Prøver null kontakt med mor(men hun fortsetter å kontakte meg)

[AnonymBruker]

Orker ikke forklare hele historien. Har en narississtisk mor(nei hun har ikke offisielt fått noen diagnose men alt stemmer med henne..) som jeg har blitt utslitt av. Har presset meg selv i åresvis til å ha kontakt, bite i meg kritiske og negative kommentarer, men av og til klikke og ha noen måneder uten å snakke. Selvfølgelig hver gang så har ikke hun gjort noe feil, det er bare meg eller mannen min eller noen andre sin feil. 

I fjor ble det en stor krangel mellom oss da jeg forklarte henne 5 ganger hvorfor jeg har et problem med henne. Jeg forklarte hvordan hun er når hun snakker med meg, hvordan det fikk meg til å føle, og hver gang var hennes respons "hva har jeg gjort deg?". Det var som å snakke til en vegg, der satt jeg å forklarte henne og hun latet som ingenting. Til slutt kastet jeg vann på henne. Hun klikka fullstendig og fløy på meg, men mannen min greide stoppe henne. Hun prøvde fremdeles å nå meg og klep meg blåsvart på armen og ropte og skrek at hun skulle ta meg. Jeg ble redd for hun så gal ut og jeg var overbevist hun ville drepe meg mens jeg sov(lå derfor våken hele natta).

Så kuttet jeg kontakten tvert. Og det var deilig stille i en måned, helt til hun fant ut at jeg hadde fortalt mine søsken hva som skjedde(selv om hun sier alt var min feil den kvelden var hun åpenbart redd for at jeg skulle snakke med folk om det som skjedde).  Ble bombardert med meldinger om at alt var mannen min sin feil, han hadde ødelagt forholdet mellom meg og henne, var sjalu osv. Det er selvfølgelig ingen sannhet i dette, men enda en grunn for at jeg er så sliten av henne. Hun godtar ikke at jeg synes hun er en slitsom person og må derfor finne noen andre å legge skylden på. 

Hun har forsøkt å ta kontakt flere ganger i løpet av året  og hennes unnskyldning kommer først etter hun har skrevet noe sånt som at jeg burde skjemmes og hva folk tenker om måten jeg behandler stakkars henne på. Hun sier så til familien at hun har bedt meg om unnskyldning og vet ikke hva mer hun skal gjøre. Noen uker siden skrev hun på nytt at hun ikke kunne forstå hva hun hadde gjort meg, samtidig som hun skrev at jeg måtte jo tilgi slik hun hadde gjort. Og nå i dag på nytt at for å bli tilgitt så man selv be om tilgivelse, og "jeg håper du kan tilgi meg". Er det bare jeg som er sær og vanskelig som føler at hun overhodet ikke vet hva hun har gjort? Eller skal man bare godta vold eller at hun sier ting om meg eller mannen min som ikke er sanne?

Kan også nevne at hun er svært manipulerende og er flink til å få folk til å synes synd på henne. Jeg har selv falt for manipuleringen hennes i åresvis, men først etter vært til psykolog pluss lest faglitteratur om narssissme så har jeg klart å gjennomskue henne.

Anonymkode: 1d93a...7d4

[AnonymBruker]

Blokker ho i alle sosiale medium. Så det eventuelt bare er på telefon ho kan nå deg. Er det fortsatt ett problem blokkerer du telefonnummeret hennes også.

Ser ut til at det er detbsom er veien å gå når hun ikke tar til seg noen tilbakemeldinger på oppførsel.

Anonymkode: b6941...d10

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Blokker ho i alle sosiale medium. Så det eventuelt bare er på telefon ho kan nå deg. Er det fortsatt ett problem blokkerer du telefonnummeret hennes også.

Ser ut til at det er detbsom er veien å gå når hun ikke tar til seg noen tilbakemeldinger på oppførsel.

Anonymkode: b6941...d10

Kan dessverre ikke blokkere henne helt. Er kun på sms/tlf hun kan nå meg. Hun fortsetter sende sms..

Anonymkode: 1d93a...7d4

[AnonymBruker]

Som ...d10 der oppe skriver!

Jeg har blokkert mor overalt.

Anonymkode: 9f113...843

[AnonymBruker]

Du er ikke sær. Og du bestemmer hvem du vil ha i livet ditt. En mør som nærmest flyr på dattera... Helt på tryne. Gjør det som er best for deg

Anonymkode: f0138...912

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kan dessverre ikke blokkere henne helt. Er kun på sms/tlf hun kan nå meg. Hun fortsetter sende sms..

Anonymkode: 1d93a...7d4

Hvorfor ikke det? Hva er så viktig som gjør at hun skal ha tilgang til å trakksere deg?

Anonymkode: 9f113...843

[AnonymBruker]

Nei, du er ikke sær og du skal forsette å holde avstand til henne. Du kommer aldri til å nå frem hos henne og hun kommer ikke til å endre seg. Jeg har en lignende mor og jeg har blitt utsatt for mye opp igjennom, men hun forstår det ikke. Jeg har gått lenge i behandling for cptsd, som jeg har pga oppveksten og jeg har blitt litt flinkere til å ikke skylde på meg selv for ting hun har gjort mot meg, men jeg har fremdeles en lang, lang vei å gå. Jeg har prøvd alt mulig når det gjelder henne, men har innsett at hun forblir som hun er og kommer aldri til å innse hva hun driver med. Slike folk klarer ikke, eller vil ikke, endre seg. 

Nå må jeg jo nevne dette vannet du kastet på henne, jeg forstår godt frustrasjonen og fortvilelsen du sikkert kjente på, og jeg har ofte ønsket å gjøre verre enn det, men uansett hvor dritt hun er, så tenker jeg at det er lurt å droppe slike utfall. For din egen del vil du vinne på det til slutt, for da har du ikke havnet på hennes nivå.

Anonymkode: 0fe28...2de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hvorfor ikke det? Hva er så viktig som gjør at hun skal ha tilgang til å trakksere deg?

Anonymkode: 9f113...843

Vi eier en eiendom sammen(dessverre).

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Nei, du er ikke sær og du skal forsette å holde avstand til henne. Du kommer aldri til å nå frem hos henne og hun kommer ikke til å endre seg. Jeg har en lignende mor og jeg har blitt utsatt for mye opp igjennom, men hun forstår det ikke. Jeg har gått lenge i behandling for cptsd, som jeg har pga oppveksten og jeg har blitt litt flinkere til å ikke skylde på meg selv for ting hun har gjort mot meg, men jeg har fremdeles en lang, lang vei å gå. Jeg har prøvd alt mulig når det gjelder henne, men har innsett at hun forblir som hun er og kommer aldri til å innse hva hun driver med. Slike folk klarer ikke, eller vil ikke, endre seg. 

Nå må jeg jo nevne dette vannet du kastet på henne, jeg forstår godt frustrasjonen og fortvilelsen du sikkert kjente på, og jeg har ofte ønsket å gjøre verre enn det, men uansett hvor dritt hun er, så tenker jeg at det er lurt å droppe slike utfall. For din egen del vil du vinne på det til slutt, for da har du ikke havnet på hennes nivå.

Anonymkode: 0fe28...2de

I mitt tilfelle var det enklere i barndommen, da tok jeg alltid hennes side i alt og var enig i alt. Alt hun mente, mente jeg også. Hun behandlet meg mer som en venninne, betrodde ting om forholdet sitt osv og ble nødt til å ta sider osv. Først når jeg ble voksen fikk jeg mer rom til å bli en egen selvstendig person med egne meninger og liv. Dette taklet nok ikke hun veldig bra for det ble bare verre og verre med årene, og særlig etter jeg møtte mannen min. For henne var han mer en konkurrent enn en svigersønn. Høres bra ut at du har kommet deg ut av moren din sitt grep. Jeg prøver kutte men sliter med at flere synes synd i henne, og føler de tar hennes parti. Da lurer jeg liksom på om jeg er for vanskelig.. 

Det med å kaste vann var et tilfelle jeg ikke er stolt av og en av grunnene til at jeg føler jeg burde unngå en person som skaper sånne følelser i meg. Er i grunn en rolig og avbalansert person.

Anonymkode: 1d93a...7d4

[n_97]

14 minutter siden, AnonymBruker said:

Vi eier en eiendom sammen(dessverre).

Anonymkode: 1d93a...7d4

Er det mulig å selge seg ut av dette fellesboet? Selv om du taper litt vil det definitivt være verdt det. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Vi eier en eiendom sammen(dessverre).

I mitt tilfelle var det enklere i barndommen, da tok jeg alltid hennes side i alt og var enig i alt. Alt hun mente, mente jeg også. Hun behandlet meg mer som en venninne, betrodde ting om forholdet sitt osv og ble nødt til å ta sider osv. Først når jeg ble voksen fikk jeg mer rom til å bli en egen selvstendig person med egne meninger og liv. Dette taklet nok ikke hun veldig bra for det ble bare verre og verre med årene, og særlig etter jeg møtte mannen min. For henne var han mer en konkurrent enn en svigersønn. Høres bra ut at du har kommet deg ut av moren din sitt grep. Jeg prøver kutte men sliter med at flere synes synd i henne, og føler de tar hennes parti. Da lurer jeg liksom på om jeg er for vanskelig.. 

Det med å kaste vann var et tilfelle jeg ikke er stolt av og en av grunnene til at jeg føler jeg burde unngå en person som skaper sånne følelser i meg. Er i grunn en rolig og avbalansert person.

Anonymkode: 1d93a...7d4

Er det noen mulighet for å komme seg ut av eiendomsfelleskapet deres? Det er typisk slike mødre å ønske å binde deg til seg på slike måter, men det er ingen god ide for din løsrivelse! 

Hvordan forhold har disse andre som ikke forstår hvordan hun er? Har de en annen relasjon enn mor/barn? Eller er det søsken av deg som er flinkere til å sette grenser?

Jeg kan godt forstå utfallet ditt fordi det å få grensene tråkket over gang på gang gjør at du klikker tilslutt. Mye innestengt sinne over tid. 
 

Jeg har nylig hatt en situasjon med min mor. Forholdet vårt er avhengig av at jeg alltid er glad og enig med henne. En dag da hun fremhevet egen fortreffelighet og mine svakheter så klikket jeg også. Vi ble ikke fysiske da men diskusjonen blir stygg og utfallet er vonde følelser for begge. Men det går ikke an å leve med den selvutslettelse som forventes, da er du ikke et selvstendig individ tilslutt. Og har ikke krefter til å leve, og være tilstede for deg selv, mann og barn.

Anonymkode: b0d08...34f

[AnonymBruker]

Har du ikke skrevet ørten tråder om dette før? Du vil kutte henne ut og ha null kontakt, og når folk så sier at null kontakt betyr null kontakt, kommer det etellerannet med en eiendom og du blir ufin mot folk. 

 

 

Anonymkode: 95f23...ad6

[AnonymBruker]

Du må kutte alle tråder, ellers kommer du ingen vei. Selg eiendommen, ha en advokat som hjelper deg og blokker henne på telefonen. 

Anonymkode: 683a3...0ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi eier en eiendom sammen(dessverre).

I mitt tilfelle var det enklere i barndommen, da tok jeg alltid hennes side i alt og var enig i alt. Alt hun mente, mente jeg også. Hun behandlet meg mer som en venninne, betrodde ting om forholdet sitt osv og ble nødt til å ta sider osv. Først når jeg ble voksen fikk jeg mer rom til å bli en egen selvstendig person med egne meninger og liv. Dette taklet nok ikke hun veldig bra for det ble bare verre og verre med årene, og særlig etter jeg møtte mannen min. For henne var han mer en konkurrent enn en svigersønn. Høres bra ut at du har kommet deg ut av moren din sitt grep. Jeg prøver kutte men sliter med at flere synes synd i henne, og føler de tar hennes parti. Da lurer jeg liksom på om jeg er for vanskelig.. 

Det med å kaste vann var et tilfelle jeg ikke er stolt av og en av grunnene til at jeg føler jeg burde unngå en person som skaper sånne følelser i meg. Er i grunn en rolig og avbalansert person.

Anonymkode: 1d93a...7d4

Din mor høres helt identisk ut med min mor, både hvordan du hadde det i oppvekst, og hvordan ting er nå. Jeg kuttet all kontakt med min mor for 10 år siden, og har gradvis fått livet tilbake og blitt fri fra hennes grep. Det har vært svært vanskellg og hennes raseri og manipulerende atferd var ekstrem i starten. 
Ting hun har gjort og sagt for å beholde kontroll og å straffe meg, har vært helt ekstreme, og innebærer feks å fotfølge meg, ringe min arbeidsgiver, simulere egen sykdom og så videre i det vide og det brede.

Det eneste som hjelper er å ikke stå alene i dette, og å fullstendig ignorere og blokkere henne. Dersom du absolutt må snakke med henne om felles bolig, opprett f.eks en e-post som du sier er felles med deg og din mann så han vil også lese og være med i samtalen. Dersom du har, sett gjerne også en advokat som kopi-mottaker, og si denne også er med i samtalen. Ikke svar dersom det dreier seg om NOE som helst annet en helt objektivt samtale vedrørende felles eiendom. Ikke delta i diskusjoner. Ikke vis noen form for følelser. 
Det er veldig veldig vanskelig, men så uendelig verdt det når man tilslutt kommer ut i andre enden og er fri fra narsissistens tyranni. Moren din kommer aldri forandre seg. Lykke til ❤️

Anonymkode: c2bb3...c2f

[AnonymBruker]

n_97 skrev (2 timer siden):

Er det mulig å selge seg ut av dette fellesboet? Selv om du taper litt vil det definitivt være verdt det. 

Alt er mulig, men skal hun kjøpe meg ut da? Tviler på det skjer..

 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Er det noen mulighet for å komme seg ut av eiendomsfelleskapet deres? Det er typisk slike mødre å ønske å binde deg til seg på slike måter, men det er ingen god ide for din løsrivelse! 

Hvordan forhold har disse andre som ikke forstår hvordan hun er? Har de en annen relasjon enn mor/barn? Eller er det søsken av deg som er flinkere til å sette grenser?

Jeg kan godt forstå utfallet ditt fordi det å få grensene tråkket over gang på gang gjør at du klikker tilslutt. Mye innestengt sinne over tid. 
 

Jeg har nylig hatt en situasjon med min mor. Forholdet vårt er avhengig av at jeg alltid er glad og enig med henne. En dag da hun fremhevet egen fortreffelighet og mine svakheter så klikket jeg også. Vi ble ikke fysiske da men diskusjonen blir stygg og utfallet er vonde følelser for begge. Men det går ikke an å leve med den selvutslettelse som forventes, da er du ikke et selvstendig individ tilslutt. Og har ikke krefter til å leve, og være tilstede for deg selv, mann og barn.

Anonymkode: b0d08...34f

Som nevnt lengre opp, jeg vet ikke om det er mulig..

De har en annen relasjon ja, mindre intens og slipper den slitsomme siden av henne hele tiden.. samt enkelte er som jeg har vært, lett å manipulere for å få de til å synes synd på henne.

Skjønner det er vanskelig å bære inne så mye innestengt frustrasjon...Slik du sier man mister overskudd og blir sliten mentalt.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har du ikke skrevet ørten tråder om dette før? Du vil kutte henne ut og ha null kontakt, og når folk så sier at null kontakt betyr null kontakt, kommer det etellerannet med en eiendom og du blir ufin mot folk. 

 

 

Anonymkode: 95f23...ad6

Ørten tråder? Nei. Ufin? Det er ikke meg nei.. men kjipt å høre det finnes flere i samme situasjon som meg.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du må kutte alle tråder, ellers kommer du ingen vei. Selg eiendommen, ha en advokat som hjelper deg og blokker henne på telefonen. 

Anonymkode: 683a3...0ee

Jeg håper det ordner seg med denne eiendommen på sikt. Hun bruker det nok som et ekstra påskudd for å kontakte meg i perioder hun blir desperat.

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Din mor høres helt identisk ut med min mor, både hvordan du hadde det i oppvekst, og hvordan ting er nå. Jeg kuttet all kontakt med min mor for 10 år siden, og har gradvis fått livet tilbake og blitt fri fra hennes grep. Det har vært svært vanskellg og hennes raseri og manipulerende atferd var ekstrem i starten. 
Ting hun har gjort og sagt for å beholde kontroll og å straffe meg, har vært helt ekstreme, og innebærer feks å fotfølge meg, ringe min arbeidsgiver, simulere egen sykdom og så videre i det vide og det brede.

Det eneste som hjelper er å ikke stå alene i dette, og å fullstendig ignorere og blokkere henne. Dersom du absolutt må snakke med henne om felles bolig, opprett f.eks en e-post som du sier er felles med deg og din mann så han vil også lese og være med i samtalen. Dersom du har, sett gjerne også en advokat som kopi-mottaker, og si denne også er med i samtalen. Ikke svar dersom det dreier seg om NOE som helst annet en helt objektivt samtale vedrørende felles eiendom. Ikke delta i diskusjoner. Ikke vis noen form for følelser. 
Det er veldig veldig vanskelig, men så uendelig verdt det når man tilslutt kommer ut i andre enden og er fri fra narsissistens tyranni. Moren din kommer aldri forandre seg. Lykke til ❤️

Anonymkode: c2bb3...c2f

Din mor høres ekstrem ut. Min mor har foreløpig ikke gjort noe så drastisk som å følge etter meg eller kontakte arbeidsgiver, men jeg tviler ikke hun kunne gjort det ene og det andre hvis hun forstår kontakten er brutt permanent. Enn så lenge hun håper at vi skal gjenoppta kontakt. Hun har jo mest å tape på å miste kontakten med meg.

Ingen advokat er involvert her , og ja jeg har til og med sagt en stund at hun kun må kontakte meg om eiendommen men så kommer det et eller annet innimellom. Jeg prøver å ignorere alt annet for jeg vet hun liker alle reaksjoner fra meg, selv om det er negativt. 

Jeg vet innerst inne hun aldri forandrer seg, men man håper jo allikevel hun skal forstå hvorfor jeg ikke kan ha kontakt.. at det er hun selv som er årsaken.

Anonymkode: 1d93a...7d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg håper det ordner seg med denne eiendommen på sikt. Hun bruker det nok som et ekstra påskudd for å kontakte meg i perioder hun blir desperat.

Ja, absolutt. Det er jo sånn de holder på desverre. Du vil nok føle deg mye friere og bedre når eiendommen er ute av verden. 

Anonymkode: 683a3...0ee