MÅ man ha hatt lærevansker som barn? ADHD

[AnonymBruker]

Hei! Er under utredning og fyller egentlig alle kriterier for ADHD. Har hele livet følt meg rar/annerledes, uten å kunne sette fingeren på hva dette er. 

Men, hadde gode karakterer på barneskolen. Har alltid likt skole og læring, og har alltid vært sykelig opptatt av å prestere. Jeg har alltid blitt irritert på folk lett, men ikke hatt særlige raseriutbrudd såvidt jeg vet. Selv pr idag gråter jeg heller enn å kjefte på folk. Er ekstremt konfliktsky...

Har hele livet vært flink pike. Besto såvidt studiet mitt på universitetet, og det var tilfeldigheter som gjorde at jeg klarte fullføre det.. 

Et det da sannsynlig i det hele tatt å få denne tilstanden? Fyller øvrige kriterier som voksen. Synes de er veldig opptatt av om man var hyper eller var dårlig på skolen, som barn. 

Anonymkode: 239df...92e

[AnonymBruker]

Nei, det må man ikke.

Husk at det meste av kunnskapen om ADHD er basert på gutter, og da særlig de urolige guttene som sliter med skolen - fordi disse er så synlige.

En kan også være en som hyperfokusere , og skikkelig blir oppslukt i et fag når det fenger.

Eller, som er litt mer typisk med jenter, vende uroen innover og forsvinne inn i dagdrømmer.

Problemer med å organisere ting, å sette i gang med ting, og ikke minst å avslutte om en først holder på med noe, kan være typiske problemer hos mange.

Les litt om adhd spesifikt hos jenter/kvinner. Det begynner heldigvis å bli mer oppmerksomhet om dette.

Lykke til med utredning!  

Anonymkode: fdb42...2df

[AnonymBruker]

Det er ingenting ved ditt innlegg sånn på meg til å tenke at du har ADHD. Og det at du faktisk likte å lære på skolen og fungerte såpass bra gi meg en enda tydeligere bekreftelse av den formeningen. At du gjorde det dårlig på universitetet er ingen indikasjon på adhd

Anonymkode: 2680f...0f5

[AnonymBruker]

Du trenger ikke å ha hatt lærevansker, men du må ha hatt problemer med konsentrasjon/oppmerksomhet. 
 

Jeg ble feks ansett som en «god» elev, men fikk alltid høre at jeg drømte meg bort, ikke fulgte med osv, enda jeg fikk gode resultater. Og falt helt ut av skolen når det ble for krevende, for jeg hadde ikke sjans til å jobbe med noe over tid, planlegge frem til frister osv. 
 

Nå er det også sånn at kriteriene for å få diagnosen (som voksen) ikke bare omhandler symptomene, men de symptomene må skape store problemer på minst to arenaer av livet (feks jobb/skole, hjemme/familie, relasjoner/sosialt osv). 
 

Hvis du ikke har problemer som går opp i kriteriene så kan du fortsatt ha trekk av adhd eller også ha sykdommen, men du har ikke «nok» plager til å få diagnosen. 
 

Jeg skjønner ikke helt at en med konsentrasjonsproblemer kan like læring og skole, selv om en med konsentrasjonsproblemer gjerne kan klare det relativt bra, men da ligger det ofte betydelig innsats eller evner bak, som kompenserer for manglende konsentrasjon og «arbeidsevne». 

Anonymkode: 1abdc...153

[AnonymBruker]

Jeg klarte meg fint i skolen, jeg. Gjorde det best i fag som gikk på det jeg hadde naturlig anlegg for, og slikt som interesserte meg (naturfag, biologi). Slet i fag som krevde mer konsentrasjon og pugging. Klarte likevel å få ok karakterer der også, men da var det maks innsats der og da, så var alt ute av hodet til neste kapittel skulle stappes inn.

Jeg trivdes veldig i skolen. Spesielt barne- og ungdomsskolen, fordi vi var såpass få elever at det ikke ble for kaotisk rundt meg, og lærerne hadde tid til å hjelpe alle. På videregående ble det mer krevende og jeg slet med å forholde  meg til så mange elever og lærere, men jeg klarte meg likevel bra.

På universitetet ble det vanskeligere igjen, her hadde en mye løsere struktur endel å si. Jeg klarte meg igjen best der interessen var størst, og seilte på et eller annet vis gjennom resten med knapp margin.

Anonymkode: 816b5...3c7

[AnonymBruker]

Jeg gjorde det bra på barneskolen (1.-7.), ble fort ferdig med oppgaver og lekser og synes fagene var veldig lette. Lærerne måtte finne tak i nye bøker til meg fordi jeg fikk så mye tid til overs (som enten gikk til dagdrømming eller å skape uro i klassen).

Men når jeg begynte på ungdomsskolen synes jeg plutselig nivået steg hundre hakk, og da fikk virkelig konsentrasjonsproblemene blomstre. Med en gang oppgavene ble for krevende så falt jeg av. Dette fortsatte gjennom vgs der jeg såvidt besto, og på universitetet sluttet jeg etter to mnd. 

Ble så utredet og fikk ADHD-diagnose og medisiner, og det var som en ny verden åpnet seg. Jeg som alltid hadde følt meg lat og dum fullførte nå en bachelor med kun B på vitnemålet. 

Hvis man ikke har noen problemer med konsentrasjon/oppmerksomhet overhodet som barn/ungdom, så virker det lite sannsynlig at det dreier seg om ADHD.

Anonymkode: 60946...4e6

[AnonymBruker]

Min sønn hadde ADHD som barn, og han hadde ingen læringsvansker. Da han ble utredet sa de tvert i mot at han var veldig smart, men en "klokkeren ADHD diagnose". Kan ikke huske et eneste fag han slet med å forstå eller lære. Motvillig til å lære og lese om det fordi han synes det ikke var lystbetont og gøy, ja, det var det nok av. Men når vi først fikk han i gang med mye overtalelser, så satt kunnskapen lett.

Anonymkode: 7a977...8e4

[AnonymBruker]

Jeg hadde gode karakterer på barneskolen, og ingen lærevansker. Var særdeles pliktoppfyllende. Men var til gjengjeld mye sliten, og slet psykisk i tenåra. Jeg ble av psykologen at mennesker med ADHD og høy intelligens, oftere finner metoder for å henge med og ta til seg informasjonen de må. Men det krever enormt med krefter. 
 

Ble diagnostisert i 30-årene. 

Anonymkode: 19a1a...639

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Hei! Er under utredning og fyller egentlig alle kriterier for ADHD. Har hele livet følt meg rar/annerledes, uten å kunne sette fingeren på hva dette er. 

Men, hadde gode karakterer på barneskolen. Har alltid likt skole og læring, og har alltid vært sykelig opptatt av å prestere. Jeg har alltid blitt irritert på folk lett, men ikke hatt særlige raseriutbrudd såvidt jeg vet. Selv pr idag gråter jeg heller enn å kjefte på folk. Er ekstremt konfliktsky...

Har hele livet vært flink pike. Besto såvidt studiet mitt på universitetet, og det var tilfeldigheter som gjorde at jeg klarte fullføre det.. 

Et det da sannsynlig i det hele tatt å få denne tilstanden? Fyller øvrige kriterier som voksen. Synes de er veldig opptatt av om man var hyper eller var dårlig på skolen, som barn. 

Anonymkode: 239df...92e

Jeg er ganske lik deg. Fikk diagnosen som ung voksen. 

Anonymkode: 68f36...7b2