Omplasseringshund vs valp

[AnonymBruker]

Vi har bestemt oss for å skaffe oss hund. Sannsynligvis valp, men ser innimellom hunder på et par år av den rasen vi ønsker som ligger ute for omplassering. Skjønner at det er forskjellig fra hund til hund og ettersom hva de har blitt lært osv, men er det generelt enklere å ta til seg et eldre dyr enn en valp? Eller er det en fordel å oppdra selv fra den er helt fersk? 
 

hjemme-alene-trening, er det enklere eller vanskeligere med voksen ift valp?

Hvordan er det å kvitte seg med evt uvaner en voksen hund kommer med?

Anonymkode: dca65...f46

[AnonymBruker]

Syns ikke å overta hund som er voksen er noe problem. Jeg regner at de trenger ca 2-3 mnd på å være ferdig flyttet og tilpasset, men kommer litt an på utgangspunktet. Noen flytter liksom bare rett inn og fungerer fra dag 1. 

Om det er viktig at hunden skal være hjemme alene så vurder for all del ikke en voksen som allerede har problemer med det. 

Anonymkode: c0abe...673

[AnonymBruker]

Vi har valgt valp av flere grunner. Vi har både barn og andre husdyr og da var det viktig å få en hund som passer inn i familien. Selvfølgelig kunne vi vært heldige og funnet en perfekt omplasseringshund, MEN min erfaring er disse perfekte omplasseringshunden blir gjerne omplassert enkelt privat hos venner, familie og bekjente og havner aldri hos organsisasjoner eller på Finn.no.... 

 

Anonymkode: e1dfe...f59

[Mardina]

Jeg har omplasseringshund og hjertet mitt banker nok litt ekstra for omplasseringshunder ❤ Er mange hunder der ute, som trenger et godt hjem. Trenger ikke være skummelt å overta en voksen hund.... 😊 

Selv er jeg ikke så begeistret for valper og synes det er enklere med voksne hunder som trenger et godt hjem. Men det er jo selvfølgelig smak og behag 😊

[AnonymBruker]

Jeg har to hunder nå, som jeg hadde fra de var valper. Neste gang blir det omplasseringshund.

Valp er jo trivelig det. Valper er jo søte skapninger, og det føles jo litt magisk å få en valp i hus- i noen dager, også forstår man hvor mye jobb det er med valp og lurer på hva man faktisk har begitt seg ut på 😅 De neste to årene er det skarpe valpetenner, kurs, usikkerhet rundt egen evne som hundeeier, hjemme-alene trening, ro-trening, basic trening, miljøtrening, sosialisering (og ikke minst, hva er god og dårlig miljø-og sosialiseringstrening), tenårene hvor hunden slutter å lystre, hormonbølger, adferdsproblemer som dukker opp uventet som man må hanskes med osv osv osv. Man kan gjøre "alt" riktig, og likevel ende opp med en hund som sliter med separasjonsangst, kaster opp i bil, utagerer når man passerer andre hunder på tur osv. Genetikk har mye å si. At man kan forme valpen som man vil er ikke helt riktig. I en valp ligger det masse genetiske disposisjoner. Noen av disse kan man forutse ganske nøyaktig ved å se på rase og foreldredyrene. Mange av de andre genetiske disposisjonene vil trigges eller bli liggende i dvale ut i fra hvilket miljø valpen vokser opp i, hvor mye trening og sosialisering den får og hvordan treningen og sosialiseringen akter seg.

Noen ender opp med hunder som er snille, enkle og totalt uproblematiske fra valp til voksen. Familiehunden vi hadde da jeg var barn var sånn: den ble lært the basics da den var valp (sitt, ligg, bli, nei), men hjemme-alene trening, miljøtrening, sosialisering etc var aldri noe mine foreldre tenkte på. Hunden var ok med absolutt alt og lagde aldri problemer.

Noen gjør en kjempejobb med sine valper, og sliter likevel med diverse adferdsproblemer som hopper opp her og der.

Går man for valp, så bør man være veldig nøye på at man velger en rase som ikke har høyere eller annen type aktivitetsbehov enn man selv. Man bør også være veldig påpasselig med hvilken oppdretter man går for, hvordan foreldredyrene er, om rasen har noen typiske adferdsproblemer (samkjønnsaggressjon, tendens til separasjonsangst osv). 

Med en omplasseringshund, så ser man litt hva man får, og kan også gjøre en vurdering ut fra om man har mulighet til å jobbe med eventuelle adferdsproblemer. Det kan også være relevant informasjon som eier ikke deler, så der kan man jo gå på en smell. Veldig unge hunder til omplassering (1-2 år, og dette gjelder spesielt hannhunder), blir omplassert fordi eier ikke orker unghundstiden, og ikke orker å legge inn trening for å ta diverse nykker unghunder ofte har. Her har man da folk som har fått seg valper, og gir opp før hunden har fått blitt gammel nok til å lande.

Grunnen til at jeg kommer til å velge omplasseringshund neste gang, er fordi jeg ikke er spesielt begeistret for valpetiden 😅 Fin men utrolig slitsom. Og, jeg ønsker ikke å måtte vente 1-2 år før hunden kan bli med og trekke på sykkel, ski, gå lange dagsturer i fjellet etc.

 

Anonymkode: 99b61...a64

[AnonymBruker]

Jeg tror det kommer litt an på hvilken type hund du er på jakt etter, og hvilke kriterier du har. Kan gå begge veier med begge alternativene

Det er fint med "adopt, don't shop", men du og hunden skal passe inn i hverandres liv også. Det er enkelt å tenke at man skal få "orden" på en hund med litt unoter, men når man står der med hunden så er det ikke sikkert det var så enkelt likevel. Ikke at alle omplasseringshunder har unoter, men en del av de har jo gjerne ikke fått den oppfølgingen de har hatt behov for. Derav avgjørelsen om omplassering.

Samtidig vet man ikke hva man får med en valp heller. Og så er det jo mye mer "forefallende" arbeid og ikke minst må man vente lenge før man kan gjøre som brukeren over her sier, gå lange turer osv.

For å svare på spørsmålene dine mer konkret:

Enklere eller vanskeligere å ta til seg omplasseringshund vs. valp: jeg har prøvd begge, og jeg syns det var enklere med valp. Utrolig nok. Omplasseringshunden føltes litt som en elefant i glasshus, tok lang tid før han roet seg og vi ble kjent. Valpen var liksom "vår" fra første sekund og visste jo knapt noe annet. Mye mer forefallende arbeid med valp da. Ut hver halvtime, alltid ha et øye på den i tilfelle den gjør noe farlig/skadelig osv.

Fordel/ulempe med å oppdra selv: fordel: man styrer oppdragelsen selv og kan sikre at hunden utsettes for det den skal i den viktigeste perioden (sosialisering, miljøtrening). Ulempe: mye arbeid, mye begrensninger første tiden. Man må planlegge for mange måneder i forveien for å ta høyde for hjemme-alene trening. Ta ut ferie, avspasere, dele på å gå tidlig fra jobb osv.

Seperasjonsangst: får man omplasseringshund med seperasjonsangst vil jeg tro det er vanskelig å kurere, spesielt på ny plass. For valp kan man trene konsekvent på dette fra start. Samtidig, noen valper får seperasjonsangst uansett på grunn av genetikk, og så er det jo ikke sikkert omplasserngshunden har seperasjonsangst heller.

Hvordan kvitte seg med uvaner: kommer an på hva det er. Min erfaring er at noe sitter mer i personligheten til hunden enn andre vaner. Et tips: ikke undervurder uvaner hos en omplasseringshund. De kan være verre enn de opplyses som å være. 

Siste tips: sett dere opp på en valpeliste, men gå å sjekk ut og treff omplasseringshunder i mellomtiden om dere kan. Plutselig treffer dere på en dere føler passer dere. Da er ingenting bedre

 

 

Anonymkode: 4abb2...109

[AnonymBruker]

De første ukene/månedene blir ganske like med voksen omplasseringshund og valp. Mye tålmodighet, ros, og sette klare regler i huset, og bli-kjent-aktiviteter. Personlig har jeg mer sansen for omplasseringshunder enn valper, pga. hvor krevende valper kan bli mens de vokser opp.

 

Jeg har prøvd å overta en voksen hund før, men da gjennom privatperson og ikke omplasseringssenter. Eieren løy litt om oppførselen, "den er ikke sååå glad i X" som viste seg å være ren panikk hos hunden enn "svak misnøye".

Om du skal ha omplasseringshund så er det best å skaffe en gjennom et omplasseringssenter. De blir godt kjent med hunden, og vil da ikke lyve til deg om helsen og hva hunden krever. Stort pluss  

Det jeg syns er kjekt med omplasseringshunder er at man får sett og opplevd hunden slik den er. Det er ingen overraskelser om størrelse/styrke eller lynne. Man kan da "forelske" seg i hundens personlighet mer enn søt valpefaktor. Samtidig vil hunden tåle å gå lange turer, sykle, svømme o.l. mye tidligere enn valp om du ser etter en treningspartner.

Syns det er mange positive sider ved å velge omplasseringshund så lenge man velger riktig ut ifra livsstil og hva man ønsker!

Anonymkode: 73a07...60d

[AnonymBruker]

Det kommer an på hvorfor hunden blir omplassert. Det er mange småbarnsforeldre som omplasserer fordi de ikke hadde tid til hund likevel, og disse hundene er da ofte godt oppdratt. Ikke alle har venner eller familie som kan overta hunden din, ikke døm de som må legge ut på Finn...

Anonymkode: 9867c...532

[Myrmica]

Det med hjemme-alene-trening vil variere veldig.

Om omplasseringshunden er vant til å være alene, går det som regel helt fint, og selv om den gjerne trenger litt trening i en overgangsperiode vil dette gå mye lettere enn med en liten valp.

Om omplasseringshunden derimot har separasjonsangst (og det er en del omplasseringshunder som har dette, for mange er det også grunnen til omplassering...), da er det en mye større jobb å endre enn det vil være å trene en valp til å være alene. 

[AnonymBruker]

Myrmica skrev (1 time siden):

Det med hjemme-alene-trening vil variere veldig.

Om omplasseringshunden er vant til å være alene, går det som regel helt fint, og selv om den gjerne trenger litt trening i en overgangsperiode vil dette gå mye lettere enn med en liten valp.

Om omplasseringshunden derimot har separasjonsangst (og det er en del omplasseringshunder som har dette, for mange er det også grunnen til omplassering...), da er det en mye større jobb å endre enn det vil være å trene en valp til å være alene. 

Dette er en av grunnene til at jeg aldri kommer til å skaffe meg omplasseringshund igjen. 

Anonymkode: f124c...332

[AnonymBruker]

Har hatt flere omplasseringshunder som har blitt supre brukshunder. Har derimot vært nøye på at hunden skulle være trygg mentalt og ikke «herja» med av små barn. Er nå på jakt etter ny hund og vil gjerne ha en omplassering igjen, men vil ikke ta i mot en hund som ikke har blitt bra behandlet, har veldig seperasjonsangst eller som har vært leketøy for små barn. Av erfaring kan jeg si at en hund med stabil psyke er det godt mulig å trene opp til det meste selv om den er voksen når du får den. 

Anonymkode: 045ee...aa1

[Myrmica]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Dette er en av grunnene til at jeg aldri kommer til å skaffe meg omplasseringshund igjen. 

Anonymkode: f124c...332

Jeg har hatt flere omplasseringshunder, nettopp fordi jeg ikke har hatt kapasitet til å trene en liten valp til å være hjemme alene. Men jeg har blitt godt kjent med hunden i forkant, så jeg er sikker på at den ikke har separasjonsangst, og jeg vet at jeg og hunden passer sammen. 

Om tidligere eier ikke er samarbeidsvillig og villig til å bruke tid på å la oss bli kjent, så har jeg takket nei og sett meg om etter en annen hund.  

Endret 17. oktober 2022 av Myrmica

[AnonymBruker]

Få omplasserings hunder er uten problemer, pass på å velge en som har trøbbel du kan leve med og fungerer på det du trenger.

Jeg har tatt til meg ett skikkelig tilfelle, alle uvaner, men han er snill og elsker unger som var det eneste problemet jeg ikke kunne ha. Og voksne hunder kan lære nye ting  

Anonymkode: b6f2a...6a6