Peder kjøs

[AprilLudgate]

You'reNothingToMe skrev (1 minutt siden):

Det har vel med tiden blitt viktigere for han å være kjent enn å faktisk hjelpe de som virkelig trenger det da.

Kanskje?

Hva som har skjedd i dette tilfellet aner jeg ikke, men generelt er det jo uheldig å bli for avhengig av psykologens anerkjennelse/tillit/oppmerksomhet osv. 

Men bare for å være ryddig og på det - jeg vet ikke om det er en psykolog sitt ansvar å «hjelpe de som virkelig trenger det». 
 

De skal veilede på verktøy osv - men der stopper jo deres ansvar. 
 

Mange blir nok alt for forventningsfull til en helsearbeiders mulighets- og ansvarsrom? 

[Gjest Moth-Ear-Earth]

DundreMilfin skrev (1 minutt siden):

Kanskje?

Hva som har skjedd i dette tilfellet aner jeg ikke, men generelt er det jo uheldig å bli for avhengig av psykologens anerkjennelse/tillit/oppmerksomhet osv. 

Men bare for å være ryddig og på det - jeg vet ikke om det er en psykolog sitt ansvar å «hjelpe de som virkelig trenger det». 
 

De skal veilede på verktøy osv - men der stopper jo deres ansvar. 
 

Mange blir nok alt for forventningsfull til en helsearbeiders mulighets- og ansvarsrom? 

En psykolog må være klar over at en pasient kanskje ikke har noen andre å snakke med. De bør egentlig ta utgangspunkt i det.

[JennieB]

Dette sier noe om boka og hvordan relasjonen etter terapien var. https://www.aftenposten.no/kultur/i/9v0QXM/peder-kjoes-forsoek-paa-aa-bli-venn-med-en-tidligere-pasient-er-blitt-bok-en-direkte-utfordring-av-etikken-vaar-sier-psykolog

jeg må innrømme at jeg stusser over at han som fagperson gikk med på å forsøke å få en vennskapsrelasjon etter behandling. Det kan godt hende det er ok, men det blir da ekstra viktig med grenser og forventingsavklaring. Kanskje det ikke ble gjort godt nok her?

[fotosyntesen]

Bare det å kommentere uoverensstemmelser i et offentlig kommentarfelt, i en passiv-agressiv tone virker umodent og en person i ubalanse.

[AprilLudgate]

You'reNothingToMe skrev (5 minutter siden):

En psykolog må være klar over at en pasient kanskje ikke har noen andre å snakke med. De bør egentlig ta utgangspunkt i det.

Nei?

Da misforstår du deres ansvar. De har dette som jobb, hverken mer eller mindre. 

[Gjest Moth-Ear-Earth]

DundreMilfin skrev (1 minutt siden):

Nei?

Da misforstår du deres ansvar. De har dette som jobb, hverken mer eller mindre. 

Jo?

Ja , nettopp. Da må de gjøre jobben sin. Det er faktisk en veldig alvorlig jobb.

[JennieB]

DundreMilfin skrev (3 minutter siden):

Nei?

Da misforstår du deres ansvar. De har dette som jobb, hverken mer eller mindre. 

Enig i at de har det som jobb. Derfor tenker jeg psykologen har et større ansvar for å ha tydelige grenser og avklare forventningene til pasienten etter behandlingen om de fortsatt skal ha kontakt. 

[AprilLudgate]

JennieB skrev (6 minutter siden):

Dette sier noe om boka og hvordan relasjonen etter terapien var. https://www.aftenposten.no/kultur/i/9v0QXM/peder-kjoes-forsoek-paa-aa-bli-venn-med-en-tidligere-pasient-er-blitt-bok-en-direkte-utfordring-av-etikken-vaar-sier-psykolog

jeg må innrømme at jeg stusser over at han som fagperson gikk med på å forsøke å få en vennskapsrelasjon etter behandling. Det kan godt hende det er ok, men det blir da ekstra viktig med grenser og forventingsavklaring. Kanskje det ikke ble gjort godt nok her?

Jøss 🫥😐

Altså…..

Dette er jo egentlig ganske absurd fra begges kant. Men åpenbart spesielt Kjøs. 
 

Om man hadde truffet hverandre 5 år etter i sosiale lag type pasienten er bestevennens nye kjæreste - eller man blir kollegaer og SÅ venner så er det nå en ting.

Men brevutveksling 😅🫣

Denne konteksten var jo og så vanskelig fordi «terapien» foregikk i programmet «Hos Peder» såvidt jeg skjønner. Ikke i ordinære rammer.

Hjelp. Ja, dette var jo oppskriften på katastrofe waiting to happen. 
 

[AprilLudgate]

JennieB skrev (3 minutter siden):

Enig i at de har det som jobb. Derfor tenker jeg psykologen har et større ansvar for å ha tydelige grenser og avklare forventningene til pasienten etter behandlingen om de fortsatt skal ha kontakt. 

Jess, aller helst bør de jo i 99,9999999% av tilfellene og helst 100% avstå fra den nære kontakten.

Vær gjerne samboeren til en venn, men man trenger ikke pleie relasjonen som med bestevenner. 
 

Andre psykologer hilser jo ikke engang på sine pasienter på gata av hensyn til grenser og anonymitet. 
 

Snål type. 

[fotosyntesen]

DundreMilfin skrev (1 minutt siden):

Jøss 🫥😐

Altså…..

Dette er jo egentlig ganske absurd fra begges kant. Men åpenbart spesielt Kjøs. 
 

Om man hadde truffet hverandre 5 år etter i sosiale lag type pasienten er bestevennens nye kjæreste - eller man blir kollegaer og SÅ venner så er det nå en ting.

Men brevutveksling 😅🫣

Denne konteksten var jo og så vanskelig fordi «terapien» foregikk i programmet «Hos Peder» såvidt jeg skjønner. Ikke i ordinære rammer.

Hjelp. Ja, dette var jo oppskriften på katastrofe waiting to happen. 
 

Han måtte ha sett at dette kan bli et kjempeproblem. All tidligere erfaringer mellom behandler og pasient viser jo det. Og Peder er ikke dum. Så hva var beveggrunnen for å gjøre det på denne måten? En ny eksperimentell terapiform??

[Entern]

DundreMilfin skrev (1 time siden):

Er vel rimelig enkelt å tolke hva som har skjedd med den kommentaren?

Hun opplever han ikke har nytte/interesse av henne lengre.

Og det skuffer henne. 
 

Om hun er frisk nå og skriver dette til ham hadde det jo vært mer nyttig og ryddig med en kronikk for eksempel som problematiserer hans praksis i relasjon til hennes egen erfaring?

Den hadde kommet på trykk for å si det sånn. 

Ja enig.

Han hadde bruk for henne.

Nå har han ikke bruk for henne lenger.

Dette sårer henne selvfølgelig.

[Entern]

You'reNothingToMe skrev (28 minutter siden):

Det har vel med tiden blitt viktigere for han å være kjent enn å faktisk hjelpe de som virkelig trenger det da.

Det er mitt inntrykk også. Han elsker kjendistilværelsen og å være på skjerm og radio.

[JennieB]

DundreMilfin skrev (4 minutter siden):

Jøss 🫥😐

Altså…..

Dette er jo egentlig ganske absurd fra begges kant. Men åpenbart spesielt Kjøs. 
 

Om man hadde truffet hverandre 5 år etter i sosiale lag type pasienten er bestevennens nye kjæreste - eller man blir kollegaer og SÅ venner så er det nå en ting.

Men brevutveksling 😅🫣

Denne konteksten var jo og så vanskelig fordi «terapien» foregikk i programmet «Hos Peder» såvidt jeg skjønner. Ikke i ordinære rammer.

Hjelp. Ja, dette var jo oppskriften på katastrofe waiting to happen. 
 

Enig. Veldig spesielt. Virker jo som det skar seg, og at de ikke har fått avsluttet på en måte som var god.

[Gjest Moth-Ear-Earth]

DundreMilfin skrev (4 minutter siden):

Jess, aller helst bør de jo i 99,9999999% av tilfellene og helst 100% avstå fra den nære kontakten.

Vær gjerne samboeren til en venn, men man trenger ikke pleie relasjonen som med bestevenner. 
 

Andre psykologer hilser jo ikke engang på sine pasienter på gata av hensyn til grenser og anonymitet. 
 

Snål type. 

Enig med deg her. 

[Gjest Moth-Ear-Earth]

Entern skrev (Akkurat nå):

Det er mitt inntrykk også. Han elsker kjendistilværelsen og å være på skjerm og radio.

Ja, har inntrykk av at han bruker enkelte pasienter for å få status. Han er nok ikke så sympatisk som han liker å gi uttrykk for.

[Jensine]

Kritisk og kritikkverdig er helt forskjellige ting. 

[Entern]

You'reNothingToMe skrev (2 minutter siden):

Ja, har inntrykk av at han bruker enkelte pasienter for å få status. Han er nok ikke så sympatisk som han liker å gi uttrykk for.

Ja dessverre. Likte han veldig godt i starten, men så ble det mer og mer som skurret og jeg fikk avsmak.

[AprilLudgate]

fotosyntesen skrev (1 minutt siden):

Han måtte ha sett at dette kan bli et kjempeproblem. All tidligere erfaringer mellom behandler og pasient viser jo det. Og Peder er ikke dum. Så hva var beveggrunnen for å gjøre det på denne måten? En ny eksperimentell terapiform??

Tja.

Dette virker litt for meg nærmest som et sosialantropologisk/psykologisk prosjekt hvor man i praksis driver med skjult observasjon som metode? 🤷‍♀️
 

Han synes det er spennende fra et «faglig» perspektiv - sannsynligvis en ide de fleste ville fått når det har blitt LITT mye rødvin og hasj på nach. «Høhø, kult å bli VENN med en pasient - utforske hvor blablablabla og så skrive bok sammen om prosjektet».

Hun beskriver noe rundt at han ikke kunne gi henne det samme hun fikk i «terapi». Og at dette trigget (åpenbart avvisning osv). Men….ingen psykologer kan jo det med sine relasjoner? 
 

Og så brevutveksling da, det er noe veldig analogt og romantisk over det. De diskuterte hverdagen og de store spørsmålene. Når kvinner og menn gjør det der sammen er det ofte mer intimt enn de vedgår. 
 

Psykolog som kler seg som han kommer rett ut fra en rødvinsjazzbar møter tiltrekkende flott kvinne - de blir «venner» i form av brevutveksling hvor de deler sjela med hverandre.

Han med høykommersielle interesser og til tider tvilsom etikkvurdering, hun langt mer sårbar enn det fremstår.

Jeg kaller bare dette 1 års dating etter terapi jeg. 

SELVSAGT er dette sykt vanskelig for henne 🤷‍♀️ Djisses. For et opplegg. 

Entern skrev (1 minutt siden):

Ja enig.

Han hadde bruk for henne.

Nå har han ikke bruk for henne lenger.

Dette sårer henne selvfølgelig.

Ja, det handler vel om nøyaktig det.

Hun var faktisk en kommersiell (og i hans men neppe så mange medpsykologers øyne faglig) interesse for ham.

Og så VEDDER jeg ei øl eller fem på at en vakker, slank og sikkert spennende kvinne som henne heller ikke var et minus for han. 

 

 

[Entern]

DundreMilfin skrev (2 minutter siden):

Tja.

Dette virker litt for meg nærmest som et sosialantropologisk/psykologisk prosjekt hvor man i praksis driver med skjult observasjon som metode? 🤷‍♀️
 

Han synes det er spennende fra et «faglig» perspektiv - sannsynligvis en ide de fleste ville fått når det har blitt LITT mye rødvin og hasj på nach. «Høhø, kult å bli VENN med en pasient - utforske hvor blablablabla og så skrive bok sammen om prosjektet».

Hun beskriver noe rundt at han ikke kunne gi henne det samme hun fikk i «terapi». Og at dette trigget (åpenbart avvisning osv). Men….ingen psykologer kan jo det med sine relasjoner? 
 

Og så brevutveksling da, det er noe veldig analogt og romantisk over det. De diskuterte hverdagen og de store spørsmålene. Når kvinner og menn gjør det der sammen er det ofte mer intimt enn de vedgår. 
 

Psykolog som kler seg som han kommer rett ut fra en rødvinsjazzbar møter tiltrekkende flott kvinne - de blir «venner» i form av brevutveksling hvor de deler sjela med hverandre.

Han med høykommersielle interesser og til tider tvilsom etikkvurdering, hun langt mer sårbar enn det fremstår.

Jeg kaller bare dette 1 års dating etter terapi jeg. 

SELVSAGT er dette sykt vanskelig for henne 🤷‍♀️ Djisses. For et opplegg. 

Ja, det handler vel om nøyaktig det.

Hun var faktisk en kommersiell (og i hans men neppe så mange medpsykologers øyne faglig) interesse for ham.

Og så VEDDER jeg ei øl eller fem på at en vakker, slank og sikkert spennende kvinne som henne heller ikke var et minus for han. 

 

 

Dette har du langt mer peiling på enn meg, men sånn jeg ser det har du helt rett👍 Helt enig 👍

[fotosyntesen]

DundreMilfin skrev (3 minutter siden):

Tja.

Dette virker litt for meg nærmest som et sosialantropologisk/psykologisk prosjekt hvor man i praksis driver med skjult observasjon som metode? 🤷‍♀️
 

Han synes det er spennende fra et «faglig» perspektiv - sannsynligvis en ide de fleste ville fått når det har blitt LITT mye rødvin og hasj på nach. «Høhø, kult å bli VENN med en pasient - utforske hvor blablablabla og så skrive bok sammen om prosjektet».

Hun beskriver noe rundt at han ikke kunne gi henne det samme hun fikk i «terapi». Og at dette trigget (åpenbart avvisning osv). Men….ingen psykologer kan jo det med sine relasjoner? 
 

Og så brevutveksling da, det er noe veldig analogt og romantisk over det. De diskuterte hverdagen og de store spørsmålene. Når kvinner og menn gjør det der sammen er det ofte mer intimt enn de vedgår. 
 

Psykolog som kler seg som han kommer rett ut fra en rødvinsjazzbar møter tiltrekkende flott kvinne - de blir «venner» i form av brevutveksling hvor de deler sjela med hverandre.

Han med høykommersielle interesser og til tider tvilsom etikkvurdering, hun langt mer sårbar enn det fremstår.

Jeg kaller bare dette 1 års dating etter terapi jeg. 

SELVSAGT er dette sykt vanskelig for henne 🤷‍♀️ Djisses. For et opplegg. 

Ja, det handler vel om nøyaktig det.

Hun var faktisk en kommersiell (og i hans men neppe så mange medpsykologers øyne faglig) interesse for ham.

Og så VEDDER jeg ei øl eller fem på at en vakker, slank og sikkert spennende kvinne som henne heller ikke var et minus for han. 

 

 

Du reduserer ham til en kåting som kunne tjene en slant og samtidig (muligens) heve sin status blant sine profesjonskamerater. Huff så deprimerende.

Jeg er redd du har rett også.