Gravid, vil dra fra barnefar

[AnonymBruker]

Vi har ikke vært sammen lenge. Graviditeten var et uhell, er 14 uker nå så kan ikke ta abort. 
Barnefar er svært umoden og behandler meg rett og slett ikke bra. Kan forklare mer detaljert hvis noen ønsker. 
 

Poenget er at jeg føler meg så låst.. Har en jobb hvor jeg jobber turnus og jeg greier ikke se hvordan jeg skal få det til å funke med barnehagebarn. Har ikke foreldre eller slekt som kan hjelpe til, jeg er svært alene rett og slett. Kan ikke søke nye jobber nå for selv om det ikke er lov å diskriminere så ansetter ikke folk noen som snart skal ut i permisjon. Kan bare glemme å studere som jeg hadde tenkt for å få meg en annen/bedre jobb.

Blir så vanvittig deprimert av hele situasjonen at jeg har mistet absolutt alt av livsgnist og glede. Må jeg bare stå i det og leve med barnefar og ha det skikkelig dritt til jeg KAN dra? Skjønner ikke at jeg har klart å rote det så til for meg selv..

Anonymkode: 9d68b...98a

[AnonymBruker]

Du, studering går helt fint med barn. Nei du kan ikke feste så mye som alle andre, men skoler, lånekassen og nav hjelper deg mye! 

Anonymkode: 1d21f...4c9

[AnonymBruker]

Søk om abort. Det er mange som får det etter uke 12

Anonymkode: 5c234...6b5

[AnonymBruker]

Du kan absolutt ta abort. Du må bare søke.

Anonymkode: fd440...34a

[AnonymBruker]

Støtter de over her. Du vil kunne få innvilget senabort på grunnlag av det du beskriver overfor her.
 

Anonymkode: 1c11a...967

[~white lady~]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi har ikke vært sammen lenge. Graviditeten var et uhell, er 14 uker nå så kan ikke ta abort. 
Barnefar er svært umoden og behandler meg rett og slett ikke bra. Kan forklare mer detaljert hvis noen ønsker. 
 

Poenget er at jeg føler meg så låst.. Har en jobb hvor jeg jobber turnus og jeg greier ikke se hvordan jeg skal få det til å funke med barnehagebarn. Har ikke foreldre eller slekt som kan hjelpe til, jeg er svært alene rett og slett. Kan ikke søke nye jobber nå for selv om det ikke er lov å diskriminere så ansetter ikke folk noen som snart skal ut i permisjon. Kan bare glemme å studere som jeg hadde tenkt for å få meg en annen/bedre jobb.

Blir så vanvittig deprimert av hele situasjonen at jeg har mistet absolutt alt av livsgnist og glede. Må jeg bare stå i det og leve med barnefar og ha det skikkelig dritt til jeg KAN dra? Skjønner ikke at jeg har klart å rote det så til for meg selv..

Anonymkode: 9d68b...98a

Vil du ha barnet? Hvis ja, så finnes det løsninger. Man kan studere med barn. Nav kan hjelpe deg med å finne en jobb på dagtid. Du har rett på overgangsstønad som aleneforelder.

Hvis du ikke ønsker barnet er det som de andre her skriver, mulighet for å søke om senabort. Adopsjon er også en mulighet.

Ring Amathea, de kan hjelpe deg med å ta en avgjørelse❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vi har ikke vært sammen lenge. Graviditeten var et uhell, er 14 uker nå så kan ikke ta abort. 
Barnefar er svært umoden og behandler meg rett og slett ikke bra. Kan forklare mer detaljert hvis noen ønsker. 
 

Poenget er at jeg føler meg så låst.. Har en jobb hvor jeg jobber turnus og jeg greier ikke se hvordan jeg skal få det til å funke med barnehagebarn. Har ikke foreldre eller slekt som kan hjelpe til, jeg er svært alene rett og slett. Kan ikke søke nye jobber nå for selv om det ikke er lov å diskriminere så ansetter ikke folk noen som snart skal ut i permisjon. Kan bare glemme å studere som jeg hadde tenkt for å få meg en annen/bedre jobb.

Blir så vanvittig deprimert av hele situasjonen at jeg har mistet absolutt alt av livsgnist og glede. Må jeg bare stå i det og leve med barnefar og ha det skikkelig dritt til jeg KAN dra? Skjønner ikke at jeg har klart å rote det så til for meg selv..

Anonymkode: 9d68b...98a

De fleste av oss opplever vel at vi er alle ganske låst i den situasjonen vi befinner oss i,  samme hva det måtte være, men vi har nok flere muligheter enn vi tenker. 

• Du kan søke jobb som gravid, som småbarnsmor og som tenårsingsmor. Du må bare søke! Du må heller ikke oppgi at du er gravid. Hvis det syns, så er det som du sier at de ikke kan diskriminere deg. Noen er veldig redd for at de skal bli tatt for diskriminering, og velger derfor heller å ansette noen som kanskje er gravide hvis det står mellom noen som er likt kvalifisert. Ikke tenk på dette som en ulempe! 
• Du kan flytte på deg. Du MÅ ikke ha den jobben du har der du er nå. 
• Du kan få en jobb nærmere familien din 
• Du må samarbeide med barnefaren, men hvis dere klarer å lage dere en god "rutine" og god praktisk dere i mellom kan dette gå veldig bra 

Jeg tror du har mange muligheter og det her kommer til å gå helt fint. Gled deg over graviditeten ❤️ 

Anonymkode: f1420...a58

[AnonymBruker]

Du har rettigheter til at ting skal tilpasses til en viss grad når du er barn.

jeg ville valgt å flytte nærmere familie så du kunne fått hjelp/sluppet å være alene. Om du flytter nå som du er gravid så kan ikke han bestemme noen ting, med en gang babyen er ute så kan han være med å bestemme hvor langt du kan flytte, la oss si du bor i Oslo og vil bo i Bergen med familie så kan han nekte deg det.

Anonymkode: cbb5d...4dc

[AnonymBruker]

Du finner utav det me jobb, gå i fra han. Du får overgangstønad om du blir alenemor.

Anonymkode: 4c4bc...0bf

[AnonymBruker]

Gå fra han. Finn noe du vil studere. Studer. Du vil ha en annen studietid enn de som kan feste og fylle, men du får en utdannelse. Mange steder løser det seg lett med både studiebolig og barnehage. Seriøse steder bryr seg heller ikke om de to gangene i semesteret du måtte ha med ungen på forelesning. 

Anonymkode: e69a7...e60

[AnonymBruker]

1. gå fra mannen asap! Jeg kan love deg at det kun blir verre!! 
Lettere å være alenemor enn å måtte deale med en umoden mann i tillegg til barn! 
 

2. avgjør FORT om du vil ha barnet

3. går du videre i graviditeten vil du se at alt løser seg. Det er masse hjelp å få. Mens du er i barsel (uten mann) har du god tid til å finne ut av om du skal studere eller finne en ny jobb. Og jeg snakker av erfaring. 
Beholder du både mann og barn tipper jeg du kommer til å bruke barseltiden på frustrasjon, krangel og kanskje flytting oppi det hele. 
 

ønsker deg masse lykke til ❤️ 
Husk at du definitivt ikke er første kvinnen som opplever denne situasjonen. Og det ordner seg som regel alltid ☺️

Anonymkode: 2d5b5...bc5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Du har rettigheter til at ting skal tilpasses til en viss grad når du er barn.

jeg ville valgt å flytte nærmere familie så du kunne fått hjelp/sluppet å være alene. Om du flytter nå som du er gravid så kan ikke han bestemme noen ting, med en gang babyen er ute så kan han være med å bestemme hvor langt du kan flytte, la oss si du bor i Oslo og vil bo i Bergen med familie så kan han nekte deg det.

Anonymkode: cbb5d...4dc

Signerer denne! 
Dette hindret meg i å flytte hjem til Norge da barnet var lite og vi bodde i utlandet. Det var rene helvete!! 
Flytt i tilfelle FØR barnet er født! 

Anonymkode: 2d5b5...bc5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Støtter de over her. Du vil kunne få innvilget senabort på grunnlag av det du beskriver overfor her.
 

Anonymkode: 1c11a...967

Kan garantere deg at disse grunnene ikke er grunn til å få senabort. Det er helt sykt at du klarer å lire det ut av deg når du har så lite peiling.

Anonymkode: 333be...70a

[Anonym6789]

Du kan fint søke andre jobber 14 uker på vei. Du har jo også mulighet til å være på jobbjakt i permisjonen og starte i en annen jobb/studie etter permisjon 

[AnonymBruker]

Søk om abort, ts. Du skriver selv at du ikke har det bra i det forholdet du er i nå og at du er gravid med barnet til en som du ikke ønsker barn med. Hvorfor ''ødelegge'' livet ditt på denne måten? Får du barn med han så er du på en måte litt stuck med han i hvert fall 18 år frem i tid, er det noe du virkelig vil? vi lever bare en gang, og selv om barn er for mange livets støre gave så kan det også være utrolig belastende på sikt, spesielt om det i utgangspunktet ikke er ønsket. 

Anonymkode: 2a7e3...3c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Kan garantere deg at disse grunnene ikke er grunn til å få senabort. Det er helt sykt at du klarer å lire det ut av deg når du har så lite peiling.

Anonymkode: 333be...70a

Garantere å faktisk. Det er virkelig ikke store kravene til å få innvilget senabort. 

Anonymkode: 71c47...1a5

[AnonymBruker]

Du får abort i uke 14 hvis du søker. 

Anonymkode: bbe91...eb8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Kan garantere deg at disse grunnene ikke er grunn til å få senabort. Det er helt sykt at du klarer å lire det ut av deg når du har så lite peiling.

Anonymkode: 333be...70a

Du sitter i abortnemd selv siden du kan garantere? Det er ikke vanskelig å få innvilget abort i uke 14. 

Anonymkode: bbe91...eb8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Kan garantere deg at disse grunnene ikke er grunn til å få senabort. Det er helt sykt at du klarer å lire det ut av deg når du har så lite peiling.

Anonymkode: 333be...70a

Snakker om å ha lite peiling du…. 

Anonymkode: 71c47...1a5

[Blomsterpiken_]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Vi har ikke vært sammen lenge. Graviditeten var et uhell, er 14 uker nå så kan ikke ta abort. 
Barnefar er svært umoden og behandler meg rett og slett ikke bra. Kan forklare mer detaljert hvis noen ønsker. 
 

Poenget er at jeg føler meg så låst.. Har en jobb hvor jeg jobber turnus og jeg greier ikke se hvordan jeg skal få det til å funke med barnehagebarn. Har ikke foreldre eller slekt som kan hjelpe til, jeg er svært alene rett og slett. Kan ikke søke nye jobber nå for selv om det ikke er lov å diskriminere så ansetter ikke folk noen som snart skal ut i permisjon. Kan bare glemme å studere som jeg hadde tenkt for å få meg en annen/bedre jobb.

Blir så vanvittig deprimert av hele situasjonen at jeg har mistet absolutt alt av livsgnist og glede. Må jeg bare stå i det og leve med barnefar og ha det skikkelig dritt til jeg KAN dra? Skjønner ikke at jeg har klart å rote det så til for meg selv..

Anonymkode: 9d68b...98a

Dersom du ikke ønsker barnet likevel er det fortsatt fult mulig å søke abort. 
 

Dersom du ønsker å beholde barnet så har du krav på tilrettelegging fra arbeidsplassen inntil barnet når en viss alder. Selv fikk jeg mye tilrettelegging fra arbeidsgiver når barnet mitt begynte i barnehage og far jobbet borte. Studier går også veldig fint med barn, jeg er selv student nå. Det krever bare litt mer planlegging og man må være strukturert for å ikke falle bakpå med pensum. Men jeg synes faktisk hverdagen som student med lite barn er bedre enn når jeg var i arbeid. Rett og slett fordi at nå vet jeg at jeg ikke behøver å stresse med bytte av kveldsvakter og slikt. 
 

Du behøver absolutt ikke å stå i det med barnefar. Om du ikke ønsker dette forholdet så går du med hodet hevet ut av det og gjør det beste ut av det du har og får.