Peder kjøs

[Trude.lutt.lutt]

J_1990 skrev (2 timer siden):

Er han singel eller i forhold? Hadde ikke vært veldig happy om jeg var kjæresten/samboeren/kona med alt dette som kommer frem😮‍💨

Han er gift med en professor i psykologi. De har vært sammen i 30 år. De har vært endel i media samme. Nå sist i KK

[Iia]

Stakkars barna hans. Først kan de lese pappas erotiske noveller. Så lytte til podcasten. 

[Frisk Frosk]

Trude.lutt.lutt skrev (1 time siden):

Han er gift med en professor i psykologi. De har vært sammen i 30 år. De har vært endel i media samme. Nå sist i KK

Jeg gikk inn og leste det intervjuet i KK nå.

Ser de hadde et intervju som var lagt ut som "julespesial" julaften 2024, og så var neste intervju lagt ut 1. januar 2025 (siste er endret 14. januar).

Der ser man noe av kynismen i det han holder på med.

I fjor sommer ble han altså klaget inn til Statsforvalteren av både en tidligere pasient OG tre kollegaer uavhengig av hverandre. Når noe slikt skjer og Statsforvalteren oppretter tilsynssak, så får den som blir klaget inn mulighet til å komme med sin side av saken.

Det vil si at da begge disse intervjuene ble publisert, så visste Peder Kjøs utmerket godt om at dette kom til å bli en sak, uansett utfallet av saken. Da er det ganske så kynisk, etter min mening, å stille til intervju få uker før Helsetilsynet skulle konkludere i saken, og fremstå sammen med sin også psykolog-partner som om alt er idyll og også hvor de fremhever hverandre som fagpersoner. Visste kona/samboer om saken på det tidspunktet? I så fall er det egentlig ganske merkelig at hun valgte å stille opp på dette...

Jeg skriver kona/samboer, fordi i første intervjuet ble hun omtalt som kona til PK. I andre intervjuet skrives det at de bor sammen.

 

Nå har Statsforvalteren konkludert og sendt saken over til Statens Helsetilsyn som skal vudere såkalt administrativ reaksjon mot ham.

 

Etter min mening er det store likheter mellom måten Finn Skårderud og Peder Kjøs begge har drevet på. Utad er begge to blitt hyllet som helter og rikspsykologer. Mens kritikk mot dem er blitt effektivt dempet fordi det ikke passet inn i det medieskapte bildet av dem, som de to selv har bidratt stort til for å skape. Måten begge to har drevet på gir et inntrykk av en slags narsissistisk selvforherligelse. Måten PK har turnert med IS har bare forsterket dette. (Denne turneen med IS skjedde altså også etter at PK visste at han var klaget inn til Statsforvalteren..., og likevel dro han landet rundt for å påvirke ungdom sammen med influenseren IS som viste tydelige tegn på å bli sykere og sykere underveis i turneen.)

Slike fagpersoner bør for alltid lukes bort fra psykolog- og behandlingsyrker!

[AnjaMV]

Jeg har alltid fått piggene ut av Peder Kjøs. Ikke helt sikker på hvorfor. Orket aldri å se den serien 'Jeg mot meg' eller hva den het. Selv om konseptet lød interessant. Jeg bare tålte ikke den fyren.

Men så prøvde jeg å høre podcasten 'Hos Peder' da den kom ut. Led meg gjennom episodene med Tirill, og så klarte jeg bare ikke mer. Fikk angst av det. Synes ikke det var noen god "behandling" hun fikk. Jeg er litt lik henne og jeg hadde ihvertfall ikke fått noe ut av det der. Kjente veldig på den voksende angsten og ubehaget hennes gjennom episodene, og det var bare vondt å høre på . Ble overrasket da jeg hørte i går at de hadde fortsatt kontakten etterpå, og skrevet bok sammen.

Etter én time med han der hadde jeg ikke ønsket å komme tilbake. Kontrakt eller ikke. Nå kan det jo vise seg at den dårlige magefølelsen jeg alltid har hatt viser seg å ikke være ubegrunnet.

 

[Asalea]

Boka som Tiril skrev sammen med Kjøs, var mulig å skrive da hun ikke var pasienten hans på den tiden. Men antagelig like fullt avhengig av ham. Kjøs burde ha satt foten ned.

I podcasten "Hos Peder", tror jeg Kjøs sier i siste episode, at han ønsket Tiril kunne fortsette, da hun var så interessant å prate med.

Sitat

Brev til psykologen

---

Korrespondansen viser hva som kan skje når to personer bryter ut av et tydelig definert forhold, som det mellom terapeut og klient, og går inn i en relasjon der rollene ikke er like klare.

...relasjon der rollene ikke er like klare, var jo også problemet med terapien. Men likevel sa han ja til mer behandling etterpå.

Det er alltid behandleren som har ansvaret.

Sitat

https://www.psykologforeningen.no/aktuelt/har-du-opplevd-grensekrenkelser-fra-psykologen-din

Det er ikke uvanlig at du på nytt kommer i kontakt med vonde følelser gjennom terapien, som savn, ensomhet eller følelsen av ikke å høre til. Slike vanskelige følelser kan også være å føle deg avhengig av, være tiltrukket av eller bli forelsket i behandleren din.
Du kan også merke et behov for at psykologen din bør like deg ekstra godt, at du bør være mer interessant, ikke ville skuffe eller være takknemlig overfor psykologen din.
---
Det er alltid en sterk maktubalanse mellom helsepersonell og pasient, og din behandler har mange strenge regler å forholde seg til. Behandleren vil alltid og uansett ha ansvar for å ha kontroll på sine følelser og behov, og ikke handle på disse. Dette gjelder også når behandleren har blitt tiltrukket av eller har utviklet sterke følelser for en pasient. Terapeuter kan da stå i fare for å blande sin profesjonelle rolle sammen med behov som hører til i sitt privatliv.

[Kartoffel]

Jeg skjønner ikke hva denne saken egentlig dreier seg om. Kan noen gi meg en kort oppsummering? Jeg skjønner at de ble venner etter terapien og ser absolutt det uetiske med det. Men Tiril var jo med på det, hva var det som gjorde at det plutselig skjærte seg?

[refill]

Pinkpashion skrev (23 timer siden):

Jeg er en person som elsker podcast som tar for seg dokumentarer, truecrime og biografier - men helt oppriktig - podcasten om denne saken slet jeg med å forstå.  
 

Ikke fordi jeg er noe fan av Peder Kjøs, for det er jeg ikke og kunne ikke brydd meg mindre om hans yrkeskarriere. Men jeg forstår ikke egentlig essensen i dette? Hvor tråkket han feil, og hva er det som gjør motparten så skuffet og sint? Og er egentlig en mail-korrespondanse mellom en psykolog og en tidligere pasient noe å lage ei bok om? Altså, mulig episode 3 og 4 vil gi meg flere svar, men så langt har episode 1 og 2 ikke gitt meg en dritt, annet enn tusen spørsmål. 

Jeg hørte podene i dag og har egentlig ikke dykket så mye mer i dette, men det er vel mulig at det kommer mer frem fra henne i de neste episodene. 

Så langt så tolker jeg det dithen at hennes skuffelse og sinne går på at han nettopp går over den grensen fra terapeut til venn. Han burde i utgangspunktet aldri gjort det fordi det er strengt uetisk, han burde visst at muligheten for at hun vil fortsette å se på han som terapeut - også svikter han også henne i sin nye rolle som "venn". Jeg skjønner forvirringen og sinnet hennes veldig godt. 

At han i tillegg deler den erotiske novellen er jo bare alle støvleskaft. Hun er fremdeles pasienten hans, selv om de har blitt enig om å gå videre som venner. Jeg skjønner ikke at han ikke ser det. 

 

[herzeleid]

Kartoffel skrev (1 time siden):

Jeg skjønner ikke hva denne saken egentlig dreier seg om. Kan noen gi meg en kort oppsummering? Jeg skjønner at de ble venner etter terapien og ser absolutt det uetiske med det. Men Tiril var jo med på det, hva var det som gjorde at det plutselig skjærte seg?

Sitter med akkurat samme spørsmål. Hva er det som har skjedd som gjorde at hun gikk fra vennskap til å ønske å sette en stopper for karriæren hans? 

[moon.extravaganza]

Vi har nok ikke all informasjonen offentlig tilgjengelig enda, med tanke på at det er to episoder til i dokumentaren til Aftenposten. Selv om jeg som en grunnlinje alltid stoler på offerets fremstilling, tenker jeg det er viktig å huske på at podkasten er et redaksjonelt verk med et formål. 

 

Problemet slik jeg ser det er ikke at noe har skjedd i "vennskapet" som gjør at Tirill Sæther vil ødelegge karrieren til Peder Kjøs - relasjonen skal i utgangspunktet ikke være gjenstand for vennskap, da dette er en privatisering av den terapeutiske relasjonen. Det er mange grunner til at den er regulert av strenge retningslinjer, men vi kan jo blant annet trekke frem dette med å føle seg avhengig av terapeuten, eller det å ha behov for å bli likt/sett av terapeuten. 

Det at Kjøs sier at han kunne ønske at Tirill kunne fortsette i terapi fordi hun er så interessant å prate med, er dypt problematisk. Det går rett inn i noe jeg har kjent på selv i terapi, at jeg vil være interessant og spesiell - men det er jo ikke derfor vi går i terapi. Det skal være en klar behandlingsplan i bunnen, og den skal ha et faglig perspektiv på pasienten. "Interessant å snakke med" er ikke det. 

Når Sæther og Kjøs tar med relasjonen ut av et i utgangspunktet vagt definert terapirom (uten plan, med kommersielle interesser), opphører ikke asymmetrien i forholdet. Kjøs vet grunnleggende mer om sin pasient enn pasienten vet om ham fordi han ikke er der for å være venn eller privat. Når Sæther skildrer at han ikke stiller opp, eller ikke følger opp utsagn om suicidalitet, oppstår en helt reell dissonans mellom hvem hun har møtt som terapeut og hvem han er privat. 

Kjøs vet hvilke lover han må forholde seg til og han har likevel valgt å overskride dem. Det er kjernen i problemet, tenker jeg. 

Endret 22. februar av moon.extravaganza

[Kartoffel]

herzeleid skrev (1 time siden):

Sitter med akkurat samme spørsmål. Hva er det som har skjedd som gjorde at hun gikk fra vennskap til å ønske å sette en stopper for karriæren hans? 

Jeg mener i alle fall å huske hun hadde borderline? 

I så fall er jo et trekk ved denne personlighetsforstyrrelsen at de enten elsker eller hater en person, og at dette kan svinge veldig: "Har ofte et svart/hvitt syn på forhold. Enten er forholdet perfekt og personen fantastisk, eller forholdet er elendig og personen fryktelig" og "Følelser for andre kan endres raskt og svinge fra ekstrem nærhet til ekstrem motvilje" (https://nhi.no/sykdommer/psykisk-helse/personlighetsforstyrrelser/emosjonelt-ustabil-personlighetsforstyrrelse/symptomer)

Ikke at det unnskylder Kjøs i dette tilfelle, han har uansett blandet roller og gått over grenser. Men det kan jo spille inn på hvorfor det plutselig har blitt så ekstremt hatefullt fra hennes side, når det var så fantastisk i starten.

[moon.extravaganza]

Kartoffel skrev (4 minutter siden):

Jeg mener i alle fall å huske hun hadde borderline? 

Hvor kommer dette frem? 

[JennieB]

Kartoffel skrev (4 minutter siden):

Jeg mener i alle fall å huske hun hadde borderline? 

I så fall er jo et trekk ved denne personlighetsforstyrrelsen at de enten elsker eller hater en person, og at dette kan svinge veldig: "Har ofte et svart/hvitt syn på forhold. Enten er forholdet perfekt og personen fantastisk, eller forholdet er elendig og personen fryktelig" og "Følelser for andre kan endres raskt og svinge fra ekstrem nærhet til ekstrem motvilje" (https://nhi.no/sykdommer/psykisk-helse/personlighetsforstyrrelser/emosjonelt-ustabil-personlighetsforstyrrelse/symptomer)

Ikke at det unnskylder Kjøs i dette tilfelle, han har uansett blandet roller og gått over grenser. Men det kan jo spille inn på hvorfor det plutselig har blitt så ekstremt hatefullt fra hennes side, når det var så fantastisk i starten.

Tror du blander med en av de andre podcast pasientene. Denne pasienten hadde ikke diagnoser.

[Kartoffel]

JennieB skrev (1 minutt siden):

Tror du blander med en av de andre podcast pasientene. Denne pasienten hadde ikke diagnoser.

Det kan godt hende! Husker det var en som hadde issue med faren sin, som også var med i en episode. Var kanskje en annen det? 

[JennieB]

Kartoffel skrev (Akkurat nå):

Det kan godt hende! Husker det var en som hadde issue med faren sin, som også var med i en episode. Var kanskje en annen det? 

Det stemmer, det var en annen person. 

[Kartoffel]

JennieB skrev (Akkurat nå):

Det stemmer, det var en annen person. 

Ok. Da beklager jeg.

Uansett, jeg håper det kommer frem mer om hva som gikk så skeis. 

[Helikopter]

moon.extravaganza skrev (41 minutter siden):

Vi har nok ikke all informasjonen offentlig tilgjengelig enda, med tanke på at det er to episoder til i dokumentaren til Aftenposten. Selv om jeg som en grunnlinje alltid stoler på offerets fremstilling, tenker jeg det er viktig å huske på at podkasten er et redaksjonelt verk med et formål. 

 

Problemet slik jeg ser det er ikke at noe har skjedd i "vennskapet" som gjør at Tirill Sæther vil ødelegge karrieren til Peder Kjøs - relasjonen skal i utgangspunktet ikke være gjenstand for vennskap, da dette er en privatisering av den terapeutiske relasjonen. Det er mange grunner til at den er regulert av strenge retningslinjer, men vi kan jo blant annet trekke frem dette med å føle seg avhengig av terapeuten, eller det å ha behov for å bli likt/sett av terapeuten. 

Det at Kjøs sier at han kunne ønske at Tirill kunne fortsette i terapi fordi hun er så interessant å prate med, er dypt problematisk. Det går rett inn i noe jeg har kjent på selv i terapi, at jeg vil være interessant og spesiell - men det er jo ikke derfor vi går i terapi. Det skal være en klar behandlingsplan i bunnen, og den skal ha et faglig perspektiv på pasienten. "Interessant å snakke med" er ikke det. 

Når Sæther og Kjøs tar med relasjonen ut av et i utgangspunktet vagt definert terapirom (uten plan, med kommersielle interesser), opphører ikke asymmetrien i forholdet. Kjøs vet grunnleggende mer om sin pasient enn pasienten vet om ham fordi han ikke er der for å være venn eller privat. Når Sæther skildrer at han ikke stiller opp, eller ikke følger opp utsagn om suicidalitet, oppstår en helt reell dissonans mellom hvem hun har møtt som terapeut og hvem han er privat. 

Kjøs vet hvilke lover han må forholde seg til og han har likevel valgt å overskride dem. Det er kjernen i problemet, tenker jeg. 

Jeg reagerte også mest på hvordan han svarte henne da hun beskrev tilbakevendende suicidale tanker i brevene. Hans svar var noe sånt som: «Det blir spennende å se hva som skjer.» Dette er ikke greit verken som psykolog eller som venn.

 

Sånn jeg forstår det, er problemet til Tiril at Peder ikke har fortsatt å være tilgjengelig for henne som en solid, pålitelig støtte. Det er dette man søker hvis man har tilknytningsproblematikk - noen man alltid, alltid, alltid kan lene seg på når det trengs.
 

Peder skulle nok ikke startet terapi med henne i utgangspunktet, siden hun trengte en stabil terapeut som kunne være med henne over lengre tid, for så å «slippe henne» når hun hadde fått en tryggere tilknytning.

Da «vennskapet» til Peder og Tiril begynte, var hun allerede tilknyttet ham (hun hadde hatt ham med seg i hodet utenfor terapitimene og speilet seg i hans ord). Peder (og kanskje ingen annen som ikke er profesjonell) kunne uansett ikke ha vært nok for henne som venn. Peder kunne ikke være den stabile, stødige tilknytningspersonen Tiril savna.
 

Selvfølgelig lå det an til at hun skulle bli dårligere mentalt. Jeg tror Peder tok for lett på tilstanden hennes fra start.

[JennieB]

Helikopter skrev (6 minutter siden):

Jeg reagerte også mest på hvordan han svarte henne da hun beskrev tilbakevendende suicidale tanker i brevene. Hans svar var noe sånt som: «Det blir spennende å se hva som skjer.» Dette er ikke greit verken som psykolog eller som venn.

 

Sånn jeg forstår det, er problemet til Tiril at Peder ikke har fortsatt å være tilgjengelig for henne som en solid, pålitelig støtte. Det er dette man søker hvis man har tilknytningsproblematikk - noen man alltid, alltid, alltid kan lene seg på når det trengs.
 

Peder skulle nok ikke startet terapi med henne i utgangspunktet, siden hun trengte en stabil terapeut som kunne være med henne over lengre tid, for så å «slippe henne» når hun hadde fått en tryggere tilknytning.

Da «vennskapet» til Peder og Tiril begynte, var hun allerede tilknyttet ham (hun hadde hatt ham med seg i hodet utenfor terapitimene og speilet seg i hans ord). Peder (og kanskje ingen annen som ikke er profesjonell) kunne uansett ikke ha vært nok for henne som venn. Peder kunne ikke være den stabile, stødige tilknytningspersonen Tiril savna.
 

Selvfølgelig lå det an til at hun skulle bli dårligere mentalt. Jeg tror Peder tok for lett på tilstanden hennes fra start.

Det er jeg enig i. Leste og at han gikk tilbake til å være psykologen hennes etter bokprosjektet. Det høres bare så rart ut. Hvorfor forstod han ikke at hun trengte en psykolog der de ikke hadde steget ut av terapirelasjonen? Det å gå tilbake i terapi rotet relasjonen deres enda mer til. Hun trengte hjelp. Hun trengte ikke hans fascinasjon eller være del av hans prosjekt.

Endret 22. februar av JennieB
La til info

[Djerv2020]

Ikke overrasket over det som har kommet frem siste uken. Alle som har to øyne kan jo se hvordan han har utnyttet vennskapet med Ingeborg Senneset. Hun er åpenbart syk av spiseforstyrrelser og istedenfor å skjerme henne og hjelpe henne, er han makkeren hennes på en turné om imposter syndrome. Money and Fame snakker høyest hos Peder Kjøs. Han står for fall nå, og ramler i fotsporene til kollega Finn Skårerud. 

[Asalea]

JennieB skrev (1 time siden):

Det er jeg enig i. Leste og at han gikk tilbake til å være psykologen hennes etter bokprosjektet. Det høres bare så rart ut. Hvorfor forstod han ikke at hun trengte en psykolog der de ikke hadde steget ut av terapirelasjonen? Det å gå tilbake i terapi rotet relasjonen deres enda mer til. Hun trengte hjelp. Hun trengte ikke hans fascinasjon eller være del av hans prosjekt.

Kjøs og Tiril var i ettertid enige om at bokprosjektet ikke skulle ha funnet sted, får vi vite: https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/tidligere-pasient-varslet-pa-kjendispsykolog-peder-kjos/17467891/

I Aftenpostens podcast forteller hun at hun spurte Kjøs om han ville være med på å skrive bok, da hun ikke trodde hun var flink nok til å skrive den på egen hånd. Hun visste at han var forfatter. Terapien varte i bare tre måneder, og hun fikk dermed mulighet til fortsatt kontakt. Lære mer om seg selv og om hvordan få et bedre liv, kan hun ha tenkt. Her skulle Kjøs ha svart nei som erfaren psykolog med lang livserfaring. Gyldendal har beklaget.

I boka "Alene" av Peder Kjøs står det i omtalen: Peder bruker seg selv, sitt eget liv og møter med andre til å undersøke hva ensomhet er, som velsignelse og forbannelse.
Feks. pasientmøter går jeg ut i fra. Så han har en agenda i tillegg til psykologpraksisen. Og Tiril må ha vært interessant for ham i den sammenhengen, og mere til virker det som - fra mailutvekslingen til boken de skrev sammen.

fortset. https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/tidligere-pasient-varslet-pa-kjendispsykolog-peder-kjos/17467891/

Etter bokprosjektet tar likevel pasienten selv kontakt igjen med Kjøs og ber om å få møte han i terapirommet, står det i brevet fra Statsforvalteren.

Kjøs forteller til Statsforvalteren at han på dette tidspunktet skal ha vært bekymret for at pasienten skulle føle seg avvist dersom han henviste henne til en annen behandler.

----

Statsforvalteren tar også opp at Kjøs ikke tok betalt for terapien, og peker på at dette også var med på å ha gjort rollene mellom de to utydelige.

Statsforvalteren gir Kjøs en viss forståelse for at han ville imøtekomme pasientens ønske om å reparere relasjonen til ham, med ham. De skriver likevel at de mener kontakten og psykologens manglende evne til å sette grenser – både for seg selv og pasienten skadet henne.

At Aftenposten lager podcast nå om saken er vel heller ikke så bra for Tiril? Hun er opptatt av å bli trodd. Håper ikke det skader henne enda mer. Men vi er mange som heier på henne.

Endret 22. februar av Asalea

[JennieB]

Asalea skrev (23 minutter siden):

Kjøs og Tiril var i ettertid enige om at bokprosjektet ikke skulle ha funnet sted, får vi vite: https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/tidligere-pasient-varslet-pa-kjendispsykolog-peder-kjos/17467891/

I Aftenpostens podcast forteller hun at hun spurte Kjøs om han ville være med på å skrive bok, da hun ikke trodde hun var flink nok til å skrive den på egen hånd. Hun visste at han var forfatter. Terapien varte i bare tre måneder, og hun fikk dermed mulighet til fortsatt kontakt. Lære mer om seg selv og om hvordan få et bedre liv, kan hun ha tenkt. Her skulle Kjøs ha svart nei som erfaren psykolog med lang livserfaring. Gyldendal har beklaget.

I boka "Alene" av Peder Kjøs står det i omtalen: Peder bruker seg selv, sitt eget liv og møter med andre til å undersøke hva ensomhet er, som velsignelse og forbannelse.
Feks. pasientmøter går jeg ut i fra. Så han har en agenda i tillegg til psykologpraksisen. Og Tiril må ha vært interessant for ham i den sammenhengen, og mere til virker det som - fra mailutvekslingen til boken de skrev sammen.

fortset. https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/tidligere-pasient-varslet-pa-kjendispsykolog-peder-kjos/17467891/

Etter bokprosjektet tar likevel pasienten selv kontakt igjen med Kjøs og ber om å få møte han i terapirommet, står det i brevet fra Statsforvalteren.

Kjøs forteller til Statsforvalteren at han på dette tidspunktet skal ha vært bekymret for at pasienten skulle føle seg avvist dersom han henviste henne til en annen behandler.

----

Statsforvalteren tar også opp at Kjøs ikke tok betalt for terapien, og peker på at dette også var med på å ha gjort rollene mellom de to utydelige.

Statsforvalteren gir Kjøs en viss forståelse for at han ville imøtekomme pasientens ønske om å reparere relasjonen til ham, med ham. De skriver likevel at de mener kontakten og psykologens manglende evne til å sette grenser – både for seg selv og pasienten skadet henne.

At Aftenposten lager podcast nå om saken er vel heller ikke så bra for Tiril? Hun er opptatt av å bli trodd. Håper ikke det skader henne enda mer. Men vi er mange som heier på henne.

Takk for at du siterte mer av saken. Jeg har ikke vært og lest på tv2.  Jeg er og bekymret for den nye podcasten. Jeg forstår behovet hennes for å bli hørt og trodd, men usikker på om dette gir henne det på sikt. 
 

Er det noen som vet hvor lang tid helsetilsynet vanligvis bruker på å vurdere saker?