Jeg har valgt å kutte kontakten med broren min. Jeg kommer aldri til å ville ha noe med han å gjøre igjen .

[AnonymBruker]

Min sønn har valgt å også ta litt avstand å nå anklager moren min meg for å ha ødlagt forholdet mellom broren min å sønnen min. 
Men jeg vil ha minst  mulig med han å gjøre. Hadde han vært død så hadde det vært like greit. 
Jeg og sønnen min har egentlig ingen familie. Bare min mor , å barnefar ellers ingen . Jeg føler ofte på mye ensomhet . Men det er som det er. Burde jeg ha dårlig samvittighet for at familien er splitte. Vi har alltid vært splitte. Jeg har aldri likt broren min. 
Jeg føler meg så alene . Jeg har svært få i livet mitt. Det er ikke lett å oppsøke arenaer å bli kjent med andre. Jeg har angst å er utenfor arbeidslivet. Barnet mitt er tenåring å moren min anklager meg for at han aldri er hos henne .
 

 

Anonymkode: fd82e...b40

[AnonymBruker]

Hva er grunnen  til null kontakt? Er han slem mot deg og barnet eller bare tåler du han ikke og omvendt.  Er det noe missbruk osv?

Anonymkode: 40593...73e

[AnonymBruker]

Det er ikke så lett å få tak i ut av innlegget hvorfor det har blitt splittelse mellom dere. Men alle involverte har ansvar for å gjøre sitt til at forholdet blir bra. Hvis det er spesielle vanskeligheter du ikke har oppgitt så kan det være forståelig at du velger ensomhet fremfor kontakt med familien. Men husk på at sønnen din også må lide for det, og ha lite nettverk. 

Anonymkode: f12ee...563

[AnonymBruker]

Hvorfor har du valgt å kutte kontakten med broren din? Og hvorfor tillater du moren din å snakke slik til deg og barnet ditt? 

Sånn ellers så må du bare ta deg i nakkeskinnet og finne sosial kontakt. Dyrk hobbyer sammen med andre som deler dem med deg, lær deg noe nytt sammen med andre som lærer samme ting, meld deg på treningsgrupper, frivillige lag eller kast deg frempå når noe skal gjøres på skolen til barnet. Målet med sosialisering er ikke «nære venner». Det e ren sosial omgangskrets. Kanskje får du også venner, kanskje bare bekjente. Men uansett må du pleie omgang med folk. Du må også komme deg tilbake til legen din og dere må sammen legge en plan for å få deg tilbake i arbeid. Om legen din godtar deg som et «håpløst tilfelle» som ikke kan vende tilbake til god funksjonsevne må du bytte lege. Leger skal ha konkrete planer og veilede på veien, ikke gi opp.

Anonymkode: 4fdf0...ddc

[AnonymBruker]

Han prater meg ned , hele tiden , konfronterer , påpeker feil. Mobbing over mange mange år. Jeg orker ikke lenger dra til moren min for han er der hele tiden . Han bor hjemme i en alder av 40 . 

Anonymkode: fd82e...b40

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvorfor har du valgt å kutte kontakten med broren din? Og hvorfor tillater du moren din å snakke slik til deg og barnet ditt? 

Sånn ellers så må du bare ta deg i nakkeskinnet og finne sosial kontakt. Dyrk hobbyer sammen med andre som deler dem med deg, lær deg noe nytt sammen med andre som lærer samme ting, meld deg på treningsgrupper, frivillige lag eller kast deg frempå når noe skal gjøres på skolen til barnet. Målet med sosialisering er ikke «nære venner». Det e ren sosial omgangskrets. Kanskje får du også venner, kanskje bare bekjente. Men uansett må du pleie omgang med folk. Du må også komme deg tilbake til legen din og dere må sammen legge en plan for å få deg tilbake i arbeid. Om legen din godtar deg som et «håpløst tilfelle» som ikke kan vende tilbake til god funksjonsevne må du bytte lege. Leger skal ha konkrete planer og veilede på veien, ikke gi opp.

Anonymkode: 4fdf0...ddc

Hvorfor jeg tilater moren min å prate sånn

. Fordi jeg har ingen andre . Hun er den som  har vært der for meg hele tiden . 
 

Jeg har nesten  ingen mennesker i livet mitt . 

Anonymkode: fd82e...b40

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Han prater meg ned , hele tiden , konfronterer , påpeker feil. Mobbing over mange mange år. Jeg orker ikke lenger dra til moren min for han er der hele tiden . Han bor hjemme i en alder av 40 . 

Anonymkode: fd82e...b40

Har du snakket med han om dette? Er han klar over hvilken effekt han har på deg? Det er ikke sikkert, nemlig. Jeg er i en litt lignende situasjon. Min søster holder en kald avstand mellom oss, og jeg aner ikke hvorfor. Jeg vil henne bare det aller beste. Klart, det er ikke alltid man er perfekt, eller sier de rette ordene, man er menneskelig, og ting kan komme ut på feil måte. Jeg lurer på om min søster er fornærmet eller irritert på meg, men jeg aner isåfall ikke hvorfor. Skulle ønske hun hadde sagt noe isåfall, skulle ønske vi kunne kommunisert og ordnet opp hvis det var noe, for jeg er den første som skulle vært ydmyk hvis jeg hadde sagt eller gjort noe hun hadde reagert på. Hun er min nærmeste familie, og jeg vil så gjerne at vi skal ha kontakt. Sånn som det er nå, er helt forferdelig trist. Men hun «lukker døren» hver gang jeg prøver  å ta kontakt. Ikke på en sur eller sint måte, bare kaldt og distansert. Hun har også barn, og jeg føler jeg har mistet litt kontakten med dem pga dette. Barn tar etter foreldrene, hvis de hører foreldrene si et eller annet om en annen person, så tar de alltid foreldrenes side. Men her aner jeg jo ikke hva jeg har gjort en gang, eller om de bare ikke trives sammen med meg😔 Jeg er alene, og syns dette er utrolig leit. 
 

Så jeg anbefaler deg å snakke med han, kanskje det hjelper? Han er broren din, og onkelen til sønnen din, vil du ikke gi det et forsøk iallefall?

Anonymkode: c1e39...a79

[Tatja]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Min sønn har valgt å også ta litt avstand å nå anklager moren min meg for å ha ødlagt forholdet mellom broren min å sønnen min. 
Men jeg vil ha minst  mulig med han å gjøre. Hadde han vært død så hadde det vært like greit. 
Jeg og sønnen min har egentlig ingen familie. Bare min mor , å barnefar ellers ingen . Jeg føler ofte på mye ensomhet . Men det er som det er. Burde jeg ha dårlig samvittighet for at familien er splitte. Vi har alltid vært splitte. Jeg har aldri likt broren min. 
Jeg føler meg så alene . Jeg har svært få i livet mitt. Det er ikke lett å oppsøke arenaer å bli kjent med andre. Jeg har angst å er utenfor arbeidslivet. Barnet mitt er tenåring å moren min anklager meg for at han aldri er hos henne .
 

 

Anonymkode: fd82e...b40

Så lenge vi ikke vet din rolle i det hele, så er det umulig for oss å si. 

[FrøkenMånestråle]

Tenker om det er en mulighet for at tenåringen din kan ha kontakt med onkel eller bestemor så er jo det flott, men det spørs jo litt på grunnen for at du ikke ønsker kontakt. Hvis det er konflikt mellom dere voksne så kan dere jo holde tenåringen utenfor. Hvis de ikke bidrar med noe positivt så skjønner jeg jo hvorfor du har kuttet kontakt.

Når det gjelder deg og din egen "sosiale" situasjon så må du jo selv ta et tak.

[AnonymBruker]

Er jo kjipt å kutte all kontakt med egne søsken, men noen ganger det til det beste.

Jeg har heller ingen kontakt med min bror. Noen ganger er det dessverre best sånn.

Anonymkode: a4120...8a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Har du snakket med han om dette? Er han klar over hvilken effekt han har på deg? Det er ikke sikkert, nemlig. Jeg er i en litt lignende situasjon. Min søster holder en kald avstand mellom oss, og jeg aner ikke hvorfor. Jeg vil henne bare det aller beste. Klart, det er ikke alltid man er perfekt, eller sier de rette ordene, man er menneskelig, og ting kan komme ut på feil måte. Jeg lurer på om min søster er fornærmet eller irritert på meg, men jeg aner isåfall ikke hvorfor. Skulle ønske hun hadde sagt noe isåfall, skulle ønske vi kunne kommunisert og ordnet opp hvis det var noe, for jeg er den første som skulle vært ydmyk hvis jeg hadde sagt eller gjort noe hun hadde reagert på. Hun er min nærmeste familie, og jeg vil så gjerne at vi skal ha kontakt. Sånn som det er nå, er helt forferdelig trist. Men hun «lukker døren» hver gang jeg prøver  å ta kontakt. Ikke på en sur eller sint måte, bare kaldt og distansert. Hun har også barn, og jeg føler jeg har mistet litt kontakten med dem pga dette. Barn tar etter foreldrene, hvis de hører foreldrene si et eller annet om en annen person, så tar de alltid foreldrenes side. Men her aner jeg jo ikke hva jeg har gjort en gang, eller om de bare ikke trives sammen med meg😔 Jeg er alene, og syns dette er utrolig leit. 
 

Så jeg anbefaler deg å snakke med han, kanskje det hjelper? Han er broren din, og onkelen til sønnen din, vil du ikke gi det et forsøk iallefall?

Anonymkode: c1e39...a79

 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er jo kjipt å kutte all kontakt med egne søsken, men noen ganger det til det beste.

Jeg har heller ingen kontakt med min bror. Noen ganger er det dessverre best sånn.

Anonymkode: a4120...8a2

Jeg synes ikke det er noe trist å ikke ha kontakt. Jeg gidder ikke legge ned en kalori på å få kontakt for han er ikke verdt å legge tiden på.
Men jeg blir anklaget for å ødlegge alt. Før var sønnen min ofte hos mormor å broren min . Å de tre hadde det veldig hyggelig. Så det er vel det hun savner . Jeg var aldri en del av den hyggen for jeg var aldri der.

 

 

Anonymkode: fd82e...b40

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

 

Jeg synes ikke det er noe trist å ikke ha kontakt. Jeg gidder ikke legge ned en kalori på å få kontakt for han er ikke verdt å legge tiden på.
Men jeg blir anklaget for å ødlegge alt. Før var sønnen min ofte hos mormor å broren min . Å de tre hadde det veldig hyggelig. Så det er vel det hun savner . Jeg var aldri en del av den hyggen for jeg var aldri der.

 

 

Anonymkode: fd82e...b40

Nå er vel sønnen din såpass stor at du kan ikke bestemme at han skal besøke onkel og mormor. Mener de at han vil men at du snakker han fra det? Hva vil sønnen din? Hva er det som er vanskelig mellom deg og bror og deg og mor?

Anonymkode: f12ee...563

[PITTY]

Nedlatenhet er dritt, spesielt når det nærmest blir en tradisjon for å bruke den mot deg. Har inntrykk at en eller flere i familier har lysten, trangen eller misunnelsen til å benytte seg av nedlatenhet nærmest kronisk. Broren din er kanskje ikke sånn? Han er kanskje selektiv(mild som balsam) overfor sin vennegjeng, mens du er den beste søppelkassa som finnes for hans del.

Skjønner at du ikke gidder og at alt har en grense. Men sønnen din ville jeg nok oppmuntret til å være i relasjonen. Hvis han ønsker det selv riktignok, så dumt hvis du snakker han fra det tenker jeg. Kanskje det faktisk har en nytteverdi på sikt.

Endret 17. oktober 2022 av PITTY

[AnonymBruker]

Hva mener du? 

Kanskje det faktisk har en nytteverdi på sikt.

Anonymkode: fd82e...b40

[Peterpan91]

Om han ikke er noe hyggelig så er det helt innafor å kutte kontakt synes jeg. Er viktig å tenke på seg, ikke hva alle andre synes.