Gå til innhold

Mødre som flytter fra barna sine


Anbefalte innlegg

Skrevet

Kjenner dere til noen tilfeller der en mor har valgt å flytte fra barna sine? La de bo igjen med far og ha minimal kontakt. Kanskje noen som har tatt det valget selv? Hvilke årsaker har da ligget bak?

Anonymkode: f4471...1d6

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Skulle gjerne ha gjort det. Håper på at bf en vakker dag kan ha de minst 50%, gjerne mer.

Dagdrømmer om å bli lagt inn på psykiatrisk, bare for en uke eller to...

Anonymkode: 99812...958

  • Liker 2
  • Hjerte 15
Skrevet

Jeg lot barna bo igjen hos far. I begynnelsen hadde jeg de annenhver helg. Nå har jeg 1 kveld i uka i tillegg. Måtte bli sånn fordi jeg er syk og ikke har/hadde kapasitet til mer. Samarbeider bra - og de er her mer om de har lyst og jeg er i form. Økt fordi formen min er bedre og det blir som oftest mer enn det avtalen egentlig sier. Flyttet ikke langt fra faren.

Men hvorfor spør du ikke andre veien - om hvorfor barna blir igjen hos mor når far flytter?  Det er jo ikke gitt at mor er en bedre til å ha omsorg for barna enn far?

Anonymkode: 2978a...9a7

  • Liker 13
  • Nyttig 3
Skrevet

Vet om ei som flyttet fra sine fire barn og mann, men det var kanskje til det beste for dem alle.

Anonymkode: f4a9d...493

  • Liker 1
Skrevet

Jeg flyttet, men har ikke minimal kontakt.

Flyttet nærmere eget hjemsted for å gi nytt barn nr 2, og etterhvert 3 bedre vilkår med rimeligere bosted, nærhet til besteforeldre og andre goder.

Eldste var da 6 år og ble boende med sin pappa, en god far. Jeg har møtt barnet ca hver fjerde uke siden jeg flyttet.

  • Liker 1
Gjest Anonym Brukar0
Skrevet

Jeg vet om to mødre som flyttet fra barna. Jeg vet ikke hvor mye kontakt de hadde etterpå.

Skrevet
5 minutter siden, hjärterdam said:

Jeg flyttet, men har ikke minimal kontakt.

Flyttet nærmere eget hjemsted for å gi nytt barn nr 2, og etterhvert 3 bedre vilkår med rimeligere bosted, nærhet til besteforeldre og andre goder.

Eldste var da 6 år og ble boende med sin pappa, en god far. Jeg har møtt barnet ca hver fjerde uke siden jeg flyttet.

 

dette håper jeg er tull

Anonymkode: 92714...3cc

  • Liker 21
  • Hjerte 1
Skrevet

Jeg hopper uti det med begge beina. Jeg har gjort det. Jeg lot barna bo hos far da det var ikke lettere for meg men jeg måtte rømme fra en samboer, og måtte flytte til en annen del av landet. Jeg hadde i 2,5 år ingen kontakt med ungene, før det igjen ble trygt. Nå bor de alle hos meg. 

Grunnen var så enkel som så: Det ville være verre for meg å leve i skjul med 3 barn, enn kun meg alene og jeg visste at ungene hadde det bra hos far. 

Dette var ikke noe jeg gjorde med lett hjerte og var nok noe av det verste jeg gjorde men det handlet om liv og helse.

( skriver fra en pc på jobb, derfor anonym bruker)

Anonymkode: 800cc...36b

  • Hjerte 15
Skrevet

"Kjenner" ei som flytta fra barna får å bo med den nye kjæresten! Syntes det er fælt når foreldre velger seg selv foran barna 😏

Anonymkode: 27b20...e95

  • Liker 8
  • Nyttig 2
Skrevet

Jeg klarer ikke å skjønne hvordan mødre/fedre klarer å bo borte fra egne barn. Jeg er skilt fra barnas far og til tross for at han droppet all kontakt med barna så er jeg også glad for det. Jeg slapp å dele barna med eksen. Barna slet voldsomt pga dette, men jeg presset aldri eksen til å ha barna våre noen gang. Barna var store nok til å skjønne at dette var bf eget valg og ikke min skyld.

Nå er barna mine voksne og har egne barn. Jeg er så uendelig glad jeg slapp å leve uten barna frem til de flyttet hjemmefra. Aldri i verden hadde jeg klart å kutte ut barna mine.

Anonymkode: f7ce5...8c4

  • Liker 4
  • Hjerte 2
  • Nyttig 1
Skrevet

Jeg hører til steinalderen, så jeg påstår at det er noe biologisk galt med mødre som forlater barna sine.

Anonymkode: fd240...0a9

  • Liker 26
  • Hjerte 2
  • Nyttig 4
Skrevet

Jeg kjenner faktisk til et tilfelle hvor moren overhodet ikke ønsket ett av barna sine, men at dette var ressultat fra noe dumskap på fylla. Resultatet blir jo selvfølgelig at denne barnet gikk for "lut og kaldt vann" samtidig som det første barnet var "gull-ungen" og aldri i verden kunne gjøre noe som helst "feil" i morens ører. For eksempel kunne moren finne på å reise på ferie sammen med barnet man likte aller best, samtidig som det andre barnet må være hjemme alene i flere uker i strekk. Som tenåring, men likevel... 

Føles temmelig kjipt å være den ungen ja... 

Anonymkode: 04811...d62

  • Hjerte 5
  • Nyttig 1
Skrevet

Jeg flyttet ut da vi skilte oss. Leide en leilighet et års tid som barnet ikke trivdes i. Barnet ville være hos sin far, men jeg hentet på morgen, kjørte til skolen, hentet etter skolen, var hjemme hos meg frem til leggetid og kjørte barnet hjem. Følte meg ikke som ordentlig mor i den perioden. Da jeg og min nye samboer kjøpte hus etter 10-11 mnd tok det ikke lang tid før barnet følte seg trygg og hjemme. Hjalp også på at vi bor i et boligfelt med mange andre i klassen hennes i nærområdet. Nå er hun her 99% av tiden, enda vi har 50/50 på papiret. Jeg flyttet da hun var 7, nå er hun snart 11. 

Anonymkode: 7475b...32d

Skrevet
hjärterdam skrev (21 minutter siden):

Jeg flyttet, men har ikke minimal kontakt.

Flyttet nærmere eget hjemsted for å gi nytt barn nr 2, og etterhvert 3 bedre vilkår med rimeligere bosted, nærhet til besteforeldre og andre goder.

Eldste var da 6 år og ble boende med sin pappa, en god far. Jeg har møtt barnet ca hver fjerde uke siden jeg flyttet.

Hver 4 uke med en 6 åring kalles minimal kontakt , ja når barnet er eldre å! Fint å bli bort prioritert til fordel for søsken! (Ironi ja!)

  • Liker 14
  • Nyttig 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg hører til steinalderen, så jeg påstår at det er noe biologisk galt med mødre som forlater barna sine.

Anonymkode: fd240...0a9

Like biologisk galt som alle fedrene som gjør det. 

Ts: ja, moren min hadde lett flytta fra meg og mine søsken hvis hun fikk betalt for det. Det sa hun nemlig til min far. Hun prøvde å selge oss. 

Anonymkode: 1d986...ded

  • Liker 5
  • Hjerte 1
Skrevet

Åh, jeg drømte om det mange ganger. Ville dra langt bort og bare være i fred. Var superdeprimert etter fødsel og omtrent hele første 1,5 år av barnets liv. 

Anonymkode: 32740...0c3

Skrevet

Ja, vet om ei som flytta fra mann og barn. Hun fant ny mann og fikk et nytt barn, men har ingen kontakt med sine eldre barn. Middels populær interiør dame på ig hvor alt er glansbilde.

Anonymkode: f3165...df2

  • Liker 5
Skrevet

Tenk, 143 år siden Et Dukkehjem kom ut og tanken på at en mor forlater barna med sin far er fremdeles like kontroversielt. 

 

Anonymkode: 18998...9b3

  • Liker 13
Skrevet

Kjenner to alenefedre. I ene tilfellet var det rus innvolvert. Jentene har fortsatt kontakt med moren, men det er sporadiske turer på cafe, kino etc. 

I det andre tilfellet så flyttet hun tilbake til hjemlandet sitt og valgte å la barna bli her med faren fordi det er tryggere her og det er her de har vokst opp. 

Anonymkode: 41897...418

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Skrevet

Jeg vet om to, den ene russisk og den andre thai. De flyttet ikke langt, men for langt for 50-50, så de hadde annenhver helg. Begge flyttet pga ny mann. 

Tror slikt er mindre tabu i andre land. Ingen av dem ga uttrykk for skam eller sorg, men at det var barnas ønske de fulgte. 

Anonymkode: a6611...3ca

  • Liker 2

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...