Hva feiler det meg egentlig, sjalusi

[lichtmensch]

Jeg har tydeligvis en idiotisk forestilling om at jeg er en person som ikke gjør noe galt. Likevel sitter jeg her alene i leiligheten som jeg og samboeren min bodde i. Jeg begynner å lure på hva faen det er som feiler det meg egentlig. Jeg hadde verdens fineste kjæreste som støttet meg i alt. Virkelig drømmemannen på alle plan. Likevel klarer jeg på en eller annen måte å ødelegge det som er bra. 

Han jeg var sammen med før eks-samboer ga meg masse "traumer". Han møtte eksen i hemmelighet, snakket om at han ville slå opp med meg til henne, sa han skulle legge seg men egentlig dro han til en kompis og tok narkotika. Da han slo opp med meg sendte han meg bilder at han var med eksen og spurte meg om tips til hvordan han kunne lage middag til henne. Han latet som om vi skulle bli sammen igjen og inviterte meg på fest hvor planen hele tiden var å kline med andre foran meg for å "ta igjen". Dette er bare en brøkdel av det. Det går flere år hvor jeg er traumatisert før jeg endelig føler meg klar til å møte noen ny. Også møter jeg han som nå har blitt eksen min. 

Han har aldri gjort noe galt for at jeg skal bli sjalu eller usikker. Tidligere i år fikk han seg jobb som bartender på favorittbaren hans. Dette er også stedet hvor eksen hans pleier å henge i helgene. De snakker ikke sammen og hun ber venninnene sine kjøpe drikke for henne slik at hun slipper noen klein situasjon med han. Likevel så blir jeg helt opphengt i henne og at hun henger der. Han skal gå en tur en kveld og svinger innom baren han jobber på for å hilse på kollegaen som er på jobb. Dette minner meg om når den forrige eksen min "tilfeldigvis" gikk forbi jobben til eksen og tenkte han likegreit kunne slå an en prat med henne. Så jeg sender han en melding og spør om han dro dit for å møte noen. Jeg kjenner han jo og vet at han ikke hadde gjort noe sånt men likevel så får jeg det suget i magen. Han blir såklart såret for at jeg anklager han for å gå bak ryggen min. Jeg tror jo på han med en gang, men likevel så er skaden allerede skjedd og han har blitt lei seg og føler en tillit har blitt brutt. Det er bare ett eksempel på hvordan jeg er.

Og under bruddet så sier jeg selvfølgelig unnskyld og at jeg skal ta tak i meg selv. Men han sier at det er for sent. Han har jo helt rett. Selvfølgelig er det for sent, jeg kan ikke begynne å si at jeg skal endre meg ETTER at han har satt ned foten. Hvorfor skulle jeg ikke endre meg når han ble såret forrige gang? Jeg vet ikke. Jeg forstår det ikke selv engang og det er så frustrerende. Jeg begynner nesten å tro at jeg faktisk er dum. Jeg antar at jeg der og da tenkte at jeg ble sjalu av god grunn, men det hadde jeg jo ikke herregud. Jeg har ødelagt et dritbra forhold med å oppføre meg sånn uten grunn. Jeg er så sur på meg selv at det går ikke an.

Folk som sier at sjalusi er en sykdom har helt rett. Det er grusomt. Jeg vet at jeg ikke kan rettferdiggjøre ting, men likevel så gjør eller sier jeg de tingene. Jeg gråter nesten hver kveld av tanken på at jeg har ødelagt alt. Jeg går til psykolog nå pga det her og jeg føler prosessen går så sakte. Jeg vil bare fikse meg selv med èn gang for jeg tolererer nesten ikke min egen hjerne lenger.

Har noen råd om hvordan jeg kan skjerpe meg? Eller erfaringer? 

[Silva Pluvialis]

Det første steget er å innse at man har gjort en feil, og her er du på god vei. Du har selvinnsikt, jobber med deg selv og tar imot hjelp. Du har blitt såret og sviktet tidligere, og det er ikke rart at det sitter i deg. Ta tiden til hjelp. Hvilke råd har du fått fra psykologen? 

[lichtmensch]

Tvillingsjel skrev (12 minutter siden):

Det første steget er å innse at man har gjort en feil, og her er du på god vei. Du har selvinnsikt, jobber med deg selv og tar imot hjelp. Du har blitt såret og sviktet tidligere, og det er ikke rart at det sitter i deg. Ta tiden til hjelp. Hvilke råd har du fått fra psykologen? 

Har ikke gått til psykologen så mange ganger så har ikke fått så mange råd enda. Det er mest det samme som du sier, om at det sitter i meg fra forrige forhold. Ellers så er det mest meg som snakker og bare får det ut. 

Endret 16. oktober 2022 av lichtmensch

[AnonymBruker]

Hei TS ❤️

Vil bare si at jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Jeg har også en eks som mildt sagt var en slem fyr og som såret meg hele tiden, løy og manipulerte osv. Utro annen hver dag nesten..

Når jeg ble sammen med min nåværende samboer for 10 år siden, var det ekstremt mye usikkerhet og sjalusi fra min side de første årene. Dette tror jeg er naturlig i begynnelsen av de fleste forhold, fordi man ikke kjenner hverandre og at det er forsterket når man har veldig dårlige opplevelser fra før av og man er på vakt hele tiden.

Jeg var skikkelig vrien, slitsom og litt slem mot min nåværende samboer i begynnelsen av forholdet, og anklagde han for det ene og det andre. Det var ekstremt slitsomt for oss begge to. Han hadde heller aldri gitt meg en grunn til det. 

Min samboer leste seg opp en del, vi snakket mye og han begynte å hjelpe meg å jobbe meg gjennom de tankene og den der intense frustrasjonen jeg følte på, og jeg fikk etterhvert et sunnere reaksjonsmønster og sluttet å bekymre meg for ingenting, klarte å starte å stole på han tilslutt. 

I et forhold er det alfa omega at partneren din har et genuint ønske om å hjelpe deg og jobbe for forholdet, det tror jeg gjør jobben mye enklere.. Siden dere har slått opp, kanskje behandling hos psykolog og få hjelp til å sortere alle følelsene og tankene der? 
 

Det er absolutt ingenting galt med deg TS. Det du har opplevd i fortiden er ikke småtteri, det er klart man tar det med seg videre. Alle har vel bagasje med seg på et eller annet vis, men vanligvis hjelper man hverandre å sortere bagasjen istedet for å «gi opp» når den blir tung. 

Håper du får det bedre snart ts ❤️

Anonymkode: 49995...608

[AnonymBruker]

Ut i fra det du skriver så synes jeg ikke du har gjort så rystende ting. Du er naturlig nok var på slike ting som kontakt med ekser, jeg kan forstå at det er irriterende for partneren din, men det du nevner er jo ikke graverende.

Dette synes jeg du skal la gå, det kommer til å fungere bedre med noen som ikke jobber i utelivsbransjen (og som ikke har kontakt med ekser).

Anonymkode: 32e4a...687