AnonymBruker Skrevet 18. oktober 2022 #1 Skrevet 18. oktober 2022 Jeg går til psykolog pga selvmordstanker og har gjort det en stund nå. Hver gang jeg snakker om selvmordstanker begynner jeg å gråte. Noen som vet hvor vanlig det er? Skjønner ikke helt hva som skjer. For jeg svært sjeldent over selvmordstankene utenom når jeg snakker om dem. Anonymkode: adcc7...299
Ford3000 Skrevet 18. oktober 2022 #2 Skrevet 18. oktober 2022 Det er fint du går til psykolog og at du faktisk deler dine selvmordstanker med psykologen! Det krever sitt! Du er tøff! Jeg lover, det blir lettere etter hvert. Vet ikke hvor vanlig det er å gråte, men jeg gjorde det ofte, fordi jeg egentlig ikke ville dø. Håper det ordner seg for deg.
Daryl Dixon Skrevet 18. oktober 2022 #3 Skrevet 18. oktober 2022 Det er sårt og vondt å føle at man ikke mestre livet, spesielt nå når det blafrer med glansbilder av hvor fint livet er. Ekstra sårt når man må sette ord på det og si det høyt til et annet menneske. Gråt er da helt normalt. 2
AnonymBruker Skrevet 18. oktober 2022 #4 Skrevet 18. oktober 2022 8 minutter siden, Ford3000 said: Det er fint du går til psykolog og at du faktisk deler dine selvmordstanker med psykologen! Det krever sitt! Du er tøff! Jeg lover, det blir lettere etter hvert. Vet ikke hvor vanlig det er å gråte, men jeg gjorde det ofte, fordi jeg egentlig ikke ville dø. Håper det ordner seg for deg. Takk, ja, det er beintøft å gå til psykolog. Trist du har hatt det tilsvarene med selvmordstanker. 3 minutter siden, Daryl Dixon said: Det er sårt og vondt å føle at man ikke mestre livet, spesielt nå når det blafrer med glansbilder av hvor fint livet er. Ekstra sårt når man må sette ord på det og si det høyt til et annet menneske. Gråt er da helt normalt. Takk, ja jeg mestrer absolutt ikke livet. TS Anonymkode: adcc7...299 2
Ford3000 Skrevet 18. oktober 2022 #5 Skrevet 18. oktober 2022 AnonymBruker skrev (54 minutter siden): Takk, ja, det er beintøft å gå til psykolog. Trist du har hatt det tilsvarene med selvmordstanker. Takk, ja jeg mestrer absolutt ikke livet. TS Anonymkode: adcc7...299 Trist, tja, men tok tak i det og oppsøkte hjelp. Nå er det flere år siden jeg har hatt selvmordstanker og forsøk, så det kan bli bedre. Ville jeg virkelig tatt selvmord, hadde jeg nok fått det til også. Ville se om livet kunne bli bedre og tankene fjernere, med mye tid og mye arbeid og en hel del tårer gikk det. Krever mot og innsats i å bli frisk i huet. Livet kan, som nå, dumpe innom med litt mer enn skittentøy, men vet det ordner seg og man må bare søke hjelp der man kan. Som sagt, veldig bra du er hos psykolog. Et stort skritt i rett retning.
AnonymBruker Skrevet 18. oktober 2022 #6 Skrevet 18. oktober 2022 Det er nok helt naturlig å bli opprørt av å snakke om egne selvmordstanker. Jeg ser for meg at det å smile og le er mer uvanlig. Anonymkode: 08266...a7a
AnonymBruker Skrevet 18. oktober 2022 #7 Skrevet 18. oktober 2022 Jeg må også kjempe med tårene når jeg snakker om akkurat det. Utover det er jeg så ekspert på å sette på meg en maske at fastlegen spør meg spesifikt om selvmordstanker hver gang fordi hun sier jeg er umulig å lese. Anonymkode: a3c09...e58
AnonymBruker Skrevet 18. oktober 2022 #8 Skrevet 18. oktober 2022 Det er mer normalt enn man tror. Det å sitte foran ett annet menneske, om enn profesjonelt, og blottlegge sine innerste tanker og følelser gjør at kroppen din slår på en helbredelsesprosess som bla inkluderer fysiske reaksjoner som bla å gråte. Altfor ofte har mennesker lært og blitt oppdratt til å skamme seg over å gråte, men det er faktisk en helt naturlig respons og ett av flere tegn på at man nå er i en fysisk og psykisk prosess i å helbrede seg selv. Så bare gråt alt du vil, det er tydeligvis en av dine naturlige prosesser i dette tilfellet. Lykke til med alt videre! Anonymkode: b66d1...445
Matas Skrevet 18. oktober 2022 #9 Skrevet 18. oktober 2022 Kjære trådstarter, Jeg må dessverre stenge tråden din fordi vi ikke tillater at man skriver om selvmordstanker på Kvinneguiden. Dette er ikke for å tabubelegge disse følelsene, men fordi vi ikke kan vite hvem som har kompetanse til å hjelpe og hvilke svar som kan være skadelige (les mer her om hvorfor vi har denne regelen). Vi vil oppfordre deg til å ta kontakt med din fastlege/lege for samtale eller henvisning videre. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg å kontakt med legevakt på tlf.: 116 117 eller ringe nødnummer 113. Alternativt kan du også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor du vil treffe mennesker du kan prate med, som ønsker å hjelpe deg og som kan gi råd i den situasjonen du er i. Mental Helse: 116 123 Røde Kors: 800 33 321 (man-fre 14-22 for de under 18 år) Kirkens SOS: 22 40 00 40 Med vennlig hilsen Matas, moderator.
Anbefalte innlegg