Samboer hater min mamma, og føler de/han ødelegger livet mitt pga det

[AnonymBruker]

Min samboer og min mor hadde en konflikt gående i noen år. Som endte med at mamma endelig ba om unnskyldning (halvhjertet, men dog), og vi (trodde jeg) var gått videre. Ubskyldningen er nå 6 mnd siden og min samboer greier fortsatt ikke legge saken fra seg og gå videre. Han snakker ikke direkte stygt om henne til meg, men kommer med små stikk som vitner tydelig om hva han synes om henne. Jeg synes det hun gjorde ikke var greit heller, og jeg støttet han fullt og helt når konflikten pågikk, men jeg mener vi må greie å starte på blanke ark og være voksne når vi har barn sammen. 

 

Det kan være små ting, som himling med øynene eller negative kommentarer som feks «ahh, nå kommer moren din på besøk…» og lignende. Altså en veldig negativ holdning til henne overfor meg, slik at jeg tør nesten ikke nevne navnet hennes i frykt for dårlig stemning. For jeg har veldig antenner for slike ting og merker veldig fort om noe ikke er som det skal. Jeg gruer meg feks til å fortelle han at mamma kommer på besøk i nær fremtid (hun bor 6 timer med bil unna oss og er ikke her hver helg akkurat. Det er 6 mnd siden sidt hun var her), og hans holdning fører ofte til psykisk stress og hjertebank for meg. Hun er her så skjelden, men likevel greier han å lage dårlig stemning om hun planlegger et besøk hos oss. Han lager et helvete for meg, fordi jeg sitter igjen med sjyldsfølelse og klump i magen fordi han ikke liker at hun kommer. Han sier ikke knoe negativt men jeg greier ikke å ikke sense de negative vibbene. Det er så utrolig ekkelt. 
 

Jeg vet at hun har vært et svigermonster men jeg har bare en mamma. Skulle så gjerne ønske han greide å legge fortiden bsk seg og se fremover. For min skyld. Men han greier ikke det, han ser kun det ubehagelige han selv føler han må gå igjennom ved at hun er til stede hos oss noen dager i strekk. Men tenker ikke på det stresset han påfører meg. Synes han er ego. Men nytter ikke å snakke med han, for han ser mest kun seg selv og hans egne følelser. Sier han forstår meg også, men han bryr seg jo ikke nok til å prøve å gjøre mitt liv litt enklere. Alt handler om hvor fælt det er for han. 
 

og for å ha det sagt, det hun her gjort er ikke så graverende som det høres ut men min samboer er til tider ganske hårsår og greier ikke alltid legge ting bak seg. Vet ikke hva jeg skal gjøre med dette. Føler livet mitt egentlig er litt ødelagt fordi jeg kan aldri få et normalt familieliv. Det vil alltid være et stort stressmoment for meg bare tanken på at samboer og mamma er i samme hus. 

Anonymkode: bb09b...92a

[Reveenka]

Hvis du ikke kan leve med dette så må du gjøre noe med det. Du kan bestille time hos familievernkontoret i morgen. Du kan si til mannen din at du ikke har det bra i forholdet deres. Og du kan si at du forventer at han vil stille til samtale fordi forholdet deres er viktig. Og så kan dere ta det derfra. 

[AnonymBruker]

Til meg er det motsatt. Moren min har oppført seg jævlig overfor mannen min, baksnakket han, spredt rykter , kalt han psykopat, og ja alt er løgner. Mannen min har aldri sagt et negativt ord om moren min, og det irriterer meg for hadde svigermoren oppført seg sånn mot meg hadde jeg aldri ville sett henne mer. Jeg vet dog ikke hva moren din har gjort eller sagt, men du kan uansett ikke styre følelsene til samboeren din. Kanskje han kan dra et annet sted når hun kommer? Er det bare en bagatell moren din har gjort burde han selvfølgelig skjerpe seg, men jeg skriver av erfaring.. en sak har ofte flere sider. Er moren din en enkel person å forholde seg til?

Anonymkode: 6f349...085

[AnonymBruker]

Jeg hadde stått ved mannens side i en slik situasjon. 

Uansett om man bare har en mamma eller ikke, så handler det om respekt for en livspartner og person du elsker. 

Om hun faktisk hadde lagt seg flat og snudd ville jeg krevd aksept. (og her har ikke en gang det skjedd, du skriver unnskyldningen var halvhjertet). Men jeg ville forstått at man aldri kunne gått tilbake til start. I aksept legger jeg derfor at hun kan komme på besøk, men at han må få lov til å være nøytral, mulig dra ut noen turer. Og at du får besøke henne alene med barn. Men måtte legge av seg krasse kommentarer, og himling med øynene. Men som sagt, da måtte unnskyldningen vært mer hjertefølt. 

 

Anonymkode: 53b0d...55e

[AnonymBruker]

Han får bare skjerpe seg, og gå foran med ett godt eksempel, ovenfor barna deres.

Han har valgt å få familie, da er ikke lenger han sine følelser viktigst.

Ved neste øyerull, gir du han klar beskjed om at slikt finner du deg ikke i, han er en voksen mann, og får skaffe seg hjelp om han ikke evner å kontrollere egen oppførsel.

 

Anonymkode: ecd5c...547

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Til meg er det motsatt. Moren min har oppført seg jævlig overfor mannen min, baksnakket han, spredt rykter , kalt han psykopat, og ja alt er løgner. Mannen min har aldri sagt et negativt ord om moren min, og det irriterer meg for hadde svigermoren oppført seg sånn mot meg hadde jeg aldri ville sett henne mer. Jeg vet dog ikke hva moren din har gjort eller sagt, men du kan uansett ikke styre følelsene til samboeren din. Kanskje han kan dra et annet sted når hun kommer? Er det bare en bagatell moren din har gjort burde han selvfølgelig skjerpe seg, men jeg skriver av erfaring.. en sak har ofte flere sider. Er moren din en enkel person å forholde seg til?

Anonymkode: 6f349...085

Mamma er en grei dame for de hun liker. Men misliker hun deg er det ikke enkelt å være til. Hun er meget meget bestemt og sta og mener hun har rett når hun først har bestemt seg for det. Nåde den som prøver å si imot. Så vil ikke si enkel nei. Hun har aldri bedt om unskyldning til noen hele min oppvekst. Jeg har aldri sett særlig ydmykhet fra henne iallefall. 

Anonymkode: bb09b...92a

[AnonymBruker]

Reveenka skrev (13 timer siden):

Hvis du ikke kan leve med dette så må du gjøre noe med det. Du kan bestille time hos familievernkontoret i morgen. Du kan si til mannen din at du ikke har det bra i forholdet deres. Og du kan si at du forventer at han vil stille til samtale fordi forholdet deres er viktig. Og så kan dere ta det derfra. 

Har prøvd dette før men han vil ikke være med på noen samtale med noen andre. Tror han syns det er så ubehagelig at han da heller velger å gjøre det slutt. Han er en av dem som mener at om vi ikke greier å ordne opp på egen hånd så burde man kanskje ikke være sammen heller. 
Ts 

Anonymkode: bb09b...92a

[AnonymBruker]

Du må sette deg ned og prate med ham. Ikke beskylde ham for noe, men vær ærlig og si hvordan du føler deg når han reagerer slik han gjør. Si at du forstår at han ikke liker henne etter hva hun har gjort, men at dette gjør vondt for deg. Så kan dere finne frem til en løsning sammen som kan fungere for dere begge.

Anonymkode: 40119...356

[Gjest CamillaCollett]

Så utrolig slitsomt for deg, TS.

Jeg tror faktisk at jeg ville tatt et møte med dem begge to sammen og sagt at vi må finne en måte omgås på fordi situasjonen er uholdbar. Moren din må gi mannen din en oppriktig unnskyldning hvis hun har oppført seg dårlig. Og han må, for familiens del, akseptere den og oppføre seg ordentlig, eller reise bort når hun kommer. Å sette deg i skvis slik er dårlig gjort av dem begge to.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Mamma er en grei dame for de hun liker. Men misliker hun deg er det ikke enkelt å være til. Hun er meget meget bestemt og sta og mener hun har rett når hun først har bestemt seg for det. Nåde den som prøver å si imot. Så vil ikke si enkel nei. Hun har aldri bedt om unskyldning til noen hele min oppvekst. Jeg har aldri sett særlig ydmykhet fra henne iallefall. 

Anonymkode: bb09b...92a

Det høres jo ikke akkurat ut som et menneske det er trivelig å ha i hus. Hvorfor kan ikke du bare reise til henne, så slipper han å forholde seg til henne?

Anonymkode: b74e9...023

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det høres jo ikke akkurat ut som et menneske det er trivelig å ha i hus. Hvorfor kan ikke du bare reise til henne, så slipper han å forholde seg til henne?

Anonymkode: b74e9...023

Mest for barnas skyld. De begynner jo å lure når bestemoren plutselig aldri kommer på besøk lenger. Og jeg vil ikke være grunnen til at de aldri får besøk av henne lenger. De er jo glad i henne, og merker jo ikke til noe av hennes dårlige egenskaper slik som vi voksne gjør. 
Synes heller at voksne skal kunne svelge kameler iblant for at barna skal ha det bra. Greier man ikke det så tenker man jo på seg selv først. Som ikke er ok av en voksen omsorgsperson å gjøre.  
TS

Anonymkode: bb09b...92a

[Mt3]

Men kan ikke han dra bort da når hun kommer på besøk, time det slik at han er der å hilser på og spiser ett måltid sammen med familien og henne for så å dra på overnatting hos sine foreldre/kompis/hytte...

Om hun bare ba halvhjertet om unnskyldning og de ikke har møttes siden så forstår jeg jo godt at han ikke jubler over å ha henne på besøk i flere dager uansett hva årsaken bak uenigheten var.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Mest for barnas skyld. De begynner jo å lure når bestemoren plutselig aldri kommer på besøk lenger. Og jeg vil ikke være grunnen til at de aldri får besøk av henne lenger. De er jo glad i henne, og merker jo ikke til noe av hennes dårlige egenskaper slik som vi voksne gjør. 
Synes heller at voksne skal kunne svelge kameler iblant for at barna skal ha det bra. Greier man ikke det så tenker man jo på seg selv først. Som ikke er ok av en voksen omsorgsperson å gjøre.  
TS

Anonymkode: bb09b...92a

Men samboeren din svelger jo kameler. Du skriver ingen plass at han nekter din mor å komme. Det er du som velger å ikke svelge kameler som påstår at du blir psykisk forstyrret av litt himling med øynene 🥲

Anonymkode: b74e9...023

[Gjest CamillaCollett]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Mest for barnas skyld. De begynner jo å lure når bestemoren plutselig aldri kommer på besøk lenger. Og jeg vil ikke være grunnen til at de aldri får besøk av henne lenger. De er jo glad i henne, og merker jo ikke til noe av hennes dårlige egenskaper slik som vi voksne gjør. 
Synes heller at voksne skal kunne svelge kameler iblant for at barna skal ha det bra. Greier man ikke det så tenker man jo på seg selv først. Som ikke er ok av en voksen omsorgsperson å gjøre.  
TS

Anonymkode: bb09b...92a

Jeg ombestemmer meg litt (ref. forrige innlegg). Jeg skjønner nå at moren din er mye vanskeligere enn jeg først fikk inntrykk av, og jeg skjønner også at mannen din reagerer. Jeg tror det er du som må være veldig tydelig i denne situasjonen. Du kan ikke tillate at hun behandler mannen din dårlig! Ville du godtatt det om mannen din bare glattet over drittoppførsel fra svigermor og forventet at du skulle sitte der å jatte? Jeg tror grunnen til at han himler med øynene og signaliserer med all tydelighet at han ikke liker det er fordi han ikke opplever at du støtter ham nok. 

Jeg skjønner at du gjerne vil ha moren din i livet ditt, men det må også hun bidra til ved å oppføre seg konstruktivt. Hun skal ikke være i livet deres hvis hun ikke bidrar positivt i det eller er respektløs og nedbrytende overfor et menneske du har valgt å leve med. Da respekterer hun ikke ham og heller ikke deg.

[AnonymBruker]

Du sier det er 6 måneder siden "unnskyldning" og 6 måneder siden hun var på besøk sist. Da kan du nok ikke forvente at alt er glemt. Han svelger kameler ved å ikke klage med ord, og du må svelge kameler ved å godta at han ikke gleder seg til å treffe en litt vanskelig person. Dere kan fremdeles håpe at dette blir enklere med tiden hvis hun klarer å ikke såre dere. Det er ikke lenge siden.

Anonymkode: 48e46...980

[AnonymBruker]

Hvorfor støtter du ikke samboeren din, ? Hadde det vært din svigermor som plaget deg hva da ? Hadde du ikke krevd at samboer støttet deg mor svigermonster ? Det er mange her på kg som har kuttet ut kontakt med svigermor om du leser eller mener du at det bare mannens mor som skal kuttes ut om hun er ufyselig ? 

Anonymkode: ee3b6...938

[Maleficenta]

CamillaCollett skrev (7 timer siden):

Jeg ombestemmer meg litt (ref. forrige innlegg). Jeg skjønner nå at moren din er mye vanskeligere enn jeg først fikk inntrykk av, og jeg skjønner også at mannen din reagerer. Jeg tror det er du som må være veldig tydelig i denne situasjonen. Du kan ikke tillate at hun behandler mannen din dårlig! Ville du godtatt det om mannen din bare glattet over drittoppførsel fra svigermor og forventet at du skulle sitte der å jatte? Jeg tror grunnen til at han himler med øynene og signaliserer med all tydelighet at han ikke liker det er fordi han ikke opplever at du støtter ham nok. 

Jeg skjønner at du gjerne vil ha moren din i livet ditt, men det må også hun bidra til ved å oppføre seg konstruktivt. Hun skal ikke være i livet deres hvis hun ikke bidrar positivt i det eller er respektløs og nedbrytende overfor et menneske du har valgt å leve med. Da respekterer hun ikke ham og heller ikke deg.

men han er jo voksen og evner vel å uttrykke seg på en bedre måte enn kommentarer og stikk og himling med øynene. Han får da si direkte til ts hva han mener oppi dette her

[lillevill]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Min samboer og min mor hadde en konflikt gående i noen år. Som endte med at mamma endelig ba om unnskyldning (halvhjertet, men dog), og vi (trodde jeg) var gått videre. Ubskyldningen er nå 6 mnd siden og min samboer greier fortsatt ikke legge saken fra seg og gå videre. Han snakker ikke direkte stygt om henne til meg, men kommer med små stikk som vitner tydelig om hva han synes om henne. Jeg synes det hun gjorde ikke var greit heller, og jeg støttet han fullt og helt når konflikten pågikk, men jeg mener vi må greie å starte på blanke ark og være voksne når vi har barn sammen. 

 

Det kan være små ting, som himling med øynene eller negative kommentarer som feks «ahh, nå kommer moren din på besøk…» og lignende. Altså en veldig negativ holdning til henne overfor meg, slik at jeg tør nesten ikke nevne navnet hennes i frykt for dårlig stemning. For jeg har veldig antenner for slike ting og merker veldig fort om noe ikke er som det skal. Jeg gruer meg feks til å fortelle han at mamma kommer på besøk i nær fremtid (hun bor 6 timer med bil unna oss og er ikke her hver helg akkurat. Det er 6 mnd siden sidt hun var her), og hans holdning fører ofte til psykisk stress og hjertebank for meg. Hun er her så skjelden, men likevel greier han å lage dårlig stemning om hun planlegger et besøk hos oss. Han lager et helvete for meg, fordi jeg sitter igjen med sjyldsfølelse og klump i magen fordi han ikke liker at hun kommer. Han sier ikke knoe negativt men jeg greier ikke å ikke sense de negative vibbene. Det er så utrolig ekkelt. 
 

Jeg vet at hun har vært et svigermonster men jeg har bare en mamma. Skulle så gjerne ønske han greide å legge fortiden bsk seg og se fremover. For min skyld. Men han greier ikke det, han ser kun det ubehagelige han selv føler han må gå igjennom ved at hun er til stede hos oss noen dager i strekk. Men tenker ikke på det stresset han påfører meg. Synes han er ego. Men nytter ikke å snakke med han, for han ser mest kun seg selv og hans egne følelser. Sier han forstår meg også, men han bryr seg jo ikke nok til å prøve å gjøre mitt liv litt enklere. Alt handler om hvor fælt det er for han. 
 

og for å ha det sagt, det hun her gjort er ikke så graverende som det høres ut men min samboer er til tider ganske hårsår og greier ikke alltid legge ting bak seg. Vet ikke hva jeg skal gjøre med dette. Føler livet mitt egentlig er litt ødelagt fordi jeg kan aldri få et normalt familieliv. Det vil alltid være et stort stressmoment for meg bare tanken på at samboer og mamma er i samme hus. 

Anonymkode: bb09b...92a

Det er tre ting du kan gjøre.

1 er, snakke med han. fortell at du ønsker at han skal slappe av litt og prøve å legge det bakseg. At ja han ble såret, og hun er ikke verdens enkleste som hadde en så halvhjertet unnskyldning. Men dere er voksne, dere har barn, og dere er ansvarlig for å lage et godt hjem preget av ro og fred og harmoni. Sårede følelser må legges bak oss for å ha det fint sammen. 

Og så moren din. du kan si til henne at du håper hun kan være litt mer grei med kjæresten din da han er veldig hårsår, dere har et liv sammen og trenger ro og fred sammen. Hun kan ikke kjøre på og si alt hun vil til han og trykke på knappene hans.

og så siste biten er deg selv, du må slutte å leve deg sånn inn i hans følelser. Det er ikke sikkert at han er så sur som du tror han er. Kanskje sliter du med angst feks, og må ta tak i egen psykiske helse, før det går på forholdet løs. 

[AnonymBruker]

Først, ts (og dette er viktig!): du er et voksent, myndig menneske. Du er derfor ansvarlig for hvordan du velger å reagere på det som skjer rundt deg. Du må ta innover deg at det er du som velger å bli stresset av konflikten mellom din mor og din samboer. Du som velger å grue deg for å invitere din mor. Du som velger å føle dårlig samvittighet etc. Alt dette er aktive valg  du tar. 

Hvorfor er dette viktig? Fordi du selv, når som helst, kan velge å oppføre deg på en ny måte. Du kan altså i morgen den dag velge å ikke la deg affisere av at din partner ikke liker din mor. Det er han fri til - angår ikke deg. Du kan velge å ikke ha dårlig samvittighet fordi din mor valgte å oppføre seg på en måte som distanserte henne fra dere. Det var hennes valg - det angår ikke deg.

Så neste gang du velger å la deg kave opp; ta et steg tilbake. Spør deg selv «er dette egentlig min konflikt?» eller «Hvorfor tar jeg ansvar for voksnes følelser? Det er jo nedlatende ovenfor dem.» 

Så puster du med magen og husker at en voksen skal være en trygg person som alltid har kontroll på egne følelser og alltid tar ansvar for eget liv. Du er din egen hovedperson. Begynn å oppføre deg deretter. Ta ansvar for alt. Og innse at dette ansvaret betyr at du kan endre absolutt alt i ditt liv slik at det behager deg.

For akkurat nå velger du å mistrives. Og det er et dårlig livsvalg.

Anonymkode: 3f5bf...164

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Min samboer og min mor hadde en konflikt gående i noen år. Som endte med at mamma endelig ba om unnskyldning (halvhjertet, men dog), og vi (trodde jeg) var gått videre. Ubskyldningen er nå 6 mnd siden og min samboer greier fortsatt ikke legge saken fra seg og gå videre. Han snakker ikke direkte stygt om henne til meg, men kommer med små stikk som vitner tydelig om hva han synes om henne. Jeg synes det hun gjorde ikke var greit heller, og jeg støttet han fullt og helt når konflikten pågikk, men jeg mener vi må greie å starte på blanke ark og være voksne når vi har barn sammen. 

 

Det kan være små ting, som himling med øynene eller negative kommentarer som feks «ahh, nå kommer moren din på besøk…» og lignende. Altså en veldig negativ holdning til henne overfor meg, slik at jeg tør nesten ikke nevne navnet hennes i frykt for dårlig stemning. For jeg har veldig antenner for slike ting og merker veldig fort om noe ikke er som det skal. Jeg gruer meg feks til å fortelle han at mamma kommer på besøk i nær fremtid (hun bor 6 timer med bil unna oss og er ikke her hver helg akkurat. Det er 6 mnd siden sidt hun var her), og hans holdning fører ofte til psykisk stress og hjertebank for meg. Hun er her så skjelden, men likevel greier han å lage dårlig stemning om hun planlegger et besøk hos oss. Han lager et helvete for meg, fordi jeg sitter igjen med sjyldsfølelse og klump i magen fordi han ikke liker at hun kommer. Han sier ikke knoe negativt men jeg greier ikke å ikke sense de negative vibbene. Det er så utrolig ekkelt. 
 

Jeg vet at hun har vært et svigermonster men jeg har bare en mamma. Skulle så gjerne ønske han greide å legge fortiden bsk seg og se fremover. For min skyld. Men han greier ikke det, han ser kun det ubehagelige han selv føler han må gå igjennom ved at hun er til stede hos oss noen dager i strekk. Men tenker ikke på det stresset han påfører meg. Synes han er ego. Men nytter ikke å snakke med han, for han ser mest kun seg selv og hans egne følelser. Sier han forstår meg også, men han bryr seg jo ikke nok til å prøve å gjøre mitt liv litt enklere. Alt handler om hvor fælt det er for han. 
 

og for å ha det sagt, det hun her gjort er ikke så graverende som det høres ut men min samboer er til tider ganske hårsår og greier ikke alltid legge ting bak seg. Vet ikke hva jeg skal gjøre med dette. Føler livet mitt egentlig er litt ødelagt fordi jeg kan aldri få et normalt familieliv. Det vil alltid være et stort stressmoment for meg bare tanken på at samboer og mamma er i samme hus. 

Anonymkode: bb09b...92a

Samboere vokser på trær, det gjør ikke mødre. Nå er jeg mann, men i et tilsvarende tilfelle hadde jeg bedt dama pelle seg ut dersom hun mislikte kvinnen som ga meg livet så sterkt. 

Anonymkode: 3ba70...2c0