blir utslitt om det overgår toleransegrensen min. Men jeg tenker likevel litt over det, om det kommer til å bli mer skadelig med tiden?

Anonymkode: 5dd0b...5b2

[AnonymBruker]

Er du imot å få en støttekontakt? Kanskje det gir deg mer lyst til å finne noen å bli kjent med

 

Anonymkode: 8ecbe...d7e