Føler alt rundt meg raser og nå greier jeg ikke å holde maska mer

[AnonymBruker]

Hva gjør jeg når alt raser og jeg ikke greier å holde det gående lenger med jobb, barn og andre forpliktelser. Har tatt meg vann over hode, og jeg har mye angst og sover dårlig om nettene. Spiser lite og har en klump i magen konstant. Er ikke mange jeg kan snakke med om disse følelsene, faktisk ingen. Har kontaktet fastlegen og fikk sovepiller, men de har ingen effekt. Sovepillene gjør at jeg våkner med den verste angsten etter noen timer. Fastlegen sa at jeg ikke vil få hjelp av DPS, der er det lange køer. Men hun rådet meg til å ta kontakt med et kommunalt psykologtilbud, rask psykisk helsehjelp. Det viste seg at dette tilbudet ikke eksisterte i min kommune. Da jeg ringte kommunen fikk jeg beskjed om å sende søknad og der har de 6-8 ukers behandlingstid på søknaden. Sendte søknaden i går. Men jeg trenger hjelp nå? Hva gjør jeg? Vet ikke hvor lenge jeg holder ut mer. Driver med brannslukking på jobb, der jeg har mange krevende oppgaver og lite omsorgsfulle kollegaer. 
 

Kan noen være så snill å gi meg noen gode råd? Fastlegen min er sykemeldt og jeg vil ikke inn til en tilfeldig lege med problemene mine, tror ikke vedkommende kan hjelpe meg. 

Anonymkode: 2e39f...a82

[AnonymBruker]

Du ville nok våknet med angst uansett, men kanskje enda tidligere uten sovemedisin. Det er sånn å ha angst, man våkner midt på natta med en klo i brystet. Det er helt typisk.

Ofte når vi ikke får det bedre av angst så har vi laget oss masse stengsler som hindrer oss i å bli bedre:

Vi kan ikke fortelle noen hvordan vi har det. Vi kan ikke si fra at ting har blitt for mye. Vi kan ikke be om hjelp. Vi kan ikke sette grenser for oss selv. Vi kan ikke sykemelde oss. Vi kan ikke gå til en tilfeldig lege...

Du må prøve å svelge unna noen kameler, komme deg forbi de stengslene som hindrer deg i å få det bedre.

Anonymkode: 80a21...7ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Du ville nok våknet med angst uansett, men kanskje enda tidligere uten sovemedisin. Det er sånn å ha angst, man våkner midt på natta med en klo i brystet. Det er helt typisk.

Ofte når vi ikke får det bedre av angst så har vi laget oss masse stengsler som hindrer oss i å bli bedre:

Vi kan ikke fortelle noen hvordan vi har det. Vi kan ikke si fra at ting har blitt for mye. Vi kan ikke be om hjelp. Vi kan ikke sette grenser for oss selv. Vi kan ikke sykemelde oss. Vi kan ikke gå til en tilfeldig lege...

Du må prøve å svelge unna noen kameler, komme deg forbi de stengslene som hindrer deg i å få det bedre.

Anonymkode: 80a21...7ab

Jeg har ikke en familie som har forståelse for angst og den slags, åpner jeg meg for dem vil de reagere med å legge all skyld på meg og deretter si «ta deg sammen». De anser ikke psykisk helse som et reelt problem. 
 

Men jeg kan prøve å gå til legekontoret i morgen og se om jeg finner en løsning. Jeg er redd ny lege bare vil sykemelde meg. Men det er kanskje en sykemelding jeg trenger nå

Anonymkode: 2e39f...a82

[Motelvibes]

Privat psykolog? Har du råd til det, er det et alternativ?

[AnonymBruker]

Du skriver at du har tatt deg "vann over hodet " Hvordan det? Hvilken andre forpliktelser har du utenom jobb og barn/famile?

Er du alene med barna?

 

 

Anonymkode: db2d8...656

[Kvinnenavn]

En annen lege kan sykemelde deg. Det er en start, for at du kan ta bedre vare på deg selv. Litt pause slik at du kan få hentet deg inn noe. 
 

Søvn er utrolig viktig for mental helse. Kan du be om andre sovemedisiner, som gjør at du faktisk sover hele natten? Det kan virke som du kan trenge det en periode. Bruk dagene på å gå tur, få samlet deg og søvn. Kanskje det finnes en venn eller et familiemedlem du kan snakke med? Selv om du tror du ikke kan, hvis du tenker deg nøye om? 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har ikke en familie som har forståelse for angst og den slags, åpner jeg meg for dem vil de reagere med å legge all skyld på meg og deretter si «ta deg sammen». De anser ikke psykisk helse som et reelt problem. 
 

Men jeg kan prøve å gå til legekontoret i morgen og se om jeg finner en løsning. Jeg er redd ny lege bare vil sykemelde meg. Men det er kanskje en sykemelding jeg trenger nå

Anonymkode: 2e39f...a82

Så leit at de ikke har noen forståelse. Jeg er enig i at det ikke er vits i å åpne seg for akkurat dem, da vil de bare legge stein til byrden din. Det er det siste du behøver!

Jeg tror også at du trenger sykemelding. ❤️ Ikke hold på maska når du er hos legen, slipp alt sammen ut. Jo mer nøyaktig informasjon legen har jo bedre kan hen hjelpe deg. Selv om du ikke fikk slik eller sånn hjelp forrige gang, så kan det hende at vurderingen blir annerledes ettersom det går mer tid og ettersom du blir verre osv.

Anonymkode: 80a21...7ab

[AnonymBruker]

Motelvibes skrev (9 minutter siden):

Privat psykolog? Har du råd til det, er det et alternativ?

Jeg har ikke råd til det. 

Anonymkode: 2e39f...a82

[Motelvibes]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har ikke råd til det. 

Anonymkode: 2e39f...a82

Snakke med legen? Hvor lenge er han sykemeldt? Eller snakke med en prest? 

[Bacteria]

Vann over hodet? Hva mener du med det?

Dette er viktig ts. Hvis du med dette uttrykket mener at du har tatt på deg noe, oppgaver, jobb, studier du ikke har kapasitet til akkurat nå er det helt essensielt at du får bort noe av dette. Si at dette går ikke, du har ikke kapasitet. Du trenger ikke utbrodere mer enn det!

[AnonymBruker]

Bacteria skrev (40 minutter siden):

Vann over hodet? Hva mener du med det?

Dette er viktig ts. Hvis du med dette uttrykket mener at du har tatt på deg noe, oppgaver, jobb, studier du ikke har kapasitet til akkurat nå er det helt essensielt at du får bort noe av dette. Si at dette går ikke, du har ikke kapasitet. Du trenger ikke utbrodere mer enn det!

Det er mye jeg ikke har kapasitet til akkurat nå, men jeg kan ikke løpe fra ansvaret heller. Jeg har ett barnehagebarn, en mann, flytting, jeg har en del oppgaver på jobb som er kjempe krevende, men jeg kan ikke si nei fordi det er en del av jobben min. I år trakk jeg det korteste strået på jobb også  Jeg har vært en del borte fra jobb, jeg hadde lungebetennelse i august, og hat 2-3 runder med enten egen sykdom (forkjølelse/feber) eller sykt barn siden august. Kan ikke ha mer fravær nå

Anonymkode: 2e39f...a82

[Bacteria]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er mye jeg ikke har kapasitet til akkurat nå, men jeg kan ikke løpe fra ansvaret heller. Jeg har ett barnehagebarn, en mann, flytting, jeg har en del oppgaver på jobb som er kjempe krevende, men jeg kan ikke si nei fordi det er en del av jobben min. I år trakk jeg det korteste strået på jobb også  Jeg har vært en del borte fra jobb, jeg hadde lungebetennelse i august, og hat 2-3 runder med enten egen sykdom (forkjølelse/feber) eller sykt barn siden august. Kan ikke ha mer fravær nå

Anonymkode: 2e39f...a82

Flytting komb med krevende jobb er heavy. Nå spør jeg mye, men undrer hva du mener med at du trakk det korteste strået på jobb…

Mener du at du fikk oppgaver de andre ikke vil ha? Kan du snakke med lederen din, forklare at du sliter for tida?

Det er ikke i din leders interesse at du knekker sammen og detter helt ut, husk det. 

[Tone83]

Be leder om noe tilrettelegging, du må forklare at det er like før du møter veggen. Hjelper ikke det så kan du ha mer fravær jo, helsa kommer først. 

Du kan også snakke med hvilken som helst lege. Alle har pasienter med angst. 

[AnonymBruker]

Jeg vil anbefale at du snakker med en vikar evt. Da jeg slet også så var jeg helt ærlig med legen og han hjalp meg, og dette var en vikar. Gikk til fastlegen flere ganger etter det, men fikk hjelp med søknad til nav og dps, og fikk godkjent av dps. 
 

Fortell hvordan du har det, ta deg en sykemelding og få en henvisning til psykolog/dps. Vil også råde deg til å fortelle mannen din dette, han kan være en god støtte for deg nå.

Åpenhet med sjefen/lederen din er også veldig viktig hvis du faktisk vil fortsette der og ikke ende opp som ufør/delvis ufør. Ta kroppens signaler på alvor. 

Anonymkode: 2b76f...c24