Gå til innhold

Du som opplevde vold fra forelder som barn


Anbefalte innlegg

Skrevet

Hei,

kjæresten min opplevde vold som barn og ble slått av sin far. 😥  Jeg lurer på hvordan de som har opplevd dette har det som voksne, og hva man kan gjøre for å hjelpe som kjæreste og partner. Vet det er forskjellig hva behovene er, men er nyskjerrig på hva folk som har opplevd et slikt traume ofte trenger fra de rundt seg.

Anonymkode: 31cdf...115

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Spør vel på personen? Jeg har ikke behov for noe angående dette, det er jo en epoke i livet mitt som jeg er ferdige med for lenge siden. Så har du andre som kverner og grunner på dette, de trenger kanskje noe mer... Så spørs det jo hvor ille det har vært. Har det vært litt vold i ny og ne eller har det vært alvorlig vold hver dag der man er blir varig skadet.. 

 

Anonymkode: 2070b...cae

  • Liker 1
  • Nyttig 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hei,

kjæresten min opplevde vold som barn og ble slått av sin far. 😥  Jeg lurer på hvordan de som har opplevd dette har det som voksne, og hva man kan gjøre for å hjelpe som kjæreste og partner. Vet det er forskjellig hva behovene er, men er nyskjerrig på hva folk som har opplevd et slikt traume ofte trenger fra de rundt seg.

Anonymkode: 31cdf...115

Jeg opplevde vold fra min mor  både psykisk og fysisk, og min far unnlot å støtte meg. Jeg slet mye med selvskading før, men nå gjør jeg ikke det lenger. Jeg har perioder ned angst og depresjon, og er sårbar for egne feil og å føle meg avvist. 

Tror det beste folk rundt kan gjøre er å bekrefte at en er glad i noen, og forsøke å ha fokus på ting som er bra 

Anonymkode: 23699...98d

  • Hjerte 2
Skrevet

Spør du oss hva kjæresten din trenger?

Anonymkode: 01005...8de

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Spør du oss hva kjæresten din trenger?

Anonymkode: 01005...8de

Hun spør om tips fra folk som har erfaring 

Anonymkode: ad2fa...5a4

  • Liker 1
Skrevet

Du kan jo ikke generalisere sånn. Hør med kjæresten din hva han trenger. Ikke sikkert det er et traume for han en gang. 

Det er forskjell på vold, forskjell på mennesker og forskjell på gener, biologi og nettverk. 

 

Anonymkode: e4658...6d0

  • Liker 1
Skrevet

Jeg mener det er viktig å ikke velte seg i selvmedlidenhet.  Jeg og mine søsken fikk alle juling hjemme, men jeg elsker mine foreldre og jeg vet at livet ikke har vært lett for dem heller.
Det ble gjort som et ledd i oppdragelsen av oss .  Det ble ikke gjort for å være slem med oss .

 

Anonymkode: 955be...7bf

Skrevet
AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg mener det er viktig å ikke velte seg i selvmedlidenhet.  Jeg og mine søsken fikk alle juling hjemme, men jeg elsker mine foreldre og jeg vet at livet ikke har vært lett for dem heller.
Det ble gjort som et ledd i oppdragelsen av oss .  Det ble ikke gjort for å være slem med oss .

 

Anonymkode: 955be...7bf

Her høres det ut som at du lever i fornektelse. Dere fikk juling, men det ble ikke gjort for å være slem? Ble det gjort for å være snill da? Det ER jo en ond handling å slå/banke opp uskyldige barn.

Anonymkode: 89868...c35

  • Liker 5
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg mener det er viktig å ikke velte seg i selvmedlidenhet.  Jeg og mine søsken fikk alle juling hjemme, men jeg elsker mine foreldre og jeg vet at livet ikke har vært lett for dem heller.
Det ble gjort som et ledd i oppdragelsen av oss .  Det ble ikke gjort for å være slem med oss .

 

Anonymkode: 955be...7bf

Kjempefint, nydelig oppdragelse… Lett for dem? Hva med å ikke få barn i det hele tatt dersom du ikke har det «lett»… Forkastelig kommentar, selvfølgelig må det være ok at små barn blir slått av deres nærmeste omsorgspersoner så lenge det er godt ment!? Jeg kunne IKKE tenke meg å slå et voksent menneske på min alder (sier seg selv? Men å slå små barn som ikke kan forsvare seg? 
 

Et voksent menneske som slår et lite barn som er 10+++ ganger svakere? Er det oppdragelse? Eller skaper det forakt for disse såkalte «voksne»…? Usj jeg blir dårlig…

Anonymkode: ebd4e...bf5

  • Liker 3
  • Hjerte 1
Skrevet

Tja. Jeg strevde psykisk som ung voksen. Ble diagnostisert med kompleks PTSD. Distanserte meg lenge fra mine foreldre, uten å gjøre noe stort poeng av det. Gikk lenge i terapi, er friskmeldt og fungerer mye bedre. Har til og med et ok forhold til foreldrene mine, men det vil aldri bli nært. De er mye bedre besteforeldre enn de var foreldre til egne barn, men jeg har begrenset kontakten slik at de aldri har hatt barna alene i situasjoner hvor barna kunne bli krevende. Det innebærer at to av mine barn aldri har vært alene med dem, mens det eldste og enkleste barnet kan være det. 

Det er jo alltid krevende å vite hva av en selv som er en skade som følge av omsorgssvikt og vold og hva som bare er en selv. Dette skaper lett selvforakt. 

Tror det er ekstremt individuelt hvordan man reagerer. Jeg har fire yngre søsken. To av dem har helt klart tatt skade av oppveksten, men forholder seg ikke til det - fungerer ganske dårlig i voksenlivet. En har også søkt hjelp og har det mye bedre, men velger å ha minimal kontakt med foreldrene. Sistemann er knapt preget i det hele tatt hva jeg kan se, men er også en del yngre enn oss andre. Det tror jeg har gjort at hen hadde en annerledes oppvekst - modnere foreldre med mindre økonomisk press, mer tålmodighet og færre andre hjemmeboende barn. 

Tror kanskje det viktigste en partner kan bidra med, er bekreftelse på at "nei, dette er ikke normalt". Det tar ofte lang tid å innse det. Og støtte i å søke profesjonell hjelp om man behøver det. Slett ikke alle gjør det. 

 

Anonymkode: 1c7fc...249

  • Nyttig 1
Skrevet

Jeg ble slått av faren min, og moren min gjorde ikke noe for å stoppe det. Jeg har ikke et godt forhold til faren min og kommer aldri til å få det. Kaller ham ved navn og har aldri gitt ham en klem etter at jeg ble ungdom. Moren min er moren min, hun kan jeg klemme, men vi er ikke «gode venninner», og jeg kan aldri kalle mine foreldre for gode foreldre. 
Selvfølgelig slo han meg fordi han var slem! Noe annet er jo helt hinsides å påstå! 
 

Om jeg har tatt noe skade av det tror jeg ikke, men mine foreldre er ikke mine store foreldre og er ikke de som vil bli takket i en Oscar-tale 😉 

Jeg er forresten 40, så dette skjedde på 80-90 tallet. 

Anonymkode: 9fa15...a16

Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg ble slått av faren min, og moren min gjorde ikke noe for å stoppe det. Jeg har ikke et godt forhold til faren min og kommer aldri til å få det. Kaller ham ved navn og har aldri gitt ham en klem etter at jeg ble ungdom. Moren min er moren min, hun kan jeg klemme, men vi er ikke «gode venninner», og jeg kan aldri kalle mine foreldre for gode foreldre. 
Selvfølgelig slo han meg fordi han var slem! Noe annet er jo helt hinsides å påstå! 
 

Om jeg har tatt noe skade av det tror jeg ikke, men mine foreldre er ikke mine store foreldre og er ikke de som vil bli takket i en Oscar-tale 😉 

Jeg er forresten 40, så dette skjedde på 80-90 tallet. 

Anonymkode: 9fa15...a16

«Store idoler» skal det stå. 

Anonymkode: 9fa15...a16

Skrevet

Du kan ikke gjøre noe spesifikt, det eneste og beste du kan gjøre er å bare være der for han på den måten han selv ønsker / sier han trenger det.

Anonymkode: 378d7...00f

Skrevet

Generelt så får man jo en form for traumer. Ikke utsatt for fysisk vold oppigjennom. Men mye psykisk. 

Jeg fungerer helt vanlig og normalt. Men skriking,  kjefting,  silent treatment osv trigger tramene som bare det. Og blir nervøs, stressa og redd. Da kan jeg slite med et normalt forhold til det mennesket etterpå. Det kan lappes på med en forklaring og et ekte unnskyld (avslører de falske, som ikke teller) så enten forblir jeg stresset av personen, eller kutter de ut, fordi jeg kan ikke ha sånn oppførsel rundt meg

Anonymkode: 37024...fac

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Kjempefint, nydelig oppdragelse… Lett for dem? Hva med å ikke få barn i det hele tatt dersom du ikke har det «lett»… Forkastelig kommentar, selvfølgelig må det være ok at små barn blir slått av deres nærmeste omsorgspersoner så lenge det er godt ment!? Jeg kunne IKKE tenke meg å slå et voksent menneske på min alder (sier seg selv? Men å slå små barn som ikke kan forsvare seg? 
 

Et voksent menneske som slår et lite barn som er 10+++ ganger svakere? Er det oppdragelse? Eller skaper det forakt for disse såkalte «voksne»…? Usj jeg blir dårlig…

Anonymkode: ebd4e...bf5

Folk eier sine egne opplevelser. 

Skrevet
AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg mener det er viktig å ikke velte seg i selvmedlidenhet.  Jeg og mine søsken fikk alle juling hjemme, men jeg elsker mine foreldre og jeg vet at livet ikke har vært lett for dem heller.
Det ble gjort som et ledd i oppdragelsen av oss .  Det ble ikke gjort for å være slem med oss .

 

Anonymkode: 955be...7bf

Du er skadet 

Anonymkode: c58b1...f5c

Skrevet
AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Du er skadet 

Anonymkode: c58b1...f5c

Så du vil at folk skal lyve her inne, for å tilfredsstille deg? Hvis jeg ikke husker feil, så spurte TS om hvordan man hadde det som  voksen etter at man hadde blitt utsatt for vold som barn, folk er forskjellige så TS vil få ulike svar. 

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...