Svigerfamiliemas

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen i ett par år nå. Er voksne med barn på hver vår kant. 
Familien hans er stor, det er mange søsken med egne familier, i tillegg til utvidet familie og mors venner som skal inkluderes. 
 

Jeg takler ikke all denne «familiekosen». Det blir invitert til sammenkomster av ulike slag hver måned. Det styres og stelles og planlegges i hytt og pine. I tillegg sees man jo ofte, fordi man stikker innom. Familien hans er veldig koselige og hyggelige, det er ikke noe galt med dem. De er «perfekte» hele gjengen, det er nok det som gjør meg utslitt. De er nettopp det, en gigantisk, «perfekt» gjeng hvor kjernen er ca. 15 personer som elsker å gjøre ting sammen…ofte. 
 

Jeg elsker samboeren min, men jeg har ikke lyst til å bruke all ledig tid med svigerfamilien. De er rett og slett for gode for meg og jeg klarer ikke nå opp til deres standarder. Har vel egentlig ikke lyst til det heller. De er sporty, blide og samfunnsengasjerte. De er liksom så feilfrie og glade hele tiden. 
 

Jeg har ikke egen familie. Er introvert, litt mørk i humøret til tider og blir helt utslitt av all denne «kosen». Vurderer noen ganger å flytte ut pga. familien og alt maset. Føler meg dårlig når jeg stadig  melder avbud og blir sliten av å bruke all helgetid på turer og selskaper med svigergjengen. 
 

Har noen noen gode råd? Aner ikke hvordan dette ser ut objektivt.  

Anonymkode: bdc13...455

[AnonymBruker]

Hvis du endrer holdningen din litt så vil kanskje noe av positiviteten deres smitte over på deg.

Anonymkode: 2f5e0...c2a

[BobbySocks]

Kan du starte med å takke nei?

[AnonymBruker]

Jeg er også introvert og mørk, hater alt som befatter flere enn tre personer, uansett.

Er sammen med en utpreget sosial fyr. Vi har løst det sånn at han gjør det han vil gjøre, jeg takker nei til det meste, han går og jeg er hjemme og koser meg. Ingen blir sure. Alle vet at jeg blir sliten "av folk" og respekterer at jeg heller blir hjemme. 

Det siste du skal gjøre, er å irritere deg over at andre har det koselig. Lag deg heller din egen tid de gangene mannen din er sammen med sin familie. 

 

Anonymkode: 962b1...455

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvis du endrer holdningen din litt så vil kanskje noe av positiviteten deres smitte over på deg.

Anonymkode: 2f5e0...c2a

Jeg er glad for at de er inkluderende og synes de er en fin gjeng. Men, de er ikke mennesker jeg har mye til felles med eller føler meg komfortabel rundt. Jeg har ikke samme humor og interesser som dem. 
Som sagt, ikke noe er feil med dem, men jeg er ulik dem. Hvis jeg er Linnea Myhre og de er en gjeng med Solveig Kloppen og Gunnhild Stordalen -hvordan skal jeg løse dette? Jeg har jo andre mennesker jeg vil bruke tiden med når jeg har fri også, eller være med barna og samboeren alene i blant. 

Anonymkode: bdc13...455

[AnonymBruker]

For det første er de helt garantert ikke så perfekte som du tenker at de er. De har helt sikkert sine problemer og usikkerheter de også. Men er det ikke hyggelig at de ønsker å være sammen med deg? At de ser på deg som en del av familien og vil du skal være med? Det er jo mange som føler seg uønsket av storfamilien og opplever å ikke være velkommen. Så sånn sett er du heldig med at de er imøtekommende og hyggelige! 

Også er vi ulike. Du må selvsagt selv vurdere hvor mye du ønsker og orker å være med på. Kanskje du kan forventningsavklare med noen nøkkelpersoner i familien (og mannen selvsagt), så du slipper å ha dårlig samvittighet for at du ikke alltid blir med? 

Anonymkode: ebb26...5ce

[AnonymBruker]

Min første svigerfamilie var litt sånn. Og kjempekoselige. Likte dem godt. Men som deg, ikke hver helg og gjerne en kveld i uka. Koselig med søndagsmiddager, men noen ganger vil man gjøre noe annet, slippe å pynte seg osv. Sa fra til mannen, og det løste seg enkelt. Etter det sa vi nei når vi ikke hadde lyst.

Anonymkode: 9cf25...922

[c_buk]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hvis du endrer holdningen din litt så vil kanskje noe av positiviteten deres smitte over på deg.

Anonymkode: 2f5e0...c2a

Forstår at dette er godt ment, men for noen som synes slikt er slitsomt så er ikke dette særlig treffende. 

Sier ikke at dette gjelder deg, men de som selv tiltrekkes en slik sosial væremåte har en tendens til å tenke at alle andre får samme opplevelse om man bare gir det en sjanse.

Jeg er en typisk sosial introvert. Det vil si at jeg fungerer fint i sosiale situasjoner, og kan også like det. Men jeg blir fullstendig utslitt av det. Skulle jeg vært sosial med storfamilien hver eller annenhver helg hadde jeg trolig ikke orket arbeidsuka.

[AnonymBruker]

Jeg varslet ganske tidlig i forholdet at jeg ikke er en slik person som har behov for å være med andre hver helg/dra på sammenkomster/fest og lignende. Samboer er derimot motsatt og kan være med andre mennesker døgnet rundt. Vi respekterer hverandre. Han spør alltid om jeg vil være med, så takker jeg ja/nei - alt ettersom. 

Anonymkode: 75b19...faf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg er også introvert og mørk, hater alt som befatter flere enn tre personer, uansett.

Er sammen med en utpreget sosial fyr. Vi har løst det sånn at han gjør det han vil gjøre, jeg takker nei til det meste, han går og jeg er hjemme og koser meg. Ingen blir sure. Alle vet at jeg blir sliten "av folk" og respekterer at jeg heller blir hjemme. 

Det siste du skal gjøre, er å irritere deg over at andre har det koselig. Lag deg heller din egen tid de gangene mannen din er sammen med sin familie. 

 

Anonymkode: 962b1...455

Ts her, takk, godt å se det er flere og at dere har funnet en løsning.

Det er litt dette jeg ser for meg at vi må gjøre. Men, sliter med dårlig samvittighet for han også, hvis jeg ikke blir med. Selv om han sier det er greit. Alle de andre har jo sin partner der og de er som regel alltid med. Det er turer, middager, konserter og «opplevelser» hele veien.. 

Anonymkode: bdc13...455

[AnonymBruker]

c_buk skrev (2 minutter siden):

Forstår at dette er godt ment, men for noen som synes slikt er slitsomt så er ikke dette særlig treffende. 

Sier ikke at dette gjelder deg, men de som selv tiltrekkes en slik sosial væremåte har en tendens til å tenke at alle andre får samme opplevelse om man bare gir det en sjanse.

Jeg er en typisk sosial introvert. Det vil si at jeg fungerer fint i sosiale situasjoner, og kan også like det. Men jeg blir fullstendig utslitt av det. Skulle jeg vært sosial med storfamilien hver eller annenhver helg hadde jeg trolig ikke orket arbeidsuka.

Man trenger ikke ha en så negativ holdning til ekstroverte som TS har til svigerfamilien selv om man er introvert selv.  

Anonymkode: 2f5e0...c2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Man trenger ikke ha en så negativ holdning til ekstroverte som TS har til svigerfamilien selv om man er introvert selv.  

Anonymkode: 2f5e0...c2a

Ts her, takk for ditt innspill. Jeg forstår at du ikke forstår og det er helt greit. 
 

Jeg vet ikke hvordan du oppfatter at jeg har en så negativ holdning til dem. Jeg synes de er en fin gjeng og ingenting er galt med dem. 
 

Problemet er at jeg er introvert og ikke orker å sosialiseres med en så stor gjeng med gladlakser hele tiden. Jeg blir sliten av det, men det er ikke familiens feil. Jeg klandrer på ingen måte dem for å være slik de er, jeg bare vet ikke hvordan jeg skal navigere for å ivareta meg selv uten å tråkke noen på tærne. 

Anonymkode: bdc13...455

[AnonymBruker]

c_buk skrev (9 minutter siden):

Forstår at dette er godt ment, men for noen som synes slikt er slitsomt så er ikke dette særlig treffende. 

Sier ikke at dette gjelder deg, men de som selv tiltrekkes en slik sosial væremåte har en tendens til å tenke at alle andre får samme opplevelse om man bare gir det en sjanse.

Jeg er en typisk sosial introvert. Det vil si at jeg fungerer fint i sosiale situasjoner, og kan også like det. Men jeg blir fullstendig utslitt av det. Skulle jeg vært sosial med storfamilien hver eller annenhver helg hadde jeg trolig ikke orket arbeidsuka.

Takk for denne, det er en veldig god beskrivelse.

Anonymkode: bdc13...455

[AnonymBruker]

Istedet for den negative innstillingen (jo, innleggene LYSER negativitet og utakknemlighet), så kan du si:

"Jeg blir invitert til sammenkomster ukentlig av svigerfamilien. Jeg er introvert, og takker ja til 1-2 sammenkomster i måneden. Jeg er så takknemlig for at de inkluderer meg og viser at de setter pris på meg. Da vet jeg at jeg alltid er velkommen når jeg måtte føle for det."

Anonymkode: cf551...c20

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Istedet for den negative innstillingen (jo, innleggene LYSER negativitet og utakknemlighet), så kan du si:

"Jeg blir invitert til sammenkomster ukentlig av svigerfamilien. Jeg er introvert, og takker ja til 1-2 sammenkomster i måneden. Jeg er så takknemlig for at de inkluderer meg og viser at de setter pris på meg. Da vet jeg at jeg alltid er velkommen når jeg måtte føle for det."

Anonymkode: cf551...c20

Ts her. Du er kanskje en smule negativ selv? 

Jeg kan det, hvis jeg er positiv og glad for en storfamilie som vil ha meg med på sammenkomster.
Men, det er jo det hele innlegget mitt handler om, at jeg ikke klarer å være glad for dette. Jeg er ikke takknemlig for dette, fordi for meg blir det en belastning. Skulle ønske det var annerledes, men det er altså slik det føles. 
 

Jeg setter pris på dem og at de inkluderer meg. Jeg liker dem også, men det blir for mye for meg. Jeg synes det er slitsomt å være med dem hele tiden og jeg ville syntes det var slitsomt å dra på arrangementer så ofte med hvem som helst, for øvrig. 
 

Jeg kan si nei, men får dårlig samvittighet og føler meg så sær når jeg ikke blir med på «moroa». «Moroa» i gåsetegn, fordi jeg ikke har det moro i den settingen, men det «burde» jeg. Som du sikkert synes lyser negativitet og kanskje du har rett. Kanskje jeg er litt negativ. Men, klarer allikevel ikke å bare snu om holdningene mine og like ting jeg ikke liker, for å ikke være en negativ person. Da får jeg heller være det, da. 

Anonymkode: bdc13...455

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ts her. Du er kanskje en smule negativ selv? 

Jeg kan det, hvis jeg er positiv og glad for en storfamilie som vil ha meg med på sammenkomster.
Men, det er jo det hele innlegget mitt handler om, at jeg ikke klarer å være glad for dette. Jeg er ikke takknemlig for dette, fordi for meg blir det en belastning. Skulle ønske det var annerledes, men det er altså slik det føles. 
 

Jeg setter pris på dem og at de inkluderer meg. Jeg liker dem også, men det blir for mye for meg. Jeg synes det er slitsomt å være med dem hele tiden og jeg ville syntes det var slitsomt å dra på arrangementer så ofte med hvem som helst, for øvrig. 
 

Jeg kan si nei, men får dårlig samvittighet og føler meg så sær når jeg ikke blir med på «moroa». «Moroa» i gåsetegn, fordi jeg ikke har det moro i den settingen, men det «burde» jeg. Som du sikkert synes lyser negativitet og kanskje du har rett. Kanskje jeg er litt negativ. Men, klarer allikevel ikke å bare snu om holdningene mine og like ting jeg ikke liker, for å ikke være en negativ person. Da får jeg heller være det, da. 

Anonymkode: bdc13...455

Du har lov til å synes jeg er negativ, og du har lov til å være utakknemlig for at du blir invitert så ofte av familien hans. Men det er bedre for deg om du vinkler det positivt. Tenk deg et gjerde mellom svigerfamilien din og deg. Fordel skyld på din og deres side av gjerdet. De inviterer deg. Det er en GOD gjerning på DERES side av gjerdet. De vil ikke la være å invitere deg, fordi de er redd for at du blir lei deg. Du får dårlig samvittighet for å si nei. Det er en DUM og UNØDVENDIG følelse å ha, som er på DIN side av gjerdet. DU har valgt å ha en negativ følelse av deres gode gjerning. DU har valgt å få dårlig samvittighet og føle deg sær. Det er helt greit å si nei med GOD samvittighet. Jeg antar at de ikke blir sure om du sier nei? De fleste respekterer om noen takker for invitasjonen, sier at de setter pris på det, men takker nei fordi...(putt inn grunn her). Det er ikke deres feil at du føler deg sær. Du er som du er, og de liker deg som du er. Det er KUN din egen feil at du føler deg sær. Jeg synes rett og slett det er dårlig gjort å legge skylden på dem, og klage på hvor perfekte de er.

(Annen AB-kode pga mobil vs pc)

Anonymkode: cf551...c20

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Du har lov til å synes jeg er negativ, og du har lov til å være utakknemlig for at du blir invitert så ofte av familien hans. Men det er bedre for deg om du vinkler det positivt. Tenk deg et gjerde mellom svigerfamilien din og deg. Fordel skyld på din og deres side av gjerdet. De inviterer deg. Det er en GOD gjerning på DERES side av gjerdet. De vil ikke la være å invitere deg, fordi de er redd for at du blir lei deg. Du får dårlig samvittighet for å si nei. Det er en DUM og UNØDVENDIG følelse å ha, som er på DIN side av gjerdet. DU har valgt å ha en negativ følelse av deres gode gjerning. DU har valgt å få dårlig samvittighet og føle deg sær. Det er helt greit å si nei med GOD samvittighet. Jeg antar at de ikke blir sure om du sier nei? De fleste respekterer om noen takker for invitasjonen, sier at de setter pris på det, men takker nei fordi...(putt inn grunn her). Det er ikke deres feil at du føler deg sær. Du er som du er, og de liker deg som du er. Det er KUN din egen feil at du føler deg sær. Jeg synes rett og slett det er dårlig gjort å legge skylden på dem, og klage på hvor perfekte de er.

(Annen AB-kode pga mobil vs pc)

Anonymkode: cf551...c20

Kanskje jeg lærer noe av deg. Jeg får jo dårlig samvittighet først og fremst for samboer, som sikkert synes det er kjipt at jeg ikke blir med fordi jeg bare ikke vil. 
 

Sist jeg avlyste sa jeg jeg var syk, i mangel på en bedre unnskyldning. (Jeg VET det er feigt og umoralsk). Da fikk jeg sendinger med mat og kaker på døra, FØR feiringen var over. 
Hvordan kan man ikke få dårlig samvittighet? 
Tidligere når jeg har sagt «tusen takk for invitasjon, denne dagen passer dessverre ikke pga …», har de endret datoer. Jeg får også høre om hvor synd det var at jeg ikke fikk vært med på turen til Hemsedal eller resturanten som var så flott. 
Jeg forstår at det er GODT ment og at de bare vil være greie. 
Det blir litt som å gi noen en ferietur tre ganger i året til et land de ikke ønsker å besøke. Man bør bli glad og takknemlig, men det blir litt vanskelig i lengden. Helt ærlig, det er alt for mye i den familien altså. Kjenner ingen som holder på slik
 

Anonymkode: bdc13...455

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Kanskje jeg lærer noe av deg. Jeg får jo dårlig samvittighet først og fremst for samboer, som sikkert synes det er kjipt at jeg ikke blir med fordi jeg bare ikke vil. 
 

Sist jeg avlyste sa jeg jeg var syk, i mangel på en bedre unnskyldning. (Jeg VET det er feigt og umoralsk). Da fikk jeg sendinger med mat og kaker på døra, FØR feiringen var over. 
Hvordan kan man ikke få dårlig samvittighet? 
Tidligere når jeg har sagt «tusen takk for invitasjon, denne dagen passer dessverre ikke pga …», har de endret datoer. Jeg får også høre om hvor synd det var at jeg ikke fikk vært med på turen til Hemsedal eller resturanten som var så flott. 
Jeg forstår at det er GODT ment og at de bare vil være greie. 
Det blir litt som å gi noen en ferietur tre ganger i året til et land de ikke ønsker å besøke. Man bør bli glad og takknemlig, men det blir litt vanskelig i lengden. Helt ærlig, det er alt for mye i den familien altså. Kjenner ingen som holder på slik
 

Anonymkode: bdc13...455

De høres jo veldig hyggelige ut. Sikker på at du ikke sliter med tanker om at du ikke er god nok? Er det selvfølelsen som gjør at du føler deg underlegen, ettersom du mener de er perfekt? Kanskje du kan slappe av mer i deres selskap hvis du får mer tro på deg selv og ikke idylliserer dem så veldig. 

Anonymkode: ba842...93a

[Elle Melle]

Hva om du som punkt én setter opp en liste for hva du trenger for å ha et godt liv, sånn i en ideell verden. F.eks. trenger å ha en rolig helg så og så ofte, eller trenger alltid å ha lørdagen i pysj, eller trenger så og så lang tid til å lade etter at du har vært sosial, osv.

Så kan du gå gå gjennom listen og se hvor du har noe å gi, hva kan du bli med på uten å gi slipp på noe du selv trenger for å ha det bra. 

Og så kan du i tillegg kutte ut den sjangeren aktivitet som er mest slitsom. Om du f.eks misliker konserter, så må man ikke bli med bare fordi noen du kjenner liker det. Det er lov å like ulike ting, selv om de er familie. Prioriter det som er hyggeligst for deg, ingen liker alt.

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg er glad for at de er inkluderende og synes de er en fin gjeng. Men, de er ikke mennesker jeg har mye til felles med eller føler meg komfortabel rundt. Jeg har ikke samme humor og interesser som dem. 
Som sagt, ikke noe er feil med dem, men jeg er ulik dem. Hvis jeg er Linnea Myhre og de er en gjeng med Solveig Kloppen og Gunnhild Stordalen -hvordan skal jeg løse dette? Jeg har jo andre mennesker jeg vil bruke tiden med når jeg har fri også, eller være med barna og samboeren alene i blant. 

Anonymkode: bdc13...455

😅😂 Liker sammenlikningen!

Men altså, bare si det til ham? Du ønsker til med han og ungene hans - egne venner og ikke minst deg selv.

Du blir med på familiegreier innimellom - men oftest takker du nei. 
 

Han er sammen med deg og ikke «Solveig Kloppen» av en grunn. 
 

Når det er sagt høres det ut som de liker deg skikkelig godt. Men jeg er helt sikker på at de har forståelse for en «følte det litt pinlig å si at jeg er en ganske introvert type med mye behov for alenetid, så avogtil når jeg takker nei er grunnen bare det. Setter veldig stor pris på at dere er utrolig inkluderende og fine folk». 
 

Støtter det med å velge strategisk - nei til helgeturen. Ja til en middag en ettermiddag. 

Endret 18. oktober 2022 av DundreMilfin