Familiemedlem som alltid er «alene»..vanlig?

[AnonymBruker]

Så nettopp en dokumentar der det handlet om at mennesker begynner å kjede seg i eget selskap etter 20 min, samt leter ubevisst etter hvordan få kontakt med andre. Mennesker er flokkdyr og ønsker å være med andre. Ikke alle er i forhold, men folk flest vil ha en partner handlet dokumentaren om. Dette var forskning så alt var nøye utprøvd osv. 
 

Et nært familiemedlem av meg er noe spesiell og lever et litt annerledes liv. Hun er kvinne i 50 årene og har et barn. For meg virker det litt trist med vedkommende gjør alt alene. H*n har ingen kontakt med far, mor, søsken, eller svigerdatter. Har vært singel så å si hele livet. Har ikke vært med noen siste 20 årene, og bor alene. Drar på ferier alene, og har nå kjøpt seg hytta som vedkommende sitter på alene hver helg. Får aldri besøk av familie eller har ingen å ha med seg. Har skaffet seg en hund de siste årene og det gjør mye med ensomheten, men nå har relasjonen gått veldig over stokk og stein. Vedkommende har begynt å prate med hunden sin og er veldig sykelig knyttet til hunden. Har også sluttet å bli med på aktiviteter pga hunden og snakker bare om hunden når vi møtes. Snakker vi om noe annet så skal vedkommende alltid snakke om hunden igjen, og samtaleemnene er veldig smale og repeterende. Vedkommende er veldig innadvendt og prater generelt lite, men om hunden prater vedkommende mye om. Sliter litt med å forstå ironi å blir fort fornærmet samt er mye irritert på folk. 
 

Får litt vondt av vedkommende men h*n selv virker å være fornøyd, Isåffal på utsiden. Synes det virker veldig ensomt og spesielt når det blir ferier osv.. Synes det virker så trasig og ensomt å sitte alene hele tiden samt aldri ha noen å feire med, eller dra på ferier med. Inviterte vedkommende på ferie men h*n takket alltid nei. I følge et annet familiemedlem er vedkommende ensom, og redd for å være nær noen i relasjon.

Så inviterte vi vedkommende på julaften i fjor med da ville h*n ikke komme, og dagen etterpå ville h*n dra alene på 3T. 

Vet at h*n har hatt en del utfordringer i oppveksten og vokste opp med rus og vold, men tror det går bra uansett. Synes det er litt vanskelig, fordi vet ikke helt hvordan forholde meg til henne. 
 

Hva tenker dere? Noen med erfaring? 

Anonymkode: 511d0...846

[AnonymBruker]

Den dokumentaren høres ut som det rene sprøyt eller i beste fall at den er laget av og for ekstroverte mennesker. Vi er mange som stortrives i eget selskap. Jeg kjeder meg definitivt ikke etter 20 minutter, ikke etter 20 timer heller og jeg vil tro det samme gjelder alle som er introverte. 

Når det gjelder familiemedlemmet ditt synes jeg du skal fortsette å invitere henne med på ting. Ring eller send melding, trenger ikke være noe stort, men spør hvordan det går og fortell noe hyggelig. Om hun vil takke nei så kan hun det, men ikke slutt å inkludere henne. Kanskje vil det komme en dag hvor hun har lyst til å ha mer kontakt og bli med på ting. Utover å invitere henne synes jeg du skal stole på at når hun takker nei er det fordi hun faktisk ikke vil. Det er faktisk ikke slik at alle trenger å ha mange mennesker rundt seg hele tiden eller kjeder seg i eget selskap. 

Anonymkode: 339aa...ff1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Den dokumentaren høres ut som det rene sprøyt eller i beste fall at den er laget av og for ekstroverte mennesker. Vi er mange som stortrives i eget selskap. Jeg kjeder meg definitivt ikke etter 20 minutter, ikke etter 20 timer heller og jeg vil tro det samme gjelder alle som er introverte. 

Når det gjelder familiemedlemmet ditt synes jeg du skal fortsette å invitere henne med på ting. Ring eller send melding, trenger ikke være noe stort, men spør hvordan det går og fortell noe hyggelig. Om hun vil takke nei så kan hun det, men ikke slutt å inkludere henne. Kanskje vil det komme en dag hvor hun har lyst til å ha mer kontakt og bli med på ting. Utover å invitere henne synes jeg du skal stole på at når hun takker nei er det fordi hun faktisk ikke vil. Det er faktisk ikke slik at alle trenger å ha mange mennesker rundt seg hele tiden eller kjeder seg i eget selskap. 

Anonymkode: 339aa...ff1

Synes det høres så trist ut å sitte alene på en hytte i helgene å aldri få besøk. Får litt vondt av tanken:( 

Anonymkode: 511d0...846

[AnonymBruker]

Jeg bor alene, er alene. Har ikke barn, få venner i nærheten. 

Utenom jobb er jeg stort sett alene. I helgen nå, så var jeg inne i leiligheten fra fredagskveld til mandags morgen helt alene. Kan fint være 72 timer alene, uten å se ett annet menneske. Jeg klarer meg fint

Om ikke personen i familien din gir uttrykk for at det er ensomt, så liker personen seg alene. 

Ikke heng deg opp i det, selv om vi ikke er som deg, betyr ikke at vi er ulykkelige. 

Anonymkode: a0752...397

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Synes det høres så trist ut å sitte alene på en hytte i helgene å aldri få besøk. Får litt vondt av tanken:( 

Anonymkode: 511d0...846

Hvem er du til å bestemme hva folk trives med..? Hvorfor skal du få så vondt av henne hvis hun faktisk trives med det?

Jeg tror din skinnhellighet skinner igjennom. Ingen ønsker å være noens vedledighetsprosjekt

Anonymkode: e54d8...358

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Synes det høres så trist ut å sitte alene på en hytte i helgene å aldri få besøk. Får litt vondt av tanken:( 

Anonymkode: 511d0...846

Men det er deg. Mange stortrives i eget selskap. De som ikke klarer det, bør heller jobbe litt med seg selv. Synes heller ikke det er så rart å snakke mye om hunden sin, folk med barn snakker jo ofte om lite annet enn dem. Men blir sjelden beskyldt for å være sykelig opptatt av dem av den grunn. 

Anonymkode: 0fb0a...707

[Daria]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Synes det høres så trist ut å sitte alene på en hytte i helgene å aldri få besøk. Får litt vondt av tanken:( 

Anonymkode: 511d0...846

Men du har ikke fasiten for alle andre. Hun har skaffet seg hytte, hun har skaffet seg hund - hun er aktiv og tar grep i eget liv, hun sitter ikke isolert hjemme og klager.  Kanskje skulle hun ønsket seg ting annerledes, men det betyr ikke at det å takke ja til alle velmente invitasjoner er løsningen. For mange kan det føles bedre å velge å være alene og å ha styring på eget liv enn å skulle henge med som et veldedighetsprosjekt i andres.

[Mamajune11]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Synes det høres så trist ut å sitte alene på en hytte i helgene å aldri få besøk. Får litt vondt av tanken:( 

Anonymkode: 511d0...846

Høres ut som en drøm for meg. Folk er faktisk forskjellige. 

[Daria]

(Og bytt ut "hunden" med "barnet", og du beskriver ganske mange småbarnsforeldre...).

[AnonymBruker]

Jeg synes det er anstrengende med besøkende. Jeg kan fint gå på besøk selv, men begrenser det fordi jeg føler jeg må invitere tilbake. Nå har jeg partner da, men tenker om HI at så lenge hun ikke klager over ensomhet eller at ingen bryr seg om henne, så lever hun slik hun ønsker å leve livet sitt og hvem er vi til å dømme? 

Når jeg leser her på KG om alt folk (kvinner) finner seg i, så må dette høres ut som en drømmetilværelse for dem.

Anonymkode: d844d...0ae

[AnonymBruker]

Mange vil sikkert synes hun lever ett stusselig liv, men det er veldig mange mennesker som trives i eget selskap. Men det er jo ikke så "akseptert" å si dette,fordi som du sier, mennesker er flokkdyr,og man kan lett oppfattes som sær,etc.

Så lenge personen trives,så er jo alt vel? Personen har kanskje en jobb? Mange mennesker får sitt sosiale metningspunkt gjennom jobben og trenger resten av tiden på å hente seg inn igjen.

Jeg er selv introvert og kan nyte alenetid, men jeg må og treffe andre mennesker. Har familie, liker å ha nær familie på besøk, men trenger også å bare være hjemme og lade batteriene. 

Anonymkode: 8b510...5f8

[AnonymBruker]

Jeg synes det er rart at du tror at hun er ensom. Skjønner du ikke at ikke alle er skrudd sammen som deg? Jeg forstår det slik at hun har tilbudet å være med andre, men velger å la være. Da er hun alene, ikke ensom. Du må lære deg å sette deg inn i andres perspektiv. Er dette noe du sliter med? Synes det er så rart at et voksent menneske tror det er en feil å være innadvendt, og at de er ensomme. Og er det ikke vanlig å snakke med hunden sin? Jeg har ikke hund selv, men det må jo være trist for hunden om ingen snakker med han? At det bare var stille bortsett fra TVen døgnet rundt hjemme? Alle jeg kjenner snakker med hundene sine. Og dette er helt normale folk. Gjelder også familier med hund. Og sosiale mennesker.

Anonymkode: 6676d...fbf

[AnonymBruker]

Basert på det du skriver, så vil jeg si at du er en ekstrovert, og denne dokumentaren ikke har gjort noen skikkelige undersøkelser.

Jeg er singel. Jeg bor alene. Ingen barn. Når jeg har ferien min (3 uker), kan jeg gå alle 3 ukene uten at jeg er fysisk sammen med noen. Jeg snakker kanskje i telefonen et par ganger med min mor, men jeg holder meg hjemme, der jeg har det best.

Jeg har en katt som jeg snakker med, og han er godt selskap.

Jeg er ikke ensom. Jeg har blant annet en bestevenn jeg vet jeg kan ringe og spørre om besøk om jeg føler for det. Men tingen er at jeg ikke føler for det. Jeg savner ikke mennesker. Jeg har det godt alene.

Jeg ville nok vært ensom om jeg satt alene på julaften og i jula, da det er min favoritt høytid og tradisjonene er viktige for meg. Men utenom det, har jeg det veldig fint alene.

Jeg blir ikke ensom. Hvorfor skulle jeg være ensom? Hjemme er der jeg er komfortabel. Det er der jeg har alle tingene mine. Det er der jeg kan utfolde meg og være megselv. Katten er der for meg uansett hva. Han er enkel å ha med å gjøre, mens et annet menneske er vanskelig.

Jeg forventer ikke at alle forstå meg, men jeg forventer at jeg blir respektert for de valgene jeg har tatt i livet. Jeg kan endre på hvordan jeg har det om jeg skulle ønske det, men jeg ønsker ikke å endre på noe for jeg har det bra. Er ikke det det som er det viktigste? At man har det bra? Og ikke at man skal ha et liv som «ser bra ut» utenfra?

Anonymkode: 31af1...792

[AnonymBruker]

H*n, h*n, h*n

Når du innleder hi med at det er en kvinne i 50-årene og avslutter med henne, hvorfor da skrive h*n underveis. Det blir for dumt!

Anonymkode: 05b76...89c

[Ulla Ullsokk]

20 min? Er du rusk? 20 DAGER, så er jeg enig! Jeg elsker å være alene! Vil ikke være det hele tiden, men 20 minutter er en t-banetur eller en frokost!

Noen synes at folk er vanskelige å forstå og dermed liker best å være alene. Siden du sier at hun blir lett fornærmet og irritert, så tipper jeg hun er en sånn. En kjip oppvekst kan ha gjort at hun mangler noen sosiale koder som andre tar for gitt.

 

 

[AnonymBruker]

Isolering er som regel symptom på problemer, ja. Men noen ganger kan problemet være at individet føler seg dårlig behandlet/ som en outsider og trekker seg derfor unna. Sosial interaksjon blir noe ubehagelig eller vondt, og det er derfor bedre å kose seg alene. Enkelte kan leve mye alene og opplever bare bedring av livet sitt. De får ikke lenger så mye av de ubehagelige følelsene de har i sosial interaksjon. Men det er fortsatt grunner til at det ble slik. Et normalt menneske som opplever seg inkludert og sett av en gruppe vil alltid foretrekke tilbringe mer tid med gruppen. De som er mye alene har som regel grunner til det. Det vanligste er nok at man ikke føler seg akseptert, så man blir sliten av å spille en rolle blant andre mennesker. Så tror man at man er introvert, når man egentlig bare blir sliten av å ha på maske og være stresset om å ikke fremstå feil

Du kan nok ikke enkelt hjelpe eller i det hele tatt bedre slike individer sin situasjon. For enkelte vil også du være en av de som gjør at de føler seg dårlig og heller vil være alene.

Personlig mener jeg å være introvert er symptom på sykdom, ikke medfødt tendens. Enten har man mild sosial angst, lavt selvbilde, klarer ikke fungere med mennesker annerledes enn en selv, har ubehag i sosiale situasjoner, sykdom der man blir lettere sliten eller lignende.

Anonymkode: 01817...64e

[Embla Othea]

Det er folk som faktisk trives best alene. En ting er hvis hun hadde vært hjemme og vært ensom og klaget på dette, en annen ting er at hun har skaffet seg hund, hytte, er aktiv osv.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Så nettopp en dokumentar der det handlet om at mennesker begynner å kjede seg i eget selskap etter 20 min, samt leter ubevisst etter hvordan få kontakt med andre. Mennesker er flokkdyr og ønsker å være med andre. Ikke alle er i forhold, men folk flest vil ha en partner handlet dokumentaren om. Dette var forskning så alt var nøye utprøvd osv. 
 

Et nært familiemedlem av meg er noe spesiell og lever et litt annerledes liv. Hun er kvinne i 50 årene og har et barn. For meg virker det litt trist med vedkommende gjør alt alene. H*n har ingen kontakt med far, mor, søsken, eller svigerdatter. Har vært singel så å si hele livet. Har ikke vært med noen siste 20 årene, og bor alene. Drar på ferier alene, og har nå kjøpt seg hytta som vedkommende sitter på alene hver helg. Får aldri besøk av familie eller har ingen å ha med seg. Har skaffet seg en hund de siste årene og det gjør mye med ensomheten, men nå har relasjonen gått veldig over stokk og stein. Vedkommende har begynt å prate med hunden sin og er veldig sykelig knyttet til hunden. Har også sluttet å bli med på aktiviteter pga hunden og snakker bare om hunden når vi møtes. Snakker vi om noe annet så skal vedkommende alltid snakke om hunden igjen, og samtaleemnene er veldig smale og repeterende. Vedkommende er veldig innadvendt og prater generelt lite, men om hunden prater vedkommende mye om. Sliter litt med å forstå ironi å blir fort fornærmet samt er mye irritert på folk. 
 

Får litt vondt av vedkommende men h*n selv virker å være fornøyd, Isåffal på utsiden. Synes det virker veldig ensomt og spesielt når det blir ferier osv.. Synes det virker så trasig og ensomt å sitte alene hele tiden samt aldri ha noen å feire med, eller dra på ferier med. Inviterte vedkommende på ferie men h*n takket alltid nei. I følge et annet familiemedlem er vedkommende ensom, og redd for å være nær noen i relasjon.

Så inviterte vi vedkommende på julaften i fjor med da ville h*n ikke komme, og dagen etterpå ville h*n dra alene på 3T. 

Vet at h*n har hatt en del utfordringer i oppveksten og vokste opp med rus og vold, men tror det går bra uansett. Synes det er litt vanskelig, fordi vet ikke helt hvordan forholde meg til henne. 
 

Hva tenker dere? Noen med erfaring? 

Anonymkode: 511d0...846

Hm..

Kanskje personen er på autisme spektrumet?

Med repeterende samtaler og ensformige interesser, lite prating og innesluttet personlighet / enslig hele livet. Ta en titt på programmet "love on the spektrum" på Netflix og se om hun kan ligne litt.

Anonymkode: 2b7df...2b3

[AnonymBruker]

Skal sies at jeg snakker med katta mi jeg og. 

Anonymkode: 2b7df...2b3

[Carrot]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Synes det høres så trist ut å sitte alene på en hytte i helgene å aldri få besøk. Får litt vondt av tanken:( 

Anonymkode: 511d0...846

jeg tror nøkkelen ligger i dette, at DU ikke skjønner vedkommende og dennes valg og behov, interesser osv. At du bruker ironi som eksempel er også veldig talende da folk flest ikke drar ironi inn i samtaler med mennesker de ikke har en form for relasjon til, det er helt vanlig å ikke skjønne humoren i slike settinger desverre.. 

Jeg tror personen du beskriver TS har et godt liv og at det kanskje er mennesker som deg selv som ikke kan leve bra uten at andre har innvirkning som har "små og triste liv" på en måte.. De som er avhengig av input utenfra for å ha det bra med seg selv.. Det er trist syns jeg.