Hva vil han? Hvordan kan jeg komme meg videre fort?

[AnonymBruker]

Sorry, dette ble lengre enn jeg hadde tenkt. Takk til de som gidder å lese! 

Holdt på med en fyr i ca 1,5 mnd. Vært mye på helgeturer, og jeg var på besøk hos ham i helga (vi bor i forskjellige byer). Vi har mye felles venner pga hobby, og jeg har hengt med han og kompisene hans. Vennene hans er veldig glad i meg, så det er jo en god ting. Jeg har vært usikker på hvor jeg har han hele tiden, og vi har ikke hatt veldig mye kontakt mellom møtene. Vi kan vel si at magefølelsen min ikke har vært den beste i det siste. 

Sexen har vært helt vanvittig bra, men når jeg var hos ham nå så merket jeg at noe har endra seg. Han ville ikke ha sex. Jeg merket at han syns det var fryktelig vanskelig å snakke om det, og han lå ved siden av meg i senga og grubla veldig. Jeg spurte hva greia var, og han fikk vel ikke helt ut hva han egentlig tenker. Han sa at det plutselig ble så seriøst mellom oss, og at han fikk litt panikk (jeg skjønner ikke helt hva han anser som seriøst, da jeg ikke har snakket om følelser i det hele tatt. Har bare hatt lyst til å tilbringe tid sammen). Så sa han at han ikke er vant til å ha sånne følelser i hodet. Så spurte jeg om han hadde grubla på dette før jeg kom på besøk, og det hadde han. Så da lurte jeg på hvorfor han ikke bare sa noe, hvis han ikke vil så hadde jeg jo ikke trengt å komme. Men han sa at han ikke visste hva han ville, så han hadde ikke sagt noe. Jeg sa at han ikke trenger å være redd for å såre meg, jeg vil jo heller vite sannheten enn å gå rundt og håpe. Men fikk liksom ikke noe klart svar på hva han egentlig tenker. Jeg tolker jo dette som at interessen ikke er stor nok hos ham for meg. Jeg har jo lyst å tenke at han bare er redd for å forplikte seg, og egentlig liker meg godt, men dette er jo bare en unnskyldning for å gi meg selv håp over at det kan bli noe mer. Det som forvirra meg noe jævlig, er at han fortsatt vil kose og spoone med meg når vi sover. Han har ligget limt inntil meg de siste nettene. Og vi har hatt det veldig trivelig i helga ellers, så stemningen var god mellom oss da jeg dro. Jeg valgte å ikke ta opp temaet mer resten av helga. 

Vil han ikke ha sex for å ikke såre meg? For å beskytte seg selv? Det er første gang jeg har blitt avvist for sex, stort sett ligger jo gutter med deg uansett... Eneste gangen jeg har blitt avvist var da jeg var usikker på mine følelser med en annen, og han ville ikke ligge med meg før jeg åpna meg opp om hva jeg ville. Da var det jeg som ikke ville ha et forhold med ham, men jeg ville jo fortsatt ligge. Haha. 

Jeg bare syns dette er vanskelig, da jeg liker fyren veldig godt. Fornuften i meg sier at jeg bør la ham gå, det er mye med ham som ikke er spesielt bra for meg (uten å gå nærmere innpå det). Men så har han så mange gode sider også. Jeg er ganske sikker på at han har litt issues han strever med, uten at vi har snakka nærmere om det (basert på noe av oppførselen hans). 

Uansett, jeg sliter litt med at jeg går rundt og tenker på ham så mye. Jeg har slitt med depresjon i år, og han har vært et lyspunkt. Jeg tror ikke jeg er forelska i ham, og har vært innpå tanken om han bare har vært en bra distraksjon for å rømme fra min virkelighet som ikke er helt super for tiden. Så nå når jeg er hjemme har jeg så mye tid til å tenke på ham, tenke på alt som er dritt, og jeg har det bare ikke spesielt bra. Det eneste jeg vil er å få ham ut av hodet, og klare å fokusere på meg selv og gjøre livet mitt bedre. Men jeg får det ikke til. Jeg er en veldig utålmodig person, så jeg vil jo helst ha det bra med en gang. Samtidig funker det stort sett aldri med de jeg liker, og jeg er så lei av å gå rundt å være lei meg over mannfolk. 

Tror jeg trenger å få banka inn litt realitet i hodet mitt. At hvis han faktisk liker meg og vil ha meg, så hadde det vært klart og tydelig. Så derfor denne litt usammenhengende posten på Kvinneguiden. Noen som har vært i en lignende situasjon? Hvordan gikk det? Tips til å komme seg litt ovenpå i livet, og skifte fokus? 

Anonymkode: 92d0d...344

[exictence]

Føler med deg. Har ikke vært helt i lignende situasjon, men lignende situasjon der følelsene er i kaos og vinglete. 

Hvis du virkelig liker ham, ville jeg gitt det en sjanse. Men hvis han fortsetter med å vingle og usikker, så er det tungt for deg. Da er det bedre for deg å avslutte, tenker jeg. 

Jeg tror ikke jeg ville brukt så mye energi på samtaler rundt dette. La tiden gå, og se ha som skjer. Tro og forvent det beste.

[AnonymBruker]

15 minutter siden, exictence said:

Føler med deg. Har ikke vært helt i lignende situasjon, men lignende situasjon der følelsene er i kaos og vinglete. 

Hvis du virkelig liker ham, ville jeg gitt det en sjanse. Men hvis han fortsetter med å vingle og usikker, så er det tungt for deg. Da er det bedre for deg å avslutte, tenker jeg. 

Jeg tror ikke jeg ville brukt så mye energi på samtaler rundt dette. La tiden gå, og se ha som skjer. Tro og forvent det beste.

Takk for svar. Jeg har vel egentlig bestemt meg for å trekke meg tilbake og ikke ta kontakt. Det var jo helt tydelig at han har det litt kaotisk i hodet, så han trenger nok litt tid for seg selv. Kanskje det også er det jeg trenger. Samtidig føler jeg at jeg har initiert mest i det siste, så det vil jo bli veldig tydelig hva hans intensjoner er hvis det blir stille fra hans side. 

Det er som du sier tungt for meg når han vingler sånn. Derfor tror jeg at jeg må prøve å skifte fokus til meg selv, og bli glad i livet mitt igjen. Så var det bare å få dette til da... 

Anonymkode: 92d0d...344

[Nymerïa]

Måten du går videre på er å slutte å spekulere på hva han tenker og egentlig vil. Du går videre fordi det er best for deg. Du tar ansvar for deg, han får ta ansvar for seg.

[AnonymBruker]

Utifra det jeg leser her så er det en mann som nå holder på å utvikle følelser og er redd for det. "Så sa han at han ikke er vant til å ha sånne følelser i hodet."

Kanskje du kunne trygget han med ikke å være PÅ om hva han vil, fordi nå er det nye, skumle, spennende følelser som han kjenner på.

Du kunne sagt, slapp av, jeg liker deg veldig godt også, la oss fortsette med å ha det fint sammen. Og så la det ligge der... Jeg tror da dette vil kunne utvikle seg videre på en normal måte.

Om han er usikker i evigheter, så hadde jeg selvsagt vurdert om dette var noe for meg, men dere har kun holdt på i 1,5 mnd.

Anonymkode: 16ae6...3ba

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker said:

Utifra det jeg leser her så er det en mann som nå holder på å utvikle følelser og er redd for det. "Så sa han at han ikke er vant til å ha sånne følelser i hodet."

Kanskje du kunne trygget han med ikke å være PÅ om hva han vil, fordi nå er det nye, skumle, spennende følelser som han kjenner på.

Du kunne sagt, slapp av, jeg liker deg veldig godt også, la oss fortsette med å ha det fint sammen. Og så la det ligge der... Jeg tror da dette vil kunne utvikle seg videre på en normal måte.

Om han er usikker i evigheter, så hadde jeg selvsagt vurdert om dette var noe for meg, men dere har kun holdt på i 1,5 mnd.

Anonymkode: 16ae6...3ba

Ja, jeg har jo et håp om at han faktisk holder på å utvikle følelser, men noe i meg sier at panikken han kjenner på bunner i at han ikke vil såre meg fordi han ikke føler det samme. Jeg skulle ønske jeg sa at jeg liker å være sammen med ham, og at vi kan ta det derfra. Jeg bestemte meg for å ikke grave, og sa vel bare noe som at jeg ikke hadde tenkt å gifte meg ham liksom. Ble bare så satt ut så klarte ikke å formulere meg riktig. Men igjen, så har jeg også hatt en litt dårlig magefølelse og følt at initiativet har ligget mest hos meg i det siste. Nå tør jeg ikke si noe som helst fordi jeg ikke vil skremme ham bort - men det har jeg jo kanskje allerede gjort. 

 

Anonymkode: 92d0d...344

[AnonymBruker]

1 hour ago, NymeriaRhoynar said:

Måten du går videre på er å slutte å spekulere på hva han tenker og egentlig vil. Du går videre fordi det er best for deg. Du tar ansvar for deg, han får ta ansvar for seg.

Du har nok rett, men jeg syns det er vanskelig å gi slipp på disse tankene.

Anonymkode: 92d0d...344

[AnonymBruker]

Kan det hende han fant ut rett før du kom at han hadde en kjønnssykdom?

Anonymkode: 04216...1c4

[AnonymBruker]

De gangene jeg har blitt usikker og ikke vet helt hva jeg føler, så er det fordi jeg rett og slett ikke er interessert nok i personen. Jeg liker de og liker å henge med de, men jeg føler ikke at de er en person jeg har lyst til å tilbringe livet med. En del av meg har lyst til å fortsette å henge med de, men jeg vet også at om jeg gjør det, så vil det utvikle seg til et forhold jeg ikke har lyst på. 

Når noen sier de blir usikre og ikke vet hva de føler, så er det stort sett fordi de rett og slett ikke er interesserte nok. Frykt for forpliktelser er egentlig ikke en greie om det er snakk om to personer som er interessert i hverandre. Frykt for forpliktelser er kun en greie om personen ikke er interessert nok. 

En kamerat opplevde dette for en stund tilbake. Dama uttrykte usikkerhet, men bestemte seg for at hun ville fortsette å møtes. Jeg sa til han at hun kom til å avslutte hele greia innen noen uker. Noen uker senere gjorde hun nettopp det. Hun likte ham godt, hun var bare ikke interessert nok.

Anonymkode: 94d6e...0da

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker said:

Kan det hende han fant ut rett før du kom at han hadde en kjønnssykdom?

Anonymkode: 04216...1c4

Hahaha, tanken har faktisk slått meg 😂 

Anonymkode: 92d0d...344

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker said:

De gangene jeg har blitt usikker og ikke vet helt hva jeg føler, så er det fordi jeg rett og slett ikke er interessert nok i personen. Jeg liker de og liker å henge med de, men jeg føler ikke at de er en person jeg har lyst til å tilbringe livet med. En del av meg har lyst til å fortsette å henge med de, men jeg vet også at om jeg gjør det, så vil det utvikle seg til et forhold jeg ikke har lyst på. 

Når noen sier de blir usikre og ikke vet hva de føler, så er det stort sett fordi de rett og slett ikke er interesserte nok. Frykt for forpliktelser er egentlig ikke en greie om det er snakk om to personer som er interessert i hverandre. Frykt for forpliktelser er kun en greie om personen ikke er interessert nok. 

En kamerat opplevde dette for en stund tilbake. Dama uttrykte usikkerhet, men bestemte seg for at hun ville fortsette å møtes. Jeg sa til han at hun kom til å avslutte hele greia innen noen uker. Noen uker senere gjorde hun nettopp det. Hun likte ham godt, hun var bare ikke interessert nok.

Anonymkode: 94d6e...0da

Det er dette fornuften min prøver å fortelle meg. Jeg har selv vært personen som har vært usikker på mine følelser, og det tok forholdet tok slutt ganske fort etterpå. Kjipt, for jeg vil jo ikke at det skal være dette som er sannheten. Det hadde vært så mye enklere å komme seg fort videre hvis han bare kunne sagt det tydeligere. "Jeg er ikke interessert i å ta dette videre" for eksempel. 

Jeg vet at han liker meg som person, men ja, sannsynligvis ikke nok til et forhold. Æsj, vanskelig å akseptere dette og lar meg selv liksom fortsatt håpe litt siden han ikke har vært tydelig. Spesielt ikke at han sa "jeg er ikke vant til å ha sånne følelser" - hva betyr liksom det?! Jeg holder meg til planen om å gå "radio silent". Hører jeg ikke fra ham, så vil jeg i hvert fall om noen dager/uker vite hvor jeg har ham. Man er ikke SÅ "redd" følelsene sine at man lar noen man liker forsvinne.

Egentlig litt bra vi ikke bor i samme by, blir nok en stund til vi ses igjen. Out of sight, out of mind?  

Anonymkode: 92d0d...344

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er dette fornuften min prøver å fortelle meg. Jeg har selv vært personen som har vært usikker på mine følelser, og det tok forholdet tok slutt ganske fort etterpå. Kjipt, for jeg vil jo ikke at det skal være dette som er sannheten. Det hadde vært så mye enklere å komme seg fort videre hvis han bare kunne sagt det tydeligere. "Jeg er ikke interessert i å ta dette videre" for eksempel. 

Jeg vet at han liker meg som person, men ja, sannsynligvis ikke nok til et forhold. Æsj, vanskelig å akseptere dette og lar meg selv liksom fortsatt håpe litt siden han ikke har vært tydelig. Spesielt ikke at han sa "jeg er ikke vant til å ha sånne følelser" - hva betyr liksom det?! Jeg holder meg til planen om å gå "radio silent". Hører jeg ikke fra ham, så vil jeg i hvert fall om noen dager/uker vite hvor jeg har ham. Man er ikke SÅ "redd" følelsene sine at man lar noen man liker forsvinne.

Egentlig litt bra vi ikke bor i samme by, blir nok en stund til vi ses igjen. Out of sight, out of mind?  

Anonymkode: 92d0d...344

"Jeg er ikke vant til å ha sånne følelser" kan ganske enkelt være et forsøk på å rettferdiggjøre usikkerheten for seg selv, eller fordi han liker ikke tanken på å såre deg. Jeg har selv brukt lignende fraser. De er unnskyldninger. 

Når man virkelig liker en person (romantisk) og den interessen er gjensidig, så føler man masse glede, spenning og GODE følelser. Så, hvor kommer disse negative følelsene han kjenner på fra? Konflikt. Han kjenner på konflikt fordi han er ikke interessert nok til å se en fremtid med deg, men han liker deg som person og ønsker ikke å såre deg og ønsker kanskje ikke å miste selskapet ditt heller.

Det spiller egentlig liten rolle akkurat hva han føler. Det du skal tenke på er hva DU føler, og hva som er best for deg. Ønsker du å være sammen med noen som ikke er sikker på om han ønsker å ære med deg? Er det godt for deg å fortsette med noen som har uttrykt usikkerhet rundt hele forholdet? 

Om jeg var deg, så ville jeg bare snakket med ham og sagt at jeg ikke er interessert i å date noen som ikke er sikre nok på om det ønsker å fortsette videre med meg, og at jeg heller ikke ønsker å sitte på pinebenken og vente på at han skal finne ut om han liker meg godt nok eller ikke. Så hadde jeg ønsket ham alt godt og lykke til videre, og ikke tenkt noe mer på han.

Anonymkode: 94d6e...0da

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

"Jeg er ikke vant til å ha sånne følelser" kan ganske enkelt være et forsøk på å rettferdiggjøre usikkerheten for seg selv, eller fordi han liker ikke tanken på å såre deg. Jeg har selv brukt lignende fraser. De er unnskyldninger. 

Når man virkelig liker en person (romantisk) og den interessen er gjensidig, så føler man masse glede, spenning og GODE følelser. Så, hvor kommer disse negative følelsene han kjenner på fra? Konflikt. Han kjenner på konflikt fordi han er ikke interessert nok til å se en fremtid med deg, men han liker deg som person og ønsker ikke å såre deg og ønsker kanskje ikke å miste selskapet ditt heller.

Det spiller egentlig liten rolle akkurat hva han føler. Det du skal tenke på er hva DU føler, og hva som er best for deg. Ønsker du å være sammen med noen som ikke er sikker på om han ønsker å ære med deg? Er det godt for deg å fortsette med noen som har uttrykt usikkerhet rundt hele forholdet? 

Om jeg var deg, så ville jeg bare snakket med ham og sagt at jeg ikke er interessert i å date noen som ikke er sikre nok på om det ønsker å fortsette videre med meg, og at jeg heller ikke ønsker å sitte på pinebenken og vente på at han skal finne ut om han liker meg godt nok eller ikke. Så hadde jeg ønsket ham alt godt og lykke til videre, og ikke tenkt noe mer på han.

Anonymkode: 94d6e...0da

Takk! Jeg tror også det var en unnskyldning. Han er en snill fyr, og vil ikke såre meg og prøver å avvise meg på en litt feig måte. Irriterer meg bare litt at han ikke bare kunnet funnet på en unnskyldning eller bare sagt nei da jeg spurte om han ville ha besøk i helga. Hvis han visste han ikke var interessert lenger, så er det jo urettferdig mot meg å komme til ham i god tro om vi fortsatt hadde en greie. Så det, kosing og måten han uttrykte seg på er det som har gjort meg forvirra, selv om jeg innerst inne er enig med hva du skriver. 

Jeg tror dette absolutt kan stemme (det jeg har uthevet i sitatet), jeg har bare ikke helt tenkt på det på den måten. Dette skal jeg lese om igjen når hjernen min prøver å overbevise meg om noe annet. 

Nei, jeg ønsker jo ikke det. Jeg har prøvd å tenke på hva han får meg til å føle, og det har for å være helt ærlig vært en del stress inni meg angående dette. Men det er det stort sett hver gang jeg har en romantisk relasjon, så jeg har kanskje tenkt det handler mer om meg enn ham. Jeg vil jo ha en som er sikker på meg og vil være med meg, men jeg blir så opphengt i menn jeg liker godt som ikke vil ha meg tilbake. Man vil ha det man ikke kan få, ikke sant? Så jeg må vel jobbe med å respektere meg selv litt bedre, og klare å la slike menn gå før jeg har blitt for involvert.

Jeg vet ikke om jeg kommer til å få noe utav å snakke med ham. Vil helst beholde den gode tonen vi hadde da jeg dro i går, da vi garantert kommer til å ses igjen ifb hobby og felles venner. Orker ikke å gjøre det rart mellom oss ved å skrive en slik melding. Jeg tror heller ikke jeg kommer til å ha noe problem med å beholde ham som venn som ses her og der, men da først etter at jeg har rista av meg disse romantiske følelsene. Og jeg er en svært utålmodig person som liker dårlig å kjenne på slike følelser. Når folk sier "gi faen, ikke tenk mer på ham og gå videre", så blir jeg helt sånn "hvordan da?!". 

Uansett, takk for en liten reality check. Skal ta det med meg! 

Anonymkode: 92d0d...344

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Sorry, dette ble lengre enn jeg hadde tenkt. Takk til de som gidder å lese! 

Holdt på med en fyr i ca 1,5 mnd. Vært mye på helgeturer, og jeg var på besøk hos ham i helga (vi bor i forskjellige byer). Vi har mye felles venner pga hobby, og jeg har hengt med han og kompisene hans. Vennene hans er veldig glad i meg, så det er jo en god ting. Jeg har vært usikker på hvor jeg har han hele tiden, og vi har ikke hatt veldig mye kontakt mellom møtene. Vi kan vel si at magefølelsen min ikke har vært den beste i det siste. 

Sexen har vært helt vanvittig bra, men når jeg var hos ham nå så merket jeg at noe har endra seg. Han ville ikke ha sex. Jeg merket at han syns det var fryktelig vanskelig å snakke om det, og han lå ved siden av meg i senga og grubla veldig. Jeg spurte hva greia var, og han fikk vel ikke helt ut hva han egentlig tenker. Han sa at det plutselig ble så seriøst mellom oss, og at han fikk litt panikk (jeg skjønner ikke helt hva han anser som seriøst, da jeg ikke har snakket om følelser i det hele tatt. Har bare hatt lyst til å tilbringe tid sammen). Så sa han at han ikke er vant til å ha sånne følelser i hodet. Så spurte jeg om han hadde grubla på dette før jeg kom på besøk, og det hadde han. Så da lurte jeg på hvorfor han ikke bare sa noe, hvis han ikke vil så hadde jeg jo ikke trengt å komme. Men han sa at han ikke visste hva han ville, så han hadde ikke sagt noe. Jeg sa at han ikke trenger å være redd for å såre meg, jeg vil jo heller vite sannheten enn å gå rundt og håpe. Men fikk liksom ikke noe klart svar på hva han egentlig tenker. Jeg tolker jo dette som at interessen ikke er stor nok hos ham for meg. Jeg har jo lyst å tenke at han bare er redd for å forplikte seg, og egentlig liker meg godt, men dette er jo bare en unnskyldning for å gi meg selv håp over at det kan bli noe mer. Det som forvirra meg noe jævlig, er at han fortsatt vil kose og spoone med meg når vi sover. Han har ligget limt inntil meg de siste nettene. Og vi har hatt det veldig trivelig i helga ellers, så stemningen var god mellom oss da jeg dro. Jeg valgte å ikke ta opp temaet mer resten av helga. 

Vil han ikke ha sex for å ikke såre meg? For å beskytte seg selv? Det er første gang jeg har blitt avvist for sex, stort sett ligger jo gutter med deg uansett... Eneste gangen jeg har blitt avvist var da jeg var usikker på mine følelser med en annen, og han ville ikke ligge med meg før jeg åpna meg opp om hva jeg ville. Da var det jeg som ikke ville ha et forhold med ham, men jeg ville jo fortsatt ligge. Haha. 

Jeg bare syns dette er vanskelig, da jeg liker fyren veldig godt. Fornuften i meg sier at jeg bør la ham gå, det er mye med ham som ikke er spesielt bra for meg (uten å gå nærmere innpå det). Men så har han så mange gode sider også. Jeg er ganske sikker på at han har litt issues han strever med, uten at vi har snakka nærmere om det (basert på noe av oppførselen hans). 

Uansett, jeg sliter litt med at jeg går rundt og tenker på ham så mye. Jeg har slitt med depresjon i år, og han har vært et lyspunkt. Jeg tror ikke jeg er forelska i ham, og har vært innpå tanken om han bare har vært en bra distraksjon for å rømme fra min virkelighet som ikke er helt super for tiden. Så nå når jeg er hjemme har jeg så mye tid til å tenke på ham, tenke på alt som er dritt, og jeg har det bare ikke spesielt bra. Det eneste jeg vil er å få ham ut av hodet, og klare å fokusere på meg selv og gjøre livet mitt bedre. Men jeg får det ikke til. Jeg er en veldig utålmodig person, så jeg vil jo helst ha det bra med en gang. Samtidig funker det stort sett aldri med de jeg liker, og jeg er så lei av å gå rundt å være lei meg over mannfolk. 

Tror jeg trenger å få banka inn litt realitet i hodet mitt. At hvis han faktisk liker meg og vil ha meg, så hadde det vært klart og tydelig. Så derfor denne litt usammenhengende posten på Kvinneguiden. Noen som har vært i en lignende situasjon? Hvordan gikk det? Tips til å komme seg litt ovenpå i livet, og skifte fokus? 

Anonymkode: 92d0d...344

Kanskje han har noen andre i kikkerten. 

Anonymkode: 86391...5ef

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Kanskje han har noen andre i kikkerten. 

Anonymkode: 86391...5ef

Det kan hende. Også informasjon jeg ville likt å få i så fall. 

Anonymkode: 92d0d...344