Er det sånn det skal være når man har 50/50

[AnonymBruker]

Jeg og exen har skikkelig anstrengt samarbeid. Etter bruddet så stilte han lite opp men har gradvis hatt barnet vårt mer. Nå har jeg gått videre og fått nytt barn. 

Det har vært en evig krangling om barnebidrag og hvilke dager og når og ferier osv osv. Det er alltid noe nytt og han har alltid noe å krangle om. Bare vanskelig. 

Nå har vi 50/50, mest fordi jeg bare gav etter når jeg var gravid og var ekstremt sliten av maset og kranglingen hans. Dessuten så bor jeg en time unna hans bosted nå fordi jeg ville bo nærme familie og barnet vårt går fremdeles i barnehage rett ved barnefar. 5 min unna huset hans. 

Barnefar har over dobbelt så høy årsinntekt som meg, har mindre utgifter fordi han har liten leilighet, barnehage rett i nærheten og kun ett barn mens jeg har veldig mye kjøring, og flere barn. Jeg synes allerede at det er ganske urettferdig sånn som ting er nå. Familievernkontoret hjelper lite.

Det som irriterer meg mest og jeg ikke kan tenke meg er rettferdig i det hele tatt er at barnefar har firma i utlandet. Han reiser bort ca annenhver måned i flere uker, ofte mer. Uten kompensasjon og jeg gidder ikke mase om det heller. Men det blir heftige dager om jeg må kjøre barnet vårt i barnehagen hver dag (blir totalt fire timer kjøring begge veier opp og ned) så ender jo opp med å være hjemme.

Han sier i beste fall fra en uke før han reiser at han skal dra. Han mener at det er en selvfølge at jeg skal ta alle hans dager. Han spør ikke om det passer med mine planer o.l. han sier at det er hans rett fordi det er jobb, men han har også familie og kjæreste i det landet, og han kan jo bare skulde på jobb.

Når jeg har spurt om å bytte en dag eller noe sånt fordi jeg for eksempel skulle på ultralyd eller legetime så har han alltid vært vrang. Da er han veldig obs på at vi skal følge samværsavtale slavisk fordi det er mest ryddig.

Nå tenker jeg at vi skal gå rettens vei fordi dette sliter meg ut, også psykisk å måtte deale med ett så vanskelig menneske.

Er det noen som har vært gjennom lignende og vunnet frem i retten? Vi kan godt ha 50/50, men jeg vil iallefall at han skal gå i barnehage her. Min baby vil jo også gå i bhg her, og når permisjonen er over så skal jeg jo tilbake til studier og har lang pendlevei. Barnefar jobber forresten fra pc så han jobber hjemmefra i Norge.

Anonymkode: b9a5e...509

[AnonymBruker]

Hvis han stadig reiser bort i flere uker på kort varsel er ikke denne ordningen for han. Gå til retten og du vinner den. Skal han ha 50/50 må han jo først og fremst faktisk være der. Siden du har barnet mest krever du fast bosted hos deg. Da er du også fri til å bytte barnehage på barnet. Krev også bidrag gjennom nav, når du har fått fast bosted 

Anonymkode: ba087...258

[AnonymBruker]

Hvor lenge har du bodd der du bor nå? Fagfolk ser på dette med stabilitet, og hvis du flytter mye rundt og ikke er bosatt så lenge (altså flytter rundt hver 2. år feks) så er dette med på å styrke at det er mer stabilt å ha bosted hos far. 

Anonymkode: 8f1bb...be1

[AnonymBruker]

Joda... bare legg all skylda på far du. Dere er to mennesker som aldri skulle fått barn. Jeg synnes helt ærlig du er jævli egoistisk selv.

Far bor i en leilighet, har lite utgifter, og dette synnes du er urettferdig? DU valgte å flytte bort, DU valgte å få flere barn med annen man... det var DINE valg. Du er jo ganske egoistisk mht barnet også når du velge rå flytte bort 1 time unna barnehgen, og så gidder du ikke å kjøre fordi det er for langt? 

 

Altså, far er ganske egoistisk her også og dette med jobbreise flere uke i utlandet egner seg ikke i det hele tatt med tanke på at han er alenefar og har 50% ansvar for ett barn. 

Dere begge er helt tafatte mennesker.. stakkars barnet... 

Anonymkode: 300bd...f50

[AnonymBruker]

Ting henger sammen trådstarter. For å få ordnet opp i en av tingene du nevner, så må du starte fra begynnelsen. Om du i praksis har barnet mye mer enn barnefar, så må du få endret avtalen. Du kan ikke si at du ikke orker det, for alt dette med økonomi og barnehagested henger sammen med det.

Anonymkode: bf79d...763

[AnonymBruker]

Altså, å flytte 1 time unna var et valg du tok. Du kan ikke legge all skyld på far her. Uholdbart for et barn (og deg) å kjøre så langt for bhg.

Du har barnet mye mer enn far, da må du få endret samværsprosenten. Uansett hvor vanskelig han er å samarbeide med.

Anonymkode: db96b...105

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Altså, å flytte 1 time unna var et valg du tok. Du kan ikke legge all skyld på far her. Uholdbart for et barn (og deg) å kjøre så langt for bhg.

Du har barnet mye mer enn far, da må du få endret samværsprosenten. Uansett hvor vanskelig han er å samarbeide med.

Anonymkode: db96b...105

Jeg flyttet en time unna fordi jeg trengte å bo nærmere familie. Der vi bodde før sammen, hvor far fremdeles bor, har ingen av oss nettverk. Ikke han heller egentlig. 

 

Anonymkode: b9a5e...509

[AnonymBruker]

Men kjære vene, du kan jo ikke klandre barnefar for at du har VALGT å flytte en time unna barnehagen og har VALGT å bo i en større bolig enn han og har VALGT å få et nytt barn. At du tar dårlige valg for deg selv som du synes er vanskelig å leve med har da ingenting med exen eller urettferdighet å gjøre. Det er du som har satt deg selv i den situasjonen vet viten og vilje. Uansett hva grunnen er.

 

At han bryter samværsavtalen er noe annet 🤷🏼‍♀️

Anonymkode: cbe7f...bde

[Gjest Chroma]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Jeg flyttet en time unna fordi jeg trengte å bo nærmere familie. Der vi bodde før sammen, hvor far fremdeles bor, har ingen av oss nettverk. Ikke han heller egentlig. 

 

Anonymkode: b9a5e...509

Det var allikevel et valg du tok. En time å kjøre til barnehagen er ganske mye og snart får du en baby som skal være med på turen frem og tilbake. 
 

Jeg hadde vurdert å enten prøve å få mer av omsorgen og byttet barnehage, eller flyttet nærmere barnehagen igjen. 

[Rucula]

Hvorfor finner du deg i dette?

Hvis hab har ungen 50% så kan han ikke bare reise avgårde når det passer han! Hjelpes meg! 
 

Her må det bli rettsak!