Barnet spør meg og far på forskjellige måter

[AnonymBruker]

Jeg er nysgjerrig på et fenomen, og lurer på om noen har teorier.

Jeg har en sønn og er skilt fra faren hans. Barnet er 12 år. Når han spør meg om ting spør han rett ut: «Mamma, kan du hente X til meg», og kan i blant ta meg litt for gitt og be om hjelp til ting han fint klarer selv. Når han ringer far og ber om noe formulerer han seg slik: «Pappa, nå bare spør jeg, men tror du at du kan…?» Hvis far sier ja virker han takknemlig på måter jeg sjelden opplever.

Hvorfor er det slik?

Anonymkode: ccad0...cce

[AnonymBruker]

Han er mye tryggere på deg.

 

Anonymkode: 450a1...6e5

[AnonymBruker]

Han stoler mer på at du faktisk sier ja enn far… 

Anonymkode: d0b2e...f81

[Toyah]

Her er det motsatt!

Pappa jeg er tørst, far spretter opp og henter drikke. Pappa jeg er sulten, far fikser mat. Pappa sier, xxx nå er det leggetid. Vesla svarer 5 minutter til og sånn går nå kvelden! 

Vesla sier: mamma jeg er sulten. Mamma svarer at da må du finne deg noe å spise. Jeg sier xxx når er det leggetid om 5 minutter, vesla kommer etter 5 minutter og steller seg på badet selv!

Plan. dag hjemme med ungene. Far er helt utslitt, mor syns hun har greie barn 😛 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Han er mye tryggere på deg.

 

Anonymkode: 450a1...6e5

Det kan ikke bli sagt bedre. 

Anonymkode: 9370a...367

[AnonymBruker]

Ts igjen.

For å forklare litt: Eksen min vil ikke ha kontakt med meg, så vi kommuniserer veldig lite om barnet. Dessverre. Og jeg spør ikke gutten så mye om far fordi jeg ikke vil at han skal føle seg utspurt, men jeg vil jo gjerne vite mest mulig om hvordan han har det. Gutten virker fornøyd i hverdagen og jeg kjenner eksen min som en ganske god far. Dog er han ikke typen som gjør noen tjenester, og jeg opplevde ham som lite sjenerøs og litt vanskelig da vi var sammen. Hvis jeg var på stua og han på kjøkkenet og jeg spurte om han kunne ta med et eple til meg siden han likevel var der, sa han «Hvorfor gjør du det ikke selv?» I min familie er det helt annerledes. Alle gjør hverandre tjenester, på grensen til dulling med hverandre. Jeg elsker å stelle pent med dem jeg er glad i, men prøver å ikke skjemme bort barnet for mye. Må i blant minne ham på å spørre pent og takke ordentlig. Og når jeg hørte at han var så veldig høflig med faren begynte jeg å lure på om han ikke slapper like mye av med ham, eller om det er jeg som har skjemt ham bort her.

Anonymkode: ccad0...cce

[Daria]

Alle snakker og oppfører forskjellig ovenfor forskjellige mennesker og i forskjellige. Det trenger ikke bety at noe er mer riktig enn det andre, det kan like gjerne være et tegn på at han er sosialt kompetent. Jeg er voksen og har et godt forhold til begge foreldrene mine, men jeg kommuniserer ikke nødvendigvis med dem på samme måte.

[AnonymBruker]

Det er ikke hjerneforskning ut fra det du skriver her. Du skjemmer han ikke bort, hos deg har han et trygt sted, hvor han vet at han ikke trenger trygle. 

Anonymkode: 450a1...6e5

[AnonymBruker]

Her er det omvendt. Jeg sier ikke ja til "alt" mens det gjør far. Dermed blir vi også spurt på ulike måter. Mer som hun bare informerer far om at slik er det, mens med meg må hun spørre og kan risikere et nei. Kan være så simpelt som å få roblox, sjokolade osv. 

Anonymkode: 10888...78d