Samboer VS min familie - kvinner generelt

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg skriver her i håp om å kunne forstå den kvinnelige tankegangen her. Håper dere kvinner kan hjelpe meg litt, da jeg ønsker å forstå samboeren min bedre. Samboeren min har flere ganger påpekt at min mor og min søster har kommet med "stikk" mot henne og at det føles sårt. I starten sleit jeg virkelig med å forstå dette. Det er fordi jeg som mann aldri hadde tatt meg nær av slike ting, og fordi vi mannfolk er ofte mye enklere på enkelte ting.  Jeg tror dere kvinner sikkert forstår hva jeg mener her. 

Det kan dreie seg om ting som jeg som mann opfatter som bagatell, og som jeg ærlig talt ikke ofrer en tanke, men som min samboer oppfatter som sårende. Heldigvis skjer ikke dette så ofte, men vi snakker godt sammen og jeg begynner å skjønne henne litt mer nå.  

Kan nevne noen eksempler:

• Hvis vi planlegger en familiegreie sammen der alle skal være med, så blir vi ofte ekskludert. Eller ettere sagt, vi mannfolka er lite inkludert uansett, og lar damene planlegge som de vil, og det er vi fornøyd med :). Men så er det slik at min mor og søster planlegger det meste, uten å inkludere min samboer, og vi blir bare nødt til å tilpasse oss deres plan og skjema. Vi har alle små barn, så det er en logistikk som skal gå opp ved diverse planlegging. Min samboer får da høre fra min søster: "Ja, nå har jeg snakket med mor, og vi gjør det slik og slik... " Ingen spør min samboer om mening eller om det passer eller ikke. 
• Hvis vi planlegger noe med min søster, så er det ofte slik at vi må tilpasse oss deres plan og i 95% av tilfellene. Veldig sjeldent det går motsatt vei.  

Listen kan være lang.. men jeg tror i bunn og grunn det handler om at hun føler seg ignorert. Jeg har tenkt litt over dette og innser faktisk at hun har rett. Igjen, jeg som mann hadde ikke blitt så såret av slik oppførsel. Hadde heller bare oversett det og ikke latt dem få påvirke meg. Men min kone er ikke slik. Hun ønsker virkelig ett godt forhold til dem, men føler hele tiden at hun blir oversett, og ikke sett på som en viktig person når det kommer til enkelte fing som gjelder familiære ting. 

Kan dere kvinner fortelle meg litt om hvordan dette føles for dere? Jeg begynner å skjønne litt mer av hvordan det føles for henne, men er nok ikke helt der enda. Jeg vil gjerne støtte henne, og gjør det. Men jeg ønsker å forstå henne 100% også. Føler det liksom er en "kvinnegreie" det der... 

Anonymkode: 83cc4...75f

[ostekaker]

Nei det er ikke en "kvinne greie". 

Bare en mann som bagatellisere sin kjærste føleser. Tviler du hadde synes at hennes familie hadde oppført seg slik ovenfor deg. 

Endret 17. oktober 2022 av ostekaker

[AnonymBruker]

ostekaker skrev (2 minutter siden):

Nei det er ikke en "kvinne greie". 

Okej.. det var ikke meininga å fornærme noen. Jeg vet bare ikke helt hvordan jeg skal forklare hele situasjonen.. måtte nesten skrive en roman. I vår familie er det i allefall slika t vi mannfolka ikke bryr seg om slikt. Hverken jeg, min far, min kones far eller min søstert mann. Vi har alle ett godt og avslappet forhold. Største problemet vårt er at vi ikke er enige om hvem som er best av Manvhester City og United... Og det diskuteres selvsagt over en øl og godt humør... 

Anonymkode: 83cc4...75f

[SandraG]

Kan du ikke snakke med din mor og søster og fortelle at samboeren din ønsker å bli mer involvert i ting som involverer dere? 

[AnonymBruker]

hva om du tar på deg ansvaret framover for familiegreier med din familie. Ansvar for alt da - logistikk, avtaler, se til at alt av klær og utstyr er klart til rett tidspunkt, at det ikke krasjer med andre avtaler  etc etc etc.  Så forstår du kanskje hvordan det er å skulle få familien as til å fungere uten å vite hva planene er. 

Anonymkode: e8534...caf

[Gjest vilkåret]

Så du lar samboeren din ta alt ansvar for planlegging og at småbarnskabalen skal gå opp, mens du lener deg tilbake i stolen og trenger ikke tenke på en dritt. Så blir du overrasket når samboeren din blir irritert av at de andre stadig lager planer hun må jobbe rundt for å få til å gå opp. For deg spiller det ingen rolle, du kommer til dekket bord. For henne er det mye hodebry og stress som må sjekke at alt fungerer og passer

Dette fremstår mer som egoisme fra din side, og mulig dine mannlige familiemedlem, heller enn et kjønnssproblem. Du er tydeligvis vant til at moren din ordner opp for deg så du ikke trenger gjøre noe, og lar nå samboeren ta over som din mor som må planlegge alt på egen hånd

Endret 17. oktober 2022 av vilkåret

[AnonymBruker]

vilkåret skrev (1 minutt siden):

Så du lar samboeren din ta alt ansvar for planlegging og at småbarnskabalen skal gå opp, mens du lener deg tilbake i stolen og trenger ikke tenke på en dritt. Så blir du overrasket når samboeren din blir irritert av at de andre stadig lager planer hun må jobbe rundt for å få til å gå opp. For deg spiller det ingen rolle, du kommer til dekket bord. For henne er det mye hpdebry og stress som må sjekke at alt fungerer og passer

Dette fremstår mer som egoisme fra din side, og mulig dine mannlige familiemedlem, heller enn et kjønssproblem. Du er tydeligvis vant til at moren din ordner opp for deg så du ikke trenger gjøre noe, og lar nå samboeren ta over som din mor som må planlegge alt på egen hånd

Jesus christ...! Tror jeg gikk inn på helt feil forum. Det du ramser opp stemmer ikke i det hele tatt.. og hvor har du dette fra??? For det første, når det kommer til min familie, altså, meg samboer og barna, så er jeg MINST like involvert som min samboer. Alt fra laging av matpakker, leskser, klesvask, treninger, finne på ting med barna.. ja.. you name it... Så ikke kom her å konkluder ting du ikke vet noe om.

Som jeg skreitv i hovedinlegget, så hadnler dette om forholdet mellom min samboer, min mor og min søster. 

Anonymkode: 83cc4...75f

[AnonymBruker]

Jeg skjønte henne veldig godt hvis det er forventet at dere skal bli med på dette. Hvis dere kan si nei takk, så er det jo fint. Tror problemet er at de faktisk ikke tar hensyn til henne. Deg kjenner de og planlegger nok slik at det passer seg. Men henne har de ikke sjans å kjenne like godt. 

Anonymkode: 46e28...931

[Gjest vilkåret]

Just now, AnonymBruker said:

Jesus christ...! Tror jeg gikk inn på helt feil forum. Det du ramser opp stemmer ikke i det hele tatt.. og hvor har du dette fra??? For det første, når det kommer til min familie, altså, meg samboer og barna, så er jeg MINST like involvert som min samboer. Alt fra laging av matpakker, leskser, klesvask, treninger, finne på ting med barna.. ja.. you name it... Så ikke kom her å konkluder ting du ikke vet noe om.

Som jeg skreitv i hovedinlegget, så hadnler dette om forholdet mellom min samboer, min mor og min søster. 

Anonymkode: 83cc4...75f

Jeg trodde ikke du pleide ta deg nær av ting, jeg? Er du ikke bare et enkelt mannfolk som ikke tar deg nær av noe?

Når du tar deg nær av et innlegg  av en fremmend på et forum, så burde du ikke bli overrasket over at din samboer tar seg nær av dårlig oppførsel fra din familie, som er faktiske mennesker i den sosiale krets det er viktig å ha et godt forhold til

 

 

[AnonymBruker]

SandraG skrev (9 minutter siden):

Kan du ikke snakke med din mor og søster og fortelle at samboeren din ønsker å bli mer involvert i ting som involverer dere? 

Hei,

Det tenkte jeg faktisk å gjøre. og skal gjøre det. Grunnen til at jeg skreiv dette er fordi jeg føler at hjernen til mannfolk og kvinnfolk funker litt annerledes og at vi oppfattert ting helt forskjellig. Jeg prøver å få inn flere synstpunkt slik at jeg bedre forstår min samboer her ..   

Uansett, tako for svar, og ja. jeg skal ta en prat med de. 

Anonymkode: 83cc4...75f

[hjärterdam]

Jeg hater å ikke være involvert i planer vi skal være en del av. Fordi hos oss er det jeg som i stor grad gjør ungene klare til slike ting...

For å sette det litt på spissen men også vise hva jeg mener: Noe så enkelt som en par timers tur i fjæra krever mer enn en del mannfolk gidder sette seg inn i. 

De første ti sekundene etter et forslag om en fjæretur på høsten ser sånn omtrent ut i mitt hode: "Skal man spise der? Hva skal man evt ha med å spise? Trengs det bålved? Kakao, eller kald drikke? Om man ikke skal spise, når spise ungene sist? Hvor er regnvottene til yngste, og ligger regnbuka til eldste på skolen tro, eller er den et annet lurt sted?"

For meg er det enorm forskjell på å være med fra stadiet hvor man er på: "Hei, vi har tenkt på en fjæretur, hvordan tenker du det er enklest å få til?" til melding mottatt klokka 1330:  "Hei, fjæretur klokka 14 i dag" 

[AnonymBruker]

vilkåret skrev (1 minutt siden):

Jeg trodde ikke du pleide ta deg nær av ting, jeg? Er du ikke bare et enkelt mannfolk som ikke tar deg nær av noe?

Når du tar deg nær av et innlegg  av en fremmend på et forum, så burde du ikke bli overrasket over at din samboer tar seg nær av dårlig oppførsel fra din familie, som er faktiske mennesker i den sosiale krets det er viktig å ha et godt forhold til

 

 

Jeg tar med ikke nært av ting.. men blei overrasket hvordan du hentet ut ting uten at jeg skreiv noe om det.. og hvordan du konkluderer med ting uten at du veit noe om det.. Med mindre du er en etterkommer etter Nostradamus og klarer å forutse ting

Anonymkode: 83cc4...75f

[Gjest vilkåret]

Just now, AnonymBruker said:

Jeg tar med ikke nært av ting.. men blei overrasket hvordan du hentet ut ting uten at jeg skreiv noe om det.. og hvordan du konkluderer med ting uten at du veit noe om det.. Med mindre du er en etterkommer etter Nostradamus og klarer å forutse ting

Anonymkode: 83cc4...75f

Du trenger en unnskyldning der du kan klandre det på at hun er kvinne og følsom, slik at du kan avfeie det og sette deg tilbake og ikke trenge bry deg

Du viser åpenbart at du blir lett fornærmet selv, så dette med at du ikke tar deg nær av stikk er ikke sant. Det er noe du sier som en forsvarsmekanisme der du kan late som om du ikke tar deg nær av ting og at det er en kvinnegreie. På den måten slipper du å involvere deg i en vanskelig situasjon der du kanskje må velge side mellom din kone og familie. Det er lettere å slippe ta konfrontasjonen eller kampen. Da er det lettere si at du føler ingenting og dette er en rar kvinnegreie du ikke forstår deg på

Du kan alltids tilby deg å ta all planleggingen rundt å tilpasse skjema deres til din familie. Du planlegger alt av mat, reising, pakking osv selv, din kone trenger ikke gjøre annet enn å møte til avtalt tid. Ikke at det løser problemet der de kommer med stikk til henne og er muligens frekke.

 

[AnonymBruker]

hjärterdam skrev (3 minutter siden):

Jeg hater å ikke være involvert i planer vi skal være en del av. Fordi hos oss er det jeg som i stor grad gjør ungene klare til slike ting...

For å sette det litt på spissen men også vise hva jeg mener: Noe så enkelt som en par timers tur i fjæra krever mer enn en del mannfolk gidder sette seg inn i. 

De første ti sekundene etter et forslag om en fjæretur på høsten ser sånn omtrent ut i mitt hode: "Skal man spise der? Hva skal man evt ha med å spise? Trengs det bålved? Kakao, eller kald drikke? Om man ikke skal spise, når spise ungene sist? Hvor er regnvottene til yngste, og ligger regnbuka til eldste på skolen tro, eller er den et annet lurt sted?"

For meg er det enorm forskjell på å være med fra stadiet hvor man er på: "Hei, vi har tenkt på en fjæretur, hvordan tenker du det er enklest å få til?" til melding mottatt klokka 1330:  "Hei, fjæretur klokka 14 i dag" 

Heehe.. takk for at du illustrerer dette på en morsom måte. Jeg skjønner hva du mener. det skapper nok ett unødvendig stress og skjønner at det skaper irritasjon. Ikke missforstå, jeg gjør like mye der som samboeren min. det hadler om forholder mellom min kone og min mor/søster. Det ligger noe i luften der, noe som jeg ikke klarer å se 100%.. 

Anonymkode: 83cc4...75f

[AnonymBruker]

vilkåret skrev (1 minutt siden):

Du trenger en unnskyldning der du kan klandre det på at hun er kvinne og følsom, slik at du kan avfeie det og sette deg tilbake og ikke trenge bry deg

Du viser åpenbart at du blir lett fornærmet selv, så dette med at du ikke tar deg nær av stikk er ikke sant. Det er noe du sier som en forsvarsmekanisme der du kan late som om du ikke tar deg nær av ting og at det er en kvinnegreie. På den måten slipper du å involvere deg i en vanskelig situasjon der du kanskje må velge side mellom din kone og familie. Det er lettere å slippe ta konfrontasjonen eller kampen. Da er det lettere si at du føler ingenting og dette er en rar kvinnegreie du ikke forstår deg på

Du kan alltids tilby deg å ta all planleggingen rundt å tilpasse skjema deres til din familie. Du planlegger alt av mat, reising, pakking osv selv, din kone trenger ikke gjøre annet enn å møte til avtalt tid. Ikke at det løser problemet der de kommer med stikk til henne og er muligens frekke.

 

Æ trur jeg og du avslutter det her..  Du har missforstått det helt... 

Anonymkode: 83cc4...75f

[Gjest takinova]

Kan du ikke bare sette deg ned og snakke med din mor og søster, høres ut som dere har gode åpne relasjoner i din familie.

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i den forskjellige tankegangen. Jeg som kvinne tenker annerledes enn min mann, det kommer frem når vi prater sammen og hvor ulikt vi kan se ting. Jeg kan ta meg nær av ting han ikke en gang tenker er noe problem. Skjønner godt hva du mener, men i deres tilfelle må dere jo bare si i fra at ved planlegging av tin felles må din kone også få være med i planene slik at hun kan inkluderes. Bør ikke vær noe problem å si det. Har delvis gjort slik selv i min familie, at jeg og min. mor har planlagt på vegne av resten av familien. Så lenge folk ikke sier noe så regner jeg med de bare syns det er deilig å slippe å styre, planlegge osv. 

Anonymkode: e9130...4ba

[Gjest Athena Catalina]

For meg virker det som din mor og din søster overkjører samboeren din, og det er forståelig at det er sårt. 

[Gjest AprilRyan]

Vi hadde ikke barn eller noe sånt da jeg var sammen med eksen min, men det var det samme der.

Han brydde seg ikke noe om at vi ble ekskludert, men for min del ble det litt sårt. Fikk vite da vi kom på diverse ting at de hadde planlagt diverse og fikk inntrykk av at de samarbeidet osv. Vi skulle bare dukke opp og tilpasse oss. Prøvde jeg å tilby hjelp så fikk jeg beskjed om at det ikke var nødvendig og følte meg mer til bry enn nytte om jeg gjorde det. Ga egentlig opp tilslutt, men det virket egentlig som de var sure for at vi ikke var mer involvert. Lurte litt på hvordan de tenkte det skulle gå til når de aldri prøvde å inkludere oss/meg.

Min eks skjønte ingenting og brydde seg ikke. Prøvde ikke engang å forstå så det er veldig bra at du prøver å gjøre.

For min del handlet det om at jeg var på en måte den som var utenforstående. Dette var hans familie og jeg ønsket å være en del av den. Han var jo allerede en del av den, men jeg var det ikke og ved å ekskludere på den måten så viste de på en måte at jeg ikke var godtatt hos dem eller at de ønsket at jeg skulle være det. Dette er slik jeg tenkte og opplevde det.

Endret 17. oktober 2022 av AprilRyan

[hjärterdam]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Heehe.. takk for at du illustrerer dette på en morsom måte. Jeg skjønner hva du mener. det skapper nok ett unødvendig stress og skjønner at det skaper irritasjon. Ikke missforstå, jeg gjør like mye der som samboeren min. det hadler om forholder mellom min kone og min mor/søster. Det ligger noe i luften der, noe som jeg ikke klarer å se 100%.. 

Anonymkode: 83cc4...75f

Jeg mener ikke nødvendigvis at du ikke gjør disse tingene altså, folk og forold er ulike

Ut fra det du forteller så synes jeg det ser ut som det handler om å føle seg inkludert.

Min svigermor kan av og til "backe litt ut" for å ikke ta min plass, eller til og med min mors plass (som ikke en gang bor i nærheten). Det handler altså om relasjoner, redsel for å trø over grenser osv, og så kan det ende som i deres tilfelle der din partner sitter og gjerne skulle vært mer inkludert, mans kanskje din mor er er redd for å mase/ta fro mye plass inn i din kjernefamilie?

Vanskelig å si uten å kjenne de det handler om, men kommunikasjon høres ut som nøkkelen, tør å sett ord på at det er et ønske om å være mer inkludert fra din partner.