Hva gjør dere når enkelte unger bytter fra seg mye fake Pokemonkort?

[AnonymBruker]

De er i småskolealder, og nok for små til å lære seg godt forskjell.

Mannen min er nærmest ekspert på alt sånt, så han oppdager jo alle fake.

Foreldrene til barna vår unge nytter med slår meg som at de ikke aner forskjell, og konsekvensen av at ungene deres bytter fake kort fra Ebay/Kina whatever.

Men dette skaper konflikt hjemme hos oss, fordi far blir oppgitt over at vårt barn bruker masse av sine sparepenger på ekte kort - og kommer hjem med fake (ikke alltid, men ofte).

Det er særlig ett barn som åpenbart har mye fake, og foreldrene har mer enn god nok økonomi til å kjøpe ekte. Så de har nok bare tenkt «åja, billig på Kinaside». 
 

Dette barnet er eldre enn vårt barn, og jeg ønsker absolutt ikke skape konflikt. Dette tror jeg blir eksplosjon mellom den som gir og får fake kort, og en slik konflikt kan fort eskalere tror jeg utover en enkelt diskusjon mellom ungene. 
 

På den ene siden er virkelig ikke disse kortene verdt noen krangel/konflikt. På den andre siden er mannen min veldig oppgitt og synes det er uaktuelt at vi skal bruke penger på en hobby for barnet - og så bytte bort mot fake.

Mitt forslag er å øve på å oppdage fake og takke pent nei til bytte, men barnet (og de andre) er liksom for ung til å lære dette. Det er jo vanskelig. 
 

Mitt forslag er også at vi selv må sette grense for hva vi bruker av penger - og så ikke blande oss. Men det ER jo dumt om enkelte foreldre sender mange fake kort ut i omløp selv om det ikke er forstått slik. Det skaper jo konflikt også mellom ungene når de oppdager det 🤷‍♀️
 

Hva gjør dere andre «pokemongale» foreldre når det blir i overkant av fake? 

Anonymkode: bcebc...18f

[AnonymBruker]

Enten lær unga deres å se om et kort eller fake eller ikke.

Eller så gi de beskjed at de får overhodet ikke bytte på skolen / uten at faren får se kortene først.

Hvis de kommer hjem med ubrukelige kort etter denne beskjeden, så får de nesten bare skylde seg selv? Unger i skolealder må kunne skjønne konsekvens av å ikke lytte til foreldre + konsekvens av å bli svindlet. 

Hvis de er for unge til å skjønne at noen kort er fake og noen ekte, så er de for unge til å holde på med bytting av kort, tenker jeg. Altså hvis de ikke forstå "verdi" i noe. Blir som å gi noen en 100lapp også går de og bytter det til en 20 kroning fordi "jammen de sa det var verdt like mye".

 

Anonymkode: b805b...76b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Enten lær unga deres å se om et kort eller fake eller ikke.

Eller så gi de beskjed at de får overhodet ikke bytte på skolen / uten at faren får se kortene først.

Hvis de kommer hjem med ubrukelige kort etter denne beskjeden, så får de nesten bare skylde seg selv? Unger i skolealder må kunne skjønne konsekvens av å ikke lytte til foreldre + konsekvens av å bli svindlet. 

Hvis de er for unge til å skjønne at noen kort er fake og noen ekte, så er de for unge til å holde på med bytting av kort, tenker jeg. Altså hvis de ikke forstå "verdi" i noe. Blir som å gi noen en 100lapp også går de og bytter det til en 20 kroning fordi "jammen de sa det var verdt like mye".

 

Anonymkode: b805b...76b

Så det er ikke innafor å snakke med foreldrene?

Alle ungene er for små til å skjønne dette. Alternativet er selvsagt at vi nekter vårt barn denne hobbyen, da blir han veldig utenfor da alle driver med det. 
 

Og det er jo foreldrene som sannsynligvis har kjøpt fake? 
 

Ett her og der er jo en ting, men om noen barn har mange fake så tenker jeg det sannsynligvis er foreldrene som har kjøpt fake og tenkt det var lurt fordi billig? Men kanskje ikke tenkt mer på det? 🤷‍♀️
 

Ungen kan jo selvsagt lære the hard way. Men det er litt vanskelig p se at barnet blir så trist og fra seg når han innser dette. Og det kan jo for noen være bevisst luring, og DET er ikke innafor. Like lite som erting/utestenging/mobbing osv. Tenker jeg, i de tilfellene. Som jeg tviler på har skjedd denne gangen altså. 

Poenget er at alle driver med det i nabolaget, om vi nekter tar vi fra barnet en sentral hobby samtidig som han blir helt utenfor. 
Det er liksom hovedinteressen deres 🤷‍♀️

Anonymkode: bcebc...18f

[AnonymBruker]

Hva med å sende ut en melding på mail eller FB om at det er fake kort i omløp (uten å peke noen finger på hvor de kommer fra), og forklare hva forskjellen er, hvordan man oppdager dem, og hvorfor det spiller en rolle.

Om noen av foreldrene/barna ikke synes det er en big deal får de bytte seg imellom, og de med ekte kort bytte seg imellom. Forklar at det blir urettferdig at de ungene som har brukt penger på ekte kort kommer hjem ned uekte, og at for samlere så er det en stor forskjell. Det er jo lett å tenke «er det så nøye», men jeg forstår irritasjonen.

Anonymkode: 8b755...080

[AnonymBruker]

De fleste barna gir da blaffen i om det er fake eller ikke. (De som ikke har en far som påpeker det) Så hvorfor bry seg. 

Far kan plukke ut verdifulle kort eller kampkort slik at disse ikke byttes bort om dette er noe som er viktig for ham. Så kan poden slå seg løs med bytting av de resterende være seg fake eller ekte kort. 
 

Far må få seg en egen hobby. 

Anonymkode: 4912c...158

[AnonymBruker]

Nei, jeg synes ikke det er innenfor å snakke med foreldrene om sånne ting. Vi også har opplevd det, også får barna lære av det selv. At far ser forskjell på fake og ekte kort er jo en ting, men barna må få velge selv hvilke kort de bytter mot hva. Forøvrig er disse kortene uspiselig dyre, så jeg skjønner godt at folk velger billige løsninger. Sønnen vår har fått masse kjøpt i Spania, aner ikke om de er ekte eller ei. Ikke at det er så forferdelig viktig heller.

Anonymkode: 50639...94d

[AnonymBruker]

Det er faktisk lov å kjøpe piratkopier til eget private bruk, det er også lov å gi bort slikt til venner og familie. Men det er ikke lov å tjene på kopier, så selv om det ikke er snakk om salg av falske Pokemon-kort her, "tjener" likevel barna med kopikortene noe når de bruker disse til å bytte til seg ekte vare.

Her er det foreldrene som kjøper kopikortene som er ansvarlige for at disse brukes til å skaffe ekte kort. De er også med på å sponse en industri der arbeidere jobber under svært dårlige forhold; kjøp av slike varer undergraver også jobbmuligheter og -rettigheter for de som jobber hos lovlige produsenter.

Anonymkode: 54349...d36

[AnonymBruker]

Jeg er en av de foreldrene som driter i hvor korta kommer fra, om det er first price, gant eller Cubus sålenge jeg liker varen, og hadde engasjert meg nada

Hvis dette ødelegger forholdet mellom far og barna så får du får lære opp barna dine til å evt. se forskjell. 

Anonymkode: 05759...35c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

De er i småskolealder, og nok for små til å lære seg godt forskjell.

Mannen min er nærmest ekspert på alt sånt, så han oppdager jo alle fake.

Foreldrene til barna vår unge nytter med slår meg som at de ikke aner forskjell, og konsekvensen av at ungene deres bytter fake kort fra Ebay/Kina whatever.

Men dette skaper konflikt hjemme hos oss, fordi far blir oppgitt over at vårt barn bruker masse av sine sparepenger på ekte kort - og kommer hjem med fake (ikke alltid, men ofte).

Det er særlig ett barn som åpenbart har mye fake, og foreldrene har mer enn god nok økonomi til å kjøpe ekte. Så de har nok bare tenkt «åja, billig på Kinaside». 
 

Dette barnet er eldre enn vårt barn, og jeg ønsker absolutt ikke skape konflikt. Dette tror jeg blir eksplosjon mellom den som gir og får fake kort, og en slik konflikt kan fort eskalere tror jeg utover en enkelt diskusjon mellom ungene. 
 

På den ene siden er virkelig ikke disse kortene verdt noen krangel/konflikt. På den andre siden er mannen min veldig oppgitt og synes det er uaktuelt at vi skal bruke penger på en hobby for barnet - og så bytte bort mot fake.

Mitt forslag er å øve på å oppdage fake og takke pent nei til bytte, men barnet (og de andre) er liksom for ung til å lære dette. Det er jo vanskelig. 
 

Mitt forslag er også at vi selv må sette grense for hva vi bruker av penger - og så ikke blande oss. Men det ER jo dumt om enkelte foreldre sender mange fake kort ut i omløp selv om det ikke er forstått slik. Det skaper jo konflikt også mellom ungene når de oppdager det 🤷‍♀️
 

Hva gjør dere andre «pokemongale» foreldre når det blir i overkant av fake? 

Anonymkode: bcebc...18f

Kjøper fake og lar de bytte fake med fake. Gutten min ser stortsett forskjell. Og om ikke så er det ikke så farlig. Så lenge de er fornøyd med byttene. Men ja det er dumt om noen bytter fake og får gode ekte kort som er verdt en del! Ta en samtale med foreldrene da? At sønnen din bruker masse penger på ekte kort og det er dumt at hab da får fake. Greit at de gir beskjed så kan de heller bytte fake mot fake og ekte mor ekte.

Anonymkode: 2cdf3...72d

[AnonymBruker]

Der er hardt for en 7-8åring å bli uthengt som svindler, fordi bestemor har funnet kort på nettet i beste meningm

De voksne/foresatte i skoleklasser som henger ut slikt fins i aller høyeste grad, gjerne øvre middelklasse.

Anonymkode: 05759...35c

[Daria]

Jeg avslører sikkert min fullstendig mangel på kunnskap her, men hva har det å si? Dette er vel uansett ikke noe ungene driver med for å tjene på eller for verdien i det, men for samleglede og fellesskap? Da jeg var barn byttet vi viskelær og brevpapir og det som måtte være den aktuelle dillen der og da, og hva som var dyrt og hva som var billig var fullstendig irrelevant. Jeg kan ikke se annet an at det vil være ødeleggende for fellesskapet til ungene hvis de skal bli drillet på å skille mellom billige og dyre og de som ikke har råd vil falle utenfor og i verste fall bli sett på som juksere.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Så det er ikke innafor å snakke med foreldrene?

Alle ungene er for små til å skjønne dette. Alternativet er selvsagt at vi nekter vårt barn denne hobbyen, da blir han veldig utenfor da alle driver med det. 
 

Og det er jo foreldrene som sannsynligvis har kjøpt fake? 
 

Ett her og der er jo en ting, men om noen barn har mange fake så tenker jeg det sannsynligvis er foreldrene som har kjøpt fake og tenkt det var lurt fordi billig? Men kanskje ikke tenkt mer på det? 🤷‍♀️
 

Ungen kan jo selvsagt lære the hard way. Men det er litt vanskelig p se at barnet blir så trist og fra seg når han innser dette. Og det kan jo for noen være bevisst luring, og DET er ikke innafor. Like lite som erting/utestenging/mobbing osv. Tenker jeg, i de tilfellene. Som jeg tviler på har skjedd denne gangen altså. 

Poenget er at alle driver med det i nabolaget, om vi nekter tar vi fra barnet en sentral hobby samtidig som han blir helt utenfor. 
Det er liksom hovedinteressen deres 🤷‍♀️

Anonymkode: bcebc...18f

Jeg skjønner ikke helt hvorfor dere skal snakke med de andre foreldrene? Dere har ansvaret for å lære opp deres barn til å ikke gjøre ting dere ikke vil at de skal gjøre. Ser dere er bekymret for å nekte deres barn å bytte kort, men jeg går ut i fra at poenget med å snakke med foreldrene til andre barn er å få dem til å nekte sine barn å bytte kort? Så dere syns det er greit å ødelegge for andre barn, så lenge deres barn kan bytte kort? Dere må lære deres barn å se forskjell på kortene, om barnet skal fortsette å bytte kort uten at det blir styr med frustrert far. Det er deres ansvar. 
 

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Det er faktisk lov å kjøpe piratkopier til eget private bruk, det er også lov å gi bort slikt til venner og familie. Men det er ikke lov å tjene på kopier, så selv om det ikke er snakk om salg av falske Pokemon-kort her, "tjener" likevel barna med kopikortene noe når de bruker disse til å bytte til seg ekte vare.

Her er det foreldrene som kjøper kopikortene som er ansvarlige for at disse brukes til å skaffe ekte kort. De er også med på å sponse en industri der arbeidere jobber under svært dårlige forhold; kjøp av slike varer undergraver også jobbmuligheter og -rettigheter for de som jobber hos lovlige produsenter.

Anonymkode: 54349...d36

Det byttes en vare mot en annen vare. Barna er åpenbart fornøyd med byttet, og bryr seg kanskje ikke om hva som er ekte eller ikke? Det er dessverre mange industrier med dårlige forhold, ekte vare eller ei. Som barn byttet jeg glansbilder. Brydde meg lite om pris, bare jeg likte motivet. Det samme gjaldt pogs, noen spilte/bytter dyre/sjeldne pogs, mens andre spilte/byttet billige pogs. Det fantes vel også fake pogs. Men det gjorde jo ingenting. Det har iallfall ikke påvirket meg hverken som barn eller i voksen alder. Det viktigste var å ha det gøy.

 

Anonymkode: 2a0b1...34c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg skjønner ikke helt hvorfor dere skal snakke med de andre foreldrene? Dere har ansvaret for å lære opp deres barn til å ikke gjøre ting dere ikke vil at de skal gjøre. Ser dere er bekymret for å nekte deres barn å bytte kort, men jeg går ut i fra at poenget med å snakke med foreldrene til andre barn er å få dem til å nekte sine barn å bytte kort? Så dere syns det er greit å ødelegge for andre barn, så lenge deres barn kan bytte kort? Dere må lære deres barn å se forskjell på kortene, om barnet skal fortsette å bytte kort uten at det blir styr med frustrert far. Det er deres ansvar. 
 

Det byttes en vare mot en annen vare. Barna er åpenbart fornøyd med byttet, og bryr seg kanskje ikke om hva som er ekte eller ikke? Det er dessverre mange industrier med dårlige forhold, ekte vare eller ei. Som barn byttet jeg glansbilder. Brydde meg lite om pris, bare jeg likte motivet. Det samme gjaldt pogs, noen spilte/bytter dyre/sjeldne pogs, mens andre spilte/byttet billige pogs. Det fantes vel også fake pogs. Men det gjorde jo ingenting. Det har iallfall ikke påvirket meg hverken som barn eller i voksen alder. Det viktigste var å ha det gøy.

 

Anonymkode: 2a0b1...34c

Helt riktig, noen foreldre evner dessverre ikke å se forskjell på barneverden og voksenverden.

Anonymkode: 05759...35c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

De fleste barna gir da blaffen i om det er fake eller ikke. (De som ikke har en far som påpeker det) Så hvorfor bry seg. 

Far kan plukke ut verdifulle kort eller kampkort slik at disse ikke byttes bort om dette er noe som er viktig for ham. Så kan poden slå seg løs med bytting av de resterende være seg fake eller ekte kort. 
 

Far må få seg en egen hobby. 

Anonymkode: 4912c...158

Far virker som en tiåring, flaut.

Anonymkode: 2e681...b9e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg skjønner ikke helt hvorfor dere skal snakke med de andre foreldrene? Dere har ansvaret for å lære opp deres barn til å ikke gjøre ting dere ikke vil at de skal gjøre. Ser dere er bekymret for å nekte deres barn å bytte kort, men jeg går ut i fra at poenget med å snakke med foreldrene til andre barn er å få dem til å nekte sine barn å bytte kort? Så dere syns det er greit å ødelegge for andre barn, så lenge deres barn kan bytte kort? Dere må lære deres barn å se forskjell på kortene, om barnet skal fortsette å bytte kort uten at det blir styr med frustrert far. Det er deres ansvar. 
 

Det byttes en vare mot en annen vare. Barna er åpenbart fornøyd med byttet, og bryr seg kanskje ikke om hva som er ekte eller ikke? Det er dessverre mange industrier med dårlige forhold, ekte vare eller ei. Som barn byttet jeg glansbilder. Brydde meg lite om pris, bare jeg likte motivet. Det samme gjaldt pogs, noen spilte/bytter dyre/sjeldne pogs, mens andre spilte/byttet billige pogs. Det fantes vel også fake pogs. Men det gjorde jo ingenting. Det har iallfall ikke påvirket meg hverken som barn eller i voksen alder. Det viktigste var å ha det gøy.

 

Anonymkode: 2a0b1...34c

Glansbilder og viskelæret vi hadde kan ikke sammenliknes.

Å bytte fake mot fake er helt innafor selvsagt.

Ett kort her og der plager ingen.

Problemet er at barn 1-8 samler på kort over mange år og bruker tusenvis av egne penger. Barn 9 og 10 får kanskje mange fake av foreldre. Og bytter til seg kort som kan være verdt flere tusen kroner.

I vårt tilfelle er det snakk om familie med normalt god råd, de vet trolig ikke forskjellen. 

Anonymkode: bcebc...18f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Far virker som en tiåring, flaut.

Anonymkode: 2e681...b9e

Hehe 😅

Jeg er tilbøyelig til å gi litt F.

Men så regnet jeg nå sammen totalsummen av hva det kostet vårt barn å bytte bort og bare få fake fra barn 3.

Det kostet barnet vårt 700 kr denne omgangen.

Fortsetter de utover med dette er vi jo oppe i noen tusen. 
 

Det er FORELDRE som forsyner ungene med kort, de dukker jo ikke magisk opp.

Vi kan jo la være å si noe og, men på ett tidspunkt blir det fryktelig mange fake kort fra spesifikke barn. Og da blir det vanskelig for alle ungene 🤷‍♀️
 

I tillegg er det vanskelig å vite om unger generelt (også vårt selvsagt) lurer andre med vilje. Er vanskelig for en 2.klassing å si nei til den kule 5.klassingen. 
 

Anonymkode: bcebc...18f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Glansbilder og viskelæret vi hadde kan ikke sammenliknes.

Å bytte fake mot fake er helt innafor selvsagt.

Ett kort her og der plager ingen.

Problemet er at barn 1-8 samler på kort over mange år og bruker tusenvis av egne penger. Barn 9 og 10 får kanskje mange fake av foreldre. Og bytter til seg kort som kan være verdt flere tusen kroner.

I vårt tilfelle er det snakk om familie med normalt god råd, de vet trolig ikke forskjellen. 

Anonymkode: bcebc...18f

Jeg synes ikke barn som ikke kan se forskjell på ekte og uekte skal leke med kort til flere tusen kroner. Hvis man må ut med så mye over noen år for at ikke ungen skal falle utenfor, synes jeg noe burde gjøres. Kanskje FOU er veien å gå? Hos oss har de forbud mot Pokemonkort på barneskolen.

Anonymkode: 39e5a...7ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg synes ikke barn som ikke kan se forskjell på ekte og uekte skal leke med kort til flere tusen kroner. Hvis man må ut med så mye over noen år for at ikke ungen skal falle utenfor, synes jeg noe burde gjøres. Kanskje FOU er veien å gå? Hos oss har de forbud mot Pokemonkort på barneskolen.

Anonymkode: 39e5a...7ba

Æsj ja, det er vanskelig - gjelder jo for alt egentlig. Ikke bare disse pokemonkortene.

Men byttene skjer i fritiden, ikke på skole. Vi sender ikke med kort på skolen. 
 

Noen er fotballgale og spiller nonstop på fritiden, andre vil bare game - noens hovedinteresse kan være Pokemonkort. 
 

Her i nabolaget går det i pokemon. 
 

Men tja. Jeg tenker vi heller mot å bare si at han ikke får lov å bytte mer med dette barnet. 
 

Er jo absolutt ikke interessert i å skape krangel, men vi må bare sette en grense. Vi kan ikke betale for andre barns kort. 

 

Anonymkode: bcebc...18f

[AnonymBruker]

Det er pappbiter med bilder av figurer på. Noen bruker mye penger, andre lite, og når ungene blir litt eldre går det i søpla uansett. 

"ekte" eller "fake", hvem bryr seg... pffft. 

Anonymkode: 5b4f3...f2d

[AnonymBruker]

Ungen min lærte seg selv dette med fake kort, det ble en snakkis i vennegjengen. Så ble det sånn at han ikke ville bytte med de som hadde fake kort, han takket nei. Det er jo en enkel løsning. Pappaen sier at mellom oss to, så vil jeg ikke at du bytter med Iver mer, han har annen type kort.

Når unga er interessert nok, så finner de ut av det. Pappaen bør veilede mer enn instruere. Sålenge unga er fornøyd, så er det vel greit? 

Anonymkode: 25a92...8a2